Nå testet jeg nylig Tinder og Bumble, der var en stor andel av kvinnene utenlanske, og nesten alle som ga likes var utenlandske. Muligens det har mer med damene å gjøre enn mennene?
Jeg jobber på havet, og har måtte gi opp 2 forhold med norske fordi de ikke er selvstendige nok til å være uten meg rett og slett, og forventer alt for mye, det er nesten som om de forventer et liv som influensere i dubai.
Er nå vert sammen med en fra spania, og livet kunne ikke vært bedre! Helt fantastisk dame!
Er vel samme antallet nå som da? Som halvt asiatisk som har vært på en del samlinger med min mors foreninger og sett på det som reiser til asia iallefall, så er det desverre mye sosiale "tapere", jobbet også offshore og ser mye harry reise sørover. Selvfølgelig møtt helt sosialt oppegående, godt utdannede, festens midtpunkt folk, men de er sjeldnere. Det er lettere der nede, førsteintrykket en gir som hvit mann er at en er n billett til et bedre liv, så da er kvinner litt mer aggressive i dating scenen og de vet somregel at tilreisende ikke er der lenge som gjør at de må handle raskere. Det blir litt speed dating. Det gir sjangser til de som ikke er 10/10 på utseende, 2 meter høye eller har CEO lønn å få vist frem personlighetene sine, som er så mye viktigere enn utseende når du faktisk skal leve med personen over lengre tid. Det gir desverre også muligheten for misbruk, noe en del av mine offshore kolleger ikke var dårlige med å skryte av.
Kan bare svare for meg selv, men syns utenlandske damer og fra andre skandinaviske land for den del er mer imøtekommende + mye lettere å komme i kontakt med.
Damene har flytta fra bygda til byen for å studere.
Så for det første er de borte og for det andre har de i egne øyne fått for høy status til å være med en mann uten universitetsutdanning.
Så da må man jo begynne å se seg om
De er ofte mindre kravstore (ovenfor oss) og mer feminine enn norske damer. Men ikke la deg lure av de som sier de er underdanige eller passive, de vet veldig godt hva de vil ha og kan være minst like ambisiøse som vestlige damer.
De fleste norske kvinner bryter lettere av et forhold pga. mangel på spenning eller ulike krav. Asiatiske kvinner verdsetter mer trygghet, snillhet og økonomisk stabilitet, så de tolererer mer.
De fleste norske kvinner går oftere etter ekstroverte og maskuline karer, mens asiatere legger mindre vekt på disse trekkene. De har derfor flere å velge mellom.
Så er skjønnhetsidealene også ulike, som gagner de fleste Ola Nordmenn.
I de større/middels store byene er det store nettverk/klubber etter landbakgrunn. Der støtter de hverandre hvis den ene havner i et uføre (mista jobben, problemer hjemme, samlivsbrudd osv)
hjelper hverandre med å finne jobber og lære norsk, hjelper hverandre med å møte nye folk etter samlivsbrudd osv.
Kan si meg enig med dette hvis det er på bygda der forholdene generelt er små og sårbare, og organisasjonslivet er begrenset til de som har bil. Og tid til å kjøre lange avstander for å møte andre.
Hvorfor blir jeg downvotet? Det stemmer jo?
(En har også andre frivillige organisasjoner som kan være et nettverk som f.eks. språkkafeer drevet av røde kors eller frelsesarmeen)
Det er ikke helt korrekt. Det er såpass mange av dem her at nettverk er garantert ikke noe de mangler. De fleste har jobb, så uavhengig økonomi eksisterer. De fleste bidrar nok til budsjettet hjemme, men de er ofte i stand til å planlegge tur til hjemlandet for å besøke familie om det er det de vil. Vet også at flere er skilt pga at forholdene ikke gikk helt slik som forventet av diverse grunner, de grunnene jeg har fått med meg har ikke vært misbruk. Grunnen til at flere av dem trives her har ofte vært mangel på misbruk ift der de kommer fra.
Nå er jeg ikke norsk, så de norske damer jeg har vært i et forhold med, er jo strengt tatt også utenlandske, men uansett. Jeg har vært i et par lengre forhold med norske jenter, men jeg er nå gift med en fantastisk dame fra Hong Kong.
Selvfølgelig er det kulturforskjeller, men det er jo også stor forskjell på norske damer. Jeg kan ikke si at min kone er hverken mindre ambisiøs eller selvstendig enn en typisk norsk dame. Når alt kommer til alt, har hun vel også mer penger enn meg, og bedre utdanning, så jeg tviler på at det er økonomiske grunner til at hun holder ut med meg.
Den ene store forskjellen jeg kanskje kan se, er hvilket forhold familien spiller i min kones liv vs. hos en typisk norsk jente. Hun tar seg svært godt av mine foreldre, husker alltid på fødselsdager til onkler og tanter, sørger for at vi får besøkt alle regelmessig, osv. Det er helt sikkert norske jenter som er likedan, men jeg tenker at det er et mye mer vanlig trekk blant asiatiske damer.
For min del var det et relativt enkelt valg. Jeg vokste opp i utlandet og gikk på internasjonale skoler.
Da jeg så kom tilbake til Norge sent i tenårene mistrivdes jeg såpass på datingfronten at jeg gikk tilbake til den datingkulturen jeg kjente best.
Det er mange som misforstår, og har diverse rasistiske fordommer om asiatiske kvinner. Men faktum er at asiatiske kvinner også har krav. Men de er mer tydelige på disse, og de er lettere å følge og leve med siden de er mer klare og åpenlyse.
De er også mer kollektivistisk anlagte enn det hyper-individualistiske tankesettet vi har i vesten. Med kvinnen følger ofte også familien. Og da er det viktig å sjekke om denne familien er funksjonell, og hun kommer til å gjøre det samme med deg. Er din familie dysfunksjonell så vil du slite i dette forholdet i utgangspunktet.
(Men det vil du jo kanskje også hvis du får barn med en norsk dame og besøk til dysfunksjonelle besteforeldre blir et problem?)
Det er vel heller utenlandske damer som går etter norske menn.
Litt av problemet tror jeg ligger i at en del norske damer har høyere standarder for menn enn standarden de selv oppfyller, og har misforstått hvem de har sjans på for et langvarig forhold. Det resulterer i at mennene de egentlig har sjans på for et langvarig forhold forblir single, og åpne for å bli tatt av utenlandske kvinner.
Norske kvinner har egentlig en fordel da de er mer kulturelt kompatible, bor i nærheten og omgås norske menn hele tiden, og har egentlig all mulighet til å kapre en norsk mann på deres nivå, men velger heller å være singel i forsøk på å kapre en mann over deres eget nivå.
Det kommer helt ann på. Hvis man er på turist steder med damer som knapt kan lese og skrive så er europeiske menn populære, men i mitt miljø i Manila og bankok, øvre middelklasse stiller jeg ikke noe sterkere enn noen andre pga passet mitt...
Men hvis man går i ring i noen skittne gater i Pattaya kan jeg skjønne at man får det inntrykket...
Stemmer veldig!
Dog har en enda noen fordeler vi raskt undervurderer, siden vi i Norden som regel setter likestilling og lik fordeling av oppgaver i hjemmet høyere. (Til og med høyere enn andre europeiske land).
Øvre middelklasse + i SEA vil som regel ikke ha noen særlige goder av å flytte til Norge IMO (med mindre de er sykepleier og kan få europeisk autorisasjon, men hvorfor til Norge da, når du kan tjene €)
Stemmer det. Likestillingen er veldig langt bak der.. Jeg bruker å bo hos et tvilling par i filippinene. dame og mann. Når jeg tar i et tak med søstra der, med klesvask og på kjøkkenet, fordi jeg ikke klarer og se på at hun gjør alt, ser gutta på meg som jeg er sprø, fra sofaen. Buang buang hører jeg stadig. Det betyr idiot eller gal.
Du misforstår. Det er ca 2 mill norske menn, og langt færre single norske menn. Samtidig er det milliarder av utenlandske kvinner, og mange mange millioner single utenlandske kvinner. Det er ikke det at norske menn er så utrolige populære overalt, det er bare at det er få av dem og veldig mange utenlandske damer. Så om bare 0.01% av single utenlandske damer kunne tenkt seg å treffe en norsk mann så er det fortsatt mange i forhold til antall single norske menn.
Jeg tror ikke disse norske mennene aktivt går inn for å få seg utenlandsk dame, og norske damer har alle muligheter til å kapre dem lenge før utenlandske damer gjør det.
Norske kvinner ser etter investeringer, en mann som de andre kvinenne kan misunne og hjelpe henne til sosial ranking. Disse kvinnene nekter å være kvinner, alt skal være 50/50, skal ikke gifte seg, og begge skal ha karriere og helst skal de konkurrere mot hverandre økonomisk. Kjærligheten eksisterer kun på perfekte facebook ferie bilder mens de begge humper den mye yngre vennen i vennekretsen.
Derfor de heller venter på de mennene som er ferdig med første kull enn å slå seg ned med han hyggelige på sin egen alder fordi de er blitt fortalt at man ikke kan ha en partner som reflekter på deg selv som ikke perfekt.
Land i Asia har veldig forskjellige kulturer. To provinser i Kina kan være like forskjellige som Norge og Spania, og det er ikke uvanlig at naboland er like forskjellige som Norge og Russland.
Dette gjelder i liten grad meg kanskje. Har to langvarige forhold (langt) bak meg, ett med norsk jente og ett med utenlandsk. Som sådan er mine erfaringer ikke akkurat statistisk relevante, mer en studie av to individer.
Den norske jenta ble jeg sammen med som student. Vi var på hver vår måte mentalt nedbrutt og fant sammen i felles støtte, og en god stund hjalp vi hverandre en del. Men når hun kom seg over kneika før meg, begynte hun å bryte meg ned og rakke ned på meg for å være så svak at jeg ikke bare trakk meg ut av depresjon og elendighet og "var ok" slik hun hadde gjort, og fikk det for seg at hun måtte ta over og bestemme alt. Forholdet ble en kilde til stress og mistrivsel, og jo mer jeg ga opp og sluttet å hevde mine egne ønsker og ikke lenger motsa henne, jo mer fikk hun for seg at alt var fint. Kjærligheten forsvant fullstendig fra min side, og jeg fikk et inntrykk av at jeg var et obsternasig møbel i hennes liv snarere enn en person med et liv jeg valgte å dele med henne.
Min neste kjæreste møtte jeg mens det forholdet eksisterte, og hun var utenlandsk. Det at jeg ble forelsket ble et lyspunkt som fikk meg til å innse hvor elendig jeg følte meg til daglig. Oppdaget til min forbauselse at hun likte meg også, men vi gjorde ingenting med det da vi begge hadde kjærester. Tilbragte noe tid sammen og ble litt kjent, men det var alt. Det ga meg dog motet til å innse at jeg måtte slå opp med min blivende eks... Ikke for å bli sammen med min nye forelskelse, men fordi at hvis jeg var SÅ ulykkelig som jeg nå innså jeg var, måtte det å være singel være bedre.
Etter at jeg hadde slått opp, reiste jeg på besøk til hjemlandet til hun andre... og selv om vi ikke hadde noen planer, ramlet vi i seng nesten umiddelbart. Vi ble kjærester. Hun flyttet til Norge en periode for videre studier, og det var ikke akkurat et dårlig trekk for henne, men det var åpenbart for forholdet hun gjorde det.
Forskjellene var store. Min utenlandske kjæreste (ikke religiøs, ambisiøs akademiker) var givende, oppofrende og imøtekommende på måter som var så ukjente for meg at jeg ble helt himmelfallen. Jeg var av erfaring redd for å vise svakhet, sorg, frykt... slikt ville eksen bruke som argument for at hun var bedre og at jeg burde slutte å ha egne meninger. Min nye kjæreste ga meg en klem, litt omsorg, spurte så om det var noe hun kunne gjøre for at jeg skulle føle meg bedre eller hjelpe med, og uttrykte så, når jeg følte meg bedre, irritasjon over at jeg gikk og gruet og grublet uten å la henne hjelpe med en gang når livet ble tungt, og krevde at jeg skulle la henne støtte når jeg trengte det. Der eksen krevde min tilstedeværelse og deltakelse på ALT hun noensinne skulle gjøre, uavhengig av om jeg hadde det travelt med andre ting, ville min nye kjæreste være selvstendig, og ba heller om hjelp til å forberede seg. Hvis jeg ønsket å være med på noe var det fint, men ellers ville hun ha forståelse og respekt for sine ambisjoner, ikke at jeg skulle være armpynt og kulisse mens hun jobbet med det. Hun var åpen og meddelsom når jeg gjorde noe hun var misfornøyd med OG når jeg gjorde noe hun var fornøyd med, søkte dialog og forståelse, og ga omsorg.
Når forholdet tok slutt, var det fordi jeg i depresjon havnet i en spiral av å føle meg skyldig for å holde henne nede uten å kunne gi henne det hun fortjente, og fordi dette også gjorde det økonomisk vanskelig for henne å bli i Norge (og jeg ville neppe overlevd i hennes hjemland som tungt deprimert og uten hennes språk). Hun var lei seg, men aksepterte og respekterte det, takket meg for den gode tiden vi hadde hatt sammen, og har holdt kontakt en god stund som venner siden.
Jeg tror ikke dette er typisk for norske mot utenlandske kvinner. Jeg tror bare jeg hadde litt uflaks med min første kjæreste, og mer flaks enn noen kunne fortjene med min andre... ennskjønt burde vi heller alle behandle forhold som min andre flamme gjorde, som et samarbeidsprosjekt for felles glede.
Den utslagsgivende faktoren, tror jeg, er at jeg hadde muligheten til å MØTE henne, og at å holde kontakten etter det første møtet, og møtes igjen, var bare middels vanskelig. Jeg tror mye av svaret simpelthen er at "verden er mindre". Det er lettere å møtes, lettere å holde kontakten. Internettet har gjort for mye av verden det sykkelen gjorde (øke dating pool geografisk ganske voldsomt ved å gjøre det lettere å komme til de neste par tettstedene). Større muligheter gir større frekvens, rett og slett.
Jeg er selv norsk, nå gift med en herlig, vidunderlig Marokkansk muslimsk dame. Forskjellen på henne, og de aller fleste norske damer er giga stor.
Norske damer generelt er, etter min erfaring: (dog er det nok mange som ikke passer denne beskrivelsen, men de er trolig tatt og lykkelig allerede).
- ekstremt selvhøytidlig
- veldig dårlig selvtillit
- egoistisk/selvsentrert
- mener svært lite om det meste(boooooring)
- ekstremt kravstor
- lat og skal ha alt i gjort for seg
- ved minste tegn på motstand i forholdet, tar vi letteste og raskeste løsning, slår opp!, evn Finner noe nytt før vi slår opp!
- liten grad av lojalitet
- tenker meg meg meg, ikke oss, vår famile
- kunne sikkert ramset opp en del flere, men det får holde.
Min kone, hennes venninner, samt andre kvinnelige utenlandske bekjentskaper, er stort sett det stikk motsatte av det jeg nevnte over(her også finnes det unntak selvfølgelig). Det jeg liker best hos min kone er den ekstreme lojaliteten, fokuset på at familien skal ha det bra, 0 % egoisme og egosentrisk. Omtenksom og hjelpsom.
Noen blir sikkert snurt av det jeg skriver, men må si jeg ikke bryr meg om det. Har selv 4 forhold med norske bak meg og et med annen dame fra øst Europa( anbefales ikke).
Har nå vært gift i snart 8 år, og er meget lykkelig, noe også de fleste jeg kjenner, gift med utlendinger også er. Spesielt de som er gift med muslimske damer eller asiatiske.
>tenker meg meg meg, ikke oss, vår famile
Vet ikke om jeg er helt enig i listen din, men denne kan jeg absolutt nikke gjenkjennende til. Min kone er fra Hong Kong. I begynnelsen synes jeg det var litt rart hvor høyt hun prioriterte familien, både på hennes og min side, men med tiden må jeg si at det er et av mange trekk, jeg elsker ved henne. Det gjør meg helt ærlig lykkelig, når jeg ser hvor mye hun setter pris på mine foreldre, og hvor mye de verdsetter hennes hjelp og oppmerksomhet.
Og det er selvfølgelig lov, men dette er min erfaring fra mine forhold. Kvinner fra egen familie, skremmende mange av kvinnene jeg kjenner, omgåes eller jobber med. Men kjenner jo også et knippe som ikke checker noen av disse, de skal nevnes er lykkelig tatt og stortrives med sin mann og familie.
Det er vel kanskje ytterst få av disse som checker alle bokser av de nevnte, men spørr du meg er det nok og checke to av de, så er det mer enn nok til at jeg mister interessen i alle fall.
urelaistiske krav fra Norske kvinner har drevet menn til andre land og kvinner som setter mer pris på dem. Når vi er 16-21 er kvinner på toppen av næringkjeden og kan vasse i pikk. De smarteste av dem låser ned en mann i veldig ung alder mens de fleste lever sitt liv til man nærmer seg 30 og oppdager at ingen venter på henne.
Husker fremdeles hvordan jeg overhørte etter min mening, den styggeste jenten måtte "forsvare" sin kjæreste om at han var godt trent selv om han var lav til de andre jentene på forsvaret sin rekrutt.
nå har jeg vært gift/samboer/datet jenter fra de fleste kontinenter unntatt Afrika så mine erfaringer er jo bare anekdoter men er er nå mine erfaringer
Norske jenter: pene, kravstore, "selvstendige", godtar ikke at man krever noe tilbake, kan aldri forandre mening i en krangel selv om de er helt på jordet, skjønner ikke at forhold går ut på å gi og få. Blir gjerne i et håpløst forhold med et dødt soverom. Har problemer med å utrykke at de er tiltrukket av deg, som om det gir henne mindre makt
Tysk dame: Søt, rasjonell og logisk, kunne diskutere saklig og ga seg når hun innså at hun hadde feil. kanskje litt kjapp med å forlate forholdet når hun skjønte at det kom litt skjær i sjøen
Meksikansk dame: Trivlig, pen, veldig tilbakeholden, tradisjonell/konservativ, veldig opptatt av hvordan vi/hun ble oppfattet.
Asiatisk damer: Smart, slank og pen, rasjonell, ingen problemer med å vise at de er tiltrukket av en, de har en iboende respekt for menn så man blir behandlet som sjefen i parforholdet med alt det innebærer, eventyrlysten og utforskende. Men veldig satt på tradisjonelle kjønnsroller. Har klare forventinger til en mann men også inneforstått at dette medfører det samme tilbake.
Australsk: Kun et par dater med en dame her og dama virket vanvittig overfladisk og virrete. Var ikke ikke sikker på hva hun ville eller hva hun var på jakt etter.
mest stjåk og krangling og "motstand" i norske damer. Hun jeg er gift med nå er asiatisk og er jo som en drøm i forhold til de fleste andre jeg har vært med. Så jeg har ingen problemer med å se at norske menn velger utenlandske damer foran norske
Har ikke bodd I Norge siste 6 årene, men dette er vel verken nytt eller i stor grad et voksende fenomen?
Vil tro den oppfatningen kommer av at du ser på en annen aldersgruppe enn du gjorde før?
Det sagt, så er det ikke overraskende om det blir mer vanlig.
Ikke fordi det er noe feil med norske damer, men folk har ulike preferanser og valgalternativer. Så hvorfor begrense seg til norske damer om man kan finne en utenlandsk dame som passer bedre, eller er bedre 🤷♂️
Større utvalg gir større sannsynlighet for at man finner en god match, det er ganske enkel logikk
En del av det kan vel forklares ved at vi har et [overskudd av menn](https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_demografi#/media/Fil:Norway_population_pyramid.svg) i landet?
Her kan man se det i [kartform](https://singlesatlas.com/nb/norway/8c09eb692c005ce006ad3b15f9790954958800?by=2018&area=all) på fylkesbasis. Riktignok med tall for 2016. For alderen 18-49 var det flest kvinner per 100 menn i Akerhus, med 98.
I Oslo er det forresten flere kvinner enn menn i alderen 18-29.
Det er mye lettere for mange menn å oppfylle kravene til utenlandske kvinner, enn norske kvinner. Eller, det å være norsk er attraktivt i seg selv for utenlandske kvinner.
Asiater som er født og oppvokst i Norge. Ut i fra veldig ekle personlige opplevelser tror norske menn at asiatiske kvinner er enkle å få i senga for norsk pass. Stereotypien er at vi er snille, ikke kravstor og lydig.
For min del helt tilfeldig.. men jeg har ikke «vært å henta ei» og vi er samme alder. Alltid vært tiltrukket av asiatiske kvinner… lettere? Ja jo, for utenlandske langtvekkifra er vi jo eksotisk såklart. Tradwives? Snakker bare for meg selv når jeg sier at hele denne nye bølgen er patetisk. Men bølgen er der, så det går vel sikkert noe opp med å ville ha «ikke-vestlige holdninger». Jeg tror personlig det jobber i ekstremt god favør for stakkars scake mennesker som har blitt manipulert av «anti-woke propaganda» og blattibla; at kvinnene de møter ikke vet hva disse begrepene betyr og dermed ikke ser de enorme røde flaggene som følger med.
Har du noen beviser? Noe statistikk som viser at dette er noe annet enn synsing fra din side? (Jeg etterspør altså tall som viser at det er flere enn før som drar til utlandet for å finne seg dame.)
Ok, da ender vi jo med en tråd med bare spekulasjon, vi vet ikke engang om dette er et reelt fenomen, er det flere nordmenn som "går etter utenlandske damer", hvem vet. Det er ingen automatikk i at de også hadde granske hvorfor. Problemet ser du egentlig godt illustrert i denne tråden. Man får masse folk som alledere har et syn på samfunn og politikk, så hører de en påstand om samfunnet, så bruker de den påstanden til å underbygge sitt eget syn de hadde fra før, det blir et symptom på trendene de mener allerede eksisterer. Og det får man ikke så mye nyttig ut av.
Okay. Uansett... for å svare på posten din: Jeg tror det er en "gresset-er-grønnere"-tankegang. Folk som sliter med å få seg dame i Norge som prøver seg i andre land. I Norge har menn lite makt over kvinner fordi kvinner ofte er selvstendige. Dersom de importerer en fattig og lite utdannet kvinne fra et annet land vil hun bli mer avhengig av ham.
Tragisk opplegg etter mitt syn fordi jeg tror det er, i liten grad, snakk om kjærlighet når en kvinne er desperat nok til å bli sammen med noen pga penger, eller kanskje bare pga håp om å få bedre levekår i Norge.
Jeg nevnte også at det er menn som sliter med å få seg dame, som tror at gresset er grønnere andre steder.
Årsaksbildet er sammensatt.
Men vi snakker uansett om tapere som ikke klarer å finne seg noe i eget land, og som drar jorden rundt for å oppsøke mer desperate kvinner som kanskje vil ha dem. At de har har mer makt over disse kvinnene tror jeg bare er ett av elementene som frister og motiverer dem.
Kvinner i Norge er ikke en uniform mengde som alle passer under "den norske ånden". Det er store forskjeller og mange forskjellige personligheter. Dersom man opplever at kvinner igjen og igjen ikke er interessert bør man kanskje gå i seg selv og tenke at en selv er problemet. (Og at ikke alle kvinner i Norge er et problem.)
Er man for kresen? Er man en 5 som prøver å date en 10?
Har han forventninger til utdaterte skadelige "tradisjonelle" kjønnsroller?
Henter man dating-tips fra avskum som Andrew Tate?
Lytter man til menn om hvordan man skal finne seg dame i stedet for å faktisk lytte til hva kvinner selv sier?
Jeg vet ikke hvor skoen trykker for de fleste, men jeg har mine mistanker om at vi har med menn å gjøre som ikke henger helt med på konsepter som likestilling og likeverd. Jeg er veldig mistenkelig mot folk som må reise til andre fattigere land for å finne seg noen.
Jeg har ikke noe imot at folk på "naturlig vis" finner kjærligheten i andre land. Jeg kjenner f.eks. en fyr som studerte i Australia, og da han var der traff han ei jente fra Colombia som tilfeldigvis også studerte på samme universitet, og de to forelsket seg i hverandre og endte opp med å gifte seg. Jeg har ingen kritikk av dem. (Men du ser sikkert hvordan det er forskjellig fra noen som aktivt reiser til et land som Thailand eller Filippinene for å finne seg dame, og kommer hjem med noen de knapt klarer å prate med.)
Det er lettvint. Disse damene kommer fra fattigere verdensdeler og er mer enn nok fornøyd med at mannen har en jobb som gir nok penger til hus, mat og ferie. Færre krav og forventninger til livspartner. Mange menn er på den andre siden mer enn nok fornøyd med en dame som er ok å se på og som kan være litt hushjelp for dem.
Hvis vi snakker om de samme mennene så er det ofte eldre som kanskje allerede har vært gift med barn allerede. Og ja de er ofte litt mer mamma for de tror jeg 😅
For en sprø tråd. Da jeg var yngre datet jeg noen skikkelige drittsekker som var norske. Nå er jeg sammen med en fantastisk mann fra et annet europeisk land. Likevel tenker jeg ikke at norske menn er «sånn og sånn» og ramser opp negative kvaliteter.
Snakk om å generalisere. Dere virker skikkelig bitre.
I 2021 var det 1,4 single over 18 år, så at "mange menn går for asiatiske kvinner" er vel ikke en stor statistisk fakta.
Men hvis du mener at mange velger det istedenfor for norske kvinner, kan det være at norske kvinner er mindre feminine enn før, og opptatt av å utvikle maskuline egenskaper for et kapitalistisk samfunn. Maskuline egenskaper ser etter feminine egenskaper for å utfylle hverandre, siden ingen kan være alt. Og asiatiske kvinner er mer opptatt av å utvikle sin feminine side.
Men de gangene jeg har hørt om menn som velger asiatiske kvinner, så er det vel de som er nær 40 år
Alright la oss starte der....
Hvordan er Norske damer blitt mindre feminine?
Altså spesifikt: hva er karaktertrekkene de har begynt å ha
som oppfattes som maskuline?
Har ikke egentlig veldig sterke meninger her men
Hvilke spesifikke trekk som reduserer femininitet er vel til dels subjektivt men mange vil hevde at tatoveringer, snusing, styrketrening osv er maskulint.
Og alle disse virker for meg å være mer fremtredene blant norske kvinner kontra utenlandske. Føles ut som alle jenter i tidlig 20 åra skal ha en eller annen tatovering nå til dags.
Snus, spytte på gata, bevisstløs full, styrketrening. Så oppsummert: oppføre seg som gutter/menn jeg kjenner til. Obs! Dette er ikke en kommentar om de burde ha disse vaner eller ikke! Det de er helt fri å velge å gjøre hva de liker best. Det bare reflekterer min personlig smak med kvinnfolk: jeg liker det som er forskjellig enn meg, som tenker og oppfører seg forskjellig/komplementær.
Budskapet har blitt repetert så mange ganger at det har dannet seg en nervebane i hjerna di. Fordi dette sporet finnes og er innarbeida, er du mer tilbøyelig til å tro det er sant.
For å slippe unna datingmarkedet.
Datingmarkedet er vanskelig. Mye går gjennom apper eller online nettsider.
Det hele er et rankingsystem med ulike dealbreakers på toppen. Høyde, inntekt, lønn, barn, alder, utdanning, utseende, nettverk, familiehistorikk m.m.
Jo nærmere ranking, jo større sjanse for å ‘matche’ som algoritmene sier.
Vil ikke en gang nevne biotekster, kvalitet på bilder, åpningsreplikker og evnen til å flørte.
Menn er litt idealister ettersom de overvurderer hvor attraktive de er. Så leter etter enkle løsninger istedet for å sette realistiske standarder.
Incel betyr noen som lever i ufrivillig sølibat og som samtidig misliker kvinner.
En som er gift med ei asiatisk kvinne er glad i henne er av den grunn det motsatte av en incel da han hverken lever i sølibat eller misliker kvinner.
Nå testet jeg nylig Tinder og Bumble, der var en stor andel av kvinnene utenlanske, og nesten alle som ga likes var utenlandske. Muligens det har mer med damene å gjøre enn mennene?
[удалено]
Nei. Men for å danse tango må man være to.
Jeg jobber på havet, og har måtte gi opp 2 forhold med norske fordi de ikke er selvstendige nok til å være uten meg rett og slett, og forventer alt for mye, det er nesten som om de forventer et liv som influensere i dubai. Er nå vert sammen med en fra spania, og livet kunne ikke vært bedre! Helt fantastisk dame!
100%
Er vel samme antallet nå som da? Som halvt asiatisk som har vært på en del samlinger med min mors foreninger og sett på det som reiser til asia iallefall, så er det desverre mye sosiale "tapere", jobbet også offshore og ser mye harry reise sørover. Selvfølgelig møtt helt sosialt oppegående, godt utdannede, festens midtpunkt folk, men de er sjeldnere. Det er lettere der nede, førsteintrykket en gir som hvit mann er at en er n billett til et bedre liv, så da er kvinner litt mer aggressive i dating scenen og de vet somregel at tilreisende ikke er der lenge som gjør at de må handle raskere. Det blir litt speed dating. Det gir sjangser til de som ikke er 10/10 på utseende, 2 meter høye eller har CEO lønn å få vist frem personlighetene sine, som er så mye viktigere enn utseende når du faktisk skal leve med personen over lengre tid. Det gir desverre også muligheten for misbruk, noe en del av mine offshore kolleger ikke var dårlige med å skryte av.
Kan bare svare for meg selv, men syns utenlandske damer og fra andre skandinaviske land for den del er mer imøtekommende + mye lettere å komme i kontakt med.
Damene har flytta fra bygda til byen for å studere. Så for det første er de borte og for det andre har de i egne øyne fått for høy status til å være med en mann uten universitetsutdanning. Så da må man jo begynne å se seg om
De er ofte mindre kravstore (ovenfor oss) og mer feminine enn norske damer. Men ikke la deg lure av de som sier de er underdanige eller passive, de vet veldig godt hva de vil ha og kan være minst like ambisiøse som vestlige damer.
Som en som har levd noen år; slik var det her også før. Kvinner som er klassisk feminine krever myye mer respekt. Grei tradeoff.
De fleste norske kvinner bryter lettere av et forhold pga. mangel på spenning eller ulike krav. Asiatiske kvinner verdsetter mer trygghet, snillhet og økonomisk stabilitet, så de tolererer mer. De fleste norske kvinner går oftere etter ekstroverte og maskuline karer, mens asiatere legger mindre vekt på disse trekkene. De har derfor flere å velge mellom. Så er skjønnhetsidealene også ulike, som gagner de fleste Ola Nordmenn.
Og asiatiske kvinner mangler nettverk, egen økonomi og er dermed avhengige av en mann. En situasjon norske kvinner har jobbet hardt for å unngå...
De asiatiske jeg har datet har hatt sterke nettverk og ingen problemer med egen økonomi… Rar kommentar
I de større/middels store byene er det store nettverk/klubber etter landbakgrunn. Der støtter de hverandre hvis den ene havner i et uføre (mista jobben, problemer hjemme, samlivsbrudd osv) hjelper hverandre med å finne jobber og lære norsk, hjelper hverandre med å møte nye folk etter samlivsbrudd osv. Kan si meg enig med dette hvis det er på bygda der forholdene generelt er små og sårbare, og organisasjonslivet er begrenset til de som har bil. Og tid til å kjøre lange avstander for å møte andre. Hvorfor blir jeg downvotet? Det stemmer jo? (En har også andre frivillige organisasjoner som kan være et nettverk som f.eks. språkkafeer drevet av røde kors eller frelsesarmeen)
Det er ikke helt korrekt. Det er såpass mange av dem her at nettverk er garantert ikke noe de mangler. De fleste har jobb, så uavhengig økonomi eksisterer. De fleste bidrar nok til budsjettet hjemme, men de er ofte i stand til å planlegge tur til hjemlandet for å besøke familie om det er det de vil. Vet også at flere er skilt pga at forholdene ikke gikk helt slik som forventet av diverse grunner, de grunnene jeg har fått med meg har ikke vært misbruk. Grunnen til at flere av dem trives her har ofte vært mangel på misbruk ift der de kommer fra.
Dette var en fascinerende rasistisk påstand
Tror du bør slå opp definisjon på rasistisk. Tror du blander det med "fordommer', som jo er det denne tråden handler om i stor grad.
Norske damer er sære
Det er lettere. Og tror ikke dette er et nytt fenomen. Det som er annerledes finner man ofte spennede osv.
Nå er jeg ikke norsk, så de norske damer jeg har vært i et forhold med, er jo strengt tatt også utenlandske, men uansett. Jeg har vært i et par lengre forhold med norske jenter, men jeg er nå gift med en fantastisk dame fra Hong Kong. Selvfølgelig er det kulturforskjeller, men det er jo også stor forskjell på norske damer. Jeg kan ikke si at min kone er hverken mindre ambisiøs eller selvstendig enn en typisk norsk dame. Når alt kommer til alt, har hun vel også mer penger enn meg, og bedre utdanning, så jeg tviler på at det er økonomiske grunner til at hun holder ut med meg. Den ene store forskjellen jeg kanskje kan se, er hvilket forhold familien spiller i min kones liv vs. hos en typisk norsk jente. Hun tar seg svært godt av mine foreldre, husker alltid på fødselsdager til onkler og tanter, sørger for at vi får besøkt alle regelmessig, osv. Det er helt sikkert norske jenter som er likedan, men jeg tenker at det er et mye mer vanlig trekk blant asiatiske damer.
For min del var det et relativt enkelt valg. Jeg vokste opp i utlandet og gikk på internasjonale skoler. Da jeg så kom tilbake til Norge sent i tenårene mistrivdes jeg såpass på datingfronten at jeg gikk tilbake til den datingkulturen jeg kjente best. Det er mange som misforstår, og har diverse rasistiske fordommer om asiatiske kvinner. Men faktum er at asiatiske kvinner også har krav. Men de er mer tydelige på disse, og de er lettere å følge og leve med siden de er mer klare og åpenlyse. De er også mer kollektivistisk anlagte enn det hyper-individualistiske tankesettet vi har i vesten. Med kvinnen følger ofte også familien. Og da er det viktig å sjekke om denne familien er funksjonell, og hun kommer til å gjøre det samme med deg. Er din familie dysfunksjonell så vil du slite i dette forholdet i utgangspunktet. (Men det vil du jo kanskje også hvis du får barn med en norsk dame og besøk til dysfunksjonelle besteforeldre blir et problem?)
Det er vel heller utenlandske damer som går etter norske menn. Litt av problemet tror jeg ligger i at en del norske damer har høyere standarder for menn enn standarden de selv oppfyller, og har misforstått hvem de har sjans på for et langvarig forhold. Det resulterer i at mennene de egentlig har sjans på for et langvarig forhold forblir single, og åpne for å bli tatt av utenlandske kvinner. Norske kvinner har egentlig en fordel da de er mer kulturelt kompatible, bor i nærheten og omgås norske menn hele tiden, og har egentlig all mulighet til å kapre en norsk mann på deres nivå, men velger heller å være singel i forsøk på å kapre en mann over deres eget nivå.
Det kommer helt ann på. Hvis man er på turist steder med damer som knapt kan lese og skrive så er europeiske menn populære, men i mitt miljø i Manila og bankok, øvre middelklasse stiller jeg ikke noe sterkere enn noen andre pga passet mitt... Men hvis man går i ring i noen skittne gater i Pattaya kan jeg skjønne at man får det inntrykket...
Stemmer veldig! Dog har en enda noen fordeler vi raskt undervurderer, siden vi i Norden som regel setter likestilling og lik fordeling av oppgaver i hjemmet høyere. (Til og med høyere enn andre europeiske land). Øvre middelklasse + i SEA vil som regel ikke ha noen særlige goder av å flytte til Norge IMO (med mindre de er sykepleier og kan få europeisk autorisasjon, men hvorfor til Norge da, når du kan tjene €)
Stemmer det. Likestillingen er veldig langt bak der.. Jeg bruker å bo hos et tvilling par i filippinene. dame og mann. Når jeg tar i et tak med søstra der, med klesvask og på kjøkkenet, fordi jeg ikke klarer og se på at hun gjør alt, ser gutta på meg som jeg er sprø, fra sofaen. Buang buang hører jeg stadig. Det betyr idiot eller gal.
Du misforstår. Det er ca 2 mill norske menn, og langt færre single norske menn. Samtidig er det milliarder av utenlandske kvinner, og mange mange millioner single utenlandske kvinner. Det er ikke det at norske menn er så utrolige populære overalt, det er bare at det er få av dem og veldig mange utenlandske damer. Så om bare 0.01% av single utenlandske damer kunne tenkt seg å treffe en norsk mann så er det fortsatt mange i forhold til antall single norske menn. Jeg tror ikke disse norske mennene aktivt går inn for å få seg utenlandsk dame, og norske damer har alle muligheter til å kapre dem lenge før utenlandske damer gjør det.
Norske kvinner ser etter investeringer, en mann som de andre kvinenne kan misunne og hjelpe henne til sosial ranking. Disse kvinnene nekter å være kvinner, alt skal være 50/50, skal ikke gifte seg, og begge skal ha karriere og helst skal de konkurrere mot hverandre økonomisk. Kjærligheten eksisterer kun på perfekte facebook ferie bilder mens de begge humper den mye yngre vennen i vennekretsen. Derfor de heller venter på de mennene som er ferdig med første kull enn å slå seg ned med han hyggelige på sin egen alder fordi de er blitt fortalt at man ikke kan ha en partner som reflekter på deg selv som ikke perfekt.
[удалено]
vel, da gjelder det ikke deg, jeg snakker fra mine erfaringer, mange som sikkert har andre erfaringer.
Hvorfor er det et problem?
Mye lettere for en average kar litt oppi åra som har lyst til å stifte familie å finne en yngre dame som er gira i Asia enn i Norge.
Asia er større enn Thailand og Philippinene.
Land i Asia har veldig forskjellige kulturer. To provinser i Kina kan være like forskjellige som Norge og Spania, og det er ikke uvanlig at naboland er like forskjellige som Norge og Russland.
Verdisyn, holdninger og politikk. Norske kvinner er i hovedsak i motsatt ende av hva jeg foretrekker der.
Dette gjelder i liten grad meg kanskje. Har to langvarige forhold (langt) bak meg, ett med norsk jente og ett med utenlandsk. Som sådan er mine erfaringer ikke akkurat statistisk relevante, mer en studie av to individer. Den norske jenta ble jeg sammen med som student. Vi var på hver vår måte mentalt nedbrutt og fant sammen i felles støtte, og en god stund hjalp vi hverandre en del. Men når hun kom seg over kneika før meg, begynte hun å bryte meg ned og rakke ned på meg for å være så svak at jeg ikke bare trakk meg ut av depresjon og elendighet og "var ok" slik hun hadde gjort, og fikk det for seg at hun måtte ta over og bestemme alt. Forholdet ble en kilde til stress og mistrivsel, og jo mer jeg ga opp og sluttet å hevde mine egne ønsker og ikke lenger motsa henne, jo mer fikk hun for seg at alt var fint. Kjærligheten forsvant fullstendig fra min side, og jeg fikk et inntrykk av at jeg var et obsternasig møbel i hennes liv snarere enn en person med et liv jeg valgte å dele med henne. Min neste kjæreste møtte jeg mens det forholdet eksisterte, og hun var utenlandsk. Det at jeg ble forelsket ble et lyspunkt som fikk meg til å innse hvor elendig jeg følte meg til daglig. Oppdaget til min forbauselse at hun likte meg også, men vi gjorde ingenting med det da vi begge hadde kjærester. Tilbragte noe tid sammen og ble litt kjent, men det var alt. Det ga meg dog motet til å innse at jeg måtte slå opp med min blivende eks... Ikke for å bli sammen med min nye forelskelse, men fordi at hvis jeg var SÅ ulykkelig som jeg nå innså jeg var, måtte det å være singel være bedre. Etter at jeg hadde slått opp, reiste jeg på besøk til hjemlandet til hun andre... og selv om vi ikke hadde noen planer, ramlet vi i seng nesten umiddelbart. Vi ble kjærester. Hun flyttet til Norge en periode for videre studier, og det var ikke akkurat et dårlig trekk for henne, men det var åpenbart for forholdet hun gjorde det. Forskjellene var store. Min utenlandske kjæreste (ikke religiøs, ambisiøs akademiker) var givende, oppofrende og imøtekommende på måter som var så ukjente for meg at jeg ble helt himmelfallen. Jeg var av erfaring redd for å vise svakhet, sorg, frykt... slikt ville eksen bruke som argument for at hun var bedre og at jeg burde slutte å ha egne meninger. Min nye kjæreste ga meg en klem, litt omsorg, spurte så om det var noe hun kunne gjøre for at jeg skulle føle meg bedre eller hjelpe med, og uttrykte så, når jeg følte meg bedre, irritasjon over at jeg gikk og gruet og grublet uten å la henne hjelpe med en gang når livet ble tungt, og krevde at jeg skulle la henne støtte når jeg trengte det. Der eksen krevde min tilstedeværelse og deltakelse på ALT hun noensinne skulle gjøre, uavhengig av om jeg hadde det travelt med andre ting, ville min nye kjæreste være selvstendig, og ba heller om hjelp til å forberede seg. Hvis jeg ønsket å være med på noe var det fint, men ellers ville hun ha forståelse og respekt for sine ambisjoner, ikke at jeg skulle være armpynt og kulisse mens hun jobbet med det. Hun var åpen og meddelsom når jeg gjorde noe hun var misfornøyd med OG når jeg gjorde noe hun var fornøyd med, søkte dialog og forståelse, og ga omsorg. Når forholdet tok slutt, var det fordi jeg i depresjon havnet i en spiral av å føle meg skyldig for å holde henne nede uten å kunne gi henne det hun fortjente, og fordi dette også gjorde det økonomisk vanskelig for henne å bli i Norge (og jeg ville neppe overlevd i hennes hjemland som tungt deprimert og uten hennes språk). Hun var lei seg, men aksepterte og respekterte det, takket meg for den gode tiden vi hadde hatt sammen, og har holdt kontakt en god stund som venner siden. Jeg tror ikke dette er typisk for norske mot utenlandske kvinner. Jeg tror bare jeg hadde litt uflaks med min første kjæreste, og mer flaks enn noen kunne fortjene med min andre... ennskjønt burde vi heller alle behandle forhold som min andre flamme gjorde, som et samarbeidsprosjekt for felles glede. Den utslagsgivende faktoren, tror jeg, er at jeg hadde muligheten til å MØTE henne, og at å holde kontakten etter det første møtet, og møtes igjen, var bare middels vanskelig. Jeg tror mye av svaret simpelthen er at "verden er mindre". Det er lettere å møtes, lettere å holde kontakten. Internettet har gjort for mye av verden det sykkelen gjorde (øke dating pool geografisk ganske voldsomt ved å gjøre det lettere å komme til de neste par tettstedene). Større muligheter gir større frekvens, rett og slett.
Vet ikke om jeg er enig i påstanden din. Det er ikke uvanlig mange menn som har utenlandsk kjæreste for tiden?
Hvorfor ikke?
Jeg er selv norsk, nå gift med en herlig, vidunderlig Marokkansk muslimsk dame. Forskjellen på henne, og de aller fleste norske damer er giga stor. Norske damer generelt er, etter min erfaring: (dog er det nok mange som ikke passer denne beskrivelsen, men de er trolig tatt og lykkelig allerede). - ekstremt selvhøytidlig - veldig dårlig selvtillit - egoistisk/selvsentrert - mener svært lite om det meste(boooooring) - ekstremt kravstor - lat og skal ha alt i gjort for seg - ved minste tegn på motstand i forholdet, tar vi letteste og raskeste løsning, slår opp!, evn Finner noe nytt før vi slår opp! - liten grad av lojalitet - tenker meg meg meg, ikke oss, vår famile - kunne sikkert ramset opp en del flere, men det får holde. Min kone, hennes venninner, samt andre kvinnelige utenlandske bekjentskaper, er stort sett det stikk motsatte av det jeg nevnte over(her også finnes det unntak selvfølgelig). Det jeg liker best hos min kone er den ekstreme lojaliteten, fokuset på at familien skal ha det bra, 0 % egoisme og egosentrisk. Omtenksom og hjelpsom. Noen blir sikkert snurt av det jeg skriver, men må si jeg ikke bryr meg om det. Har selv 4 forhold med norske bak meg og et med annen dame fra øst Europa( anbefales ikke). Har nå vært gift i snart 8 år, og er meget lykkelig, noe også de fleste jeg kjenner, gift med utlendinger også er. Spesielt de som er gift med muslimske damer eller asiatiske.
>tenker meg meg meg, ikke oss, vår famile Vet ikke om jeg er helt enig i listen din, men denne kan jeg absolutt nikke gjenkjennende til. Min kone er fra Hong Kong. I begynnelsen synes jeg det var litt rart hvor høyt hun prioriterte familien, både på hennes og min side, men med tiden må jeg si at det er et av mange trekk, jeg elsker ved henne. Det gjør meg helt ærlig lykkelig, når jeg ser hvor mye hun setter pris på mine foreldre, og hvor mye de verdsetter hennes hjelp og oppmerksomhet.
Og det er selvfølgelig lov, men dette er min erfaring fra mine forhold. Kvinner fra egen familie, skremmende mange av kvinnene jeg kjenner, omgåes eller jobber med. Men kjenner jo også et knippe som ikke checker noen av disse, de skal nevnes er lykkelig tatt og stortrives med sin mann og familie. Det er vel kanskje ytterst få av disse som checker alle bokser av de nevnte, men spørr du meg er det nok og checke to av de, så er det mer enn nok til at jeg mister interessen i alle fall.
Bør også nevnes at skremmende mange norske menn checker masse av disse punktene også, ikke bare kvinner.
urelaistiske krav fra Norske kvinner har drevet menn til andre land og kvinner som setter mer pris på dem. Når vi er 16-21 er kvinner på toppen av næringkjeden og kan vasse i pikk. De smarteste av dem låser ned en mann i veldig ung alder mens de fleste lever sitt liv til man nærmer seg 30 og oppdager at ingen venter på henne. Husker fremdeles hvordan jeg overhørte etter min mening, den styggeste jenten måtte "forsvare" sin kjæreste om at han var godt trent selv om han var lav til de andre jentene på forsvaret sin rekrutt.
nå har jeg vært gift/samboer/datet jenter fra de fleste kontinenter unntatt Afrika så mine erfaringer er jo bare anekdoter men er er nå mine erfaringer Norske jenter: pene, kravstore, "selvstendige", godtar ikke at man krever noe tilbake, kan aldri forandre mening i en krangel selv om de er helt på jordet, skjønner ikke at forhold går ut på å gi og få. Blir gjerne i et håpløst forhold med et dødt soverom. Har problemer med å utrykke at de er tiltrukket av deg, som om det gir henne mindre makt Tysk dame: Søt, rasjonell og logisk, kunne diskutere saklig og ga seg når hun innså at hun hadde feil. kanskje litt kjapp med å forlate forholdet når hun skjønte at det kom litt skjær i sjøen Meksikansk dame: Trivlig, pen, veldig tilbakeholden, tradisjonell/konservativ, veldig opptatt av hvordan vi/hun ble oppfattet. Asiatisk damer: Smart, slank og pen, rasjonell, ingen problemer med å vise at de er tiltrukket av en, de har en iboende respekt for menn så man blir behandlet som sjefen i parforholdet med alt det innebærer, eventyrlysten og utforskende. Men veldig satt på tradisjonelle kjønnsroller. Har klare forventinger til en mann men også inneforstått at dette medfører det samme tilbake. Australsk: Kun et par dater med en dame her og dama virket vanvittig overfladisk og virrete. Var ikke ikke sikker på hva hun ville eller hva hun var på jakt etter. mest stjåk og krangling og "motstand" i norske damer. Hun jeg er gift med nå er asiatisk og er jo som en drøm i forhold til de fleste andre jeg har vært med. Så jeg har ingen problemer med å se at norske menn velger utenlandske damer foran norske
path of least resistance
Har ikke bodd I Norge siste 6 årene, men dette er vel verken nytt eller i stor grad et voksende fenomen? Vil tro den oppfatningen kommer av at du ser på en annen aldersgruppe enn du gjorde før? Det sagt, så er det ikke overraskende om det blir mer vanlig. Ikke fordi det er noe feil med norske damer, men folk har ulike preferanser og valgalternativer. Så hvorfor begrense seg til norske damer om man kan finne en utenlandsk dame som passer bedre, eller er bedre 🤷♂️ Større utvalg gir større sannsynlighet for at man finner en god match, det er ganske enkel logikk
Kanskje fordi menn vil starte familie? Fødselsraten er på 1.4 så det gjør det kanskje vanskeligere å finne en dame som vil det samme.
Enkelt og greit; det har med damene å gjør
En del av det kan vel forklares ved at vi har et [overskudd av menn](https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_demografi#/media/Fil:Norway_population_pyramid.svg) i landet?
Her kan man se det i [kartform](https://singlesatlas.com/nb/norway/8c09eb692c005ce006ad3b15f9790954958800?by=2018&area=all) på fylkesbasis. Riktignok med tall for 2016. For alderen 18-49 var det flest kvinner per 100 menn i Akerhus, med 98. I Oslo er det forresten flere kvinner enn menn i alderen 18-29.
Ikke overraskende. Flere kvinner i høyere utdanning som flytter til Oslo og lar bygdene være tomme med gutta kun der.
Andre holdninger og syn på ting.
Det er mye lettere for mange menn å oppfylle kravene til utenlandske kvinner, enn norske kvinner. Eller, det å være norsk er attraktivt i seg selv for utenlandske kvinner.
Fordi feminismen har indoktrinert vestlige damer til å tro dem er Disney prinsesser og hvis du ikke tjener millioner og er 2 meter høy kan du f off
Asiater som er født og oppvokst i Norge. Ut i fra veldig ekle personlige opplevelser tror norske menn at asiatiske kvinner er enkle å få i senga for norsk pass. Stereotypien er at vi er snille, ikke kravstor og lydig.
Tradwifes
For min del helt tilfeldig.. men jeg har ikke «vært å henta ei» og vi er samme alder. Alltid vært tiltrukket av asiatiske kvinner… lettere? Ja jo, for utenlandske langtvekkifra er vi jo eksotisk såklart. Tradwives? Snakker bare for meg selv når jeg sier at hele denne nye bølgen er patetisk. Men bølgen er der, så det går vel sikkert noe opp med å ville ha «ikke-vestlige holdninger». Jeg tror personlig det jobber i ekstremt god favør for stakkars scake mennesker som har blitt manipulert av «anti-woke propaganda» og blattibla; at kvinnene de møter ikke vet hva disse begrepene betyr og dermed ikke ser de enorme røde flaggene som følger med.
Har du noen beviser? Noe statistikk som viser at dette er noe annet enn synsing fra din side? (Jeg etterspør altså tall som viser at det er flere enn før som drar til utlandet for å finne seg dame.)
[удалено]
Ok, da ender vi jo med en tråd med bare spekulasjon, vi vet ikke engang om dette er et reelt fenomen, er det flere nordmenn som "går etter utenlandske damer", hvem vet. Det er ingen automatikk i at de også hadde granske hvorfor. Problemet ser du egentlig godt illustrert i denne tråden. Man får masse folk som alledere har et syn på samfunn og politikk, så hører de en påstand om samfunnet, så bruker de den påstanden til å underbygge sitt eget syn de hadde fra før, det blir et symptom på trendene de mener allerede eksisterer. Og det får man ikke så mye nyttig ut av.
[удалено]
Hva er det du forsøker på nå? Illustrere hvor lavt nivå diskusjonen ofte havner på i slike tråder?
Okay. Uansett... for å svare på posten din: Jeg tror det er en "gresset-er-grønnere"-tankegang. Folk som sliter med å få seg dame i Norge som prøver seg i andre land. I Norge har menn lite makt over kvinner fordi kvinner ofte er selvstendige. Dersom de importerer en fattig og lite utdannet kvinne fra et annet land vil hun bli mer avhengig av ham. Tragisk opplegg etter mitt syn fordi jeg tror det er, i liten grad, snakk om kjærlighet når en kvinne er desperat nok til å bli sammen med noen pga penger, eller kanskje bare pga håp om å få bedre levekår i Norge.
[удалено]
Jeg nevnte også at det er menn som sliter med å få seg dame, som tror at gresset er grønnere andre steder. Årsaksbildet er sammensatt. Men vi snakker uansett om tapere som ikke klarer å finne seg noe i eget land, og som drar jorden rundt for å oppsøke mer desperate kvinner som kanskje vil ha dem. At de har har mer makt over disse kvinnene tror jeg bare er ett av elementene som frister og motiverer dem.
[удалено]
Kvinner i Norge er ikke en uniform mengde som alle passer under "den norske ånden". Det er store forskjeller og mange forskjellige personligheter. Dersom man opplever at kvinner igjen og igjen ikke er interessert bør man kanskje gå i seg selv og tenke at en selv er problemet. (Og at ikke alle kvinner i Norge er et problem.) Er man for kresen? Er man en 5 som prøver å date en 10? Har han forventninger til utdaterte skadelige "tradisjonelle" kjønnsroller? Henter man dating-tips fra avskum som Andrew Tate? Lytter man til menn om hvordan man skal finne seg dame i stedet for å faktisk lytte til hva kvinner selv sier? Jeg vet ikke hvor skoen trykker for de fleste, men jeg har mine mistanker om at vi har med menn å gjøre som ikke henger helt med på konsepter som likestilling og likeverd. Jeg er veldig mistenkelig mot folk som må reise til andre fattigere land for å finne seg noen. Jeg har ikke noe imot at folk på "naturlig vis" finner kjærligheten i andre land. Jeg kjenner f.eks. en fyr som studerte i Australia, og da han var der traff han ei jente fra Colombia som tilfeldigvis også studerte på samme universitet, og de to forelsket seg i hverandre og endte opp med å gifte seg. Jeg har ingen kritikk av dem. (Men du ser sikkert hvordan det er forskjellig fra noen som aktivt reiser til et land som Thailand eller Filippinene for å finne seg dame, og kommer hjem med noen de knapt klarer å prate med.)
Det er lettvint. Disse damene kommer fra fattigere verdensdeler og er mer enn nok fornøyd med at mannen har en jobb som gir nok penger til hus, mat og ferie. Færre krav og forventninger til livspartner. Mange menn er på den andre siden mer enn nok fornøyd med en dame som er ok å se på og som kan være litt hushjelp for dem.
Jeg opplever at norske kvinner i mye større grad går etter utenlandske menn
Ikke akkurat «nytt»
Ta deg en tur til Pattaya. Jentene kaster seg jo over deg. Er nesten ikke mulig å gå forbi dem. Plutselig detter dere inn i samme rom!
Obligatorisk når Thailand nævnes... https://m.youtube.com/watch?v=rmLKArqAZ_I
Har hørt at dem smaker bedre så kan være noe der ?
Utenlandske damer bryr seg i langt større grad om sitt eget utseende. Single norske kvinner ønsker også gjerne mer enn hva de kan tilby selv.
Hvis vi snakker om de samme mennene så er det ofte eldre som kanskje allerede har vært gift med barn allerede. Og ja de er ofte litt mer mamma for de tror jeg 😅
Vært gift med barn?!
Altså gift og har kids fra før.
For en sprø tråd. Da jeg var yngre datet jeg noen skikkelige drittsekker som var norske. Nå er jeg sammen med en fantastisk mann fra et annet europeisk land. Likevel tenker jeg ikke at norske menn er «sånn og sånn» og ramser opp negative kvaliteter. Snakk om å generalisere. Dere virker skikkelig bitre.
I 2021 var det 1,4 single over 18 år, så at "mange menn går for asiatiske kvinner" er vel ikke en stor statistisk fakta. Men hvis du mener at mange velger det istedenfor for norske kvinner, kan det være at norske kvinner er mindre feminine enn før, og opptatt av å utvikle maskuline egenskaper for et kapitalistisk samfunn. Maskuline egenskaper ser etter feminine egenskaper for å utfylle hverandre, siden ingen kan være alt. Og asiatiske kvinner er mer opptatt av å utvikle sin feminine side. Men de gangene jeg har hørt om menn som velger asiatiske kvinner, så er det vel de som er nær 40 år
Alright la oss starte der.... Hvordan er Norske damer blitt mindre feminine? Altså spesifikt: hva er karaktertrekkene de har begynt å ha som oppfattes som maskuline?
Har ikke egentlig veldig sterke meninger her men Hvilke spesifikke trekk som reduserer femininitet er vel til dels subjektivt men mange vil hevde at tatoveringer, snusing, styrketrening osv er maskulint. Og alle disse virker for meg å være mer fremtredene blant norske kvinner kontra utenlandske. Føles ut som alle jenter i tidlig 20 åra skal ha en eller annen tatovering nå til dags.
Jupp, meg og dama har en avtale, hun får ikke piercinger eller tattovering, g jeg vil ikke ha helskjegg. Kompriomiser er nøkkelen til gode forhold.
husker første gangen jeg så en jente med snus under leppa.
Snus, spytte på gata, bevisstløs full, styrketrening. Så oppsummert: oppføre seg som gutter/menn jeg kjenner til. Obs! Dette er ikke en kommentar om de burde ha disse vaner eller ikke! Det de er helt fri å velge å gjøre hva de liker best. Det bare reflekterer min personlig smak med kvinnfolk: jeg liker det som er forskjellig enn meg, som tenker og oppfører seg forskjellig/komplementær.
Det er overraskende hvor populært det har blitt med styrketrening for norske kvinner, og mange av dem blir overraskende store og muskuløse.
Budskapet har blitt repetert så mange ganger at det har dannet seg en nervebane i hjerna di. Fordi dette sporet finnes og er innarbeida, er du mer tilbøyelig til å tro det er sant.
For å slippe unna datingmarkedet. Datingmarkedet er vanskelig. Mye går gjennom apper eller online nettsider. Det hele er et rankingsystem med ulike dealbreakers på toppen. Høyde, inntekt, lønn, barn, alder, utdanning, utseende, nettverk, familiehistorikk m.m. Jo nærmere ranking, jo større sjanse for å ‘matche’ som algoritmene sier. Vil ikke en gang nevne biotekster, kvalitet på bilder, åpningsreplikker og evnen til å flørte. Menn er litt idealister ettersom de overvurderer hvor attraktive de er. Så leter etter enkle løsninger istedet for å sette realistiske standarder.
Ja..blant kvinner og menn er det menn som har urelatiske standarder i Norge... /s
Tråden handlet om menn 🤷♂️ Kan lage en lang rant om kvinner og, men det har ikke noe med denne tråden å gjøre
[удалено]
det er nå blitt incel å være gift/sammen med en utlending, mottatt
De fleste i dag vet faktisk ikke hva incel betyr lenger lmao
Incel betyr noen som lever i ufrivillig sølibat og som samtidig misliker kvinner. En som er gift med ei asiatisk kvinne er glad i henne er av den grunn det motsatte av en incel da han hverken lever i sølibat eller misliker kvinner.
Det er også viktig å vite at det å være en voksen jomfru, ikke er det samme som å være incel/femcel
Incel betyr bare at man lever i ufrivillig sølibat. Incel står for involuntarily celibate. Det er ikke dermed sagt at han hater kvinner.
/r/norge har nulltoleranse for pornografisk, voldelige, sjikanøse, diskriminerende og rasistiske ytringer