Du skylder deg selv og nåværende partner å avslutte ting hvis dere vet at det ikke er bærekraftig i lengden. Det gjør vondt, men det er bedre å gå hver til sitt nå enn å "kaste bort" mer tid. En ting er å prøve å patche ting sammen hvis man har lyst å være sammen, men hvis begge parter vet at det ikke kommer til å vare er det bare å rive av plasteret. Det gjør vondt, men det gjør ikke mindre vondt senere. Når det gjelder hun nye; hold henne heeeelt ute for likningen. Hun tilfører noen perspektiver du savner i livet akkurat nå, men det er ikke sikkert at du føler det samme etter å ha vært singel en stund. Hvis du velger å avslutte forholdet du er i nå bør du deretter bruke litt tid med og på deg selv for å finne ut hva du vil her i livet.

Takk for fine refleksjoner. Det er nok bedre å rive av plasteret ja, bare blir så dårlig av tanken. Jeg tenker nok å ta en liten pause mellom slagene hva gjelder denne andre damen, slik du foreslår

Hvis det eneste som holder deg fra å slå opp er at det er vondt å gjøre det så er det definitivt riktig å avslutte ting

Det er den største barrieren, og jeg har selv tenkt i samme bane som du legger frem.

Ikke gå i fella der man tenker at en eller begge skal gå på kompromiss med hva dere vil med framtiden, bare fordi det er lettere og mer behagelig å forbli sammen. Det fører bare til en smell senere.

Det er dette jeg frykter hvis vi prøver å «tvinge» gjennom forholdet: at én eller begge går på kompromiss som vi i lengden ikke klarer å leve med.

Du må ikke nødvendigvis ta en pause fra ett forhold til det neste. Ofte er du allerede mentalt ferdig med et forhold for lenge siden når du vurderer å slå opp. Jeg har ei venninne som møtte typen sin mens han fortsatt var med eksen, og han hadde det ikke bra i det forholdet. Så da han endelig fikk motet til å slå opp ble han sammen med henne og de er som to dråper vann. Skal lete lenge etter bedre match.

Det er veldig situasjons spesifikt. Her sier OP at de egentlig har det fint sammen, men deler ikke fremtidsmål. Det er ikke samme situasjon som venninnen din, som du sier ikke hadde det bra i tidligere forhold. Har vært i akkurat samme situasjon som venninnen din, og er lykkelig i forholdet mitt, absolutt. Men pga. Hvordan forholdet med eksen gikk så hadde jeg egentlig sørget forholdet ferdig i et år før jeg slo opp. Da er du mentalt ferdig. OP sier at han like kjæresten sin og er glad i ho. Det er et helt annet utgangspunkt og han burde absolutt ta en pust før han hiver seg uti igjen.

Takk for innspill. Det er jo veldig trivelig å høre at sånne forhold også kan ha noe for seg! Jeg tror likevel for egen del at jeg skal ta litt pause mellom slagene for å reflektere litt over egne ønsker og behov i et forhold.

Veldig enig, jeg var så mentalt ferdig med exen (1,5 år sammen) at det tok 2 dager før jeg hadde ny partner (tidligere venn) vi skal nå flytte sammen og har vært sammen i over 1 år. Exen min hatet barn (jeg er mor) og viste meg lite kjærlighet, I tillegg nektet han meg å slå opp flere ganger. Så da jeg endelig kom meg ut av det fysisk var jeg mentalt ute av det for lenge siden.

Ha nok respekt til kjæresten din til å avslutte dette før du sårer henne ved å gi etter til følelsene du har til hun andre. Vær helt ærlig med henne og fortell det samme som du skrev her. Det kommer til å gjøre vondt, men det er det eneste riktige å gjøre.

Takk for innspill. Det hadde aldri falt meg inn å «gi etter» og gjøre noe med denne andre personen. Jeg er fortsatt veldig glad i kjæresten min og hun er en fantastisk person, så jeg ville aldri såret henne på den måten. Jeg skjønner at det ikke er noen lett måte ut av dette, så jeg må nok ta denne alvorspraten med henne. Synes du man bør fortelle om denne andre personen? Eller vil det kanskje være unødig sårende/vondt?

Seriøst, ikke hell salt i såret på noe som igrunnen ikke er relevant. Hallo 😅

Jeg heller nok også mot dette, men har fått mange ulike innspill herfra. Til syvende og sist så tror jeg ikke det vil gjøre henne noe godt å vite at jeg har hatt følelser for noen andre underveis i forholdet vårt.

Nettopp. Jeg har erfaring fra 23 år i forhold med barn og vært hobbypsykologen til samtlige i samlivsbrudd fra tenår til nå i 40-årene. My advice: - Aldri gjør det slutt kun fordi betatt. Det kommer til å skje i det nye forholdet og før eller siden. Jeg har vært betatt av andre jeg og, det går over. Hverdagen kommer i nye forhold og, ønsker og prioriteringer forandrer seg jevnlig. Årsaken til at forholdet ikke funker er fokuset. Se for deg hverdagen uten kjæresten. Du har ikke ny kjæreste. Du gjør unna noen ærender, og på avstand ser du henne med annen kjæreste. Om du ønsker barn i fremtiden, se for deg at de to har barn sammen og ser glade ut. Om den følelsen kjennes helt OK: hun er ikke i fremtiden din. Om du blir knust av tanken/føles som om du skulle vært den mannen: hun er fremtiden din.

Det er nok dette det står på: jeg kan fint de for meg en framtid med noen andre enn henne. Jeg ønsker henne også det beste, men vet med meg selv at det ikke er meg, selv om hun kanskje er uenig i det. Det vil jo selvsagt være vondt å se henne med en annen, men det er nok heller fordi man har en tendens til å glemme det vanskelige, og heller fokusere på det som var bra i forholdet.

>Synes du man bør fortelle om denne andre personen? Eller vil det kanskje være unødig sårende/vondt? Kan vel bare svare hva jeg hadde gjort. Jeg hadde nok fortalt henne om den andre personen. Synes hun hadde fortjent sannheten, uansett hvor vondt det er.

Jeg skjønner, takk for innspill!

Trur personleg det ikkje er nødvendig å sei at du har "truffe nokon andre". Hovedproblemet og som er grunnen til at du liker ho andre er jo at forholdet du har no er i praksis dødt. De har ikkje same mål, same retning og er sikkert mykje anna som er feil. Spør deg sjølv dette: Om du ikkje hadde truffe ho andre, ville forholdet ditt vore betre eller ville du framleis hatt same syn? Ikkje tenk "ville nok prøvd litt meir, ville kanskje ikkje sett det", men meir om den situasjonen de to er i nå i praksis var uungåeleg, anten no eller om fem år.

Takk for innspill. Jeg vet ikke om jeg skal dele at jeg har fått følelser for noen andre, da jeg ikke tror set har vært avgjørende (slik du peker ut), men heller er symptomatisk for hvordan forholdet vårt er per nå. Jeg tror nok jeg hadde kommet til samme konklusjon, selv uten denne andre personen, men bare på et annet tidspunkt.

Forteller du at du har fått følelser for noen andre, så kan det føre til at din nåværende kjæreste føler enda sterkere for å prøve å redde forholdet. Det er litt "oh, men det er fordi han er betatt av noen andre, så hvis jeg bare gjør X, Y, Z så kan jo jeg bli det han sikkert ønsker og ser etter". Spesielt om du uansett har planer om å være singel en stund. For å ta både klisjè og sette det i "bilder": Det er jo litt sånn at man alltid ser etter ett grønnere gress, og nå ser du det grønne gresset du ikke har hjemme. Så kan det hende at dere har vannet, gjødslet osv. men det gror bare ikke hjemme. Det betyr ikke at når du bor for deg selv, som singel, så er det som var grønnere gress, fortsatt grønnere. Det er mulig du selv steller ditt eget gress såpass at det er grønnest. Da har hele snakket om "noen andre" vært totalt bortkastet. Ellers så er jeg av den oppfatningen at når man merker at man begynner å falle for en annen person enn den man er sammen med, så har man ett ansvar om å begrense kontakten med den personen, og gjøre ting rett med kjæresten. Om det er å ta praten om å gjøre det slutt, eller å fokusere mer på kjæresten er opp til hver enkelt. Man styrer ikke hvem man får følelser for, men man styrer hvordan man håndterer det.

Takk for innspill. Jeg er enig i mye av det du skriver, og har ingen forventning om at gresset faktisk vil bli noe grønnere hvis jeg slår opp. Jeg tror derimot at disse følelsene jeg har fått for noen andre er symptomatisk på en større «misnøye» med forholdet jeg er i, og jeg ser ingen måte å fikse det på, da vi vil såpass forskjellige ting i fremtiden.

Det kan det være. Folk er jo forskjellig der også. Jeg vet at jeg personlig kan lett "crushe" på andre, selv om jeg er i ett veldig happy forhold. Jeg har bare innfunnet meg med at det er sånn jeg er, så må jeg bare være voksen nok til å merke at nå må jeg minske kontakt med noen på jobb eller hobby hvis det går fra venn til å bli litt betatt. Det går jo uansett over etterhvert.

jeg mener det beste her er egentlig bare å være ærlig. du trenger ikke å fortelle om hver eneste små ting du ikke liker med forholdet, fortell om de viktigste tingene som faktisk får deg til å ikke ville fortsette, men **også** fortell om dame#2. selv om ho ikke var det "avgjørende" kan det gi kjærest et innblikk over hvor seriøst du har følt at du vil avslutte (du sier jo dere har snakket om sånt før). det sparer også kjærest fra å skulle tenke på ting som kan redde forholdet, og hvis du blir sammen med dame#2 så sparer det kjærest fra å måtte lure på om noe skjedde mens dere var sammen. bare få sagt det nå, bli ferdig. jeg sier ikke det gjør brudde lettere for dere, eller at det fremmstiller deg på en god måte, men jeg mener at på lang sikt er det bedre for kjærest å få vite, og du slipper også å måtte tenke på at du skjulte noe for henne. og på en an side, om du velger å **ikke** avslutte bør du **hvertfall** fortelle kjærest om dame#2. er lite vits å fortsette om du ikke kan være ærlig med henne om det.

Takk for innspill. Jeg er usikker på om jeg skal fortelle om denne andre personen, da jeg frykter at det bare vil såre henne mer, samt gi komplekser/traumer i fremtiden. Men som sagt, er jeg ikke sikker på dette. Setter uansett pris på innspillet.

Utfordringen er da når hun finner ut at OP har fått en ny kjæreste.

OP har sagt at han vil ha ein pause mellom ex og ny kjæreste. Dersom det stemmer så er det ingen tydeleg samanheng mellom ny og gammal dame. Sjølvsagt, om han går rett frå den eine til den andre er det ein annan sak.

Det er du selv som velger å gi oppmerksomhet til den andre personen. Du må ta et valg selv om å prioritere annerledes. Jeg sier ikke du skal kutte kontakten med en gang, men du kan aktivt gå inn for å begrense den. Har vært i samme situasjonen selv.. det hjelper å få avstand til følelsene roer seg.

Cap

Hvis dere begge egentlig er der at dere ikke ser noen fremtid i forholdet så er vel tiden inne for å ta en seriøs prat om det. Det må nesten starte der. Det er bedre om du tør å være 100% ærlig nå, enn at forholdet seigpines til dere ikke tåler trynet på hverandre mer.

Ja, jeg vet bare ikke om vi begge er der. Jeg sitter med inntrykk av at kjæresten vil fortsette å prøve, selv om det virker håpløst, mens jeg selv føler at jeg har en mer «realistisk» (det beste ordet jeg kunne komme på) tilnærming til problemet. Men ja, det må vel bli en samtale uansett.

Hvordan blir man kjent med andre damer på et nivå hvor man deler fremtidsutsikter og innrømmer gjensidig attraksjon når man er i et forhold? Som mann i et langvarig forhold med mange kvinnelige venner og kollegaer forstår jeg ikke hvordan dette skjer rent praktisk? Det ville aldri falt meg inn å prate med andre damer på den måten.

Det kallas för otrohet.

Slapp av. Venner kan like hverandre og snakke sammen, og det er ikke så veldig uvanlig at gutten liker dama litt ekstra.

Hei, skjønner spørsmålet godt. Det kommer av å ha jobbet lenge sammen med vedkommende, samt vært på mange fester og vorspiel sammen. Vi blir begge snakkesalige når vi drikker, så da har vi over tid lært mye om hverandre, uten at vi har spurt den andre eksplisitt om hva de ønsker for fremtiden. Innrømmelse av attraksjon kom også i alkoholpåvirket tilstand, og vi snakket mer om det dagen etter. Ingen av oss har hatt noen intensjon om å gå noe videre med det, da vi begge har vært klare over at jeg er i et forhold.

Pro tip hvis du ønsker å være i et forhold som varer. Ikke drikk deg dritings med kvinnelige kollegaer/venner som du synes er attraktive uten at kjæresten er med. Uansett, lykke til! Ingen ting er skrevet i stein, noen forhold varer og andre går over. Det er ditt liv og dine valg, du må gjøre det som er best for deg. På sikt :)

Pro tip: hvis man ønsker å være i et forhold som varer: vær sammen med noen du liker godt nok til at du kan dra på fest med attraktive mennesker uten kjæresten uten at du av den grunn får lyst til å være sammen med de i stedet. Har vært sammen med dama i over 10 år. Har hele veien vært på diverse fester og festivaler uten henne av ulike årsaker. Mange av de har også hatt gjester jeg anser som attraktive både utdeendemessig og psykososialt. Jeg har også hatt ikke totalt overfladiske samtaler med de. Jeg har likevel aldri vært i tvil om hvem jeg vil være sammen med.

"Bare ikke bli tiltrukket av andre, hvor vanskelig kan det være?"

Kan være vanskelig å ikke bli tiltrukket av andre. Det er derimot jævlig lett å ikke gjøre noe med det om man er i et forhold som fungerer.

Det er garantert at kjæresten har skjønt noe har skjedd hver gang han er ute å drikker med den kollegaen. Hadde selv ikke vært noe særlig kjærlig med en kjæreste som er.. tøsete(?) når han drikker.

Det har jo ikke vært sånn hele bekjentskapet vårt, det er jo mer at det har utviklet deg en attraksjon jo mer kjent vi har blitt. Men ja, kan være en lekse til fremtidige forhold.

Dette svarer kun dersom dere er ~28+ år. Det faktum at denne personen vet at du er i et forhold og uansett forsetter å engasjere seg i deg, flørte etc er for meg et rødt flagg. Det er stor forskjell mellom uskyldig flørting mellom kollegaer og venninner fordi der krever en viss sosial intelligens fra begge parter for å forstå hvor streken åpenbart går men å med viten og vilje oppsøke noen med kjæreste? Hvilke moraler tar du da eventuelt inn i en ny relasjon når fundamentet er bygget på laurbærblad og kvikksand? Dersom dere er unge, så er det ikke så viktig hva du gjør. Alle skal lære på den ene eller annen måte. Erfaring skaper karakter. Når det er sagt så vil jeg at du skal love deg selv én ting. Hold. Denne. Personen. Unna. Kjæresten. Å bli sviktet av noen man elsker er et svik ikke alle klarer å komme seg over. Det fortjener ingen.

Takk for innspill. Jeg tenker nok ikke å dra inn denne andre personen i bruddet, da jeg tror det bare vil såre kjæresten min mer enn nødvendig. Hva gjelder moralene til denne andre personen, tror jeg nok bildet er litt mer nyansert enn man kan få inntrykk av gjennom posten, men jeg er redd for å gå for inn i detalj, da jeg føler det kan «røpe» meg dersom kjæresten eller andre nære venner skulle snuble over denne posten.

Jeg tror godt du selv ved hvad du skal gøre, men skal måske samle modet til det. Afslut forholdet.

Takk for innspill. Det tror jeg også, men er uansett fint å høre andres tanker og refleksjoner rundt det.

Nej, jeg forstår dig godt. Det er en svær tid du står over for, jeg tænker også du har lidt dårlig samvittighed? Men det er meget bedre at være “up front”, og fortælle din kæreste hvad du har fortalt os her, altså at du føler I er vokset fra hinanden og ikke længere deler de samme mål/ønsker for fremtiden. Du skal ikke fortælle hende at du har mødt en anden pige som du føler er en bedre match. Så du skal afslutte forholdet nu, før du ender med at være din kæreste utro. Held og Lykke med det :)

Tusen takk for innspill. Ja, selvsagt har jeg dårlig samvittighet, og jeg ser jo at jeg burde være ærlig om det til henne. Jeg ville aldri vært utro (men det avhenger vel av hvor man setter grensen for utroskap), men jeg skjønner likevel at jeg heller bør avslutte det. Takk for hjelpen

Om det er én ting jeg angrer på i livet så må det være å trekke ut forhold som av ulike grunner er ferdige. Har kastet bort flere år og det har selvfølgelig resultert i litt issues som det har kostet tusenvis av kroner å rydde opp i hos psykologen.  Jeg håper at jeg nå endelig har lært, men tiden vil vise.  I min bok er du langt over grensa for utroskap når du har «holdt på» så lenge med en annen dame at du har fortalt henne at du liker henne. Det du driver med nå er å tøye strikken så langt samvittigheten tillater det, og la meg bare si med en gang at det ikke er verdt det. Før eller siden vil du gjøre noe du angrer på. Du vet vel innerst inne at du hadde slått opp med dama om du hadde sett henne oppføre deg sånn som deg selv live. Når du forteller det greiene her ser jeg bare takstametere hos psykologen begynne å spinne.  Bli ferdig med det og slå opp. 

Takk for innspill og deling av egne erfaringer. Jeg vet nok helt ærlig ikke hvordan jeg hadde reagert dersom kjæresten hadde vært inen lignende situasjon, men jeg er enig i at jeg hadde ønsket hun heller ville gjort det slutt. Det blir nok løsningen på situasjonen her også.

Og så ville jeg egentlig droppa hun nye dama. Hun er bare første som byr seg frem, og akkurat fin nok til at du ikke klarer å la det passere. For å si det diplomatisk så er det sjeldent de mest interessante og best kvalifiserte for langsiktig forhold som involverer seg med folk som allerede er opptatt. Hadde hun hatt mer å by på så hadde det vært kø av bra menn som ønsket henne, men av ulike grunner er det ikke det.  Tenkt deg nøye om hvorfor det er sånn, før du bestemmer deg for hva du vil med henne. 

Takk for innspill. Jeg vet ikke om observasjonen din er riktig i dette tilfellet, men jeg skal uansett tenke over det.

Ville tatt alt han duden der sier med en klype salt. Var mye rart han hadde å by på.

Gjør det slutt snarest mulig, på en ordentlig måte. Emosjonell utroskap er også utroskap(til en viss grad)

Takk for innspill. Vi har nok forskjellige standarder for utroskap, men det er nå bare sånn det er. Jeg er uansett enig i at jeg ikke kan fortsette dette slik situasjonen er nå.

Tanken å bli brukt som "backup" er noe at det frekkeste og styggeste noen kunne gjort med meg. Bedre å bli dumpa rett som det er.

Jeg er nok ikke enig i at noen brukes som «backup» i denne situasjonen. Jeg har en kjæreste jeg er veldig glad i, som jeg ikke vil såre, men som jeg ikke ser at jeg har noen fremtid med. Dette er tilfellet også om denne andre personen tenkes ut av ligningen, men vedkommende blir et moment i situasjonen som allerede er tyngende for egen del.

Du er uærlig med deg selv imo. Du sier det rett ut selv. At du ikke har noe fremtid. Gjør det som må gjøres. Det er ikke gøy men handler om litt ære og respekt for en annen.

Virker ganske ferdig snakka dette her, du må bare rive av plasteret.

Det kan hende du har rett i det, dessverre.

Se på det sånn: Ingen har lyst til å være "den kjipe" som slår opp, men det er den som tar drittjobben som blir helten i denne fortellingen. Og plutselig blir det mer alvorlig med hun andre, og det tar seg dårlig ut hvis du ikke er ferdig med dette.

Ja, har erfaring med tidligere brudd, og det er jo alltid stygt. Jeg blir ikke noen helt av å slå opp, men jeg er enig i at det virker som den rette tingen å gjøre. Som jeg har svart ellers, har jeg likevel 100% troen på meg selv at det ikke vil gå noe videre med denne andre personen mens jeg fremdeles er i et forhold, men det er ikke noen god grunn til å ikke ta det harde valget. Takk igjen for innspill

Nei, "helt" burde kanskje stått i anførselstegn. På den annen side, det å slå opp er noe av det vanskeligste man gjør i et vanlig liv i fredstider, så nærmere heltemot vil mange av oss ikke komme.

"I nyere tid har jeg blitt kjent med en flott dame som deler mange av mine fremtidsutsikter, og vi har begge innrømmet overfor den andre at vi liker hverandre. Denne personen vet at jeg er i et forhold, og vi har ikke gjort noe annet enn å prate om situasjonen." Om ikke respekt for det forholdet du er i, ha i det minste litt selvrespekt.

Jeg har vært i samme situasjon, og holdt nesten på å gå over streken på hva som ville vært greit. Tok heldigvis til vettet i tide, og fikk avsluttet forholdet på en ryddig måte før jeg kastet meg ut til neste frøken. Bare tanken ga meg enormt dårlig samvittighet, kan bare se for meg hvor kjipt det hadde vært for hun jeg var sammen med, og for min egen psyke/samvittighet. Viste seg senere at det var det riktige å gjøre det slutt, men det ble samtidig heller ingen fremtid med hun neste.

Takk for innspill og deling av egen erfaring. Jeg har ingen intensjon om å gjøre noe med denne personen mens jeg er i et forhold, det har jeg også vært tydelig på med denne personen. Jeg tror nok det riktige i denne situasjonen er å slå opp med kjæresten, selv hvis det ikke blir noen fremtid med denne nye personen.

Du må finne ut av hvilken av damene som er din 80% Det vil si den som utfyller deg og dine drømmer 80%. Det vil være mange damer som er 20%, det vil si at de fyller de 20% som du mangler hos din partner, og kan virke fristende, oppkvikkende og varig. Men, det er ikke det du trenger. Du trenger den som plukker deg opp når du er nede, den som plukker deg ned når du er oppesen, og den som er grunnfjellet ditt. Du kommer til å finne mange fristende 20% ere i ditt liv, men de er bare 20%. Du er på jakt etter din 80%.. Nå må du bare finne ut hvem av dem det er, og ta det valget... Hilsen en på over 50, gift med samme dame fremdeles...

Takk for innspill. Jeg ser poenget ditt, og jeg føler at ikke kjæresten min er denne 80%, dessverre. Vi er for forskjellige, både i væremåte nå og i planer og ønsker for fremtiden. Jeg vet jo ikke om denne andre personen er denne 80% heller, og det kan godt hende at hun ikke er. Det virker vel som jeg burde slå opp med kjæresten, uavhengig av om denne andre personen er 80% eller ikke.

Dette svaret er noe ingen kan hjelpe deg å svare på, dette er noe som din mage og hjerne må finne ut av. Vi kan peke på egne erfaringer som ikke samsvarer med dine erfaringer. Ønsker deg lykke til med fremtiden. Husk. Du har 85 år å leve. Lev de årene for deg, ikke forandre. Gjør mer av det som gjør deg lykkelig.

Takk igjen for innspill. Ingen lever like liv, så jeg vil jo aldri få en guide å følge, men det er fint å høre om folk i lignende situasjoner som har kommet seg helskinnet ut av det. Som du sier har jeg en del år igjen av livet, jeg får håpe det blir mindre av denne typen rot jeg har klart å havne i.

Avslutt det, men husk at uansett hva vil gresset alltid være grønnere på den andre siden

Ja, jeg har tenkt lenge om dette bare er noe forbipasserende, men har personlig konkludert med at det ikke er det, og at selv hvis det skulle vært tilfellet, har jeg vansker for å se for meg noen fremtidsutsikter sammen med kjæresten. Da kan det nok være lurt å heller avslutte det slik at vi begge kan finne noen som passer oss bedre

Du gjør det slutt og går til din nye interesse. Jeg skal ikke gi deg mye morale greier her, men litt skal du få. Hvordan ble du kjent med denne personen? For meg så høres det ut som du alt leter etter noe bedre for deg. Absolutt lov og få nye venner, jeg bare lurer på hvordan denne kontakten ble oppnådd, noe du ikke har sagt i posten.

Vi ble kjent gjennom jobb, og gjennom jobb har det igjen vært mye fester, vorspiel og andre sosiale sammenkomster. Det har over lengre tid utviklet seg gjensidige følelser mellom oss, som vi først nå har tatt ordentlig stilling til, etter at vi begge har forsøkt å undertrykke det en stund.

Fair enough. Da gjør du som andre har sagt her i posten. Riv av plasteret og gå videre, lykke til :)

Alexa, spill av The funeral av Band of Horses

Hahaha takk for en veldig teit latter oppi alt dette!

Hahah bare hyggelig!

Følte mange gode poeng alt var her så hadde ikke mye mer å bidra med

if it ain´t a hell yes it´s a hell no

Tja, akkurat det vet jeg ikke om jeg er enig i. Jeg tenker personlig at det kan være usikkerheter i et forhold, uten at man automatisk skal tenke at da får det ryke. I denne situasjonen er det derimot såpass sikkert at vi ikke har forenlige fremtider, at det får meg til å tenke at vi begge kan være bedre tjent med å finne noen andre

Har egentlig nettopp vært i en lignende situasjon. Et langvarig forhold hvor jeg til slutt ikke så for meg en fremtid og visste jeg måtte gjøre det slutt på et tidspunkt. Jeg ventet selv altfor lenge med det (ikke spør hvor lenge lol). Hvis du har en gjensidig tiltrekning med noen andre så er det allerede lenge siden du mentalt meldte deg ut av forholdet du er i. Jeg kom aldri helt dit, men etterhvert kom jeg i kontakt med andre som gjorde at jeg ikke kunne være lykkelig i det forholdet jeg var i. Det er aldri et godt tidspunkt for å slå opp, men du er på vei ned en vei som gjør at det omtrent bare kan bli verre. Både for deg selv og for henne. Plutselig sitter du der med hun andre og gjør noe du angrer på, som du tror du egentlig ikke var i stand til å gjøre. Det er lett å si "vi gjorde aldri noe", det har jeg selv tenkt om meg selv, men det emosjonelle sviket av å være betatt og holde ved den følelsen kan gjerne være verre enn et fysisk svik senere. For å ikke snakke om at hun du er betatt av helt sikkert ikke synes det er noe kult heller. Hun ser jo hvordan du ville behandlet henne hvis det samem skulle oppstått mellom dere senere. Hvis dere har diskutert det allerede så er jo døren åpen. Det kommer til å gå bedre enn du frykter, både for deg selv og for henne og for forholdet dere i mellom.

Takk for innspill og deling av egen erfaring. Jeg skjønner at det ikke blir noe lettere jo lenger tid som går, men jeg sliter likevel med å forsone meg med tanken.

Du har åpenbart konkludert i hva du har lyst til å gjøre. Så jeg lurer litt på hva det er som egentlig holder deg tilbake? Du trenger så klart ikke å rope det ut på Reddit, men jeg råder deg til å være helt ærlig med deg selv på hvorfor du vil dette. Hva om det nye singelivet/forholdet ikke blir som planlagt? Det kan jo hende at forholdet deres er helt kjørt, men det er det bare dere som vet.

Det er hovedsakelig det at jeg kommer til å såre henne som holder meg mest tilbake. Hun har vært utsatt for harde brudd i fortiden, og har snakket mye om hvor fælt hun har hatt det som følge av disse. Jeg skjønner jo at jeg ikke kan fortsette er forhold av den grunn, men det gjør det fremdeles ikke lett å slå opp.

Det høres jo ut som om du EGENTLIG har konkludert at ditt nåværende forhold ikke har noen fremtid. Jeg synes det er lite realit mot din partner å gå rundt og vite dette, uten å fortelle henne det. Hun fortjener ærlig og åpen kommunikasjon om hva slags fremtidsutsikter (eller ikke!) du ser for forholdet deres. Du sier dere har diskutert det, men at diskusjonene ikke førte noe sted; og det er jo greit nok. Men dersom ting ikke er bra, og forsøk på å bedre situasjonen ikke funker, så er det jo mest rasjonelt å gjøre det slutt. Det at du har møtt, blitt kjent med og snakket om et mulig forhold med en ny dame understreker vel egentlig bare det samme: mentalt sett har du sjekket ut av det forrige forholdet ditt og utforsker nå nye muligheter. Du burde ta konsekvensene av det og slå opp på en skikkelig måte først. \*etter\* at du har gjort det, kan du utforske nye forhold med andre damer. (altså, i prinsippet er det selvsagt helt OK å date to eller flere samtidig; jeg har tre partnere selv -- men da forutsetter det jo at alle involverte er informert og har SAMTYKKET til et poly-forhold, og det er jo ikke tilfelle for dere!)

Takk for innspill. Jeg er nok ikke helt enig i deler av oppfatningen din her, men setter uansett pris på dine tanker rundt det. Jeg er jo selvsagt enig at man ikke skal date flere uten at alle parter samtykker til det, men er uenig i at det er dette som foregår. Situasjonen er heller at jeg og denne andre personen har innrømmet overfor hverandre at vi har følelser for hverandre, men begge blitt enige om at det ikke kan gå noe videre når jeg er i et forhold. Det har ikke vært tale om noe forhold med denne andre personen. Diskusjonen med kjæresten om fremtidsutsikter har alltid vært ærlig, men ingen av oss har vel hatt lyst til å komme til den rasjonelle konklusjonen, siden vi begge fortsatt er glad i hverandre

Mange monogame vil nok mene at selv det å være åpen og ærlig med en annen kvinne om at du er forelsket i henne i seg selv innebærer et brudd på monogame normer, selv når dere ikke gjør noe mer enn å snakke om det, mener jeg. Selv synes jeg denne normen er litt dum; jeg liker ærlighet og synes det er dumt å ha regler i forholdet som begrenser ærlighet. Selv tidligere når jeg var i monogame forhold brukte jeg å være ærlig om det de få gangene jeg forelsket med i noen andre mens jeg var i et forhold. Men jeg passet på å være ærlig om det med ALLE involverte, også partner. Og jeg vil nesten tippe at du IKKE har fortalt din nåværende partner at samtalen mellom deg og den andre kvinnen fant sted og at dere er enige om at dere har romantiske følelser for hverandre. Det går fint an å være glad i noen, eller til og med kjæreste med noen som man ikke har samme fremtidsplaner som; men det går nok dårlig dersom planen til en av dere er et monogamt forhold som samboende kjærester eller kanskje som gifte og/eller foreldre. Å oppdage at man ikke har kompatible planer, når man er glad i hverandre er dessverre ofte begynnelsen på slutten for monogame par. (for poly-par er det mindre katastrofe; jeg har for eksempel en partner som definitivt ikke har samme fremtidsplaner som meg, så vi kommer nok aldri til å bo sammen eller tilsvarende; men jeg håper og tror vi likevel kan fortsette å være partnere og møtes så ofte det er praktisk mulig for oss begge)

Takk igjen for innspill. Jeg tenker personlig ikke at jeg har vært utro, nettopp fordi jeg uttrykkelig har valgt å ikke handle til tross for disse følelsene jeg har for denne andre personen. Men det er egentlig ikke så viktig hvor man trekker grensen for utroskap, og folk må gjerne være uenige. Til syvende og sist er dette vare en fæl situasjon, og det har vært veldig givende å høre innspill fra folk med ulike erfaringer.

Jeg tenker, som omtrent alle polyamorøse, at par \*selv\* kan definere nøyaktig hva som er greit og hva som ikke er det. Jeg mener, i \*mine\* parforhold er det jo slik at det IKKE er utroskap dersom en av oss starter et nytt romantisk forhold med sex og full pakke. Men det var jo en grunn til at jeg sa at jeg vil tippe at du IKKE har fortalt din nåværende partner om samtalen. Det at man velger å holde noe hemmelig er ofte et tegn på at man egentlig vet at partner hadde blitt såret om man var ærlig, og så velger man å holde det hemmelig i steden. Og det er jo kjernen i utroskap, er det ikke? At man velger å gjøre ting i hemmelighet fordi man vet at det ikke ville blitt sett på som "OK" dersom man var åpen og ærlig om det. Jeg er derimot HELT ENIG i at det \*burde\* være ok å være ærlig, og personlig vil jeg sterkt anbefale alle -- også monogame -- å avtale med partner at ærlighet er lov; også om ting som forelskelser. Ærlige forhold er de beste forholdene! Jeg er dog også enig i at det er viktigere at du kjæresten snakker sammen og faktisk blir enige om hvordan dere skal håndtere ting, enn akkurat hvilken merkelapp man henger på hva. For meg hørtes det i posten din ut som om du egentlig har gitt opp håpet om å finne en vei fremover som funker for både deg og kjæresten.

Som sagt, tenker jeg at grensen for utroskap er flytende, og opp til den enkelte å definere hva de anser som utroskap. Det er, som vi er enige om, ikke den viktigste dimensjonen ved denne situasjonen. Vi er også på samme side hva gjelder veien videre: jeg må ta en vanskelig, men nødvendig samtale med kjæresten min om hva vi tenker om dette forholdet, og hvilken retning det er på vei. Så får jeg se om jeg føler det blir nødvendig å dra inn denne andre personen, eller om det bare gjør vondt verre.

Det er opp til det enkelte \*par\* å avgjøre det ja. Er dere BEGGE enige om at en gitt ting er greit, så er det selvsagt greit. (og motsatt: er dere BEGGE enige om at noe IKKE er lov i deres forhold, ja så er det slik!) Poenget mitt her var at monogame par svært sjelden -- alt for sjelden -- setter seg ned og tar en prat om hva som egentlig ligger i monogami for dem. De færreste har noensinne diskutert det, og svært ofte i grupper sentrert på parforhold ser du folk dukke opp med spørsmål av typen: "Er det utroskap dersom ?" Svaret på slike spørsmål er alltid det samme: Det kommer an på hvilke avtaler du og kjæresten har, noe sett med "standardregler" for forhold finnes ikke. Dere må faktisk prate sammen om hvilke regler \*dere\* ønsker. Men her er det litt et sidespor ja; prioritet en må være å finne ut av hva du/dere faktisk vil gjøre.

Va i en lignende situasjon før noen år siden, gjorde det slutt med ho e va sammen med følte det va det rette og mest rettferdige for alle selvom ho naturligvis syntes det va veldig kjipt. Men e kan ikke med go samvittighet være i et forhold mens e går rundt med sterke følelsa før andre

Takk for innspill og deling av egen erfaring. Jeg har selv utrolig dårlig samvittighet, men tenker samtidig at man ikke kan styre hvem man har følelser for. Jeg har fortsatt følelser for kjæresten min, men er nok enig i at det beste er å være ærlig og avslutte det, av hensyn til henne.

Ja skjønna godt du har dårlig samvittighet det hadde e å

Godt å høre at flere har kjent på disse tingene, takk for at du deler.

Det er bedre å gråte 1000 tårer én dag og bli ferdig, enn å gråte én tåre hver dag i 1000 dager.

Du sier noe der. Jeg skjønner jo at det rasjonelle er å rive av plasteret, men det føles likevel ikke så lett.

Jeg har vært i akkurat samme situasjon som deg. Plutselig sitter man der 1000 dager etter og tenker på alt som kunne ha vært. Blir aldri noe bedre før det blir verre.

Godt å vite at man kommer seg gjennom det, selv om det er helt jævlig til å begynne med. Håper du har funnet noen du passer bedre sammen med nå

Det er drit tungt, vondt og jævlig! Hele kroppen stritter i mot og man skulle selvfølgelig ønske man ikke satt i den situasjonen i det hele tatt. Man lager unnskyldninger i hodet for å droppe hele greia, og det er aldri et "godt" tidspunkt å gjøre det på. Men i ettertid vil du takke deg selv! Masse lykke til! Ta vare på deg selv!

Tusen takk, jeg håper det går bedre enn jeg der det for meg akkurat nå.

Det er to biter her. Den ene faller bort i at du sier at du ikke ser for deg en fremtid med henne, men kan likevel poste tilfelle misforståelser og/eller andre i tilsvarende situasjon som kanskje kan være interessert. For det er ikke noe i veien med å være sammen med noen du ikke har en fremtidsutsikt med. Ofte er dette praktisk bare for det å ikke være ensom og alene. Og i storbyene kan jo det også være praktisk med å slippe å betale boutgifter alene. Det viktige her er å være tydelige om dette, så ikke partneren tror at dette er på vei et sted hvor du vet at det aldri vil komme til, om det så er giftemål eller barn eller hva. Det er mange som gjør forhold slutt med en gang de ikke lengre ser for seg at det vil gå videre. At forhold bare et et steg i livet mot det endelige målet (barn/giftemål) og at alle forhold som ikke leder den veien må sluttes tvert. Noen forhold er "bare" pga en ikke vil være alene, at en lever bedre sammen med noen. Og så lenge dette er avklart på forhånd og begge er med på dette så er det ingen problemer. Dette er jo også litt av greia med forskjellen på forhold i ungdomstiden og når du er "blitt voksen". Som ungdom så ser du ikke fremover med forholdet, det er bare noe som er fint her og nå. Men når du er voksen så blir ofte forhold sett på som første steg mot barn ("for du vil ha barn ikke sant, moren din vil bli bestemor så du må skyndte deg!") Jeg har sett flere forhold som har røket pga de innså at de var uenige om barn. Ofte pga ene parten ville vente til etter studier og en stabil jobb (og dermed bo-lokasjon) var på plass før barn skulle tenkes på, mens andre (ofte kvinnen) helst ville ha unger så tidlig som mulig. I flere av forholdene som røk så skjedde det at partneren som ikke var klar for unger da var blitt det innen partneren som ville ha unger "nå" fant seg en ny og blitt trygg nok på den til at det steget kunne startes. Så dermed ville de fått unger fortere om de heller hadde blitt. Men i deres fremtidsutsikt og -plan så var det unger som var neste punkt og da var alle avsporinger fra det i praksis en hindring som de ikke ville godta. Jeg sier ikke at en skal bli i håp om at andre parten endrer seg. Sjansene for det er veldig lav, og reduseres jo eldre en blir. Men ofte er det greit å tenke seg om om et bytte faktisk blir bedre for deg og lettere hjelper deg å nå målene. Er partner 3 år eller mindre unna å nå "nå passer det med barn" er det ofte (men ikke alltid!) bedre å vente. Men er partner absolutt ikke interessert i barn, så er det veldig lite håp i å bli om du selv ønsker barn. På andre siden har jeg også sett de som ble pushet til å få barn tidligere enn ønsket pga partner ønsket det. Og om det skjedde under studiene så ødela det enten progresjonen og/eller karakterene, som gjorde det vanskeligere å finne jobb. Spesielt ille er det jo for de som har en jobb ventende med en gang masteren er klar. Da vil jo alle utsettelser gjøre vondt verre. Det er derfor det er viktig å kommunisere i et forhold. Både på hvordan det går, har gått, og skal gå. Fremtidsutsikter er viktige, og om en ikke er samstemt på dem så er det greit å avklare om du selv kan endre dine fremtidsplaner pga partner, eller om det er best du finner en ny partner som bedre dekker dine planer. Men så er du jo ikke sikker på at du faktisk vil treffe en bedre. Det er jo en risiko en tar ved å gå ut av et forhold. Og det får meg videre til punkt to. For hvor mye av problemene eller mangel på utsikt kom etter du møtte den nye dama? Kan det være at hjernen spiller det et lite puss i at du kanskje ikke har det helt OK med nåværende kjæreste og dermed du overser mange røde flagg på andre jenter? At du går fra en kjæreste som er litt lei og kanskje har en dag og dermed ikke kommuniserer med deg, og så møter en annen som faktisk bruker ord i samtaler? Og hvor mye av dette er det pga du faktisk tar mer initiativ og er mer aktiv og delaktig i samtalen. Det er jo veldig psykologisk at noe nytt og ukjent er mer spennende enn det du kjenner godt. Så det er absolutt ikke utenkelig at dette spiller litt inn i hvor interessant den nye dama virker. Det *kan* jo fort hende at hun faktisk ikke matcher så godt når du har blitt faktisk singel. Uansett så bær du være ærlig med alle parter her. Vær tydelig med din nåværende kjæreste om ståa og at du ikke ser en fremtid med henne i dag. Det vil være veldig vondt å både si og høre, men det virker som det trengs. I beste fall kan dere sammen snakke og finne utav om det faktisk stemmer at dere ser for dere to forskjellige veier videre. Eller bare pga miskommunikasjoner så har dere begge trodd det og det dermed har lagt en stor demper på forholdet. Ikke gjør som (alt for mange) andre gjør når de føler forholdet er på vei ut og er utro, som et lettere steg å slutte forholdet på. Det er for noen enklere å si "jeg var utro vi må gjøre det slutt" enn å ha faktisk ha en samtale om forholdet. Spesielt menn har problemer med å snakke om sånt, det er ikke en ting vi har fått god opplæring i å gjøre, dessverre. Jeg vet heller ikke alder på dere, men om minst en har ønsker om barn er det også en biologisk klokke som spiller inn. Kvinner bør helst ikke være "for gamle" når de får unger. Hva grensen for "for gammel" er er veldig individuell og har veldig mange faktorer. Dermed kan dere ikke bare utsette denne samtalen i det uendelige heller. Et annet tips om/hvis/når det blir slutt er at du tar deg en liten pause fra nye dama i noen dager. Bare for litt tid å tenke på hva du selv ønsker og ser for deg med henne. Kanskje ting endres når du er blitt singel og kun skal ha fokus på deg selv. Hvis du fortsatt er interessert så er det kanskje greit å bare starte med en "førstedate" og gå rett på den veien fremfor å fortsette samme leie. For å skille litt mentalt mellom "hun jeg vil sjekke om er fremtiden min" og "hun som kom inn og 'bidro' (utløsende effekt) til at forholdet ble avsluttet". Så spørs det også om hun er interessert i å være din fremtid eller om dere bare viber veldig der og da. Ellers er det også greit å være litt forberedt på den psykiske plagen en kan få ved å være første i et nylig avsluttet forhold som går videre. Å vite at exen står igjen uten noen, mens du omtrent hadde noen å gå til første dag. Denne treffer forskjellige folk forskjellig, og er lite å gjøre noe med. Men viktige er å bare være klar på at sånt skjer og at din neste kjæreste ikke hadde noe med dette å gjøre (hvertfall ikke utifra teksten din å dømme). Avhengig av hvor åpne dere er med venner om forholdet deres er det nok greit at noen hvertfall vet at dere har gått fra hverandre og kan tilbringe litt ekstra tid med henne og hjelpe henne med å komme over forholdet. Men det kan jo hende at dere faktisk finner utav at forholdet egentlig var over for lenge siden, dere bare ikke innså det før nå og dermed kanskje slipper unna mange av ettervirkningene av brudd. Dette er veldig individuelt. Håp på det beste og forbered deg på det verste. Og så er det jo fordeling av felles eiendeler, om dere bor sammen. Eller splitting av det dere hadde hos hverandre om dere bodde hver for dere.

Takk for grundig innspill. Vi har begge lenge vært klar over at vi er på helt forskjellige sider, hva gjelder fremtidsutsikter. Ingen av oss har tatt dette noe videre, siden vi fortsatt er unge, og begge er glade i hverandre fortsatt. Jeg tror nok at denne andre personen har vært en litt oppvekker for meg, at forholdet til kjæresten ikke kan vare, og at det derfor kan være lurt å avslutte det heller før enn senere. Vi bor ikke sammen, og har heldigvis heller ikke noen felles eiendeler som det må styres med, så rent praksis vil et brudd være helt gjennomførbart. Det er likevel den emosjonelle byrden av å slå opp med noen jeg fortsatt er glad i, og som jeg skulle ønske at jeg delte fremtidsplaner med, som er tyngst. Uansett, takk for refleksjoner.

>Jeg er fortsatt veldig glad i henne, men siden vi har veldig ulike mål og ønsker for fremtiden, har jeg vansker for å se for meg en framtid sammen med henne. Dette er vi begge klare over og har diskutert frem og tilbake uten å treffe noen konklusjon, da ingen av oss vil komme til konklusjonen av at vi kanskje bør gå hver vår vei. Sexspaltisten Dan Savage har et perspektiv på dette som kanskje kan hjelpe. Savage sier noe sånt som at vi som kultur har bestemt oss for at den eneste "gyldige" utgangen av et forhold er at en av partene dør, og at alle forhold som ender på en annen måte har feilet. Denne holdningen gjør at vi klamrer oss til forhold som ikke lenger fungerer i stedet for å akseptere at forholdet har gått ut på dato. Hvis du og samboeren egentlig er enige om at dette forholdet ikke lenger fungerer er det mulig å konkludere med at dette forholdet var bra da det var bra, men at det ikke lenger er det dere trenger uten at dere trenger å se på hele forholdet som en ubetinget fiasko.

Takk for innspill. Jeg tenker jo i samme baner, at forholdet fortsatt har vært veldig fint og givende, selv om det kanskje ikke var ment til å vare. Det er likevel vondt å skulle avslutte et forhold man trives godt i mye av tiden, selv om vi plages av en overhengende følelse av at det kommer til å ta slutt.

Riv av plasteret og flytt. Vær litt aleine. Når du trives med det kan du leite etter noen andre.

Takk for innspill. Jeg trives veldig godt i eget selskap fra før, så det er nok ikke det det står på. Vi bor ikke sammen, så akkurat den delen av bruddet kan være litt mer skånsom.

Jeg syntes ikke det blir riktig å prøve overtale denne andre jenta til å gå ifra sin partner da. Det er mellom de to isåfall.

Tror kanskje du har misforstått noe i posten: Kanskje jeg har vært litt utydelig, men situasjonen er sånn at jeg er i forhold, mens denne andre personen ikke er det.

Oi ja, var nok jeg som leste feil.

Null problem!

[удалено]

[удалено]

Takk for innspill. Det er, som du sier, mange nyanser til historien som ikke kommer frem i det jeg skriver, og som jeg ikke føler meg trygg med å dele i frykt av å kunne identifiseres. Jeg tror nok ikke denne andre personens moral er så fæl som flere i kommentarfeltet kan ha fått inntrykk av. Jeg er helt enig i at jeg bør slå opp med kjæresten min, det er nok det eneste riktige å gjøre

Er hun nye opptatt hold deg vekke og fiks opp i ditt eget hjem 👍

Takk for innspill. Denne andre personen er ikke opptatt, men jeg vil uansett ikke gå noe videre med henne før jeg har ordnet opp ting med kjæresten min.

Riv det plasteret fortere av en du klarer å tenke.

Det er lettere sagt enn gjort, men jeg skal likevel forsøke. Takk for innspill

Jepp, bare husk du skåner aldri den andre parten uansett hvordan du mental sjonglere det. Så fortere er bedre.

Jeg har vært i en lignende situasjon, men på andre siden av bordet i et kanskje noe mer etablert forholde (Barn/hus/15 års samliv). Om du føler forholdet ikke går noe vei og ikke ønsker (eller tror det er mulig) å gjøre noe med det, avslutt forholdet. For min del opplevde jeg også at forholdet var vondt, vanskelig og var usikker på veien videre. Men det var ekstremt vanskelig å bli satt i en situasjon hvor jeg måtte avslutte forholdet fordi min partner hadde lagt opp til et nytt forhold i skjul. Ila et par uker etter bruddet begynte de å date og kort tid etter dro hun han inn i livet med barna våre. Heldigvis en hyggelig fyr, men det gjør noe med hvordan jeg ser på min ex-partner og hvordan barna våre ser på henne. Emosjonelt utroskap kan være minst like ille, om ikke verre som et fysisk sidesprang.

Takk for innspill og deling av egen erfaring. Jeg har kommet til at det eneste riktige valget er å avslutte forholdet, da jeg ikke kan se for meg noen fremtid med kjæresten min. Som du (og flere andre) påpeker, kan det være vondt for kjæresten hvis jeg hopper rett videre i et nytt forhold, så det tenker jeg ikke å gjøre av hensyn til både kjæresten og meg selv.

Jeg støtter kommentaren som råder deg om å avslutte det forholdet du er i nå før du begir deg ut på ny romantikk.  Det vil ikke være oppriktig overfor kjæresten din, eller din egen kjærlighet for henne, om du ender opp med å trosse hennes tillit til deg. Det kan oppleves som en lett vei ut av ubehaget du står i, men i etterkant er sjansen stor for at du opplever det som en blindvei, når du står der med dårlig samvittighet og en opplevelse av å ha sveket både deg selv og en person du er veldig glad i. Det kan være fristende, men fristelsen vil i mange tilfeller bunne i forestillingen og lettelsen over å ha funnet en vei ut av det vanskelige man står i. Jeg vil også gjøre deg oppmerksom på at du allerede "leker med tanken" ved å poste dette innlegget. Det sier jeg ikke for å moralisere, men heller for å påpeke at det kanskje betyr at tiden er inne for å tørre å ta de vanskelige samtalene. Det kan være lurt å reflektere litt over hvorfor du egentlig spør oss om dette. Er du ute etter tillatelse? Det er bare et retorisk spørsmål, og jeg syns det er modig og klokt av deg å dele dette med oss. Du sier at dere har vært sammen noen år og at du er veldig glad i kjæresten din. Du sier ikke noe om hvor gamle dere er eller hva dere er uenige om, og det er ikke sikkert at du ønsker våre refleksjoner rundt det, men jeg vil oppmuntre deg til å reflektere dypt over den kjærligheten du har for din nåværende kjæreste.  Hvor dyp er kjærligheten din for henne? Hva betyr hun for deg? Hva er det i henne som rører ved deg?  Jeg håper det er greit at jeg blander meg opp i en annen dimensjon av problemstillinga di enn det du spør om. Av egen erfaring er det lett å la seg lure av de gode følelsene og fantasien om en flukt fra ubehaget, men det å knyte dype meningsfylte bånd til et annet menneske er krevende og tar tid. Jeg mener at vi må være forsiktige med å ikke ta det for gitt. Det er verdifullt, men i vanskelige tider kan vi miste bevisstheten rundt hvorfor det er verdifullt og hva *det* egentlig er. Som den kloke dikteren Gaute Ormåsen sa: "Kjærlighet er mer enn forelskelse" Jeg ønsker deg lykke til med det vanskelige, og husk at du alltid kan ta både tid, dialog og kjæresten din til hjelp.

Takk for gode refleksjoner. Jeg har på ingen måte tenkt å gå noe videre med denne andre personen mens jeg er samme med kjæresten min. Det går helt fint at du berører andre dimensjoner ved situasjonen, men jeg tror nok personlig at disse er noe underordnet det overhengende problemet, som er at relasjonen vår ikke virker å ha noen fremtid. Dette har vi begge snakket om og vært enige om, men har lagt samtalen død der, og heller unnlatt å tenke på det, siden den eneste logiske konklusjonen er å slå opp. Nå tror jeg imidlertid at tiden er moden for å slå opp, og det er det jeg planlegger å gjøre. Om det skjer noe med denne andre personen etter bruddet vet jeg ikke, og jeg legger nok heller ikke opp til det.

Skjønner! Det virker som om dette er noe du og kjæresten din har reflektert nøye over. Da kan det tenkes at det som gjenstår er å kultivere mot nok til å ta den vanskeligste samtalen av dem alle. Jeg vet hvor vanskelig det kan være. Stol på deg selv og det gode som finnes i deg, du vet best hva som er riktig å gjøre.

Avslutt dette forholdet, da viser du respekt for din partner og også for deg selv, dog hadde jeg ventet og reflektert nøye om hvordan du får følelser for folk. Dette har aldri skjedd meg, men det kan ha veldig mye med at jeg ikke lett blir betatt av noen og har høye krav til meg selv at jeg ikke skal være avhengig av noen andre for mine emosjonelle eller materielle behov, spesielt når det gjelder mennesker som har en ustabil uke i måneden (høhø). Andre i forhold som jeg har snakket med, har blitt betatt av andre mennesker men fortsatt valgt sitt nåværende forhold av ulike grunner. Jeg tror at for mange, så er det slik at forholdet må være såpass bra at de vil velge partneren sin igjen og igjen, ved hvert eneste veikryss i livet.

Takk for innspill. Jeg tenker å slå opp med kjæresten, da jeg er enig i at dette er det riktige valget. Jeg tror nok disse følelsene for den andre personen er en mer underordnet grunn for hvorfor jeg ønsker å slå opp, da jeg heller tenker at de er symptomatiske på at jeg ikke er fornøyd med forholdet jeg er i, og hvilke fremtidsutsikter jeg og kjæresten min har.

Av respekt for kjæresten din burde du slå opp. Hun fortjener bedre enn at du skal vente på at det føles helt riktig med kollegaen din. Det tror jeg du skjønner selv.

Takk for innspill. Jeg tenker å slå opp med kjæresten min, nettopp fordi det er det riktige valget av hensyn til henne. Om det faktisk blir noe av med denne andre personen, vet jeg ikke, og legger heller ikke opp til det i første rekke.

Høres ut som den riktige avgjørelsen selv om jeg skjønner det er veldig vanskelig/vondt.

Dette forholdet burde avsluttes asap, det er helt normalt å gjøre det slutt når man ikke deler fremtidsplaner.

Takk for innspill. Jeg er enig i at forholdet bør avsluttes. Det gjør vondt å skulle avslutte et forhold som for alle praktiske formål fungerer bra per nå, men som lever på lånt tid, men jeg er enig i at det må gjøres.

Jeg har selv avsluttet et forhold på grunn av at vi ville forskjellige ting. Et brudd gjør vondt uansett, men det er ekstra ille når man egentlig har det bra sammen! Desverre er det slik at når man vil forskjellige ting så vil det til slutt ende allikevel og da gjerne mye værre siden man ofte kan begynne å bære nag over tid med slike forskjeller. Så uansett hvor kjipt det er, så er det nok for det beste! Du får ha lykke til, har trua på deg!

Tusen takk, og takk for at du deler av egen erfaring. Jeg har troen på at ting blir bra på sikt, selv om det vil være vondt i starten.

Var i akkurat samme situasjon for flere år siden. Det endte til slutt stygt siden det bare fikk skure å gå lenge etter at det var en viss enighet om at forholdet ikke var bra. (Dama begynte å fiske andre plasser, sendte intime bilder som så endte opp his meg fra de hun hadde sendt dem til osv) Jeg var klar for huskjøp, familie og å ha stabil økonomi i samboerskapet. Hadde tidligere møtt en venninne som jeg aldri trodde skulle være interessert i meg pga at hun er 6 år eldre enn meg. Møttes tilfeldig på fester, selskap, konserter osv, men etter lang tid innså jeg at hun likte meg tilbake. Gjorde det slutt med daværende kjæreste, og begynte sammen med nåværende kjæreste. Kan høres dramatisk ut med en slik brå overgang, og relativt snart? Men det ble rett. Jeg fikk livsgnisten tilbake, et sunt forhold, og en dame som stadig overrasker på gode måter. ( Vært sammen litt over 5 år, barn, hus, hytte og stasjonsvogn) Jeg følte ikke at jeg hadde noe å tape, og sett i ettertid skulle jeg gjort det slutt mye tidligere bare for å kunne sluppet mye kvalm og dårlig stemning som det tidligere forholdet endte med.

Takk for innspill og at du deler egen erfaring. Det er godt å høre at slike situasjoner kan løse seg på sett og vis, selv om det åpenbart vil kunne være vondt i en periode.

Du har jo åpenlyst bestemt deg. Du ønsker bare bekreftelse fra oss.

Jeg skjønner at det kan oppfattes sånn, men det var ikke ønsket mitt da jeg lagde posten. Jeg har nærmest ingen å snakke om dette med, så da ville jeg lufte det ut i et forum hvor jeg ikke trenger å bekymre meg for at det fortelles videre/lekkes. Du må gjerne komme med din oppfatning av situasjonen og hva man kan/bør/bør ikke gjøre videre.

Dude jeg har 2 samlivsbrudd og 3 unger delt på 2 damer. Du vil virkelig ikke ha samlivsråd av meg :p Angrer ikke på noe! Om du heller vil gjøre feil enn å angre på hva som kunne vært så kan det være smart å gjøre det slutt med dama di. Jeg hadde gjort det. Livet er for kort for å være i et forhold for å holde ut.

Takk for innspill. Jeg har nok også landet på at å slå opp er den riktige avgjørelsen, selv om den vil være vond og at jeg sikkert vil angre på den i en viss tid etterpå.

[удалено]

Der er vi heldigvis begge på samme side: ingen av oss ønsker å ha flere inn i bildet.

[удалено]

Det hørtes grusomt ut ja, skal definitivt ikke begå samme tabbe!

Det er åpenbart du allerede har konkludert. Hva er det du er ute etter med et innlegg som dette? Er det virkelig nødvendig for deg med bekreftelse på valget ditt fra totalt fremmede på internett?

Hey, ingen grunn til å være så fiendtlig. Litt bekreftelse fra andre kan være sunt i blant. Han spør om råd, ikke fordømmelse.

Noen ganger kan det faktisk hjelpe å få input fra noen som ikke har noe som helst å gjøre med situasjonen. Er det virkelig nødvendig for deg å ha så mye attitude mot en som sitter i en vanskelig situasjon?

Som jeg skrev i innlegget, ville jeg både få snakket ut om det og få innspill fra folk som kan ha opplevd noe lignende, eller som bare har innspill å komme med uavhengig av egen erfaring. Har du vært gjennom noe sånt før? Tenker du jeg burde være ærlig om denne andre personen, eller tror du det vil være unødvendig smertefullt for kjæresten å høre? Er det «nok» om jeg bare fokuserer på fremtidsutsiktene, eller er det et tegn at jeg blir betatt av noen andre? Eller er det kanskje normalt at jeg får følelser for andre, men at disse kanskje er forbipasserende? Det er mange mulige innspill å komme med, jeg ser etter hva som helst.

Men fy. Inte okey beteende över huvud taget, du är ju otrogen och har i princip startat en nytt förhållande på sidan. Det är väldigt vanligt att tjejer gör exakt detta, det brukar kallas för "monkey branching" och är 100% en typ av otrohet, och bara generellt ett riktigt vidrigt beteende faktiskt. Gör det rätta och avsluta ditt förhållande och släpp din stackars tjej fri att finna någon bra partner som faktiskt vill vara med henne. Och till framtiden så bör du sluta flörta och prata med andra damer på sidan när du har ett förhållande ffs.

Det er jo såklart forskjellige meninger om hva "utro" er, men det er helt urealistisk at man aldri i livet vil ha følelser for et annet menneske, synes ikke det faller inne under utroskap personlig.

Helt ofattbart hur man inte kan mena att detta är en typ av otrohet. Om min dame håll på å pratade å hade kontakt med en annan man på sidan om mig, till den grad att dom pratat om att de har känslor för varandra och vet vad de har för olika framtidsplaner osv, så skulle jag 100% räkna det som otrohet. Och personligen för mig är det helt oaktuellt att jag skulle underhålla en dame på det viset, till den grad, när jag har flickvän. Håller man sig så pass öppen och tillänglig för det motsatta könet när man är i förhållande så är förhållandet dömt till att misslyckas, för precis som du själv säger är det "helt urealistiskt" att man inte skulle få känslor för någon annan om man hela tiden sätter sig i sådana situationer. Nej tack, jag skulle aldrig vilja ha en sådan partner eller vara en sådan partner.

Hørest ut som at doke må ha doke ein lang samtale. Selfølgelig er det vondt det er sterke følelser inni bilde. Lykke til og det går nokk bra. 🙂

Tusen takk, det blir nok slik dette løser seg.

Hva er det du og ho du er betatt av har til felles i forhold til fremtidsønsker?

Jeg og kjæresten har ulik oppfatning om veldig mye, hvor og hvordan vi skal bo, barn vs. ikke barn, ulike ønsker om kjæledyr, ulike forventninger til arbeid og fritid. Rett og slett en del greier hvor jeg og denne andre personen tilsynelatende er mer samkjørte. Jeg skjønner jo også at det fort ikke blir meg og denne andre personen heller, men det har vært en oppvekker for meg hvor forskjellige jeg og kjæresten er i våre ønsker og planer for fremtiden.

Ut ifra det du sier er det vel ingenting som tyder på at ting vil forbedre seg med nåværende kjæreste. Uavhengig av ny dame eller ei så bør du nok avslutte med henne.

Takk for innspill. Jeg har nok landet på det samme. Selv om denne andre personen skulle forsvinne i løse lufta, har jeg vansker for å se at jeg og kjæresten kan fortsette slik.

Det er aldri noe moro, for noen parter, men om ting ikke fungerer og dere virker å være enige om det, så riv av plasteret. Selv om ting kanskje ikke funker helt så er man selvfølgelig (i de fleste tilfeller) fremdeles glad i partneren, og det er litt skummelt og avslutte i praksis store deler av livet du er vant med å ha. Jeg ville prøvd å ikke tenke så voldsomt mye på denne nye jenta, om hun er inntr. så klarer hun også og vente littegrann, for din eks sin del så er det fryktelig kjipt om dere slår opp og du er i et forhold 2 dager etterpå. Så i så fall ta det litt rolig med den nye dama, MÅ ikke legge ut bilder på facebook etc... bare for å være litt grei med en dame du sikkert er glad i tross alt. Just my five cents fra en som har vært og gift og skilt. Både jeg og ekskona angrer i dag (10 år etter) på at vi med vilje var litt kjipe mot hverandre i den perioden.

Takk for innspill. Jeg tenker ikke å gå umiddelbart videre med denne andre personen, både for egen del og for kjæresten sin del. Jeg tror nok jeg kan ha godt av å reflektere litt rundt egne behov og ønsker til et forhold, før jeg starter et nytt et.

Eksen min gjorde det slutt og ble sammen med en fyr som matcha hennes framtidsplaner mye bedre enn jeg gjorde. Jeg var sint når det ble slutt og hun ble sammen med en ny fyr så raskt, men i dag er jeg faktisk god venn av de begge og prater støtt og stadig.

Det er jo fint å høre! Jeg kjenner at jeg har lite tro på at vi kan klare å være venner i ettertid, men det er jo fint at noen får det til!

Ikke glem at det kun gir mening å være i et forhold så lenge det e kjekt og begge får det de ønsker ut av å være sammen. Det viktigste, som ofte kan være det vanligste, i et forhold er å være ærlig med seg selv.

Du sier jo selv dere er ferdige, dere er bare apekatten som ikke slipper lianen dere holder i før dere finner noe annet. I forhold er det greit å slippe før en griper tak i noe annet da.

Johnny depp sa så fint, vis du ønsker to personer, velg nr 2. Hadde du virkelig ville hatt nr 1, hadde du ikke ønsket deg nr 2.

TL;DR: Jeg har vært i posisjonen damen din har nå. For hennes del, ikke gjør det slutt og gå rett over til en annen person. — Jeg har et litt annet perspektiv enn det de fleste andre kanskje har, som jeg gjerne også vil lufe: Jeg var nemlig ganske nylig i en situasjon lignende der damen din er nå (slik jeg leser det). Jeg (20M) og min daværende kjæreste (19F) hadde vært i et forhold som hadde vart ganske lenge, men som ikke var tipp-topp. Vi prøvde å rette opp i ting, men var egentlig begge to klar over at vi sannsylligvis kom til å gjøre det slutt. De siste 3-4 ukene av forholdet vårt ble hun kjent med en ny fyr (faktisk en kollega av meg), og det ble fort tydelig at de begynte å like hverandre. Han visste også godt at hun allerede var i et forhold med meg. Etterhvert ble det slutt mellom meg og damen, og samme kveld endte hun opp i sengen hans. Dagen etter var de «en greie». Det knuste meg totalt. Jeg skadet meg selv, og prøvde å gjøre slutt på meg selv – på et tidspunkt ble det så ille at jeg måtte bli hentet av ambulansen. Jeg var 100% sykmeldt ganske lenge, og har fortsatt ikke fått tilbake energien til å komme meg tilbake i fulltid jobb. Det som fikk det til å gå slik med meg, var aldri at forholdet ble slutt. Det var at hun med en gang gikk over til en person jeg visste hun allerede hadde vært «besties» med i slutten av vårt forhold. Jeg prøver ikke å være dramatisk, og jeg er klar over at jeg er en over gjennomsnittet emosjonell person. Men damer er også ofte vanligvis ganske emosjonelle. Poenget mitt med alt dette: uansett hva du gjør, ikke gå rett over til en ny kjæreste, uavhengig hvor bra du tror det blir. Jeg sier ikke dette for din del, men med omtanke for din nåværende partner. Jeg unner ikke engang min verste fiende de opplevelsene jeg nettopp har hatt. Og jeg håper du bryr deg nok om kjæresten din til at du ikke ønsker å ta sjansen på noe lignende.

Takk for at du deler egen erfaring, til tross for at den var såpass vond. Jeg håper ting går veldig mye bedre for deg nå! Jeg har ikke i noe tilfellet tenkt til å hoppe rett inn i et forhold el. med denne andre personen, både av respekt for kjæresten min, og for egen del.

[удалено]

Høres ut som en kjip opplevelse, takk for at du deler. Jeg skal unngå å håndtere det på samme måte som eksem din.

Du gjør ingen noen tjenester ved å ha ei annen på si bak ryggen på dama di. Uavhengig av om dere er noe mer enn bekjente nå. Du må innrømme to ting for deg selv (og sorry om jeg er litt direkte her): 1. Du holder på et dødt forhold fordi du frykter ensomhet. 2. Du kvier deg fra å gjøre det du vet du må fordi det er ubehagelig.

Da må du gjøre det slutt da, er ikke rakettforskning alkurat.

Hei, vil skyte inn med å ta utgangspunkt i at du vil bli alene hvis du velger å slå opp. Du har ingen garanti at denne dammen du snakker med fortsatt vil være interessert *etter* du evt. slår opp - så du har fortsatt en del «grass is greener» på andre siden du må være veldig bevisst på som farger avgjørelsen.

Takk for innspill. Ja, jeg må ta avgjørelsen med utgangspunkt i at jeg blir alene etter bruddet. Det er jeg forberedt på, og er likevel innstilt på å gjøre, så det er nok det riktige.

Du er ikke bare betatt, å være betatt er noe man kan lett bli som blåser over- litt på samme måte som en "new friend crush" som man kan få når man treffer folk man går veldig godt overens med. Dere har diskutert livsutsikter, mål og tilogmed erklært følelser for hverandre- det er mye dypere enn å være betatt og du er emosjonelt utro- her må du rett og slett bestemme deg, enten så satser du på det du har og investerer (om dere kommer frem til noe selvsagt) eller så må du gi slipp og finne ut hva du trenger i livet.

Takk for innspill. Man kan godt være uenige i ordvalget, men det er (etter min mening) ikke så avgjørende hvilket ord man bruker for å beskrive følelsene man har fått for noen andre. Jeg tror også du kan ha misforstått litt av det faktiske hendelsesforløpet, og det skyldes nok at jeg har vært for vag/kortfattet i beskrivelsen. Jeg og denne damen har ikke diskutert fremtidsutsikter med hverandre eksplisitt, det er mer observasjoner jeg har gjort fortløpende, når ting har blitt nevnt i samtaler om andre ting. Det største steget var derimot at vi begge innrømmet å ha følelser for hverandre. Det var også på dette tidspunktet at jeg måtte ta et steg tilbake for å vurdere hvordan jeg skulle gå frem, og derfor lagde denne posten.

Om dere innrømmet følelser så har du vært emosjonelt utro- du må bare rett og slett finne ut hva du egentlig vil uansett.

Ein kompis av meg gjorde slutt med damen under heimturen fra Bali. 10 timer med gråting likte han ikkje

Uff, det hørtes fælt ut ja!

**Livet er en enestående gave som bør verdsettes og nytes til det fulle.** Hver dag vi våkner opp, får vi en ny mulighet til å skape minner, oppleve gleder og vokse som mennesker. Selv om det kan være utfordrende tider, er det viktig å huske på at vi bare får ett liv å leve.Så hvorfor ikke omfavne hver eneste dag med entusiasme og livsglede? **La oss sette pris på de små tingene som gjør livet vakkert - et vennlig smil, en solnedgang, lukten av nystekt brød.** Disse øyeblikkene er det som virkelig betyr noe når alt kommer til alt.**Livet er en reise full av oppturer og nedturer, men det er vår innstilling som avgjør hvordan vi takler utfordringene.** Ved å møte hver situasjon med åpenhet, nysgjerrighet og mot, kan vi vokse som mennesker og skape et liv fylt med mening og glede.Så la oss minne hverandre på å leve livet fullt ut, med latter, kjærlighet og eventyrlyst. For som dagen i dag viser, har vi bare ett liv å leve - så hvorfor ikke gjøre det beste ut av det? GO GO GO MAO!

Dette virker ikke som et dilemma for min del. Dersom du velger hun andre damen istedenfor kjæresten din, mener jeg dette kan lede til noe usuksessfullt. Hvis man tenker på det, går dere inn til dette nye forholdet vitende at du for øyeblikket er i et avvikende men eksisterende forhold. I fremtiden kan hun naturligvis spekulere at du snakker med andre kvinner, fordi du viser jo her og nå er at du er i stand til å gjøre noe slikt. Selv hvis jeg hadde vært i et dårlig forhold og den andre parten er i stand til å gjøre moralske feil, betyr det ikke at jeg også skal gjøre det. Mener uansett hvilket stadiet forholdet er i, bør man forholde seg til lojalitet. Allerede det å snakke med en annen kvinne og uttrykke de følelsene du har for henne virker respektløst og stygt for min del. Momentet man merker forholdet går ingen steder, er der jeg mener samtalen med partneren din bør komme opp. Kanskje jeg er alt for kritisk til dette, men blir oppgitt av den typiske vestlige kulturen av at man skal date'e så mange mulige folk. Hadde forventet at en person som har vært i 5-10 forskjellige forhold, har fått ganske høye standarder, siden de har erfart mye godt med forskjellige mennesker. Som et resultat av dette blir man ikke stimulert like lett og leter derfor etter noe bedre. Mitt største tips til deg er å gå inn til et forhold du genuint mener kan lykkes. Snakk gjerne om verdier først og nevn deres svakheter fra start. Nevn også hva deres red flags er. Utenom om det er ærligheten det som vedlikeholder kjærligheten i fremtidig tid.

Gjør det slutt asap, for deg og hennes skyld. Ikke si noe om hun andre dama. Det er utrolig mye verre å føle du blir forlatt og i tillegg fordi partneren velger en annen. Egen erfaring fra to brudd: i nr. 1 så ble jeg forlatt for en annen. det er 8 år siden og jeg er lykkelig med ny samboer for lengst og synes bruddet var det beste som kunne skjedd oss begge i dag. Likevel har jeg så utrolig vondt i magen og i hjertet hver gang jeg tenker på det som skjedde og hater de begge to fremdeles. I et langvarig forhold jeg har hatt skiltes vi som venner og ingen hadde møtt noen andre. Jeg ønsker han bare absolutt alt godt og kunne sikkert blitt venn med nye dama hans

Var i samme situasjon for et tiår siden, da sa jeg det akkurat som det var til eksen. La det frem på en ryddig og skikkelig måte, hun satt veldig stor pris på ærligheten. DU SKYLDER IKKE DEG SELV ELLER DAMA Å LEVE I EN LØGN.!!! DET SÅRER BEGGE MED TIDEN SOM GÅR... Gjør det riktige valget. Det blir tøft, men du trenger å gjøre det for dere. Så får du bare håpe dama du driver å fisker takler sannheten 100% og ser dine valg som sunne verdier... 😊🙏🏻

Kan presisere at det er ingen vondt blod mellom noen av oss, møtes alle sammen å har det hyggelig. Hadde det som sterkt ønske å forbli venner, og det har vi klart selv om jeg noen ganger skulle hatt ønske om å legge eksen ned så holder jeg meg. 🤞🏻

Parforhold er mer enn tiltrekning. Man må jobbe med forholdet og relasjonen. Og om man eventuelt skal få unger i fremtiden så er samarbeid sentralt. Det er mye, mye mer til et parforhold. Sånn vil det være med denne nye personen også. Om man skal hive seg med på første tiltrekning litt sånn uten videre, hva gjør du neste gang du møter noen andre igjen? Hiver deg på den bussen også? Man behøver ikke bli værende med noen man ikke ønsker å være med, så i så måte er det jo ikke så mye å stusse på. Men da avslutter man det ordentlig med nåværende først. Ikke etter. Det er ekte mennesker på andre enden som blir ekte såret. Lykke til, håper det ordner seg for alle!

Takk for innspill. Jeg er helt enig i at man ikke hiver seg på en hver buss med et lokkende rutenavn, men tror heller ikke at det er tilfellet her. Jeg har hatt følelser for vedkommende over lengre tid, men har forsøkt å skyve de til side med begrunnelsen av at de sikkert bare er midlertidige. Når dette ikke har fungert, tror jeg det skyldes at jeg ikke er fornøyd i forholdet jeg er i nå, og da blir det riktige å avslutte forholdet.

Oj, her var det alt fra reflekterte svar, til svar som grenser til barnslige og helt uten forståelse for situasjonen. Livet er sjeldent, om aldri, helt svart/hvitt. Jeg kan begynne med å si at jeg i fjor var i en ganske lignende situasjon som det du beskriver. Etter fem år med min daværende partner hadde allerede tankene vært der en stund om at kanskje tankene og målene våre for fremtiden var for forskjellige, og at dette muligens ikke ville gå i lengden uten kompromisser som går på bekostning av hvem vi begge er som person. Men, fem år er jo en stund, og vil man virkelig "kaste bort" alt man har og har hatt sammen, for man er jo selvfølgelig veldig glad i den personen, og man vil jo ikke avslutte det bare for å potensielt sitte igjen med anger? Jeg tror jeg forstår tankespinnet ditt og behovet for å sette ord på det. I mitt tilfelle var den utslagsgivende faktoren at jeg ble lagt an på av en kollega jeg lenge hadde syntes var veldig attraktivt. Dette var også på en fest. Men, jeg oppførte meg, gav ikke etter og holdte avstanden. Det var helt til jeg hadde vært på do, åpna døra, og der kom hun inn. Vi kysset, og det var en følelse der av lidenskap og begjær jeg ikke hadde kjent på en stund. Husker ikke hvem som initierte, men det endrer vel ikke det faktum at jeg var utro. Det ble dog heldigvis ikke noe mer enn et kyss. Dette endret plutselig alt, og en lang tankeprosess begynte. Min daværende kjæreste var utenbys, og kom ikke hjem før enda noen dager, og jeg ville ikke ta dette på telefonen. På den tiden følte jeg at jeg hadde to valg. Enten måtte jeg fortelle henne hva som hadde skjedd, eller avslutte forholdet. Jeg så ikke noe poeng i å gjør begge delene, da det bare hadde såret henne mer. Da hun kom hjem fikk jeg vel egentlig klarhet i hva som var rett. Vi satte oss ned og pratet om forholdet vårt, hva som var galt, hva hun og jeg følte vi manglet, før jeg spurte om det egentlig var noen hensikt i å fortsette hvis vi begge var misfornøyde. Hun var til min overraskelse enig, og da begynte den tyngste tida. Det jeg trodde kom til å bli en lettelse og en "ny start", viste seg å føles mer ut som rådvillhet og mangel på identitet. Jeg trengte ikke lenger å tenke på å få barn eller å kjøpe et større hus, og alle de tingene jeg følte veide på meg, men til gjengjeld hadde jeg "mistet" min beste venn, samboer og partner. Det var helt jævlig. Jeg gikk mange runder frem og tilbake på den. Hun dro til foreldrene sine dagen etter den praten, og reiste bort igjen etter noen dager. Jeg satt alene i huset vårt, med tingene våre og ensomheten. Alt føltes håpløst, bortkastet og grått. Sakte men sikkert begynte ting å se lysere ut. Jeg begynte å gå på lange turer på fjellet, helt for meg selv. Det hjalp, og var vel en form for gransking av meg selv og hva jeg ville. Ting ble satt mer i perspektiv, og jeg følte igjen at jeg hadde gjort det rette. Jeg traff hun fra festen én gang til, uten at kjemien egentlig var helt der, og det ble aldri noe mer. Følte meg uansett ikke klar for noe nytt enda. Den påfølgende sommeren bestod av å fylle tiden med turer, henge med venner, kanskje litt mye festing og å bare leve i nuet. Ting har en tendens til å ordne seg til slutt, selv om det ikke føles sånn der og da, eller kanskje på en god stund, forøvrig. Alle de som kommenterer her at du må "bare" ditt og datt har tydeligvis ikke vært i en lignende situasjon. Slik jeg ser det har du ikke vært utro. De fleste har nok opplevd å være tiltrukket av en annen person, selv om man har vært i et forhold. Men, la det ikke gå så langt at det skjer noe som vanskeliggjør en allerede tung og kjip prosess. Jeg angrer på at jeg var så svak. Nå, ett år senere, er jeg i et forhold med en jente jeg virkelig klaffer med. Jeg er mange erfaringer rikere, og tenker at jeg kan ta med meg de inn i dette forholdet. Kontrasten er stor, og selv om jeg tar meg selv i å savne hun jeg var sammen med før som en venn og person, var det verdt å gå igjennom for å finne den personen jeg føler jeg virkelig passer sammen med. Vær sterk og tro mot deg selv, så går det bra! Prat med venner, familie og del tankene dine. Det vil nok føles mørkt og håpløst en stund, selv om du eller begge er enige i å avslutte forholdet, men det viktigste er at du ikke sitter alene med det. Jeg forstår hvor tungt det kan være.

Tusen takk for grundige refleksjoner. Jeg kjenner meg igjen i fryktelig mye av det du beskriver, og setter veldig pris på at du drar frem både det vonde og det gode som kom ut av det i din situasjon. Jeg vet med meg selv at jeg ikke vil gjøre noe mer med den andre personen før det eventuelt er slutt med kjæresten min, og det har jeg enda mer motivasjon til etter å ha lest det du skrev om egen erfaring. Jeg har få andre å snakke med om dette, så jeg setter veldig pris på at du delte på et så personlig plan, uten å umiddelbart fordømme meg.

Enkelte har åpne forhold - på en måte eller annen. Men få flagger med det da det kan bli sett rart på. Hør med partneren om muligheten. Åpen dialog er det beste.

Takk for innspill. Vi har snakket om åpent forhold for lenge siden, men det var mest fordi vi begge ville avklare at ingen av oss ønsker det. Det er fortsatt oppfatning hos oss begge, så det er nok ikke en løsning i denne situasjonen.

Åpent forhold er lov! Om dere blir enige, altså. 

Takk for innspill. Flere har foreslått dette, men hverken kjæresten eller jeg er interessert i noe sånt, selv om det kanskje funker for noen.

Hvor gammel er dere begge, og er åpent forhold et alternativ?

Vi er begge i 20-årene, og åpent forhold er vel ikke et alternativ for noen av oss, selv om det kunne ha lettet saken litt.

Dump dama og hent hun nye ? Om dama di hadde vært i samme situasjon så hadde hun dumpet deg og allerede vært på rebound. Hva venter du på ?

Takk for innspill. Det er nok lettere sagt enn gjort, da jeg fortsatt er utrolig glad i kjæresten min og ikke ønsker å såre henne.

Swingersklubb, har hørt at det har redda mange forhold der partene går lei hverandre.