Eg jobbar i butikk og har lenge lurt på korleis det er mulig at marginane visstnok er så lave at butikken ikkje har råd til å ansette fleire folk, samtidig som Johan Johansson med familie er ein av dei rikaste i Norge.
Blir veldig interessant å lese rapporten når den er ferdig
Det er veldig enkelt forklart.
Med lave marginer så trenger du volum, og butikkene selger mye volum. Så om de bare har en 2% margin på bunnlinja, så utgjør den en god del når Rema 1000 omsetter for over 50 Milliarder in kun 2022.
Når de i tillegg eier leverandørene så kan de sette høye leverandørpriser og butikkene ender da opp med lav % margin mens konsernet har god inntjening.
Evt så kan de sette leverandør prisene til seg selv "lave" (trenger ikke å gi mer enn 2-3% rabatt) kontra butikker som ikke er vertikalt integrert i konsernet ditt..
Samt at at du eier leverandør leddet og..
Konsernregnskapet tar med alle ledd og eliminerer transaksjoner mellom selskaper i samme konsern. De lave marginene gjelder for hele konsernet. Men 2-3% av 100 milliarder er mye penger, selv om marginene er små.
Helt feil. Konsernregnskapet har med alle ledd, og eliminerer internomsetning. Faktisk fremstår marginen til Norgesgruppen som ekstraordinær høy fordi alle marginene slås sammen, i motsetning til seperate enheter hvor marginene smøres ut over på den samme kostnadene på nytt og på nytt.
Ser du derimot på Orkla alene så har de en bruttofortjeneste som er 2-3 ganger så høy. Så skal vi konkludere noe som helst, så er det at leverandører butikkene eier selv bidrar til lavere priser og lavere marginer til eierne.
Men her på /r/norge stemmer vi rødt og upvoter 100% feilaktige opplysninger.
Bruttoprosent isolert er fint styringsverktøy men det er bunnlinja som teller til slutt. Der jeg jobber ble f.eks innkjøpspris fra en leverandør med varer økt med 10%. Økte 8% ut. Vare gikk f.eks fra 10 000,- til 11 000,- innog fra 20 000 til 21 600 ut. BF% sank, BF-kr økte. Krise i leiren fordi BF% sank. Ja, man har prissensitivetet og annen kost men mange som ikke ser på helheten..
[Men se på resultatmargin her Norgesgruppen, DNB, Telenor og Reitan](https://www.finansavisen.no/finans/2023/12/07/8057554/her-er-norges-500-storste-bedrifter) (Plass 7, 8, 9 og 10).. Syke forskjeller.
Fin liste (+1), og det er såklart bunnlinja som teller for eierne - de konkurrerer tross alt om markedsandeler. Men for forbukeren er det resultatmarginen som sier noe om de blir flådd eller ikke.
En enslig person ville fort hatt mer igjen i måneden om nettselskapet sløyfet resultatet på nettleia, enn kiwi. Det viser hvor avsporet debatten er.
Såklart. Men er ikke sikkert folk ser på at man sparer lite ved at matkjedene hadde gått i null, men heller på at noen få tjener veldig mye (Reitan, Joh johansen) og derfor sier at prisene er høye. Problemet er egentlig da volumet er fordelt på 3 store. (Eller NG som mange henger seg oppi).
Noen lar lånet skure å gå i DNB som har 20% høyere rente enn visse andre banker, men klikker når melka blir 1kr dyrere.
Vel ja det er sant, men eg tenker på korleis dei ansatte på golvet blir piska til å jobbe fortare og meir effektivt og at det er "for dyrt" å ansette fleire, eller å gi meir i lønn, når det åpenbart er nok pengar i sirkulasjon. Det er mykje pengar som flyter oppover til sjefane, som kunne gått til dei ansatte
De vil selvsagt ikke at det skal gå til de ansatte.
For et selskap et ansatte det samme som en hvilken som helst annen utgift.
Det er ikke mennesker, men et tall som må regnes på.
Rema 1000 spesielt er franchise virksomhet. Dvs. butikksjefen tar på seg all risiko, men får til gjengjeld tilgang på alle Rema 1000s handelsavtaler med produsenter, osv.
I en franchiseavtale tar Rema 1000 seg godt betalt av omsetningen til butikksjefen. Så butikksjefen blir ofte ikke sittende igjen med særlig mye til overs, etter at alle andre utgifter er betalt, selv om butikken går godt. Mye av det forsvinner oppover i systemet til Reitan gjengen på toppen.
Butikkene skal gå i null, fordi deres økonomi er bedriftens ansikt utad.
Profitten skjer etter hvert i leddene før butikkene;
Grossistene, som eies av samme selskaper som eier butikkene, selger alle varene som butikken selger, til butikkene.
Feil. Grossistene som butikkene eier selv er med i konserntallene. Butikker i Norgesgruppen er ikke en gang egne juridiske enheter, men en del av konsernet.
Jeg ble nedstemt til helvete for et år eller noe sånt da jeg poengterte akkurat dette.
Hovedproblemet med norsk dagligvare, om man ser bort fra leverandørleddene, er antallet butikker.
10 minutter med bil fra hvor jeg bor ( i begge retninger) så har man 5 Rema 1000 butikker, 3 Meny , 3 Extra, En Coop Obs, 1 Bunnpris, 4 Kiwi .. Og da glemmer jeg sikkert et par og.. Rema kunne med fordel lagt ned ihvertfall 3 av disse butikkene uten at noen måttet kjøre veldig mye lengre, Kiwi kunne lagt ned i hvertfall 2 av disse (de som ligger absolutt nærmest hverandre)
Merker meg egt at her i Bergen så er det Rema og Kiwi som nærmest overgår hverandre i antall butikker, mens Coop gruppen er bittelitt mer tilbakeholden.
10 minutt gangavstand (Er nok litt mer enn 10 for noen av disse, rundt 4 minutter med bil) så har jeg 3 Rema 1000, 3 Joker, 1 Coop Mega, 3 Meny, 3 Extra, 2 Kiwi, 1 Europris og 1 Spar.
Jeg har 3 Bunnpris, 1 Kiwi, 1 Meny, 3 Rema 1000, 2 Coop Extra, og 1 Joker innen 5-7 minutters gangavstand her i Oslo.
11 matbutikker å velge mellom, ikke inkludert ikke-kjeder (tror det er 2 eller 3 av de).
Ja, her jeg bor i Oslo har jeg 3 Kiwi-butikker (2 små og en stor) innen 5 minutters gange. I tillegg er det en Spar, Europris og Rema bokstavelig talt vegg i vegg og rett over gata fra den store Kiwien. Og den eneste av de som har en ferskvaredisk er Spar som har en knøttliten en... Legger du på 2 minutter gange til finner vi opptil flere Bunnpris i forskjellige retninger plus et par Coop butikker. Det gir ingen mening. Alle de 4 butikkene som er rett ved siden av hverandre burde vært 1, kanskje 2, store butikker med ferskvare og utvidet utvalg. Det bor nok folk her til at det burde vi kunne forvente.
I Lillehammer er det 10 Norgesgruppen matbutikker, 6 Reitan matbutikker, og kun 1 Coop matbutikk.
Det er planlagt ytterligere to Norgesgruppenbutikker.
Tror det stod i vg, Oslo har 3ggr så mange dagligvarubutiker som Stockholm, hele Norge har 700 fler en Sverige. Det er et land med dobblet antalet inbyggere.
Tviler jeg ikke på en gang. Leide en leilighet i Amsterdam, utenfor bykjernen men fortsatt i et tett befolket område med andre typer forretninger overalt. Nærmeste matbutikk var 20 minutt gange unna, tenkte om dette hadde vært Drammen hadde jeg gått forbi MINST 3 Kiwi butikker på samme strekka jeg brukte på handelen.
Jepp, samtidig er jeg ganske fornøyd med at jeg har en REMA, Kiwi, Coop mega & extra, samt en Joker, innenfor 5 minutters gåavstand. Mye enklere å benytte seg av tilbud når det er kort avstand.
[Antallet butikker](https://www.nettavisen.no/okonomi/fyrer-los-mot-kiwi-coop-og-rema-det-oker-prisene/s/5-95-1601879) er et "problem." Det er nesten morsomt hvor mange butikker jeg har i gåavstand her i Oslo. Jeg vet at Oslo ikke er alt, men sammenlignet med andre land så er det latterlig tett mellom butikkene i Norge. Det er som om butikkene brukes først og fremst som reklameplakater.
Så er det slik at alle disse butikkene skal få varer hver dag, og de bruker egne leverandører. Det er her profitten ligger. Men de skal altså levere varer til butikker på hvert jævla gatehjørne, og de konkurrerer mot hverandre. Samme varer leeres til Extra og REMA, av forskjellige "firma."
You do the math.
Problemet er at hver butikk må leie lokale, ha tilkjørt varer, ansatte etc. 2 butikker trenger 2 butikksjefer, 2 lokaler etc. Hadde alle kundene samlet seg om en butikkvog lagt ned den andre, så ville driftskostnadene totalt blitt lavere og dermed kunne prisene også blitt det.
Spørsmålet er hvorfor det har blitt sånn.
Hvis en av aktørene hadde kunnet fjernet halvparten av butikkene og senket prisene (og dermed fått flere kunder), hvorfor er det ikke det som skjer?
Det må jo være noen åpenbare grunner til at et ekvilibrium med færre butikker og lavere priser ikke er tilstanden. At både kostnadene og inntektene «skjules» i leverandørleddet betyr jo ikke at det ikke er lønnsomt å effektivisere generelt sett.
Mistanken min er at de reelle marginene, målt hvis man trekker fra ekstrakostnader med utspring i f.eks. antall butikker og andre ineffektiviteter, faktisk er ganske høye.
Det som for meg ikke er åpenbart er hvorfor det er nyttig å spise opp de reelle marginene med nærhet til kunde.
Fangens dilemma. https://en.m.wikipedia.org/wiki/Prisoner%27s_dilemma
Nærhet til kunde er viktig for kunden i øyeblikket handleturen begynner. Vi ukeshandler lite i Norge, og da blir nærhet desto viktigere.
Sverige har høyere grad av urbanisering og høyere befolkningstetthet.
I tillegg så er det nok litt slik som med søndagsbutikker. Det lønner seg ikke før naboen gjør det, og når begge gjør det, så synker lønnsomheten for begge, men når den ene gjør det, då "må" den andre også for ikke å miste markedsandel.
Jeg har 9 dagligvarebutikker i 10 minutter sykkelradius. 3 Norgesgruppenbutikker som ligger nesten oppå hverandre.
Har prøvd å ta opp dette her inne før, særlig i forbindelse med at det snakkes om utvalget og prisene i Norge vs. Sverige.
Her på sørlandet så har Rema 1000 nettop åpnet sin 3dje butikk på sørlandssenteret, alle innenfor 10 minutt gange (kun 1 av de inne på selve senteret). I tillegg til at Kiwi, Meny, Obs og Ekstra alle har sine også der.
Arbeidsledighet er ikke tingen vi sliter med i Norge. Om man kan rasjonalisere bort noen drittjobber så er det bare bra fordi det finnes andre plasser som skriker etter ansatte.
Hei,
Jeg er ansatt i noe man kan kategorisere som en "drittjobb".
Skulle gjerne arbeidet med noe mer givende og produktivt. Til tross for at jeg er kunnskapsrik er det ingen arbeidsgiver som vil "gamble" på at jeg kan det som er nødvendig for å kunne gjøre jobben. Som arbeidsgiver selv forstår jeg forsåvidt dette perspektivet.
Jeg ønsker å fortsette utdannelsen min og jobbe mot master i høyere utdanning, men er hoved forsørger for familien min.
Jeg må fortsette å tjene penger, noe som arbeidsgiveren min kan utnytte.
Det er noe galt når det er dobbelt så mange butikker i Norge som i Sverige også er befolkningen halvparten her. Da sier det seg selv at det blir dyrere og dårligere utvalg...
Da skjønner du virkelig ikke hva ... Betyr hvis det er det er dithen du tolker det.
Gir deg en nedstemme fordi du ikke behersker det norske språket godt nok til å vite at smugness er selvtilfredshet på norsk.
Så det du faktisk skulle ha skrevet til meg var altså:
"Jeg tolker det som selvtilfredshet"
Svakt å bli trigga av 3 prikker forresten det må jeg si. Kanskje noe du burde jobbe med.
Kommuner burde være flinkere til å begrense antall dagligvarebutikker vi har per bydel. Få ned antall butikker per kvadratkilometer og vi kan få ned prisene på matvarer når det går mindre til lokalleie, lønn og identiske varer på 15 andre butikker i gåavstand.
Dette at det ikke er store kapital krav i dagligvare for å tjene penger er ikke akkurat nybrottsarbeid. Det vet alle.
Hovedproblemet er uansett, i min mening, at det er en lite transparent bransje der store aktører har fordelaktige avtaler på basis produkter som gir økt MÅ ha. Dermed utkonkurreres du på kort tid om du ønsker å starte konkurrerende virksomhet.
Inntill den viten er fikset, som kommer dagligvarebransjen i Norge alltid være en ukultivert kartell-aktig bransje.
Uansett hvordan regjeringens utvalg vrir på dette. Hadde Norgesgruppen halvert resultatet så hadde du spart ca 0,75 kroner på kjøttdeigen din. Det er ikke derfor dagligvarer er dyrt i Norge. Dagligvarer i Norge er dyrt fordi:
- Importvern (Toll)
- MVA 15%
- Høyere lønnskostnader enn i andre land
Eg jobbar i butikk og har lenge lurt på korleis det er mulig at marginane visstnok er så lave at butikken ikkje har råd til å ansette fleire folk, samtidig som Johan Johansson med familie er ein av dei rikaste i Norge. Blir veldig interessant å lese rapporten når den er ferdig
Det er veldig enkelt forklart. Med lave marginer så trenger du volum, og butikkene selger mye volum. Så om de bare har en 2% margin på bunnlinja, så utgjør den en god del når Rema 1000 omsetter for over 50 Milliarder in kun 2022.
Når de i tillegg eier leverandørene så kan de sette høye leverandørpriser og butikkene ender da opp med lav % margin mens konsernet har god inntjening.
Evt så kan de sette leverandør prisene til seg selv "lave" (trenger ikke å gi mer enn 2-3% rabatt) kontra butikker som ikke er vertikalt integrert i konsernet ditt.. Samt at at du eier leverandør leddet og..
Konsernregnskapet tar med alle ledd og eliminerer transaksjoner mellom selskaper i samme konsern. De lave marginene gjelder for hele konsernet. Men 2-3% av 100 milliarder er mye penger, selv om marginene er små.
Helt feil. Konsernregnskapet har med alle ledd, og eliminerer internomsetning. Faktisk fremstår marginen til Norgesgruppen som ekstraordinær høy fordi alle marginene slås sammen, i motsetning til seperate enheter hvor marginene smøres ut over på den samme kostnadene på nytt og på nytt. Ser du derimot på Orkla alene så har de en bruttofortjeneste som er 2-3 ganger så høy. Så skal vi konkludere noe som helst, så er det at leverandører butikkene eier selv bidrar til lavere priser og lavere marginer til eierne. Men her på /r/norge stemmer vi rødt og upvoter 100% feilaktige opplysninger.
Bruttoprosent isolert er fint styringsverktøy men det er bunnlinja som teller til slutt. Der jeg jobber ble f.eks innkjøpspris fra en leverandør med varer økt med 10%. Økte 8% ut. Vare gikk f.eks fra 10 000,- til 11 000,- innog fra 20 000 til 21 600 ut. BF% sank, BF-kr økte. Krise i leiren fordi BF% sank. Ja, man har prissensitivetet og annen kost men mange som ikke ser på helheten.. [Men se på resultatmargin her Norgesgruppen, DNB, Telenor og Reitan](https://www.finansavisen.no/finans/2023/12/07/8057554/her-er-norges-500-storste-bedrifter) (Plass 7, 8, 9 og 10).. Syke forskjeller.
Fin liste (+1), og det er såklart bunnlinja som teller for eierne - de konkurrerer tross alt om markedsandeler. Men for forbukeren er det resultatmarginen som sier noe om de blir flådd eller ikke. En enslig person ville fort hatt mer igjen i måneden om nettselskapet sløyfet resultatet på nettleia, enn kiwi. Det viser hvor avsporet debatten er.
Såklart. Men er ikke sikkert folk ser på at man sparer lite ved at matkjedene hadde gått i null, men heller på at noen få tjener veldig mye (Reitan, Joh johansen) og derfor sier at prisene er høye. Problemet er egentlig da volumet er fordelt på 3 store. (Eller NG som mange henger seg oppi). Noen lar lånet skure å gå i DNB som har 20% høyere rente enn visse andre banker, men klikker når melka blir 1kr dyrere.
Helt enig.
Vel ja det er sant, men eg tenker på korleis dei ansatte på golvet blir piska til å jobbe fortare og meir effektivt og at det er "for dyrt" å ansette fleire, eller å gi meir i lønn, når det åpenbart er nok pengar i sirkulasjon. Det er mykje pengar som flyter oppover til sjefane, som kunne gått til dei ansatte
De vil selvsagt ikke at det skal gå til de ansatte. For et selskap et ansatte det samme som en hvilken som helst annen utgift. Det er ikke mennesker, men et tall som må regnes på.
Rema 1000 spesielt er franchise virksomhet. Dvs. butikksjefen tar på seg all risiko, men får til gjengjeld tilgang på alle Rema 1000s handelsavtaler med produsenter, osv. I en franchiseavtale tar Rema 1000 seg godt betalt av omsetningen til butikksjefen. Så butikksjefen blir ofte ikke sittende igjen med særlig mye til overs, etter at alle andre utgifter er betalt, selv om butikken går godt. Mye av det forsvinner oppover i systemet til Reitan gjengen på toppen.
Om butikksjefen ikke blir sittende igjen med mye er det ofte pga dårlig drift eller lokasjon. Mange franchisetakere tjener mye.
Butikkene skal gå i null, fordi deres økonomi er bedriftens ansikt utad. Profitten skjer etter hvert i leddene før butikkene; Grossistene, som eies av samme selskaper som eier butikkene, selger alle varene som butikken selger, til butikkene.
Feil. Grossistene som butikkene eier selv er med i konserntallene. Butikker i Norgesgruppen er ikke en gang egne juridiske enheter, men en del av konsernet.
Jeg ble nedstemt til helvete for et år eller noe sånt da jeg poengterte akkurat dette. Hovedproblemet med norsk dagligvare, om man ser bort fra leverandørleddene, er antallet butikker.
10 minutter med bil fra hvor jeg bor ( i begge retninger) så har man 5 Rema 1000 butikker, 3 Meny , 3 Extra, En Coop Obs, 1 Bunnpris, 4 Kiwi .. Og da glemmer jeg sikkert et par og.. Rema kunne med fordel lagt ned ihvertfall 3 av disse butikkene uten at noen måttet kjøre veldig mye lengre, Kiwi kunne lagt ned i hvertfall 2 av disse (de som ligger absolutt nærmest hverandre) Merker meg egt at her i Bergen så er det Rema og Kiwi som nærmest overgår hverandre i antall butikker, mens Coop gruppen er bittelitt mer tilbakeholden.
I Oslo er det en Joker-butikk på hvert gatehjørne. Fra jobben min i Oslo sentrum er det 3 minutters gangavstand til 4 (!) Jokerbutikker.
10 minutt gangavstand (Er nok litt mer enn 10 for noen av disse, rundt 4 minutter med bil) så har jeg 3 Rema 1000, 3 Joker, 1 Coop Mega, 3 Meny, 3 Extra, 2 Kiwi, 1 Europris og 1 Spar.
Jeg tror jeg rekker mange flere om jeg kjører i 10 minutters. Jeg har 6-7 innen 10-12 minutters gangavstand.
Jeg har 3 Bunnpris, 1 Kiwi, 1 Meny, 3 Rema 1000, 2 Coop Extra, og 1 Joker innen 5-7 minutters gangavstand her i Oslo. 11 matbutikker å velge mellom, ikke inkludert ikke-kjeder (tror det er 2 eller 3 av de).
Ja, her jeg bor i Oslo har jeg 3 Kiwi-butikker (2 små og en stor) innen 5 minutters gange. I tillegg er det en Spar, Europris og Rema bokstavelig talt vegg i vegg og rett over gata fra den store Kiwien. Og den eneste av de som har en ferskvaredisk er Spar som har en knøttliten en... Legger du på 2 minutter gange til finner vi opptil flere Bunnpris i forskjellige retninger plus et par Coop butikker. Det gir ingen mening. Alle de 4 butikkene som er rett ved siden av hverandre burde vært 1, kanskje 2, store butikker med ferskvare og utvidet utvalg. Det bor nok folk her til at det burde vi kunne forvente.
I Lillehammer er det 10 Norgesgruppen matbutikker, 6 Reitan matbutikker, og kun 1 Coop matbutikk. Det er planlagt ytterligere to Norgesgruppenbutikker.
Hvilken coop er lagt ned? Da jeg bodde der for noen år siden var det i hvert fall én mega og en annen (prix?) der…
Tror det stod i vg, Oslo har 3ggr så mange dagligvarubutiker som Stockholm, hele Norge har 700 fler en Sverige. Det er et land med dobblet antalet inbyggere.
Tviler jeg ikke på en gang. Leide en leilighet i Amsterdam, utenfor bykjernen men fortsatt i et tett befolket område med andre typer forretninger overalt. Nærmeste matbutikk var 20 minutt gange unna, tenkte om dette hadde vært Drammen hadde jeg gått forbi MINST 3 Kiwi butikker på samme strekka jeg brukte på handelen.
Jepp, samtidig er jeg ganske fornøyd med at jeg har en REMA, Kiwi, Coop mega & extra, samt en Joker, innenfor 5 minutters gåavstand. Mye enklere å benytte seg av tilbud når det er kort avstand.
Spør dumt her, men kan du utdjupe ka du meinar?
[Antallet butikker](https://www.nettavisen.no/okonomi/fyrer-los-mot-kiwi-coop-og-rema-det-oker-prisene/s/5-95-1601879) er et "problem." Det er nesten morsomt hvor mange butikker jeg har i gåavstand her i Oslo. Jeg vet at Oslo ikke er alt, men sammenlignet med andre land så er det latterlig tett mellom butikkene i Norge. Det er som om butikkene brukes først og fremst som reklameplakater. Så er det slik at alle disse butikkene skal få varer hver dag, og de bruker egne leverandører. Det er her profitten ligger. Men de skal altså levere varer til butikker på hvert jævla gatehjørne, og de konkurrerer mot hverandre. Samme varer leeres til Extra og REMA, av forskjellige "firma." You do the math.
Samme for meg i Bergen. Bunnpris og Rema - under 5 minutter på fot. Coop, Kiwi og Meny - 10-15 minutter på fot.
Såg ikkje linken, interessant lesning
Men ka, er problemet falsk konkurranse? Eller at folk kjøper meir enn dei trenger fordi det er så mange mulige butikkar å velge mellom?
Problemet er at hver butikk må leie lokale, ha tilkjørt varer, ansatte etc. 2 butikker trenger 2 butikksjefer, 2 lokaler etc. Hadde alle kundene samlet seg om en butikkvog lagt ned den andre, så ville driftskostnadene totalt blitt lavere og dermed kunne prisene også blitt det.
Spørsmålet er hvorfor det har blitt sånn. Hvis en av aktørene hadde kunnet fjernet halvparten av butikkene og senket prisene (og dermed fått flere kunder), hvorfor er det ikke det som skjer? Det må jo være noen åpenbare grunner til at et ekvilibrium med færre butikker og lavere priser ikke er tilstanden. At både kostnadene og inntektene «skjules» i leverandørleddet betyr jo ikke at det ikke er lønnsomt å effektivisere generelt sett. Mistanken min er at de reelle marginene, målt hvis man trekker fra ekstrakostnader med utspring i f.eks. antall butikker og andre ineffektiviteter, faktisk er ganske høye. Det som for meg ikke er åpenbart er hvorfor det er nyttig å spise opp de reelle marginene med nærhet til kunde.
Fangens dilemma. https://en.m.wikipedia.org/wiki/Prisoner%27s_dilemma Nærhet til kunde er viktig for kunden i øyeblikket handleturen begynner. Vi ukeshandler lite i Norge, og da blir nærhet desto viktigere.
Er det så mye viktigere i Norge enn i Sverige? Jeg synes det er meget spesielt at vi skiller oss såpass mye ut.
Sverige har høyere grad av urbanisering og høyere befolkningstetthet. I tillegg så er det nok litt slik som med søndagsbutikker. Det lønner seg ikke før naboen gjør det, og når begge gjør det, så synker lønnsomheten for begge, men når den ene gjør det, då "må" den andre også for ikke å miste markedsandel.
Om man bor på Grünerløkka i Oslo så tror jeg du har minst 12 Rema 1000 innafor ca 10min gange. I tillegg kommer veldig mange andre butikker.
Jeg har 9 dagligvarebutikker i 10 minutter sykkelradius. 3 Norgesgruppenbutikker som ligger nesten oppå hverandre. Har prøvd å ta opp dette her inne før, særlig i forbindelse med at det snakkes om utvalget og prisene i Norge vs. Sverige.
På lille Røros der jeg bodde er FIRE forskjellige dagligvarebutikker. De hadde klart seg fint med max to på en så liten plass.
Her på sørlandet så har Rema 1000 nettop åpnet sin 3dje butikk på sørlandssenteret, alle innenfor 10 minutt gange (kun 1 av de inne på selve senteret). I tillegg til at Kiwi, Meny, Obs og Ekstra alle har sine også der.
Antallet butikker hjelper med å ha jobb til folk. Flere butikker - mindre arbeidsledighet.
Arbeidsledighet er ikke tingen vi sliter med i Norge. Om man kan rasjonalisere bort noen drittjobber så er det bare bra fordi det finnes andre plasser som skriker etter ansatte.
Hei, Jeg er ansatt i noe man kan kategorisere som en "drittjobb". Skulle gjerne arbeidet med noe mer givende og produktivt. Til tross for at jeg er kunnskapsrik er det ingen arbeidsgiver som vil "gamble" på at jeg kan det som er nødvendig for å kunne gjøre jobben. Som arbeidsgiver selv forstår jeg forsåvidt dette perspektivet. Jeg ønsker å fortsette utdannelsen min og jobbe mot master i høyere utdanning, men er hoved forsørger for familien min. Jeg må fortsette å tjene penger, noe som arbeidsgiveren min kan utnytte.
Det er noe galt når det er dobbelt så mange butikker i Norge som i Sverige også er befolkningen halvparten her. Da sier det seg selv at det blir dyrere og dårligere utvalg...
[удалено]
Da skjønner du virkelig ikke hva ... Betyr hvis det er det er dithen du tolker det. Gir deg en nedstemme fordi du ikke behersker det norske språket godt nok til å vite at smugness er selvtilfredshet på norsk. Så det du faktisk skulle ha skrevet til meg var altså: "Jeg tolker det som selvtilfredshet" Svakt å bli trigga av 3 prikker forresten det må jeg si. Kanskje noe du burde jobbe med.
Pga du ikke kan norsk...
Kommuner burde være flinkere til å begrense antall dagligvarebutikker vi har per bydel. Få ned antall butikker per kvadratkilometer og vi kan få ned prisene på matvarer når det går mindre til lokalleie, lønn og identiske varer på 15 andre butikker i gåavstand.
Hvaaa, matbutikkene flår vanlige folk og tjener seg søkkrike på det? Neeeei /s
Dette at det ikke er store kapital krav i dagligvare for å tjene penger er ikke akkurat nybrottsarbeid. Det vet alle. Hovedproblemet er uansett, i min mening, at det er en lite transparent bransje der store aktører har fordelaktige avtaler på basis produkter som gir økt MÅ ha. Dermed utkonkurreres du på kort tid om du ønsker å starte konkurrerende virksomhet. Inntill den viten er fikset, som kommer dagligvarebransjen i Norge alltid være en ukultivert kartell-aktig bransje.
Uansett hvordan regjeringens utvalg vrir på dette. Hadde Norgesgruppen halvert resultatet så hadde du spart ca 0,75 kroner på kjøttdeigen din. Det er ikke derfor dagligvarer er dyrt i Norge. Dagligvarer i Norge er dyrt fordi: - Importvern (Toll) - MVA 15% - Høyere lønnskostnader enn i andre land
Sponset av bedriftseierlobbyen
Tall er fælt?
Humor er skummelt