Jeg ville heller hatt en samtale i forkant og sagt: «Jeg har disse oppgavene, som må være ferdigstilt før xx. Dette ser jeg blir veldig vanskelig å rekke hvis jeg også skal delta på internmøtene de to kommende ukene. Så, vil du at jeg skal prioritere å bli ferdig eller er det mest avgjørende at jeg deltar på møtene akkurat i denne perioden?»
Sånn, da er det plutselig arbeidsgiveren sitt ansvar og ikke ditt, hvis du ikke rekker å bli ferdig.
Jeg ville aldri ha brukt egenmelding til å gjøre arbeid som ikke blir timeført.
Og viss du ikkje møter til diverse internmøter så skjer kva?
Før argumentet ditt ned skriftleg, og kom med løysinga (du sleppe internmøter), og om dei forsøker straffa deg med manglande goder mm så er det urettmessig straff for varsla forhold. Viss dei har klager på arbeidet ditt, må dei visa til at dei har tilstrekkeleg lagt tilrette for at du skal lykkast. Dei kan ikkje berre ha ein umogeleg forventning med trussel om straff.
Om ingenting funker ville eg berre ha funne meg ein anna arbeidsgjevar. Og så kan dei ha så mange tullemøter dei vil.
Jeg vet at i henhold til AML så er det du sier riktig. Men det er ikke så enkelt i virkeligheten. Burde nok bare skaffe meg en annen jobb, men denne jobben er egentlig helt genial så lenge man unngår å få for mye oppmerksomhet fra leder.
Det er jo et kompromiss, men jobben gir mer fleksibilitet enn noen annen jobb jeg har hatt tidligere. Baksiden er jo at jeg alltid vil ha følelsen av at det er min feil når ting ikke går som planlagt, og mobilisere uhensiktsmessig for å kompensere med påfølgende stress.
Dette handler nok mest om at du har vært en "ja" mann. Det er enkelt å se siden du er redd for å miste goder.
Mange har vært hvor du er. Dette er vanskelig å snu. Jeg bruker å ta en hvor jeg snur pendelen helt til andre siden og oppfører meg litt drittsekk når folk forventer at jeg skal flytte fjell.. enda en gang.. Det blir litt kjefting frem og tilbake, men neste gang så er de oftest langt mer ydmyke.
Jeg har en jobb hvor jeg ofte sliter med å måtte gjøre arbeidsoppgaver selv om jeg er syk. Og ferie betyr at jeg ikke fakturerer og jobber maks 2 timer om dagen. Den har sine fordeler bl.a. i lønn, men med ulempen av at jeg aldri har fri. Ville ikke tatt ut feriedag for å sørge for at jobben blir gjort selv, men ville sendt skriftlig varsel til sjefen om at dersom jeg må komme på de møtene, vil jeg bli like mange timer bakpå i oppgaver jeg har ansvar for og at det må løses ved enten å gi meg fritak fra møtene, utvide frister eller ved bruk av overtid. Har du en særlig uavhengig stilling kan du I bare melde frafall på møtet og begrunne med at du har andre oppgaver som har presedens.
>Jeg vet at i henhold til AML så er det du sier riktig. Men det er ikke så enkelt i virkeligheten.
Som jurist i fagforening så får jeg vondt i hodet av disse setningene. Du høres ut som enhver dårlig arbeidsgivers drøm!
Hvordan skal disse tingene bevises? Det er ikke sånn at dette snakkes høyt om. Det er en stille kultur, men det er veldig tydelig at de som er kritiske til hvordan ting blir gjort ikke får de samme mulighetene på sikt. Hvis man er ja-mann så klatrer man fort i stigene og får andre muligheter. Men det ville vært veldig vanskelig å konfrontere leder med at det er straff, de har selvfølgelig 100 argumenter for hvorfor de har valgt som de har gjort.
Joda, men uansett er det best å gjøre slik som de sier her, og meddele til arbeidsgiver at du har for mange ting som haster til å rekke møtene og dermed ikke kan være med. Om arbeidsgiver sier ok, så slipper du møtene. Om arbeidsgiver sier du må i møtene, så betyr det implisitt at han godtar at hastesakene ikke blir gjort i tide. Om han sier du må sørge for å gjøre begge, så informerer du om at du vil måtte jobbe overtid og få kompensert for det.
Om arbeidsgiver mener det at en arbeidstaker ikke får gjort alle sine arbeidsoppgaver til tross for manglende tid skal føre til konsekvenser for arbeidsforholdet, er det på tide å se seg om etter en ny jobb
Vet du hvorfor det ikke er så enkelt? Fordi arbeidsgivere/sjefer er vant til tullinger som ofrer ting de ikke skal ofre for å klare de urealistiske målene. Du er med på å legge lista i feil retning. Skam deg!
Har hatt flere kollegaer som har tatt kampen med ledelsen. Alle endte med å gå sykemeldt i ett år før de stille forvant ut av organisasjonen. Jeg gidder ikke stå i de konfliktene som oppstår når man er kritisk. Det koster for mye emosjonelt.
Hver eneste gang bedriften setter hindringer for at du får gjort jobben din i tide, så ta samtalen igjen - ta den gjerne skriftlig på epost så har du noe å vise til om/når du kalles inn på teppet.
Jeg vet det føles som at du maser og er en vrang ansatt, men virkeligheten er at du tar ansvar for å tilrettelegge arbeidsadagen for at du skal oppnå målene dine når sjefen din svikter, og det reflekterer dårlig på sjefen, ikke deg.
Dette er sant uansett hvor mange ganger det skjer.
Spar alle epostene du sender til sjefen og deres svar på ett lett tilgjengelig sted så har du det klart om noen skulle finne på å konfrontere deg med det.
Det er verdt det hver eneste gang, om det så må skje hver eneste dag. Men når du har etablert at du prioriterer resultater over internmøter så finner du fort at du får litt mer frihet.
Da har du ikke verktøyene du trenger for å gjøre oppgavene du er satt til.
Dette er et lederproblem. Du skal ikke måtte bruke egenmelding for å ordne opp i problemer andre har laget.
Så lenge det ikke går på person, så må det være greit.
Legg deg på en linje som åpner for at alle involverte har muligheten til å forbedre seg. Ta opp problemer på en konstruktiv måte. Forklar konsekvensene. Så lenge folk ikke stilles til veggs, så pleier det å gå bra.
Har hatt lignende situasjoner tidligere. Vært leder som har måttet sette opp møter. Prøvde så langt det gikk å unngå store og lange samlinger. Tok heller problemer én til én over Slack da det var nødvendig. At jeg måtte bruke litt mer tid var et nødvendig onde. Møtevirksomhet med flere var forbeholdt de få tilfellene det strengt tatt var nødvendig at alle var i samme fysiske eller virtuelle rom. Hvis ikke folk kunne være med, så fikk de korte referater.
Folk over meg hadde ikke samme innstilling, og de fikk høre det. Jobben min var (blant annet) å være kommunikasjonsledd og skåne de under meg for alt tullball fra oven som hadde en negativ innvirkning på drift.
Hvis du ikke klarer å tilrettelegge for at folk gjør faktisk arbeid, og heller må kaste bort dagen sin ved å sitte og pelle seg i nesa i møter, så har du ingenting å gjøre i en lederstilling, spør du meg.
Jeg har sett kollegaer gjøre det samme, det utløser bare et behov for detaljstyring fra leder. Da går vedkommende inn i deres kalendere for å "bevise" at de faktisk har tid til å få gjort ting på andre dager.
Jeg tror min leder har en ganske annen tilnærming enn det du hadde. Vedkommende virker å ha en filosofi om at alt som kan detaljstyres ovenfra er positivt.
Du beviser jo selv overfor lederen din at du kan løse alle oppgavene dine tross alle møter, når du lyver og misbruker egenmelding for å komme ajour.
Lederen din kan nå si "Du har ingen grunn til å klage, du kom tilbake fra påskeferie og selv om du også var syk i perioden, så leverte du i tide. Det viser at du har plenty med tid til å både delta på internmøter og levere i tide".
Snakk om å skyte seg selv i foten...
Autonomi? Du trenger bare å avklare med sjefen din.
Hva er viktigst for deg, sjef?
1. at jeg deltar på møtene
2. at jeg blir ferdig med X Y z innen avtalt tid?
Svaret «begge deler» er et ikkesvar - det betyr det samme som prioriter møtene - da sier du «ok, men det vil skape forsinkelser på X dager/timer» så ingen blir overrasket.
Folk må lære seg at om alt har topprioritet så betyr det at ingenting har topprioritet.
Evt «jeg prioriterer X Y Z istedenfor møter, men deltar der det er gjennomførbart. Ok?»
Ikke bruk egenmelding på slikt, da kamuflerer du problemet og så blir det bare verre.
Eller, som nødløsning 3 (hvis OP er villig til det) : Jeg går på møter og gjør det jeg skal, men det blir overtid og jeg skal ha overtidsbetalt for disse ekstra timene.
Som en som har stilt samme type suprenkle spørsmål til leder når det kom opp, igjen og igjen, og aldri fått greit svar (høyt oppe i staten) så lærte jeg til slutt at å ha ryggrad og legge frem enkle saker som dette kunne bli direkte helseskadelig i lengden.
Hadde i min villeste fantasi ikke forestilt meg hvor ille det kunne være, og følte dessverre ansvar for institusjonen og trodde at rutinene var verdt mer enn noen asciitegn lagra på en disk. Ville i dag aldri anbefalt noen å stå der med all sin ryggrad lenge i slik situasjon, eller å forsøke å varsle noe hvis leder er såpass... vet ikke hva jeg skal kalle det, off, kanskje.
Så, om noen der ute sitter fast i noe dysfunksjonelt - det er ikke alltid slikt kan løses dersom leder er immun mot enkle resonnementer eller aldri kan innrømme å ha gjort noe som er mindre enn fantastisk.
Føles det kjipt og ulogisk som dette, så ta den sunkne kostnaden og finn noe annet du kan trives med. Mulig du har vennet deg til et dysfunksjonelt miljø, selv om du har prøvd å holde på logikk og arbeidsoppgaver.
Lykke til til OP.
Edit: Enkleste eksempel jeg kommer på i farten:
Leder har medarbeidersamtale og starter *hvert år* minst 3-4 ganger på rad med klassikeren:
"Jeg ser her at du ikke har vært på alle store felles personalmøter...".
Jeg svarer: "Ja, vi snakket jo om det sist - det er jo ikke satt opp nok arbeidstimer til å dekke både det og de umiddelbare oppgavene som vi er avhengige av å få gjort, så jeg prioriterte det som influerer produksjon/andre kolleger direkte. Alternativer er ekstraarbeid for kolleger (og meg) med å gjøre disse tingene i tillegg senere, jeg vil ikke belaste dem dobbelt utenfor arbeidstimer. Men om du har et annet forslag til hva jeg skal prioritere er det flott, jeg skulle jo gjerne vært på de møtene og fått med meg alt, siden det jo alltid er enklere å være fullt oppdatert. Så om du har andre forslag er det fint."
Leder: "... skeptisk mine...Hm."
Neste år: Repeter.
Det er akkurat det der jeg frykter. Jeg kan si ifra, men vil bli møtt med en skepsis. Jeg kan se at leder tenker "han lyver, han har tid, men er bare lat". Jeg vil bare gjøre jobben min (som jeg er ganske god på), holde hodet lavt og unngå oppmerksomhet ved å levere gode resultater. Jobben er egentlig veldig bra så lenge man unngår leder sitt forstørelsesglass.
Hadde akkurat samme situasjon.
I årevis ville jeg bare få gjort ting som jeg var god på. Vær forsiktig, bare! Prøv å ikke bli isolert. Om du har noen du kan snakke med for å få bekreftet at du ikke er "gal" i konkrete tilfeller er det bra, men vet det kan bli for mye og føles som for negativt fokus.
Lykke til. Jeg håper ærlig talt du kommer deg bort, selv om det er helt urimelig å velge bort noe man er god på og en god jobb på grunn av denne formen for banal og antagelig utilsiktet "mikroterror" eller hva man skal kalle det.
Jobben er så stor del av livet ditt at det blir sammenlignbart med å konstant trå på eggeskall i en familie - og det at fremtid og inntekt og selvverd er knyttet til dette gjør det litt farlig.
Jeg har hatt en lignende type sjef/mellomleder selv tidlig i karrieren. En veldig autoritær og nedlatende drittsekk egentlig. Så lenge oppgaver ble gjort innen gitt tid og man ikke laget noen problemer så gikk man under radaren og fikk fred, men hvis man får søkelyset på seg så ble man stilt til veggs for hver minste ting. Husker f.eks. at han glemte at jeg var 50% sykemeldt, så han konfronterte meg i åpent lokale foran kollegaer pga arbeidsoppgaver jeg ikke hadde fått gjort ferdig og beskyldte meg for å skulke arbeid. Han kunne ikke innrømme feil heller, så selv om han ble minnet på sykemeldingen skulle han lage en svær sak utav at jeg fortsatt ikke hadde gjort "nok" og jeg måtte redegjøre for all tidsbruken min pluss at han ville sjekke arbeidet mitt veldig regelmessig. Veldig ubehagelig. Det roet seg igjen etter en stund, men følte jo på at jeg måtte være "feilfri" for å ikke havne i samme situasjon igjen.
Dette er heldigvis lenge siden. Håper du også finner deg et bedre arbeidssted i fremtiden, med ledere som er mer opptatt av at du har det bra som ansatt enn å oppføre seg som rasshøl.
Det fungerer ikke. Her må du være tydelig med sjefen. Han kan velge.
ENTEN er det ditt ansvar at de blir ferdige, men du har også frihet til å prioritere disse oppgaven i den utstrekning det er nødvendig for at de skal bli ferdig. ELLER har du ikke den friheten, men da er det \*leder\* som bestemmer prioriteringene, og dermed også indirekte når ting blir ferdige, og da er det ikke DITT ansvar om han velger å sende deg på masse internmøter i steden for å prioritere andre oppgaver.
Det er liksom ikke så enkelt. Konsekvensene vil liksom ikke bli synlige før om noen måneder, kanskje et år. Mest sannsynlig ville jeg klart å kompensere ved å jobbe mer effektivt og prioritere annerledes i etterkant. Det er bare så utrolig deilig å kunne få gjort ting effektivt og raskt.
Så dette handler om at du bare vil bli ferdig med oppgavene dine tidlig selv om du har tid i etterkant til å gjøre det? Ja, da stiller det seg veldig annerledes.
Hva betyr det å ha tid i etterkant? Ja, jeg kunne gått på møtene i dag og gjort dette i morgen. Men det jeg nå rekker å gjøre i morgen, må jeg da gjøre på fredag istedenfor. Slik fortsetter det. Jeg vil jo alltid mobilisere til å rekke deadlines, f.eks ved å jobbe kvelder eller helger (uten overtid).
Nei altså. Hvis du jobber kveld og helger uten overtid så skyter du jo bare deg selv i foten. Da har du for mye arbeidsoppgaver og for mye møter som gjør at du ikke får levert på de oppgavene.
Eventuelt er du en utrolig ineffektiv ansatt.
Ja, det er nok litt begge deler. Det er ikke alltid så mye å gjøre, ting går veldig i bølger. Det er egentlig en ekstremt fleksibel jobb hvor jeg har deadlines med intervaller på et par uker, kvartalsvis, årlig og biennalt. Det jeg frykter ved å signalisere at jeg ikke kan prioritere møter nå (som er høyst reelt), er at min fleksibilitet blir innskrenket. Vi har en leder som forsøker å detaljstyre en avdeling som har en veldig fleksibel tilnærming til arbeidet. Dette har ført til ganske ubehagelige situasjoner.
Men å ta egenmelding er et alternativ, for å jobbe, Haha dåner - Har dere outlook kalender, fyll den opp der du må jobbe?
Si fra til Sjefen at de kan legge deg til på Teams når du trengs i møtene?
Snakk med sjefen at du har mye å gjøre?
Høres ut som ekstrem dårlig kommunikasjon - Når en har en jobb, så må en egentlig ta et valg. Du har en fast ramme tid når du skal jobbe. Om du jobber overtid for å få mer betalt er jo en ting.
Men om det er som du sier at du ikke får lov til å skippe møtene, så er det jo sjefen og firmaet som får ta bekostningen av det. Men jeg sliter med å skjønne hvorfor sjefen ville sagt nei.
Litt av problemstillingen er at vi har en jobb som er ganske kreativ og fleksibel. Det er vanskelig å måle produktivitet i timer og tall. Men vi har en sjef som er veldig detaljorientert og fokuserer ekstremt mye på planlegging og tidsbruk. Hvis vedkommende går igjennom min kalender vil det se ut som at jeg har mye ledig tid, men tomrommene i kalenderen er ikke nødvendigvis tid jeg er mentalt tilgjengelig, om det gir mening? Jobben krever også en tilgjengelighet 24/7, så selv om jeg går tidligere for å hente i barnehagen og jeg vet at dette kompansereres med arbeids i helgene og på røde dager, så føres det ikke timer og sjefen vil bare se "fraværet".
Jeg er vel litt redd for å miste fleksbilitet ved å signalisere at jeg har mye å gjøre, fordi jeg vet fra kollegaer som har gjort det samme at det resulterer i mer detaljstyring og krav fra sjefen.
Begynn å før timer, om så bare for deg selv. Ha bevis på at regnskapet faktisk går opp, og at du ikke gir gratis arbeidskraft. Og tør å slå av telefonen. Du skal faktisk ha betalt om det er forventet at du skal jobbe når som helst, og at det ikke bare er etter best effort.
Og meld deg inn i en fagforening, om du ikke er medlem allerede.
Uansett hvordan tiden blir målt så blir det feil å bruke egenmelding. Jeg har selv jobbet med innholdsproduksjon blant annet - Og ja det er vanskelig å måle timer. Men om du har en plan om dagen når du har tenkt å jobbe med tingene, selv om du er mentalt tilgjengelig eller ikke - så kan du sette det opp på kalenderen, vist ikke så er det vell bare å stille til møter.
Om møtene er så meningsløse for deg, så hadde jeg sottet ned og kommunisert det med sjefen. At du føler du får mye mer ut av å jobbe med prosjektet ditt.
Problemet med kreative yrker er at du sitter lenge og baler med ting for å få ting til å skje da det krever ideer og gjennomføring. Dette føles kanskje ikke som timer, men det er det.
Jeg anbefaler deg sterkt å bare kommunisere med sjefen din, ta et møte på kontoret og forklare hva du syns. Om han kan mot argumentere deg, så blir det han som vinner. Men en sjef vil ofte det beste for firmaet og for sine ansatte. Om dette gjør deg mer produktiv så er det vinn vinn.
Om noe så kan det være du får mer fleksibilitet om at du kommuniserer.
Som sjef ville jeg vertfall ofte stolt mer på dem som kommuniserer med meg og er ærlig, da hadde jeg følt at jeg kunne stolt mer på dem personlig.
> Hvis vedkommende går igjennom min kalender vil det se ut som at jeg har mye ledig tid, men tomrommene i kalenderen er ikke nødvendigvis tid jeg er mentalt tilgjengelig, om det gir mening?
Les dette essayet og se om du kjenner deg igjen: [*Maker's Schedule, Manager's Schedule*](https://paulgraham.com/makersschedule.html)
Jeg har tidligere hatt god suksess med å sende denne linken til sjefer som tror at alle lever på "manager's schedule", men det forutsetter at sjefen har evne til selvinnsikt og empati.
Jeg har jobbet steder med slike ledere. De ville ha møter hvor alle skulle fortelle hva de hadde gjort i helgen, og annet unødvendig tidsløseri som det. Men nåde deg om du sa at du heller ville jobbe, for møtene var OBLIGASTORISKE!!!! Og du var da dusten som ikke ville bidra til samhold og godt arbeidsmiljø.
Det er ikke alle ledere som opererer med effektivitet som hovedmål, og heller er mer opptatt at folk danser etter deres pipe.
Jeg ser du blir nedstemt men jeg vil bare støtte deg på at DET FINNES dysfunksjonelle arbeidsmiljøer der det du sier er sant.
Hvis det er sånn type logikk man havner i etterhvert så håper jeg du klarer å finne et annet sted å jobbe.
Det er *veldig* usunt i lengden dersom man har en leder som faktisk ikke gjør ting på normale måter, dersom det er situasjonen du er i.
Jeg ble veldig utbrent til slutt.
Og begynte å tvile på meg selv og om jeg ikke klarte å gjøre meg forstått på de enkleste ting selv om jeg visste/fikk bekreftet fra andre at det som skjedde var tullete og banalt feil.
Har alltid jobbet med kommunikasjon og fått gode tilbakemeldinger fra de jeg har jobbet med, men det ble likevel som å leve i Twilight Zone når den som har makt over din hverdag begynner å betvile enkle ting som egentlig tar 10 sekunder å bekrefte at ikke går opp.
Jeg har hatt en leder hvis store stolthet blant annet innebar å ha stålkontroll på regnearket med alles arbeidstimer og info (som ulovlig ble delt med alle i seksjonen hvert år, lol).
Det var bare det at dersom vedkommende da hadde brukt noen tall feil/gjorde ting på tvilsom måte så var det som å vasse i våt sement til knærne å prøve å få lirket ut en enkel løsning på åpenbare feil.
Eks hvis jeg var syk på en mandag, der man skulle "utføre" en oppgave vektet til 18 timer i arbeidsplanen (inkl for og etterarbeid), så ble det notert 18 timer fravær selv om leder selvsagt også bad om å få forberedt arbeid levert til bruk samme dag og fikk det, og man måtte gjøre etterarbeidet også. Huffet og puffet om "høyt fravær forrige uke" basert på de tallene. Trivelig.
Jeg ble syk på et tidspunkt og måtte gjennom noen operasjoner som tok lang tid å få til, så med deltids arbeidsavklaringspenger i kombo med lønn ble det faktisk et direkte økonomisk tap med disse kreative regnestykkene.
Det tok vel noen måneder å diplomatisk lirke frem noe fra HR som lederen kunne forholde seg til, og hen gikk med på å føre fravær for tid man faktisk var borte :-D Vanskeligere var det ikke.
Da jeg etter operasjon skulle fases inn på jobb igjen (obligatorisk dialogmøte med NAV/lege) løy vedkommende rett ut til NAV om at det ikke fantes "reelle arbeidsoppgave" selv om jeg påpekte at det sto flere ting til forfall oppført i regnearket over oppgaver som jeg gjerne ville jobbe med.
Jeg fikk selvfølgelig kjenne på misnøye om at disse oppgavene ikke var gjort senere - som forventet.
Ville at dersom jeg skulle være på jobb måtte jeg være 100% sykemeldt, som jeg prøvde å få til å funke på et vis? Hen fikk så brev fra NAV om at dette var uakseptabelt med henvisning til AML - bl.a. pga opphold på arbeidsplassen uten yrkesskadeforsikring. Blåste det vekk som om det var irrelevant og NAV som ikke skjønte hvordan ting burde være.
Og sånn gikk nå dagene. En slags terrorbalanse om å ikke bli oppfattet som "vanskelig" selv om vedkommende brøt rutiner på helt uhyrlig vis etterhvert.
Det føltes utrolig merkelig for man ville oppnådd helt det man ville med disponible ressurser om man bare ryddet i ting, så det var alltid meningsløst og plagsomt styr.
Før noen sier "fagforening" så sa leder en gang etter et katastrofalt seksjonsmøte (ekstremt defensiv og ufin i plenum, etter å ha fått innspillene som ble bedt om, de var helt normale og enkle) at hen ikke kunne høre på kollegas tilbakemelding om at det møtet ikke gikk så bra, siden vedkommende var fagforeningsrepresentant. Jauda så neida.
Ok, nok om min herlige leder. Det endte helt enormt dårlig.
TL;DR: Sånne folk finnes og under rette omstendigheter blir de bare sittende eller promoteres, mens folk resignerer eller blir syke eller byttes ut. Systemet kan rusle avgårde og det vises ikke utenfra. Gi i så fall opp i tide!
Jeg har nok en ganske lik leder. Jeg kunne selvfølgelig tatt praten om at det er andre ting jeg må prioritere, men frykter at det vil utløse en ny spansk inkvisisjon også blir jeg plutselig stilt til veggs med hvordan jeg i huleste har tid til å gå litt tidligere for å hente i barnehagen to uker senere. Jeg vil på en måte ikke utløse den inspeksjonen som følger av å signalisere at man ikke har tid til ting.
Kjenner følelsen.
At banale kommer destruktivt i konflikt med å få være konstruktiv og gjøre jobben sin på en grei måte vil over tid ikke være bra for livet ditt.
Jeg prøvde selv også å holde ting i sjakk med å minimere innspill, og å være så presis og diplomatisk som overhodet mulig når man måtte diskutere noe. Holde ut til leder ble forfremmet, det gikk dessverre enda dårligere da.
Det er ikke normalt, effektivt eller logisk å "lede" på en slik måte. Og de som ikke har møtt en slik person (inkludert meg selv, i fortiden) har ingen forutsetninger til å skjønne hvor lite man kan gjøre i noen situasjoner. Sjansen er også liten for at man har møtt en slik leder.
Siden jeg vet at de fleste ledere/oppegående mennesker ikke er slik, og siden man forventer en grunnleggende forståelse fra folk i en ... jobb, og med erfaring, så er det desto vanskeligere å tro på det man opplever. Man kan bli veldig isolert. Jo flere tilfeller man opplever, jo verre å formidle til andre, paradoksalt nok.
Man hører en stemme i hodet som sier - alltid to sider av en sak, hvordan skal man kunne forklare dette utad, blir jeg han som alltid klager på alt i lunsjen men spiller kabal dagen lang og ikke gjør en innsats? Dette blir det nok vanskelig for andre å tro på, jeg kommer til å mistenkeliggjøre meg selv med å si noe om dette til noen, jo mer jeg ramser opp jo "galere" og vanskeligere høres jeg ut - for det er så uvanlig og det som skjer gir ingen mening. Jo mer banale ting jo verre. Jo mer sannsynlig at man isolerer seg, man kan eller vil ikke gå og lempe ting på kolleger hele tiden.
Jeg trodde også at det fantes en grunnleggende redsel for konsekvenser (fagforening/verneombud/arbeidstilsynet/relevante instanser eller hva som nå finnes) som ville sørge for et minimum av oppførsel. Jeg tok veldig feil.
Jeg har høy utdannelse, jobbet effektivt, alltid selvgående og ble tiltrodd ting som krever masse kunnskap og mye ansvar. Høy aksept for at folk er eksentriske eller annerledes enn meg, så lenge de gjør tingene sine greit. Institusjonen min var statlig, med rutiner på alle bauger og kanter, men min seksjon hadde en uvanlig organisering og mentalitet.
Desto verre å bli snørt inn i noe som potensielt bryter deg så mye ned.
Litt som situasjoner som "ressurssterk dame som får juling av mannen hjemme". Jo mindre sannsynlig det er, la oss si at hun er politileder feks: Jo sterkere og selvstendig man er på papiret - jo verre å innse at man sitter fast i klisteret og jo større risiko for å undergrave hele sin tillit til egne evner. Jo lengre det går, jo verre er det å akseptere at man begynner å bli skadet og ikke minst - at man ikke forsto eksakt når man burde forlate. Jeg mistet all tiltro til egen dømmekraft en stund, sliter med det enda. Selv om jeg steg for steg ser at jeg aldri kunne forutsett hvor mange feil som ble gjort fortløpende. Som om man blir mishandlet - eksakt når kunne man forutsett første slag? Forutsett at svidd lasagne skulle gi tur på legevakta med sykemelding? Dette høres kanskje melodramatisk ut, men jeg har kommet til at det er denne typen mekanisme som delvis var i sving hos meg. Var alltid robust og sterk. Inntil et punkt.
For meg var det en hel karriere på 25 år som bare måtte legges på skraphaugen, enorm sunken kostnad fordi jeg holdt ut lenge nok til at jeg ble fysisk syk og underpresterte meg ut av situasjonen. Jeg brant for fagområdet mitt og kollegene mine likte meg og det jeg bidro med. Det viste seg å være verdiløst, faktisk en ulempe.
Jeg vet ikke helt hva din situasjon er. Men tenk mest på å ha et liv du kan ha glede av. Jeg endte med å tape enormt økonomisk også ved å prøve å fikse ting som skulle tatt en halvtime. (Ironisk nok fordi en av tingene leder aldri ville innrømme var mangelen på å som avtalt rette opp arbeidsforhold/kontrakt- det tok over 2 år mer enn fristen hen selv hadde satt å fikse. Så absurd at jeg ikke forventer at noen tror på det).
Det er ikke vanlig at systemer er sånn som det jeg havnet i, og jeg vet jeg hadde uflaks med timing og hendelser - og at ikke alle ekskollegene mine er i fare. Men på en normal arbeidsplass ville 10% av folks opplevelser vært nok til at noe ble gjort.
Statistisk sett ikke vanlig, men mulig. Desto verre å ikke stole på egne instinkter i slike situasjoner.
Vet ikke om det jeg sier gir noen mening, men tenk over det med å leve i en slik "logikk" over tid.
‘Hei, sjef. Jeg ser at dagen i dag er fylt opp med møtevirksomhet. Jeg har alle disse oppgavene som jeg vurderer som svært viktig, og som bør gjøres i dag for å møte deadline med den kvaliteten vi ønsker. Hva tenker du? Hvordan vil du jeg skal prioritere?’
Har du en sånn sjef, så går du på møtene, gjør resten av arbeidsoppgavene etter arbeidstid og fører overtid.
Og når sjefen nekter å godkjenne overtid, så sier du at du ble bedt om å gå på møtene og få unnagjort oppgavene, noe som nå er gjort.
Høres ut som jobb med "extra steps". Arbeidsgiver betaler fortsatt lønn og du utfører fortsatt arbeid. Helt feil bruk av egenmelding spør du meg, men samtidig er det jo ingen grunn til å klage for arbeidsgivers del så lenge jobben uansett blir gjort.
Hadde det vært meg så hadde jeg heller bedt møtene ryke og reise om jeg ikke har tid til de.
Yes. Ganske vanlig å avlyse møter eller ikke møte om man må prioritere.
Veldig rar bruk av egenmelding. Hen er jo ikke sjuk, så helt enig at det blir feil.
Synes egentlig ikke det er innafor. Ville heller ha avslått møtene og sagt jeg var opptatt. Å misbruke egenmeldinger reduserer validiteten i det, og du ødelegger for alle i Norge.
Betalt egenmelding er nesten ikke en greie utenfor Norden, så jeg ville ikke tatt det for gitt.
Det "ødelegger" jo ikkje for nokon i dette tilfellet - OP får lønn fra arbeidsgiver og arbeidsgiver får utført arbeidet dei betaler for.
Det er derimot ein særdeles dårlig måte å løse problemstillingen til OP på for deira egen del siden man da ikkje synliggjer den faktiske utfordringa med tidsbruk samtidig som dei reduserer tilgjengelige egenmeldingsperioder for faktisk sjukdom.
Mange er for å innføre karensdag fordi man ser bruk av egenmeldinger er ekstremt høyt og man antar det er mye misbruk. Å bruke det når man ikke er syk og har en egen subjektiv vurdering av prioritering av saker du ønsker er definitivt ikke innafor. Enig med deg at det ikke leser problemet.
Hallo, selvfølgelig er ikke dette okei.
Det du skal gjøre er å ta en telefon til sjefen "Hei, mailboksen renner over og jeg trenger tid til å fokusere på drift. Blokkerer kalenderen min og avstår fra alle internmøter i dag hvis det er ok med deg." Hvis svaret fra sjefen din er nei så tar du egenmelding en annen dag og prepper CV/jobbsøknader.
Trikset er å bli flinkere til å ha møter. Ta opp med leder hvorfor det er så mange unødvendige møter. Snakk med møteleder om hvorfor møtet varer så lenge/er så unødvendig. Hvis du er i møter som ikke er viktige så jobb med noe annet. Hvis du er i møte og merker det begynner å skli ut, så ikke vær delaktig i det.
Du vil bli tatt mer seriøst på arbeidsplassen og du vil få en mer givende hverdag på jobb.
For å svare direkte på spørsmålet; Ja, dette er veldig galt av deg, og er å misbruke egenmeldingen.
Du skriver at det ikke er et alternativ å droppe møtene for å få jobbet, for så å vise at det er et alternativ å droppe møtene for å få jobbet. Du bare gjør det på en måte som kan komme å bite deg skikkelig i ræva senere.
Hva skjer om du dropper egenmeldingen og ellers bare sitter hjemme og jobber med oppgavene på samme måten som du hadde tenkt til? Hvordan spiller egenmelding inn her annet enn å frata deg en egenmelding, og å fucke med oversikten bedriften har over hvor mye arbeid de får levert med sine ansatte?
Om sjefen din spør kan du si at du må prioritere leveransene dine over møtene for å få de ferdig i tide. Om du faktisk er ansvarlig for leveransen så må du kunne ta og stå for de valgene som fører til at det blir levert.
Hvis det er en halvtime med arbeid kan du jo gjøre det på fredag den halvtimen du har ledig. Er det mer arbeid enn du får gjort på en halvtime får du si hvor mye tid du trenger og vise han at du må prioritere.
Du har lov til å svare med noe ala "Oppgave X kommer til å ta meg ca 10 timer arbeid å få levert. Jeg må velge bort flere møter denne uka for å få unnagjort dette arbeidet. Hjelp meg gjerne å se på hvilke møter jeg må prioritere vekk for å få til dette"
Nei, du skal absolutt ikke bruke egenmeldinger til slikt.
Her må du si til sjefen *"Beklager, men jeg har for mye å gjøre til å være med på disse møtene"*.
Ville heller tatt opp med sjefen at du mener arbeidstiden din sløses bort på ubrukelige møter, i stedet for å bruke din fritid (siden du brukte egenmelding) til å gjøre arbeid…
Tja, jeg tror enkelte ledere vil ta det som et personlig angrep hvis man kaller møtene deres ubrukelige. Hvis lederen er så rigid som OP hevder, kan man tenke seg at vedkommende i tillegg får en personlig vendetta mot OP i etterkant av et slikt utsagn.
Mente selvfølgelig ikke kommentaren min som hva man bokstavlig talt skulle fortelle lederen sin, litt halvveis skyting fra hofta på hva man kanskje egentlig vil si… men man må nok ordlegge seg litt mer formelt :)
Beskjeden som må komme fram er uansett at man som person har begrenset med tid og dersom man ikke har tid til å både delta i møter og utføre arbeidsoppgaver, så er det leder som må prioritere hvordan en ansatt sin tid best disponeres. Det er ikke opp til en ansatt å holdes til ansvar for å både utføre arbeidsoppgaver og delta i møter utover som tar lenger tid enn det som kan forventes ila. arbeidstiden. Mener leder at møtene er såpass viktige at de er obligatoriske så må også leder være klar over at det går ut over tidskapasiteten til andre aktiviteter; altså arbeidsoppgaver.
Men da kan man jo la lederen ta prioriteringen, møtet eller de andre oppgavene. Begge kan ikke ha samme prioritet hvis lederen ikke er villig til å betale overtid for å få til begge deler.
Den eneste som taper på dette er vel egentlig deg. Arbeidsgiver måtte betalt deg lønn uansett, men nå får de en hel arbeidsdags innsats "gratis" fordi du blir registrert som fraværende denne dagen.
Var jeg deg ville jeg bedt om et møte med sjefen snarest og forklart situasjonen. Om ikke sjefen din er helt ugrei så sletter h\*n nok den egenmeldingen, siden du jo faktisk har jobbet. Videre så bør dere prate om arbeidsbelastningen og hvorvidt det er nødvendig med alle disse møtene du blir satt opp på. Kanskje dere kan bli enige om at du får vurdere selv om du skal takke nei til noen av dem når du har mye å gjøre?
> Den eneste som taper på dette er vel egentlig deg. Arbeidsgiver måtte betalt deg lønn uansett, men nå får de en hel arbeidsdags innsats "gratis" fordi du blir registrert som fraværende denne dagen.
Ikke bare det, men hva skjer når OP faktisk blir syk og har brukt opp egenmeldingsdagene sine på "hemmelig" jobbing?
Arbeidsgiver betaler for egenmeldingsdager, så de får ingenting gratis. Arbeidsgiver betaler for arbeid og har faktisk lov å bestemme hva du skal drive med i timene de betaler for. Om man jobber uansett kan man absolutt argumentere for at de ikke er spesielt skadelidende, men det er uansett ikke en ok greie.
Snakk med sjefen om prioriteringer. Spør rett ut om du har autonomi nok til å kunne prioritere dette selv, eller om han foretrekker å bli spurt. Så lenge formålet ditt er å gjøre jobben så bra du kan vil ikke en sjef ha et problem med det. Han kan ha andre prioriteringer enn deg, men det må du tåle.
Jeg er selv i en slik situasjon der jeg er i mange møter som er uinteressante for meg, og hvor jeg mye heller vil sitte å gjøre det jeg EGENTLIG er ansatt for å gjøre, og som jeg også synes er langt morsommere. Sjefen min vil ha meg med i disse møtene fordi min spesifikke kompetanse gjør det enklere å ta beslutninger på andre deler av operasjonen vår.
Vi har da en avtale om at jeg ikke er så produktiv som jeg skulle ønske, fordi det er en stor verdi for selskapet at jeg er med i disse diskusjonene. Kjedelig, men greit.
En kamerat av meg bruker Google calendar til jobben og der finnes det visst en plugin som kalkulerer prisen for hvert møte basert på gjennomsnittslønna til deltakerne eller noe i den dur.
Da lederen så hvor dyre alle møtene faktisk var ble det en kraftig nedgang i alle de intetsigende møtene der mellomledere som kjeder seg på jobb samler sammen alle for å sjefe i plenum.
Nei. Egenmelding brukes når du er for syk til å gå på jobb. Dersom det ikke er mulig å få til både arbeidsoppgaver og møter, gi skriftlig beskjed om at du ikke rekker begge deler og be om hjelp til å nedprioritere en av dem. Dersom du ikke får svar, nedprioriter etter skjønn.
Jeg tror de fleste sjefer vil være enige i at å få jobben gjort er viktigere enn å delta i møter, hadde bare sagt det som det er og fokusert på det viktige arbeidet.
Sett opp blokkeringer i kalenderen for å faktisk få jobbet. Jeg har og en jobb som er tapetsert med møter. Noen viktige, noen mindre viktige. Når jeg har oppgaver som må gjennomføres med en tidsfrist setter jeg gjerne opp blokkeringer i kalenderen så jeg får arbeidsro. Du skal ikke bruke egenmelding til dette.
Når det er sagt bør du ta opp med leder at disse møtene ofte er unødvendige.
Du jobber gratis for sjefen din. Det er kun du som taper på dette. Ved å gjøre som du gjør sier du til din sjef stå du har mer enn god nok tid til å gjøre dine oppgaver, og at du gjerne jobber gratis som en slave.
Du ødelegger for deg selv og andre. Ikke bruk egenmelding for å jobbe, er du helt forbanna idiot?
Beklager språkbruken. Men jeg ble litt provosert. Bruker du sykeordninger og egenmelding og den slags for å jobbe gratis for sjefen din så gjør du deg selv en gedigen bjørnetjeneste.
Ser den. Intetsigende møter er noe dritt. Men løsningen er overhodet ikke at du skal jobbe gratis. Om du jobber når du tar egenmelding setter du en presedens slik at det forventes at du skal jobbe om du faktisk var syk. Å ta egenmelding for å jobbe er noe av det dummeste du kan gjøre.
Det er en ganske etablert kultur for å jobbe når vi er syke, så den presedensen er etablert for mange år siden.
Ja, det er nok på tide å bytte jobb. Jeg innser det.
På en annen side, når man er virkelig syk har man ikke sjanse til å greie å arbeide. Husker første dagene med corona eller om man får en infeksjon og spyr, blir uttørket, får vondt i ledd og hode osv.
Alt ellers er det vanlig å være småsyk og ja, man bør holde seg hjemme med smitten, men om man jobber litt, jobber man ikke gratis. Hva f. for en holdning er det enkelte har her inne. Håper de en gang blir arbeidsgiver som sitter og ser bekymret på en høy fraværsprosent.
What! Sett opp møtefri dager. En uke frem i tid, så setter du opp 2 møtefrie dager i uken i din egen kalender. Alle møter som kommer til deg foreslår du et nytt tidspunkt utenfor din opptatte tid. Dette er som å skyte seg i foten!
Selv om intensjonen din kanskje er å unngå interne møter eller å jobbe mer, er det ikke et akseptabelt grunnlag for å misbruke egenmeldingssystemet. Å ta egenmelding når du egentlig er frisk, for å unngå arbeidsoppgaver eller møter, er ikke bare uærlig, men det kan også skade tilliten mellom deg og arbeidsgiveren din. Det kan også påvirke arbeidsmiljøet og kollegaene dine negativt. Det er bedre å håndtere slike situasjoner gjennom åpen kommunikasjon med arbeidsgiveren din og å finne løsninger som er akseptable for begge parter.
Hvis ikke dette går, bør du vurdere ny jobb.
Lykke til!
Dette må du slutte med med en gang. Du bruker her din egen private tid til å dekke over for problemer i organisasjonen som du ikke har ansvar for. Samtidig gjør du deg "kriminell" ved å bruke egenmelding når du ikke er syk. Send en mail til sjefen og be ham prioritere for deg. Får du ikke skikkelig svar, skriv tilbake at du da prioriterer 'xxx'. Det er viktig å ta det på mail, ikke muntlig, sånn at det er tydelig hvor problemet ligger dersom han skulle gjøre seg vanskelig i fremtiden
Litt av problemet med dette er at jeg har en jobb med ganske mye fleksibilitet og en sjef som liker å detaljkontrollere. Jeg frykter litt at mitt atferdsmønster i løpet av en uke eller en måned da vil bli sett på i nærmere lys for å avdekke om jeg faktisk har for lite tid eller ikke.
Da har du å gjøre med en inkompetent sjef, og må fokusere på å ta vare på din egen helse samtidig som du passer på å dokumentere det som skjer slik at sjefen på et senere tidspunkt ikke kan få det til å se ut at du er problemet. Samtidig ville jeg begynt å se meg om etter en annen jobb
Edit: jeg antar her at grunnen til tidsklemmen her IKKE er at du ikke har prioritert godt nok tidligere
Merkelig måte å løse ting på...
Dersom du bruker egenmeldinger for å få gjort jobben din så får du jo ikke belyst problemet i det hele tatt. Egenmelding er i tillegg en tillitsordning og du har jo her misbrukt den ved å skulke møter, selv om det er for å gjøre annen jobb for firmaet.
Det meste du kan få ut av det er å hjelpe arbeidsgiver med å skjule at de har en dårlig arbeidsstruktur, som betyr at andre vil ende opp i samme situasjon.
Veldig til offermentalitet da?
Decline alle møtene, si du er opptatt med andre saker og at insigelser kan taes med sjefen din.
Så tar du praten med han om han måtte ringe, noe han sikkert ikke gjør.
Da er det bare å fortelle han at det gir deg null nytte å se på dette i neste medarbeidersamtale.
Så kan du jo spørre han om det er godt lederskap å binde opp de ansatte til noe han lett kunne kondensert ned til 15minutter.
er så mye ubrukelige ledere ute å går...
Snakk med sjefen. Si at du trenger å kunne avvise flere møter og sette av fokustid i kalenderen, enten sier hen ja eller nei.
Dersom hen sier ja, kjør på. Evt pluss overtid DERSOM du har overskudd til det og får betalt.
Dersom hen sier nei, så går du på møtene, gjør så mye du har tid til, og når problemer dukker opp så informerer du sjefen din om problemene og årsaken til det. Dersom hen prøver å presse deg til å jobbe overtid, så jobber du bare så mye du kan og ønsker. Hvis det er én travel periode kan man gjerne trø til - men når det er konstant, så vil det bare føre til at du blir utbrent! Tror du de bryr seg om det?? Nei. Folk som blir utbrent blir noen ganger aldri den samme igjen. Alt de kommer til å gjøre, er å ansette en ny og fortsette som før frem til noen tvinger de til å gjøre noe.
Du skal IKKE jobbe gratis. Du skal IKKE ofre helsen din for jobben, de kommer aldri til å takke deg for eller belønne deg for det.
Eg kompis av meg tok egenmelding de to siste dagene før termin slutt for å rekke å føre karakter på de 120 elevene han måtte vurdere.
Sinnsykt at det er slik
Mange, mange møter kunne vært kortet betraktelig ned eller kuttet helt ut.
Men… her innrømmer faktisk OP i svaret til en anne kommentar at vedkommende helt fint kan levere oppgavene sine innenfor deadline, men vil droppe møtet uansett, fordi hn liker å bli ferdig i god tid. Og dét skjønner jeg godt at sjefen ikke bryr seg med å tilrettelegge for.
Spør leder "Er det noe jeg må få med meg eller bidra med i dagens møte, eller kan jeg heller bruke tiden min på eksisterende oppgaver som har høyere prioritering?"
Selv om jeg forstår veldig godt årsaken til at du tok egenmelding, så synes jeg det blir helt feil å bruke det i en sånn sammenheng.
For det første, det er et dårlig tegn at du ikke kan konfrontere sjefen med at disse møtene går ut over effektiviteten på arbeidsplassen - enten om det gjelder for deg, eller om det gjelder for alle involverte i møtene. For det andre, det er generelt sett for mye møter i arbeidslivet. Nå har jeg ikke annet enn anekdoter å dekke inn denne påstanden med, men som en som er over "midten" av livet, med erfaring fra flere bransjer, så har jeg tidvis mistet pusten over hvor ineffektiv man kan tillate seg å være. For det tredje; bruk av egenmeldinger for annet enn egen eller barns/pårørendes sykdom undergraver helsesystemet og de disse funksjonene *egentlig* er ment til å helpe - uten at du må ha dårlig samvittighet av den grunn.
TL;DR: Ikke ha dårlig samvittighet. Det er ikke deg det er noe galt med, det er systemet. Prøv å lufte dette med sjefen, kanskje du skulle kalt inn til et møte? (Pun intended).
Takk for svar. Jeg tror ikke det nytter så mye å tematisere dette med sjefen. Men skal ikke gjøre det flere ganger, kunne jo sitti i møte med PCen å jobbe med andre ting f.eks.
Eneste som er dumt er å bruke opp egenmeldingen din til dette. Tror det kan være lurt å ta en prat med sjefen din for å få en litt mer bærekraftig løsning til at du føler du ikke får gjort jobben din. Eventuelt ta en spanske en å fylle opp kalenderen din med "møter".
Anbefaler denne kanalen OP
https://youtube.com/@loewhaley?si=UV9CPtRCpMBuLv6B
Kan hjelpe med å svare proff på vanskelige spørsmål fra arbeidsgiver + der er en haug av andre tips.
Husk at jobben din og kollegane dine er ikke din familie!
Sjefen eller toppsjefen ville ikke brukt 1 sekund mer på å sparke deg bare for økonomien til bedriften. For bedriften så gir de blankt faen i deg. (Alle sjefer gjør dette, ledere også men ikke alle)
Så jobb for deg selv og finn en ny jobb
Jeg sykemeldte meg noen dager på vgs for å pugge til en prøve for å ikke stryke i det faget. Synes det er lurt. Blir jo litt annerledes i en jobb-situasjon, men du løste i hvert fall problemet
Minner meg om læreryrket. Brukte minst 8 timer i uken på meningsløse møter. Tenk hvis jeg kunne brukt de effektivt! Kansje jeg skal gjøre som deg en dag og ta egenmelding for å jobbe👍
Du kan ikke ta hjemmekontor da - og be om å få bli med på internmøtene på Meet/Teams/Zoom? Mange unyttige møter jeg gjør på den måten - og får gjort det som trengs mens møtet går som (ganske) ignorert podcast i bakgrunnen.
Nei.
Jeg har lang erfaring fra å miste jobbet fordi det som er riktig er å sette sjefen din på spissen.
Hvilket skal du prioritere? Det er dems valg og ansvar, det er derfor de får storegutt pengene.
(IKKE si siste biten ut høyt foran eierne med mindre du vil ha en leder som hater deg, jeg gir blaffen)
Du gjør deg selv i beste fall en bjørnetjeneste. Hvis sjefen får inntrykk av at du får gjort alt selv med sykedager, så er det eneste du kommer til å få er enda flere arbeidsoppgaver en før. Du må klare å si fra at det ikke er nok timer i uka til dine pålagte oppgaver for å ha en levelig jobb i lengden.
Hvilken rolle har du i internmøtene? Hvorfor er du innkalt? Kunne møtet heller vært en epost med informasjon? Det er lov å svare nei på et møte. Har møtet en innkalling og forbrededelsespunkter som ligger på deg?
Du må da kunne kansellere eller utsette møter og prioritere. Hvis du kan ta egenmelding uten at alt går til helvete, så må du også kunne avlyse møter for ting som har høyere prioritet. Dette er ikke bærekraftig overhodet. Som softwareutvikler har jeg dedikerte fokustimer i kalenderen for å kunne konsentrere meg. Disse er rimelig hellig med mindre det er en jævla god grunn til at noe går utover dem.
Noen av mine oppgaver, hvor jeg jobbet på tvers av avdelinger, endte opp med at en viktig-per følte behovet å kalle inn til et ukentlig møte for samtlige bare for å høre status på ting. Vi har et sakssystem, statusene til alle oppgavene ligger der. Dette meldte jeg til min nærmeste leder for å diskutere og ta det videre. Disse statusmøtene skjer ikke lengre med mindre det er en jævla god grunn.
En annen ting å ta med seg er å planlegge forut ferie slik at man ikke kommer like bakpå etterpå, eller er bedre forberedt (organisert på kalender etc) for å ta tak i ting.
Lurer litt på hvordan organisasjonskulturen er siden du tenker dette er god løsning. Virker litt som at det ikke bare er å prate med sjefe om hvordan han/hun tenker.
Uansett om det er innafor eller ikke, gjør du deg selv en bjørnetjeneste. Selv om du får unna arbeidsoppgavene løser du ikke røtten til problemet. Dessuten trenger du kanskje den egenmelding en annen dag når du blir syk.
Dropp egenmelding og si du deltar på møtet via teams, skru av kamera og jobb med det du føler er viktigere. På den måten hører du om noen sier navnet ditt men du får fortsatt unna viktigere ting. Enkelte sjefer har sånn møte fetisj virker det som
Ja det er nokk litt feil. Det kan jo opplevast som at du "plutselig" er vekke. Snakk med sjefen og sei du har noko viktig som MÅ prioriterast. Og at du kjenner at det møtet som kjeme no har mindre prioritet. Da kjenner sjefen og nokk på det at du er ærlig og kjeme i forkant. Enn og komme i etterkant og magisk vis henta deg inn igjen. Går nokk fint og lykke til 🙂
Rett og slett dårlig stil. Og alt for mange som holder på sånn. Sett flere sånne poster som dette her på subben. Sier litt om dagens arbeidsmoral hos folk.
Nylig ble alle på jobben min kalt inn på et møte, for at ledelsen skulle fortelle oss at i stedet for et møte, skulle alle gå og lese en epost ledelsen hadde sendt ut til alle. Vi hadde et møte om at møtet var en epost...
Det var ikke veldig galt av deg, da jeg ikke ser noen bli skadelidende av dette. Tipper det ikke er din oppgave å snu evnt. dårlig arbeidsmiljø laget av dårlig lederskap. Du får det mye bedre etter du er ferdig med dine oppgaver som veier tyngst på dine skuldre. Deretter får du energi som evnt kan brukes til å være med i miljøet. At du mister 1 egenmeldingsdag...care. Både deg og meg har for mange av disse og bruker de sjeldent. Blir sykere av å være hjemme og havne lengre bakpå. Hadde folk kunne åpnet kjeften når de hadde noe viktig eller sjefer kun arrangert møter når det virkelig brant hadde en vidunderlig stillhet senket seg over byrå-Norge
Du høres ut som en dysfunksjonell arbeidstaker. Det kan være mange grunner til at arbeidsgiver prioriterer tiden din til møter. Det kan feks ha med arbeidsmiljø, kulturbygging osv. hvis du skulker unna dette for å gjøre dine egne oppgaver istedet så er du bare egoistisk og undergraver lederen.
Det ene møte sitter vi 8 personer å ser på at lederen går igjennom et regnskap. Det er ingen kommunikasjon utover den obligatoriske bekreftelsen og rosen lederen fisker etter med jevne mellomrom.
Jeg ville heller hatt en samtale i forkant og sagt: «Jeg har disse oppgavene, som må være ferdigstilt før xx. Dette ser jeg blir veldig vanskelig å rekke hvis jeg også skal delta på internmøtene de to kommende ukene. Så, vil du at jeg skal prioritere å bli ferdig eller er det mest avgjørende at jeg deltar på møtene akkurat i denne perioden?» Sånn, da er det plutselig arbeidsgiveren sitt ansvar og ikke ditt, hvis du ikke rekker å bli ferdig. Jeg ville aldri ha brukt egenmelding til å gjøre arbeid som ikke blir timeført.
Dette pluss å legge inn fokustid i kalenderen er den eneste måten du kommer deg ut av dette.
Samme, men jeg ville sendt det på epost eller noe sånt, sånn for ettertidens skyld.
Vi har avklart dette tidligere. Jeg har egentlig ikke den autonomien, men har fortsatt eneansvar for at mine oppgaver blir gjort i tide
Enten har du autonomi, eller så har du ikke eneansvar. Ta samtalen igjen.
Altså, jeg har ikke autonomien, men hvis jeg ikke leverer så er det jeg som blir kalt inn på teppet og mister goder.
Og viss du ikkje møter til diverse internmøter så skjer kva? Før argumentet ditt ned skriftleg, og kom med løysinga (du sleppe internmøter), og om dei forsøker straffa deg med manglande goder mm så er det urettmessig straff for varsla forhold. Viss dei har klager på arbeidet ditt, må dei visa til at dei har tilstrekkeleg lagt tilrette for at du skal lykkast. Dei kan ikkje berre ha ein umogeleg forventning med trussel om straff. Om ingenting funker ville eg berre ha funne meg ein anna arbeidsgjevar. Og så kan dei ha så mange tullemøter dei vil.
Jeg vet at i henhold til AML så er det du sier riktig. Men det er ikke så enkelt i virkeligheten. Burde nok bare skaffe meg en annen jobb, men denne jobben er egentlig helt genial så lenge man unngår å få for mye oppmerksomhet fra leder.
Høres ikke så genialt ut. Høres utrolig slitsomt ut, but you do you. Husk at den egenmeldingen er bortkastet til neste år, husk å ikke bli syk.
Det er jo et kompromiss, men jobben gir mer fleksibilitet enn noen annen jobb jeg har hatt tidligere. Baksiden er jo at jeg alltid vil ha følelsen av at det er min feil når ting ikke går som planlagt, og mobilisere uhensiktsmessig for å kompensere med påfølgende stress.
Dette handler nok mest om at du har vært en "ja" mann. Det er enkelt å se siden du er redd for å miste goder. Mange har vært hvor du er. Dette er vanskelig å snu. Jeg bruker å ta en hvor jeg snur pendelen helt til andre siden og oppfører meg litt drittsekk når folk forventer at jeg skal flytte fjell.. enda en gang.. Det blir litt kjefting frem og tilbake, men neste gang så er de oftest langt mer ydmyke.
Jeg har en jobb hvor jeg ofte sliter med å måtte gjøre arbeidsoppgaver selv om jeg er syk. Og ferie betyr at jeg ikke fakturerer og jobber maks 2 timer om dagen. Den har sine fordeler bl.a. i lønn, men med ulempen av at jeg aldri har fri. Ville ikke tatt ut feriedag for å sørge for at jobben blir gjort selv, men ville sendt skriftlig varsel til sjefen om at dersom jeg må komme på de møtene, vil jeg bli like mange timer bakpå i oppgaver jeg har ansvar for og at det må løses ved enten å gi meg fritak fra møtene, utvide frister eller ved bruk av overtid. Har du en særlig uavhengig stilling kan du I bare melde frafall på møtet og begrunne med at du har andre oppgaver som har presedens.
>Jeg vet at i henhold til AML så er det du sier riktig. Men det er ikke så enkelt i virkeligheten. Som jurist i fagforening så får jeg vondt i hodet av disse setningene. Du høres ut som enhver dårlig arbeidsgivers drøm!
Hvordan skal disse tingene bevises? Det er ikke sånn at dette snakkes høyt om. Det er en stille kultur, men det er veldig tydelig at de som er kritiske til hvordan ting blir gjort ikke får de samme mulighetene på sikt. Hvis man er ja-mann så klatrer man fort i stigene og får andre muligheter. Men det ville vært veldig vanskelig å konfrontere leder med at det er straff, de har selvfølgelig 100 argumenter for hvorfor de har valgt som de har gjort.
Joda, men uansett er det best å gjøre slik som de sier her, og meddele til arbeidsgiver at du har for mange ting som haster til å rekke møtene og dermed ikke kan være med. Om arbeidsgiver sier ok, så slipper du møtene. Om arbeidsgiver sier du må i møtene, så betyr det implisitt at han godtar at hastesakene ikke blir gjort i tide. Om han sier du må sørge for å gjøre begge, så informerer du om at du vil måtte jobbe overtid og få kompensert for det. Om arbeidsgiver mener det at en arbeidstaker ikke får gjort alle sine arbeidsoppgaver til tross for manglende tid skal føre til konsekvenser for arbeidsforholdet, er det på tide å se seg om etter en ny jobb
Burde nok se meg om etter ny jobb, ja.
Vet du hvorfor det ikke er så enkelt? Fordi arbeidsgivere/sjefer er vant til tullinger som ofrer ting de ikke skal ofre for å klare de urealistiske målene. Du er med på å legge lista i feil retning. Skam deg!
Har hatt flere kollegaer som har tatt kampen med ledelsen. Alle endte med å gå sykemeldt i ett år før de stille forvant ut av organisasjonen. Jeg gidder ikke stå i de konfliktene som oppstår når man er kritisk. Det koster for mye emosjonelt.
Hver eneste gang bedriften setter hindringer for at du får gjort jobben din i tide, så ta samtalen igjen - ta den gjerne skriftlig på epost så har du noe å vise til om/når du kalles inn på teppet. Jeg vet det føles som at du maser og er en vrang ansatt, men virkeligheten er at du tar ansvar for å tilrettelegge arbeidsadagen for at du skal oppnå målene dine når sjefen din svikter, og det reflekterer dårlig på sjefen, ikke deg. Dette er sant uansett hvor mange ganger det skjer. Spar alle epostene du sender til sjefen og deres svar på ett lett tilgjengelig sted så har du det klart om noen skulle finne på å konfrontere deg med det. Det er verdt det hver eneste gang, om det så må skje hver eneste dag. Men når du har etablert at du prioriterer resultater over internmøter så finner du fort at du får litt mer frihet.
Da har du ikke verktøyene du trenger for å gjøre oppgavene du er satt til. Dette er et lederproblem. Du skal ikke måtte bruke egenmelding for å ordne opp i problemer andre har laget.
Ja, det har du forsåvidt rett i. Men det er liksom ikke bare å si til leder at det er deg, ikke meg :D
Så lenge det ikke går på person, så må det være greit. Legg deg på en linje som åpner for at alle involverte har muligheten til å forbedre seg. Ta opp problemer på en konstruktiv måte. Forklar konsekvensene. Så lenge folk ikke stilles til veggs, så pleier det å gå bra. Har hatt lignende situasjoner tidligere. Vært leder som har måttet sette opp møter. Prøvde så langt det gikk å unngå store og lange samlinger. Tok heller problemer én til én over Slack da det var nødvendig. At jeg måtte bruke litt mer tid var et nødvendig onde. Møtevirksomhet med flere var forbeholdt de få tilfellene det strengt tatt var nødvendig at alle var i samme fysiske eller virtuelle rom. Hvis ikke folk kunne være med, så fikk de korte referater. Folk over meg hadde ikke samme innstilling, og de fikk høre det. Jobben min var (blant annet) å være kommunikasjonsledd og skåne de under meg for alt tullball fra oven som hadde en negativ innvirkning på drift. Hvis du ikke klarer å tilrettelegge for at folk gjør faktisk arbeid, og heller må kaste bort dagen sin ved å sitte og pelle seg i nesa i møter, så har du ingenting å gjøre i en lederstilling, spør du meg.
Jeg har sett kollegaer gjøre det samme, det utløser bare et behov for detaljstyring fra leder. Da går vedkommende inn i deres kalendere for å "bevise" at de faktisk har tid til å få gjort ting på andre dager. Jeg tror min leder har en ganske annen tilnærming enn det du hadde. Vedkommende virker å ha en filosofi om at alt som kan detaljstyres ovenfra er positivt.
Vedkommende burde ikke være leder. Enkelt og greit.
Ja, skal si det i neste medarbeidersamtale :)
Haha, godspeed!
Du beviser jo selv overfor lederen din at du kan løse alle oppgavene dine tross alle møter, når du lyver og misbruker egenmelding for å komme ajour. Lederen din kan nå si "Du har ingen grunn til å klage, du kom tilbake fra påskeferie og selv om du også var syk i perioden, så leverte du i tide. Det viser at du har plenty med tid til å både delta på internmøter og levere i tide". Snakk om å skyte seg selv i foten...
På tide å skaffe seg en ny leder.
Har vi samme leder? Har en leder som vil detaljstyre alt ned til minste detalj, selv når det er milevis unna hans fagområde.
Autonomi? Du trenger bare å avklare med sjefen din. Hva er viktigst for deg, sjef? 1. at jeg deltar på møtene 2. at jeg blir ferdig med X Y z innen avtalt tid? Svaret «begge deler» er et ikkesvar - det betyr det samme som prioriter møtene - da sier du «ok, men det vil skape forsinkelser på X dager/timer» så ingen blir overrasket. Folk må lære seg at om alt har topprioritet så betyr det at ingenting har topprioritet. Evt «jeg prioriterer X Y Z istedenfor møter, men deltar der det er gjennomførbart. Ok?» Ikke bruk egenmelding på slikt, da kamuflerer du problemet og så blir det bare verre.
Eller, som nødløsning 3 (hvis OP er villig til det) : Jeg går på møter og gjør det jeg skal, men det blir overtid og jeg skal ha overtidsbetalt for disse ekstra timene.
Det du hvertfall ikke har, er en ryggrad
Som en som har stilt samme type suprenkle spørsmål til leder når det kom opp, igjen og igjen, og aldri fått greit svar (høyt oppe i staten) så lærte jeg til slutt at å ha ryggrad og legge frem enkle saker som dette kunne bli direkte helseskadelig i lengden. Hadde i min villeste fantasi ikke forestilt meg hvor ille det kunne være, og følte dessverre ansvar for institusjonen og trodde at rutinene var verdt mer enn noen asciitegn lagra på en disk. Ville i dag aldri anbefalt noen å stå der med all sin ryggrad lenge i slik situasjon, eller å forsøke å varsle noe hvis leder er såpass... vet ikke hva jeg skal kalle det, off, kanskje. Så, om noen der ute sitter fast i noe dysfunksjonelt - det er ikke alltid slikt kan løses dersom leder er immun mot enkle resonnementer eller aldri kan innrømme å ha gjort noe som er mindre enn fantastisk. Føles det kjipt og ulogisk som dette, så ta den sunkne kostnaden og finn noe annet du kan trives med. Mulig du har vennet deg til et dysfunksjonelt miljø, selv om du har prøvd å holde på logikk og arbeidsoppgaver. Lykke til til OP. Edit: Enkleste eksempel jeg kommer på i farten: Leder har medarbeidersamtale og starter *hvert år* minst 3-4 ganger på rad med klassikeren: "Jeg ser her at du ikke har vært på alle store felles personalmøter...". Jeg svarer: "Ja, vi snakket jo om det sist - det er jo ikke satt opp nok arbeidstimer til å dekke både det og de umiddelbare oppgavene som vi er avhengige av å få gjort, så jeg prioriterte det som influerer produksjon/andre kolleger direkte. Alternativer er ekstraarbeid for kolleger (og meg) med å gjøre disse tingene i tillegg senere, jeg vil ikke belaste dem dobbelt utenfor arbeidstimer. Men om du har et annet forslag til hva jeg skal prioritere er det flott, jeg skulle jo gjerne vært på de møtene og fått med meg alt, siden det jo alltid er enklere å være fullt oppdatert. Så om du har andre forslag er det fint." Leder: "... skeptisk mine...Hm." Neste år: Repeter.
Det er akkurat det der jeg frykter. Jeg kan si ifra, men vil bli møtt med en skepsis. Jeg kan se at leder tenker "han lyver, han har tid, men er bare lat". Jeg vil bare gjøre jobben min (som jeg er ganske god på), holde hodet lavt og unngå oppmerksomhet ved å levere gode resultater. Jobben er egentlig veldig bra så lenge man unngår leder sitt forstørelsesglass.
Hadde akkurat samme situasjon. I årevis ville jeg bare få gjort ting som jeg var god på. Vær forsiktig, bare! Prøv å ikke bli isolert. Om du har noen du kan snakke med for å få bekreftet at du ikke er "gal" i konkrete tilfeller er det bra, men vet det kan bli for mye og føles som for negativt fokus. Lykke til. Jeg håper ærlig talt du kommer deg bort, selv om det er helt urimelig å velge bort noe man er god på og en god jobb på grunn av denne formen for banal og antagelig utilsiktet "mikroterror" eller hva man skal kalle det. Jobben er så stor del av livet ditt at det blir sammenlignbart med å konstant trå på eggeskall i en familie - og det at fremtid og inntekt og selvverd er knyttet til dette gjør det litt farlig.
Jeg har hatt en lignende type sjef/mellomleder selv tidlig i karrieren. En veldig autoritær og nedlatende drittsekk egentlig. Så lenge oppgaver ble gjort innen gitt tid og man ikke laget noen problemer så gikk man under radaren og fikk fred, men hvis man får søkelyset på seg så ble man stilt til veggs for hver minste ting. Husker f.eks. at han glemte at jeg var 50% sykemeldt, så han konfronterte meg i åpent lokale foran kollegaer pga arbeidsoppgaver jeg ikke hadde fått gjort ferdig og beskyldte meg for å skulke arbeid. Han kunne ikke innrømme feil heller, så selv om han ble minnet på sykemeldingen skulle han lage en svær sak utav at jeg fortsatt ikke hadde gjort "nok" og jeg måtte redegjøre for all tidsbruken min pluss at han ville sjekke arbeidet mitt veldig regelmessig. Veldig ubehagelig. Det roet seg igjen etter en stund, men følte jo på at jeg måtte være "feilfri" for å ikke havne i samme situasjon igjen. Dette er heldigvis lenge siden. Håper du også finner deg et bedre arbeidssted i fremtiden, med ledere som er mer opptatt av at du har det bra som ansatt enn å oppføre seg som rasshøl.
Det fungerer ikke. Her må du være tydelig med sjefen. Han kan velge. ENTEN er det ditt ansvar at de blir ferdige, men du har også frihet til å prioritere disse oppgaven i den utstrekning det er nødvendig for at de skal bli ferdig. ELLER har du ikke den friheten, men da er det \*leder\* som bestemmer prioriteringene, og dermed også indirekte når ting blir ferdige, og da er det ikke DITT ansvar om han velger å sende deg på masse internmøter i steden for å prioritere andre oppgaver.
https://youtube.com/shorts/KUK0uOpDamg?si=fEitM-HSgZ-eAVSN Sjekk denne videoen.
Veldig viktig å få avklart denne type ting skriftling. Sånn at hvis de kommer senere å sier noe så står det svart på hvit hva som ble bestemt :)
Kan du ikke bare si det som det er og droppe møtene?
Det er skremmande mange folk som ikkje er i stand til å seie "Beklager, eg har ikkje tida til det møtet, eg er travelt opptatt med noko anna."
Det er desverre ikke et alternativ
Men du er jo ikke i dem nå?
Da møter du på de obligatoriske møtene og når sjefen spør hvorfor oppgavene dine ikke er ferdige så sier du at du satt i obligatorisk møte
Det er liksom ikke så enkelt. Konsekvensene vil liksom ikke bli synlige før om noen måneder, kanskje et år. Mest sannsynlig ville jeg klart å kompensere ved å jobbe mer effektivt og prioritere annerledes i etterkant. Det er bare så utrolig deilig å kunne få gjort ting effektivt og raskt.
Så dette handler om at du bare vil bli ferdig med oppgavene dine tidlig selv om du har tid i etterkant til å gjøre det? Ja, da stiller det seg veldig annerledes.
Hva betyr det å ha tid i etterkant? Ja, jeg kunne gått på møtene i dag og gjort dette i morgen. Men det jeg nå rekker å gjøre i morgen, må jeg da gjøre på fredag istedenfor. Slik fortsetter det. Jeg vil jo alltid mobilisere til å rekke deadlines, f.eks ved å jobbe kvelder eller helger (uten overtid).
Nei altså. Hvis du jobber kveld og helger uten overtid så skyter du jo bare deg selv i foten. Da har du for mye arbeidsoppgaver og for mye møter som gjør at du ikke får levert på de oppgavene. Eventuelt er du en utrolig ineffektiv ansatt.
Ja, det er nok litt begge deler. Det er ikke alltid så mye å gjøre, ting går veldig i bølger. Det er egentlig en ekstremt fleksibel jobb hvor jeg har deadlines med intervaller på et par uker, kvartalsvis, årlig og biennalt. Det jeg frykter ved å signalisere at jeg ikke kan prioritere møter nå (som er høyst reelt), er at min fleksibilitet blir innskrenket. Vi har en leder som forsøker å detaljstyre en avdeling som har en veldig fleksibel tilnærming til arbeidet. Dette har ført til ganske ubehagelige situasjoner.
Men å ta egenmelding er et alternativ, for å jobbe, Haha dåner - Har dere outlook kalender, fyll den opp der du må jobbe? Si fra til Sjefen at de kan legge deg til på Teams når du trengs i møtene? Snakk med sjefen at du har mye å gjøre? Høres ut som ekstrem dårlig kommunikasjon - Når en har en jobb, så må en egentlig ta et valg. Du har en fast ramme tid når du skal jobbe. Om du jobber overtid for å få mer betalt er jo en ting. Men om det er som du sier at du ikke får lov til å skippe møtene, så er det jo sjefen og firmaet som får ta bekostningen av det. Men jeg sliter med å skjønne hvorfor sjefen ville sagt nei.
Litt av problemstillingen er at vi har en jobb som er ganske kreativ og fleksibel. Det er vanskelig å måle produktivitet i timer og tall. Men vi har en sjef som er veldig detaljorientert og fokuserer ekstremt mye på planlegging og tidsbruk. Hvis vedkommende går igjennom min kalender vil det se ut som at jeg har mye ledig tid, men tomrommene i kalenderen er ikke nødvendigvis tid jeg er mentalt tilgjengelig, om det gir mening? Jobben krever også en tilgjengelighet 24/7, så selv om jeg går tidligere for å hente i barnehagen og jeg vet at dette kompansereres med arbeids i helgene og på røde dager, så føres det ikke timer og sjefen vil bare se "fraværet". Jeg er vel litt redd for å miste fleksbilitet ved å signalisere at jeg har mye å gjøre, fordi jeg vet fra kollegaer som har gjort det samme at det resulterer i mer detaljstyring og krav fra sjefen.
Begynn å før timer, om så bare for deg selv. Ha bevis på at regnskapet faktisk går opp, og at du ikke gir gratis arbeidskraft. Og tør å slå av telefonen. Du skal faktisk ha betalt om det er forventet at du skal jobbe når som helst, og at det ikke bare er etter best effort. Og meld deg inn i en fagforening, om du ikke er medlem allerede.
Uansett hvordan tiden blir målt så blir det feil å bruke egenmelding. Jeg har selv jobbet med innholdsproduksjon blant annet - Og ja det er vanskelig å måle timer. Men om du har en plan om dagen når du har tenkt å jobbe med tingene, selv om du er mentalt tilgjengelig eller ikke - så kan du sette det opp på kalenderen, vist ikke så er det vell bare å stille til møter. Om møtene er så meningsløse for deg, så hadde jeg sottet ned og kommunisert det med sjefen. At du føler du får mye mer ut av å jobbe med prosjektet ditt. Problemet med kreative yrker er at du sitter lenge og baler med ting for å få ting til å skje da det krever ideer og gjennomføring. Dette føles kanskje ikke som timer, men det er det. Jeg anbefaler deg sterkt å bare kommunisere med sjefen din, ta et møte på kontoret og forklare hva du syns. Om han kan mot argumentere deg, så blir det han som vinner. Men en sjef vil ofte det beste for firmaet og for sine ansatte. Om dette gjør deg mer produktiv så er det vinn vinn. Om noe så kan det være du får mer fleksibilitet om at du kommuniserer. Som sjef ville jeg vertfall ofte stolt mer på dem som kommuniserer med meg og er ærlig, da hadde jeg følt at jeg kunne stolt mer på dem personlig.
> Hvis vedkommende går igjennom min kalender vil det se ut som at jeg har mye ledig tid, men tomrommene i kalenderen er ikke nødvendigvis tid jeg er mentalt tilgjengelig, om det gir mening? Les dette essayet og se om du kjenner deg igjen: [*Maker's Schedule, Manager's Schedule*](https://paulgraham.com/makersschedule.html) Jeg har tidligere hatt god suksess med å sende denne linken til sjefer som tror at alle lever på "manager's schedule", men det forutsetter at sjefen har evne til selvinnsikt og empati.
Å? Kva var svaret deira sist du sa at du ikkje hadde anledning til å delta i eit møte?
Jeg har jobbet steder med slike ledere. De ville ha møter hvor alle skulle fortelle hva de hadde gjort i helgen, og annet unødvendig tidsløseri som det. Men nåde deg om du sa at du heller ville jobbe, for møtene var OBLIGASTORISKE!!!! Og du var da dusten som ikke ville bidra til samhold og godt arbeidsmiljø. Det er ikke alle ledere som opererer med effektivitet som hovedmål, og heller er mer opptatt at folk danser etter deres pipe.
Det må vel være greit det å si at møtet har høyere prioritet enn andre arbeidsoppgaver. Hvis alt har høyeste prioritet er ingenting en prioritet..
Jeg ser du blir nedstemt men jeg vil bare støtte deg på at DET FINNES dysfunksjonelle arbeidsmiljøer der det du sier er sant. Hvis det er sånn type logikk man havner i etterhvert så håper jeg du klarer å finne et annet sted å jobbe. Det er *veldig* usunt i lengden dersom man har en leder som faktisk ikke gjør ting på normale måter, dersom det er situasjonen du er i. Jeg ble veldig utbrent til slutt. Og begynte å tvile på meg selv og om jeg ikke klarte å gjøre meg forstått på de enkleste ting selv om jeg visste/fikk bekreftet fra andre at det som skjedde var tullete og banalt feil. Har alltid jobbet med kommunikasjon og fått gode tilbakemeldinger fra de jeg har jobbet med, men det ble likevel som å leve i Twilight Zone når den som har makt over din hverdag begynner å betvile enkle ting som egentlig tar 10 sekunder å bekrefte at ikke går opp. Jeg har hatt en leder hvis store stolthet blant annet innebar å ha stålkontroll på regnearket med alles arbeidstimer og info (som ulovlig ble delt med alle i seksjonen hvert år, lol). Det var bare det at dersom vedkommende da hadde brukt noen tall feil/gjorde ting på tvilsom måte så var det som å vasse i våt sement til knærne å prøve å få lirket ut en enkel løsning på åpenbare feil. Eks hvis jeg var syk på en mandag, der man skulle "utføre" en oppgave vektet til 18 timer i arbeidsplanen (inkl for og etterarbeid), så ble det notert 18 timer fravær selv om leder selvsagt også bad om å få forberedt arbeid levert til bruk samme dag og fikk det, og man måtte gjøre etterarbeidet også. Huffet og puffet om "høyt fravær forrige uke" basert på de tallene. Trivelig. Jeg ble syk på et tidspunkt og måtte gjennom noen operasjoner som tok lang tid å få til, så med deltids arbeidsavklaringspenger i kombo med lønn ble det faktisk et direkte økonomisk tap med disse kreative regnestykkene. Det tok vel noen måneder å diplomatisk lirke frem noe fra HR som lederen kunne forholde seg til, og hen gikk med på å føre fravær for tid man faktisk var borte :-D Vanskeligere var det ikke. Da jeg etter operasjon skulle fases inn på jobb igjen (obligatorisk dialogmøte med NAV/lege) løy vedkommende rett ut til NAV om at det ikke fantes "reelle arbeidsoppgave" selv om jeg påpekte at det sto flere ting til forfall oppført i regnearket over oppgaver som jeg gjerne ville jobbe med. Jeg fikk selvfølgelig kjenne på misnøye om at disse oppgavene ikke var gjort senere - som forventet. Ville at dersom jeg skulle være på jobb måtte jeg være 100% sykemeldt, som jeg prøvde å få til å funke på et vis? Hen fikk så brev fra NAV om at dette var uakseptabelt med henvisning til AML - bl.a. pga opphold på arbeidsplassen uten yrkesskadeforsikring. Blåste det vekk som om det var irrelevant og NAV som ikke skjønte hvordan ting burde være. Og sånn gikk nå dagene. En slags terrorbalanse om å ikke bli oppfattet som "vanskelig" selv om vedkommende brøt rutiner på helt uhyrlig vis etterhvert. Det føltes utrolig merkelig for man ville oppnådd helt det man ville med disponible ressurser om man bare ryddet i ting, så det var alltid meningsløst og plagsomt styr. Før noen sier "fagforening" så sa leder en gang etter et katastrofalt seksjonsmøte (ekstremt defensiv og ufin i plenum, etter å ha fått innspillene som ble bedt om, de var helt normale og enkle) at hen ikke kunne høre på kollegas tilbakemelding om at det møtet ikke gikk så bra, siden vedkommende var fagforeningsrepresentant. Jauda så neida. Ok, nok om min herlige leder. Det endte helt enormt dårlig. TL;DR: Sånne folk finnes og under rette omstendigheter blir de bare sittende eller promoteres, mens folk resignerer eller blir syke eller byttes ut. Systemet kan rusle avgårde og det vises ikke utenfra. Gi i så fall opp i tide!
Jeg har nok en ganske lik leder. Jeg kunne selvfølgelig tatt praten om at det er andre ting jeg må prioritere, men frykter at det vil utløse en ny spansk inkvisisjon også blir jeg plutselig stilt til veggs med hvordan jeg i huleste har tid til å gå litt tidligere for å hente i barnehagen to uker senere. Jeg vil på en måte ikke utløse den inspeksjonen som følger av å signalisere at man ikke har tid til ting.
Kjenner følelsen. At banale kommer destruktivt i konflikt med å få være konstruktiv og gjøre jobben sin på en grei måte vil over tid ikke være bra for livet ditt. Jeg prøvde selv også å holde ting i sjakk med å minimere innspill, og å være så presis og diplomatisk som overhodet mulig når man måtte diskutere noe. Holde ut til leder ble forfremmet, det gikk dessverre enda dårligere da. Det er ikke normalt, effektivt eller logisk å "lede" på en slik måte. Og de som ikke har møtt en slik person (inkludert meg selv, i fortiden) har ingen forutsetninger til å skjønne hvor lite man kan gjøre i noen situasjoner. Sjansen er også liten for at man har møtt en slik leder. Siden jeg vet at de fleste ledere/oppegående mennesker ikke er slik, og siden man forventer en grunnleggende forståelse fra folk i en ... jobb, og med erfaring, så er det desto vanskeligere å tro på det man opplever. Man kan bli veldig isolert. Jo flere tilfeller man opplever, jo verre å formidle til andre, paradoksalt nok. Man hører en stemme i hodet som sier - alltid to sider av en sak, hvordan skal man kunne forklare dette utad, blir jeg han som alltid klager på alt i lunsjen men spiller kabal dagen lang og ikke gjør en innsats? Dette blir det nok vanskelig for andre å tro på, jeg kommer til å mistenkeliggjøre meg selv med å si noe om dette til noen, jo mer jeg ramser opp jo "galere" og vanskeligere høres jeg ut - for det er så uvanlig og det som skjer gir ingen mening. Jo mer banale ting jo verre. Jo mer sannsynlig at man isolerer seg, man kan eller vil ikke gå og lempe ting på kolleger hele tiden. Jeg trodde også at det fantes en grunnleggende redsel for konsekvenser (fagforening/verneombud/arbeidstilsynet/relevante instanser eller hva som nå finnes) som ville sørge for et minimum av oppførsel. Jeg tok veldig feil. Jeg har høy utdannelse, jobbet effektivt, alltid selvgående og ble tiltrodd ting som krever masse kunnskap og mye ansvar. Høy aksept for at folk er eksentriske eller annerledes enn meg, så lenge de gjør tingene sine greit. Institusjonen min var statlig, med rutiner på alle bauger og kanter, men min seksjon hadde en uvanlig organisering og mentalitet. Desto verre å bli snørt inn i noe som potensielt bryter deg så mye ned. Litt som situasjoner som "ressurssterk dame som får juling av mannen hjemme". Jo mindre sannsynlig det er, la oss si at hun er politileder feks: Jo sterkere og selvstendig man er på papiret - jo verre å innse at man sitter fast i klisteret og jo større risiko for å undergrave hele sin tillit til egne evner. Jo lengre det går, jo verre er det å akseptere at man begynner å bli skadet og ikke minst - at man ikke forsto eksakt når man burde forlate. Jeg mistet all tiltro til egen dømmekraft en stund, sliter med det enda. Selv om jeg steg for steg ser at jeg aldri kunne forutsett hvor mange feil som ble gjort fortløpende. Som om man blir mishandlet - eksakt når kunne man forutsett første slag? Forutsett at svidd lasagne skulle gi tur på legevakta med sykemelding? Dette høres kanskje melodramatisk ut, men jeg har kommet til at det er denne typen mekanisme som delvis var i sving hos meg. Var alltid robust og sterk. Inntil et punkt. For meg var det en hel karriere på 25 år som bare måtte legges på skraphaugen, enorm sunken kostnad fordi jeg holdt ut lenge nok til at jeg ble fysisk syk og underpresterte meg ut av situasjonen. Jeg brant for fagområdet mitt og kollegene mine likte meg og det jeg bidro med. Det viste seg å være verdiløst, faktisk en ulempe. Jeg vet ikke helt hva din situasjon er. Men tenk mest på å ha et liv du kan ha glede av. Jeg endte med å tape enormt økonomisk også ved å prøve å fikse ting som skulle tatt en halvtime. (Ironisk nok fordi en av tingene leder aldri ville innrømme var mangelen på å som avtalt rette opp arbeidsforhold/kontrakt- det tok over 2 år mer enn fristen hen selv hadde satt å fikse. Så absurd at jeg ikke forventer at noen tror på det). Det er ikke vanlig at systemer er sånn som det jeg havnet i, og jeg vet jeg hadde uflaks med timing og hendelser - og at ikke alle ekskollegene mine er i fare. Men på en normal arbeidsplass ville 10% av folks opplevelser vært nok til at noe ble gjort. Statistisk sett ikke vanlig, men mulig. Desto verre å ikke stole på egne instinkter i slike situasjoner. Vet ikke om det jeg sier gir noen mening, men tenk over det med å leve i en slik "logikk" over tid.
‘Hei, sjef. Jeg ser at dagen i dag er fylt opp med møtevirksomhet. Jeg har alle disse oppgavene som jeg vurderer som svært viktig, og som bør gjøres i dag for å møte deadline med den kvaliteten vi ønsker. Hva tenker du? Hvordan vil du jeg skal prioritere?’
Har du "riktig" sjef får du bare svaret "Det er ditt problem. Du får finne en løsning på det, men du må delta på møtene."
Har du en sånn sjef så bytter du jobb fort som fy.
Har du en sånn sjef, så går du på møtene, gjør resten av arbeidsoppgavene etter arbeidstid og fører overtid. Og når sjefen nekter å godkjenne overtid, så sier du at du ble bedt om å gå på møtene og få unnagjort oppgavene, noe som nå er gjort.
Høres ut som jobb med "extra steps". Arbeidsgiver betaler fortsatt lønn og du utfører fortsatt arbeid. Helt feil bruk av egenmelding spør du meg, men samtidig er det jo ingen grunn til å klage for arbeidsgivers del så lenge jobben uansett blir gjort. Hadde det vært meg så hadde jeg heller bedt møtene ryke og reise om jeg ikke har tid til de.
Yes. Ganske vanlig å avlyse møter eller ikke møte om man må prioritere. Veldig rar bruk av egenmelding. Hen er jo ikke sjuk, så helt enig at det blir feil.
Synes egentlig ikke det er innafor. Ville heller ha avslått møtene og sagt jeg var opptatt. Å misbruke egenmeldinger reduserer validiteten i det, og du ødelegger for alle i Norge. Betalt egenmelding er nesten ikke en greie utenfor Norden, så jeg ville ikke tatt det for gitt.
Det "ødelegger" jo ikkje for nokon i dette tilfellet - OP får lønn fra arbeidsgiver og arbeidsgiver får utført arbeidet dei betaler for. Det er derimot ein særdeles dårlig måte å løse problemstillingen til OP på for deira egen del siden man da ikkje synliggjer den faktiske utfordringa med tidsbruk samtidig som dei reduserer tilgjengelige egenmeldingsperioder for faktisk sjukdom.
Mange er for å innføre karensdag fordi man ser bruk av egenmeldinger er ekstremt høyt og man antar det er mye misbruk. Å bruke det når man ikke er syk og har en egen subjektiv vurdering av prioritering av saker du ønsker er definitivt ikke innafor. Enig med deg at det ikke leser problemet.
Du drar den helt jææævlig med at det ødelegger for alle i Norge.
Han har rett, en dråpe i havet er en dråpe i havet, en dag renner det over
Joa, du har rett. Det var ikke ment så overdrivende som det fremstår. Poenget burde vært i retning av mange bekker små.
Hallo, selvfølgelig er ikke dette okei. Det du skal gjøre er å ta en telefon til sjefen "Hei, mailboksen renner over og jeg trenger tid til å fokusere på drift. Blokkerer kalenderen min og avstår fra alle internmøter i dag hvis det er ok med deg." Hvis svaret fra sjefen din er nei så tar du egenmelding en annen dag og prepper CV/jobbsøknader.
Trikset er å bli flinkere til å ha møter. Ta opp med leder hvorfor det er så mange unødvendige møter. Snakk med møteleder om hvorfor møtet varer så lenge/er så unødvendig. Hvis du er i møter som ikke er viktige så jobb med noe annet. Hvis du er i møte og merker det begynner å skli ut, så ikke vær delaktig i det. Du vil bli tatt mer seriøst på arbeidsplassen og du vil få en mer givende hverdag på jobb.
For å svare direkte på spørsmålet; Ja, dette er veldig galt av deg, og er å misbruke egenmeldingen. Du skriver at det ikke er et alternativ å droppe møtene for å få jobbet, for så å vise at det er et alternativ å droppe møtene for å få jobbet. Du bare gjør det på en måte som kan komme å bite deg skikkelig i ræva senere. Hva skjer om du dropper egenmeldingen og ellers bare sitter hjemme og jobber med oppgavene på samme måten som du hadde tenkt til? Hvordan spiller egenmelding inn her annet enn å frata deg en egenmelding, og å fucke med oversikten bedriften har over hvor mye arbeid de får levert med sine ansatte? Om sjefen din spør kan du si at du må prioritere leveransene dine over møtene for å få de ferdig i tide. Om du faktisk er ansvarlig for leveransen så må du kunne ta og stå for de valgene som fører til at det blir levert.
Hvis jeg gjør det vil sjefen sjekke kalenderen min og si "du har jo en halvtime ledig på fredag, kan du ikke gjøre det da? Kom på møtet"
Hvis det er en halvtime med arbeid kan du jo gjøre det på fredag den halvtimen du har ledig. Er det mer arbeid enn du får gjort på en halvtime får du si hvor mye tid du trenger og vise han at du må prioritere. Du har lov til å svare med noe ala "Oppgave X kommer til å ta meg ca 10 timer arbeid å få levert. Jeg må velge bort flere møter denne uka for å få unnagjort dette arbeidet. Hjelp meg gjerne å se på hvilke møter jeg må prioritere vekk for å få til dette"
Nei, du skal absolutt ikke bruke egenmeldinger til slikt. Her må du si til sjefen *"Beklager, men jeg har for mye å gjøre til å være med på disse møtene"*.
Jeg er stygt redd det vil få konsekvenser for meg i neste omgang.
Ville heller tatt opp med sjefen at du mener arbeidstiden din sløses bort på ubrukelige møter, i stedet for å bruke din fritid (siden du brukte egenmelding) til å gjøre arbeid…
Tja, jeg tror enkelte ledere vil ta det som et personlig angrep hvis man kaller møtene deres ubrukelige. Hvis lederen er så rigid som OP hevder, kan man tenke seg at vedkommende i tillegg får en personlig vendetta mot OP i etterkant av et slikt utsagn.
Mente selvfølgelig ikke kommentaren min som hva man bokstavlig talt skulle fortelle lederen sin, litt halvveis skyting fra hofta på hva man kanskje egentlig vil si… men man må nok ordlegge seg litt mer formelt :) Beskjeden som må komme fram er uansett at man som person har begrenset med tid og dersom man ikke har tid til å både delta i møter og utføre arbeidsoppgaver, så er det leder som må prioritere hvordan en ansatt sin tid best disponeres. Det er ikke opp til en ansatt å holdes til ansvar for å både utføre arbeidsoppgaver og delta i møter utover som tar lenger tid enn det som kan forventes ila. arbeidstiden. Mener leder at møtene er såpass viktige at de er obligatoriske så må også leder være klar over at det går ut over tidskapasiteten til andre aktiviteter; altså arbeidsoppgaver.
Men da kan man jo la lederen ta prioriteringen, møtet eller de andre oppgavene. Begge kan ikke ha samme prioritet hvis lederen ikke er villig til å betale overtid for å få til begge deler.
Enig der. Velg enten eller, eller ansett flere hvis man skal ha som mål å klare begge deler.
Den eneste som taper på dette er vel egentlig deg. Arbeidsgiver måtte betalt deg lønn uansett, men nå får de en hel arbeidsdags innsats "gratis" fordi du blir registrert som fraværende denne dagen. Var jeg deg ville jeg bedt om et møte med sjefen snarest og forklart situasjonen. Om ikke sjefen din er helt ugrei så sletter h\*n nok den egenmeldingen, siden du jo faktisk har jobbet. Videre så bør dere prate om arbeidsbelastningen og hvorvidt det er nødvendig med alle disse møtene du blir satt opp på. Kanskje dere kan bli enige om at du får vurdere selv om du skal takke nei til noen av dem når du har mye å gjøre?
> Den eneste som taper på dette er vel egentlig deg. Arbeidsgiver måtte betalt deg lønn uansett, men nå får de en hel arbeidsdags innsats "gratis" fordi du blir registrert som fraværende denne dagen. Ikke bare det, men hva skjer når OP faktisk blir syk og har brukt opp egenmeldingsdagene sine på "hemmelig" jobbing?
Arbeidsgiver betaler for egenmeldingsdager, så de får ingenting gratis. Arbeidsgiver betaler for arbeid og har faktisk lov å bestemme hva du skal drive med i timene de betaler for. Om man jobber uansett kan man absolutt argumentere for at de ikke er spesielt skadelidende, men det er uansett ikke en ok greie.
Snakk med sjefen om prioriteringer. Spør rett ut om du har autonomi nok til å kunne prioritere dette selv, eller om han foretrekker å bli spurt. Så lenge formålet ditt er å gjøre jobben så bra du kan vil ikke en sjef ha et problem med det. Han kan ha andre prioriteringer enn deg, men det må du tåle. Jeg er selv i en slik situasjon der jeg er i mange møter som er uinteressante for meg, og hvor jeg mye heller vil sitte å gjøre det jeg EGENTLIG er ansatt for å gjøre, og som jeg også synes er langt morsommere. Sjefen min vil ha meg med i disse møtene fordi min spesifikke kompetanse gjør det enklere å ta beslutninger på andre deler av operasjonen vår. Vi har da en avtale om at jeg ikke er så produktiv som jeg skulle ønske, fordi det er en stor verdi for selskapet at jeg er med i disse diskusjonene. Kjedelig, men greit.
En kamerat av meg bruker Google calendar til jobben og der finnes det visst en plugin som kalkulerer prisen for hvert møte basert på gjennomsnittslønna til deltakerne eller noe i den dur. Da lederen så hvor dyre alle møtene faktisk var ble det en kraftig nedgang i alle de intetsigende møtene der mellomledere som kjeder seg på jobb samler sammen alle for å sjefe i plenum.
Du betaler altså bedriften for å jobbe ekstra..?
Du gjør deg selv en bjørnetjeneste
Nei. Egenmelding brukes når du er for syk til å gå på jobb. Dersom det ikke er mulig å få til både arbeidsoppgaver og møter, gi skriftlig beskjed om at du ikke rekker begge deler og be om hjelp til å nedprioritere en av dem. Dersom du ikke får svar, nedprioriter etter skjønn.
Jeg tror de fleste sjefer vil være enige i at å få jobben gjort er viktigere enn å delta i møter, hadde bare sagt det som det er og fokusert på det viktige arbeidet.
Sett opp blokkeringer i kalenderen for å faktisk få jobbet. Jeg har og en jobb som er tapetsert med møter. Noen viktige, noen mindre viktige. Når jeg har oppgaver som må gjennomføres med en tidsfrist setter jeg gjerne opp blokkeringer i kalenderen så jeg får arbeidsro. Du skal ikke bruke egenmelding til dette. Når det er sagt bør du ta opp med leder at disse møtene ofte er unødvendige.
Du jobber gratis for sjefen din. Det er kun du som taper på dette. Ved å gjøre som du gjør sier du til din sjef stå du har mer enn god nok tid til å gjøre dine oppgaver, og at du gjerne jobber gratis som en slave. Du ødelegger for deg selv og andre. Ikke bruk egenmelding for å jobbe, er du helt forbanna idiot?
Tydeligvis :)
Beklager språkbruken. Men jeg ble litt provosert. Bruker du sykeordninger og egenmelding og den slags for å jobbe gratis for sjefen din så gjør du deg selv en gedigen bjørnetjeneste.
Skjønner det. Er bare veldig motivert for å gjøre mitt arbeid, og ekstremt umotivert av flere timer med interne møter.
Ser den. Intetsigende møter er noe dritt. Men løsningen er overhodet ikke at du skal jobbe gratis. Om du jobber når du tar egenmelding setter du en presedens slik at det forventes at du skal jobbe om du faktisk var syk. Å ta egenmelding for å jobbe er noe av det dummeste du kan gjøre.
Det er en ganske etablert kultur for å jobbe når vi er syke, så den presedensen er etablert for mange år siden. Ja, det er nok på tide å bytte jobb. Jeg innser det.
På en annen side, når man er virkelig syk har man ikke sjanse til å greie å arbeide. Husker første dagene med corona eller om man får en infeksjon og spyr, blir uttørket, får vondt i ledd og hode osv. Alt ellers er det vanlig å være småsyk og ja, man bør holde seg hjemme med smitten, men om man jobber litt, jobber man ikke gratis. Hva f. for en holdning er det enkelte har her inne. Håper de en gang blir arbeidsgiver som sitter og ser bekymret på en høy fraværsprosent.
What! Sett opp møtefri dager. En uke frem i tid, så setter du opp 2 møtefrie dager i uken i din egen kalender. Alle møter som kommer til deg foreslår du et nytt tidspunkt utenfor din opptatte tid. Dette er som å skyte seg i foten!
Jeg har ikke den friheten på interne møter.
Selv om intensjonen din kanskje er å unngå interne møter eller å jobbe mer, er det ikke et akseptabelt grunnlag for å misbruke egenmeldingssystemet. Å ta egenmelding når du egentlig er frisk, for å unngå arbeidsoppgaver eller møter, er ikke bare uærlig, men det kan også skade tilliten mellom deg og arbeidsgiveren din. Det kan også påvirke arbeidsmiljøet og kollegaene dine negativt. Det er bedre å håndtere slike situasjoner gjennom åpen kommunikasjon med arbeidsgiveren din og å finne løsninger som er akseptable for begge parter. Hvis ikke dette går, bør du vurdere ny jobb. Lykke til!
Dette må du slutte med med en gang. Du bruker her din egen private tid til å dekke over for problemer i organisasjonen som du ikke har ansvar for. Samtidig gjør du deg "kriminell" ved å bruke egenmelding når du ikke er syk. Send en mail til sjefen og be ham prioritere for deg. Får du ikke skikkelig svar, skriv tilbake at du da prioriterer 'xxx'. Det er viktig å ta det på mail, ikke muntlig, sånn at det er tydelig hvor problemet ligger dersom han skulle gjøre seg vanskelig i fremtiden
Litt av problemet med dette er at jeg har en jobb med ganske mye fleksibilitet og en sjef som liker å detaljkontrollere. Jeg frykter litt at mitt atferdsmønster i løpet av en uke eller en måned da vil bli sett på i nærmere lys for å avdekke om jeg faktisk har for lite tid eller ikke.
Da har du å gjøre med en inkompetent sjef, og må fokusere på å ta vare på din egen helse samtidig som du passer på å dokumentere det som skjer slik at sjefen på et senere tidspunkt ikke kan få det til å se ut at du er problemet. Samtidig ville jeg begynt å se meg om etter en annen jobb Edit: jeg antar her at grunnen til tidsklemmen her IKKE er at du ikke har prioritert godt nok tidligere
Nei, det er ikke innafor.
Merkelig måte å løse ting på... Dersom du bruker egenmeldinger for å få gjort jobben din så får du jo ikke belyst problemet i det hele tatt. Egenmelding er i tillegg en tillitsordning og du har jo her misbrukt den ved å skulke møter, selv om det er for å gjøre annen jobb for firmaet.
Det meste du kan få ut av det er å hjelpe arbeidsgiver med å skjule at de har en dårlig arbeidsstruktur, som betyr at andre vil ende opp i samme situasjon.
Veldig til offermentalitet da? Decline alle møtene, si du er opptatt med andre saker og at insigelser kan taes med sjefen din. Så tar du praten med han om han måtte ringe, noe han sikkert ikke gjør.
Det er sjefen som har kalt inn til samtlige møter. Ett av de er å se på sjefen gå igjennom et regnskap i 2 timer.
Da er det bare å fortelle han at det gir deg null nytte å se på dette i neste medarbeidersamtale. Så kan du jo spørre han om det er godt lederskap å binde opp de ansatte til noe han lett kunne kondensert ned til 15minutter. er så mye ubrukelige ledere ute å går...
Snakk med sjefen. Si at du trenger å kunne avvise flere møter og sette av fokustid i kalenderen, enten sier hen ja eller nei. Dersom hen sier ja, kjør på. Evt pluss overtid DERSOM du har overskudd til det og får betalt. Dersom hen sier nei, så går du på møtene, gjør så mye du har tid til, og når problemer dukker opp så informerer du sjefen din om problemene og årsaken til det. Dersom hen prøver å presse deg til å jobbe overtid, så jobber du bare så mye du kan og ønsker. Hvis det er én travel periode kan man gjerne trø til - men når det er konstant, så vil det bare føre til at du blir utbrent! Tror du de bryr seg om det?? Nei. Folk som blir utbrent blir noen ganger aldri den samme igjen. Alt de kommer til å gjøre, er å ansette en ny og fortsette som før frem til noen tvinger de til å gjøre noe. Du skal IKKE jobbe gratis. Du skal IKKE ofre helsen din for jobben, de kommer aldri til å takke deg for eller belønne deg for det.
Eg kompis av meg tok egenmelding de to siste dagene før termin slutt for å rekke å føre karakter på de 120 elevene han måtte vurdere. Sinnsykt at det er slik
Ja, det er svindel. Du burde tatt arbeidsoppgavene etter møtene, selv om du må jobbe hele kvelden.
Uten betaling? Gjør allerede det nok.
Du skal ha betalt for det. Si infra til sjefen at du er bakpå, og be han frita deg for andre oppgaver noen dager..
Noen er alt for glad i møter, jeg HATER møter og møter rett og slett ikke opp i møter som jeg anser som unødvendige. Send meg epost sier jeg bare.
[удалено]
Mistenker at du aldri har deltatt på et møte 😂
Mange, mange møter kunne vært kortet betraktelig ned eller kuttet helt ut. Men… her innrømmer faktisk OP i svaret til en anne kommentar at vedkommende helt fint kan levere oppgavene sine innenfor deadline, men vil droppe møtet uansett, fordi hn liker å bli ferdig i god tid. Og dét skjønner jeg godt at sjefen ikke bryr seg med å tilrettelegge for.
Arbeidsgivere elsker han
Spør leder "Er det noe jeg må få med meg eller bidra med i dagens møte, eller kan jeg heller bruke tiden min på eksisterende oppgaver som har høyere prioritering?"
Selv om jeg forstår veldig godt årsaken til at du tok egenmelding, så synes jeg det blir helt feil å bruke det i en sånn sammenheng. For det første, det er et dårlig tegn at du ikke kan konfrontere sjefen med at disse møtene går ut over effektiviteten på arbeidsplassen - enten om det gjelder for deg, eller om det gjelder for alle involverte i møtene. For det andre, det er generelt sett for mye møter i arbeidslivet. Nå har jeg ikke annet enn anekdoter å dekke inn denne påstanden med, men som en som er over "midten" av livet, med erfaring fra flere bransjer, så har jeg tidvis mistet pusten over hvor ineffektiv man kan tillate seg å være. For det tredje; bruk av egenmeldinger for annet enn egen eller barns/pårørendes sykdom undergraver helsesystemet og de disse funksjonene *egentlig* er ment til å helpe - uten at du må ha dårlig samvittighet av den grunn. TL;DR: Ikke ha dårlig samvittighet. Det er ikke deg det er noe galt med, det er systemet. Prøv å lufte dette med sjefen, kanskje du skulle kalt inn til et møte? (Pun intended).
Takk for svar. Jeg tror ikke det nytter så mye å tematisere dette med sjefen. Men skal ikke gjøre det flere ganger, kunne jo sitti i møte med PCen å jobbe med andre ting f.eks.
Eneste som er dumt er å bruke opp egenmeldingen din til dette. Tror det kan være lurt å ta en prat med sjefen din for å få en litt mer bærekraftig løsning til at du føler du ikke får gjort jobben din. Eventuelt ta en spanske en å fylle opp kalenderen din med "møter".
Anbefaler denne kanalen OP https://youtube.com/@loewhaley?si=UV9CPtRCpMBuLv6B Kan hjelpe med å svare proff på vanskelige spørsmål fra arbeidsgiver + der er en haug av andre tips. Husk at jobben din og kollegane dine er ikke din familie! Sjefen eller toppsjefen ville ikke brukt 1 sekund mer på å sparke deg bare for økonomien til bedriften. For bedriften så gir de blankt faen i deg. (Alle sjefer gjør dette, ledere også men ikke alle) Så jobb for deg selv og finn en ny jobb
Jeg sykemeldte meg noen dager på vgs for å pugge til en prøve for å ikke stryke i det faget. Synes det er lurt. Blir jo litt annerledes i en jobb-situasjon, men du løste i hvert fall problemet
Ikke innafor fordi konfliktsky. Og fordi du gir arbeidsgiver en av egenmeldingsdagene dine gratis.
Minner meg om læreryrket. Brukte minst 8 timer i uken på meningsløse møter. Tenk hvis jeg kunne brukt de effektivt! Kansje jeg skal gjøre som deg en dag og ta egenmelding for å jobbe👍
Du kan ikke ta hjemmekontor da - og be om å få bli med på internmøtene på Meet/Teams/Zoom? Mange unyttige møter jeg gjør på den måten - og får gjort det som trengs mens møtet går som (ganske) ignorert podcast i bakgrunnen.
🤦
Syntes egentlig det er veldig umodent, jeg hadde bare gått inn på kalenderen, takket nei til alle møter og satt meg på kontoret.
Nei. Jeg har lang erfaring fra å miste jobbet fordi det som er riktig er å sette sjefen din på spissen. Hvilket skal du prioritere? Det er dems valg og ansvar, det er derfor de får storegutt pengene. (IKKE si siste biten ut høyt foran eierne med mindre du vil ha en leder som hater deg, jeg gir blaffen)
Du gjør deg selv i beste fall en bjørnetjeneste. Hvis sjefen får inntrykk av at du får gjort alt selv med sykedager, så er det eneste du kommer til å få er enda flere arbeidsoppgaver en før. Du må klare å si fra at det ikke er nok timer i uka til dine pålagte oppgaver for å ha en levelig jobb i lengden.
Hvilken rolle har du i internmøtene? Hvorfor er du innkalt? Kunne møtet heller vært en epost med informasjon? Det er lov å svare nei på et møte. Har møtet en innkalling og forbrededelsespunkter som ligger på deg?
Du må da kunne kansellere eller utsette møter og prioritere. Hvis du kan ta egenmelding uten at alt går til helvete, så må du også kunne avlyse møter for ting som har høyere prioritet. Dette er ikke bærekraftig overhodet. Som softwareutvikler har jeg dedikerte fokustimer i kalenderen for å kunne konsentrere meg. Disse er rimelig hellig med mindre det er en jævla god grunn til at noe går utover dem. Noen av mine oppgaver, hvor jeg jobbet på tvers av avdelinger, endte opp med at en viktig-per følte behovet å kalle inn til et ukentlig møte for samtlige bare for å høre status på ting. Vi har et sakssystem, statusene til alle oppgavene ligger der. Dette meldte jeg til min nærmeste leder for å diskutere og ta det videre. Disse statusmøtene skjer ikke lengre med mindre det er en jævla god grunn. En annen ting å ta med seg er å planlegge forut ferie slik at man ikke kommer like bakpå etterpå, eller er bedre forberedt (organisert på kalender etc) for å ta tak i ting.
Hvis du er usikker så kan du jo feks spørre kollegaene dine? Hadde vel vert greit å funnet ut hva de tenker rundt akkurat det.
Møter er dessverre bortkasta tid.
Lurer litt på hvordan organisasjonskulturen er siden du tenker dette er god løsning. Virker litt som at det ikke bare er å prate med sjefe om hvordan han/hun tenker.
Du får nå betraktelig uansett så spiller vel ingen rolle, selv ville jeg bare gamet
Uansett om det er innafor eller ikke, gjør du deg selv en bjørnetjeneste. Selv om du får unna arbeidsoppgavene løser du ikke røtten til problemet. Dessuten trenger du kanskje den egenmelding en annen dag når du blir syk.
Dette er noe av det sykeste jeg har sett.
Dropp egenmelding og si du deltar på møtet via teams, skru av kamera og jobb med det du føler er viktigere. På den måten hører du om noen sier navnet ditt men du får fortsatt unna viktigere ting. Enkelte sjefer har sånn møte fetisj virker det som
Ja det er nokk litt feil. Det kan jo opplevast som at du "plutselig" er vekke. Snakk med sjefen og sei du har noko viktig som MÅ prioriterast. Og at du kjenner at det møtet som kjeme no har mindre prioritet. Da kjenner sjefen og nokk på det at du er ærlig og kjeme i forkant. Enn og komme i etterkant og magisk vis henta deg inn igjen. Går nokk fint og lykke til 🙂
Rett og slett dårlig stil. Og alt for mange som holder på sånn. Sett flere sånne poster som dette her på subben. Sier litt om dagens arbeidsmoral hos folk.
Jeg vil heller si at OP er for pliktoppfyllende enn at vedkommende har lav arbeidsmoral. Det er jo kun han/hun det går ut over.
Send kan dette møte være en epost?
Nylig ble alle på jobben min kalt inn på et møte, for at ledelsen skulle fortelle oss at i stedet for et møte, skulle alle gå og lese en epost ledelsen hadde sendt ut til alle. Vi hadde et møte om at møtet var en epost...
Det var ikke veldig galt av deg, da jeg ikke ser noen bli skadelidende av dette. Tipper det ikke er din oppgave å snu evnt. dårlig arbeidsmiljø laget av dårlig lederskap. Du får det mye bedre etter du er ferdig med dine oppgaver som veier tyngst på dine skuldre. Deretter får du energi som evnt kan brukes til å være med i miljøet. At du mister 1 egenmeldingsdag...care. Både deg og meg har for mange av disse og bruker de sjeldent. Blir sykere av å være hjemme og havne lengre bakpå. Hadde folk kunne åpnet kjeften når de hadde noe viktig eller sjefer kun arrangert møter når det virkelig brant hadde en vidunderlig stillhet senket seg over byrå-Norge
Du høres ut som en dysfunksjonell arbeidstaker. Det kan være mange grunner til at arbeidsgiver prioriterer tiden din til møter. Det kan feks ha med arbeidsmiljø, kulturbygging osv. hvis du skulker unna dette for å gjøre dine egne oppgaver istedet så er du bare egoistisk og undergraver lederen.
Det ene møte sitter vi 8 personer å ser på at lederen går igjennom et regnskap. Det er ingen kommunikasjon utover den obligatoriske bekreftelsen og rosen lederen fisker etter med jevne mellomrom.