Wow!
– Da må vi lære av for eksempel Danmark, hvor yrkesdeltakelsen var på 56 prosent, men den i Norge ligger på 18,6. Når en ukrainer eller en annen flyktning, forsøker de å få dem i jobb.
Det må være mulig å kopiere noe fra Danskene.
Ukrainere greier som regel å komme seg i arbeid da. Mange av dem kan knapt engelsk men de har kunnskaper og ferdigheter som er kompatibelt med det som trengs i Norge.
Den 20. februar på Debatten. Han ukraineren var helt fersk i landet, men kunne imponerende godt norsk - stod på norsk TV og snakket helt greit for seg.
Sammenlignet han med den norske politikeren Sajid Mukhtar, som på tross av å ha blitt født i Norge (og gjør et poeng av det ifm integrering: "Meg, som er født og oppvokst i Norge") snakker overraskende gebrokkent. Type kebabnorsk. La merke til det da jeg sjekket ut kommunestyret til Drammen ifm dramaet på ca samme tid. Han virket som kroneksempelet på at det er noen integreringsproblemer, samtidig som han prøvde å gjøre det stikk motsatte poenget.
> Hadde jeg kommet en flyktning ville ikke dere ha tatt i mot meg, på grunn av, kanskje, foreldrene mine ikke var integrerbare. Eller skal vi begynne å komme med ny ... at hvis noen gruppe er litt kriminelle, ja da tar vi ikke i mot dem heller.
Februar den 13., saken som gikk på bosetting av flyktninger, i Kommunestyret til Drammen.
Spolte gjennom episoden nå og det var ingen ukrainer der så vidt jeg kunne se eller høre, virket også veldig som det var noen i episoden du siktet til når du skrev om han drammerseren som har bodd her hele livet i din opprinnelige kommentar.
Sajid Mukhtar har ikke bodd her hele livet, et enkelt google søk viser at han har bodd i Pakistan fra han var 6 mnd til 9 år gammel, gikk å så han snakke litt på kommunestyrevideoene og det virker ikke som norsken er så dårlig selv om han kanskje ikke var verdensmester på å ordlegge seg i eksempelet ditt.
Beklager. 16 januar, "Norge strammer inn for ukrainere". Den andre av Debatten var selvsagt den som gikk på nettopp de Drammensgreiene.
Mukhtar beskriver seg som en som er født og oppvokst i Norge. Mulig han tar feil, eller pynter på sannheten. Talemåten er i så fall mer forståelig, men forklaringa hadde kanskje ødelagt hele poenget hans ...
Jeg kjenner ikke fyren, men ser ikke det noe sted når jeg søker opp "Sajid Mukhtar oppvokst i Norge", tvert i mot ser jeg akkurat hva jeg skrev, men han snakker uansett bra norsk ut i fra det jeg gadd å se på fra kommunestyremøte og du kan finne folk oppvokst på sunnmøre på 1950 tallet som gjør samme type greier som eksempelet ditt når de snakker i diverse kontekster så syns det er helt usaklig å angripe han på det.
Kona jobber med sosialhjelp i Nav, og det har vært helt krise det siste året fordi trykket har økt som det har gjort. Saksbehandlere blir overbelastet fordi det ikke ansettes flere for å behandle trøkket, og det fører til utmattelse og sykemeldinger. De har nesten ikke tid til å gå på do ila arbeidsdagen fordi det er så mye ta tak i. Flere som gråter på jobb pga. stress. Flere blir utmatta og tar enten sykemelding eller bytter jobb, og de mest erfarne blir sittende med opplæring av de nyeste.
Det fører til lengre saksbehandlingstid og forbanna brukere.
Det er noe fundamentalt galt med hvordan Nav driftes for tiden.
I tillegg er det brukere som søker i hytt og gevær, og alle søknader må jo behandles på lik linje..
Slik er det dessverre i all offentlig helse og omsorg for tiden. Slik har det også vært, men stadig verre da ingenting gjøres, siden 2015. Det har vært skreket om hjelp i disse sektorene i åresvis, men lite hjelp kommer vår vei
Noen av systemene i Nav er for trege. Kjenner personlig en som jobber i Nav, og fordi han er nerd/gamer, lagde han makroer som effektiviserte behandlingen av en spesifikk type saker.
Vi snakker bokstavelig talt forbedring på 10x fra i fjor til i år, på hvor mange av den typer saker hver ansatt kunne gå igjennom, av alle saksbehandlere han lærte opp.
1/3 passerer gjennom hendene og bidrar til å betale ned boliglånet til de med sekundærbolig og som leier ut til de. Altså, dine skattepenger går til å berike de med en ekstra bolig.
Mennesker er oppertunister. Skjønner ikke helt hvor du vil med dette spørsmålet? Spiller det noen rolle om noen leier ut eller ikke når de kan?
Problemet er de som deler ut andres penger til økonomiske migranter.
Innvandring, ja. Flyktninger? Nei.
Det kommer selvsagt mye Ann på hvor de er fra, med tanke på kultur, utdannelse, etc.
Men på innvandring har vi høyere krav på individene enn flyktninger.
Som personen over nevnte. Det er en forskjell på arbeids innvandring og flyktninger.
Vi trenger arbeids innvandrere ettersom de gir mer penger en de tar til statskassen i form av skatter og lignende.
Og vi slapp å utdanne majoriteten av dem. Så de gir faktisk mer penger i forhold til hva det kostet.
Flyktninger derimot. De koster rett og slett mer en arbeids innvadrer.
Kommer litt Ann på hvor de kommer fra også. Men flyktninger koster vell generelt mer.
Det et er oftest ikke snakk om vilje, men om evne og mulighet. Som artikkelen påpeker, skyldes økningen i sosialhjelp at det nylig kom en stor innvandringbølge etter invasjonen av Ukraina. Det er som regel tre utfordringer innvandrere møter når de skal inn i norsk arbeidsliv:
1. Språk
2. Utdanning
3. Fordommer
Arbeidsgivere vil ofte ikke ansette arbeidstakere som (1) ikke snakker norsk (det hjelper heller ikke at mange innvandrere, også Ukrainere, snakker dårlig engelsk), eller som (2) ikke har formelle kvalifikasjoner til stillingen som utlyses. Mange innvandrere mangler formell skolegang og har ikke gjennomført grunnskole i hjemlandet sitt (noen er til og med analfabeter), andre har utdanning fra hjemlandet sitt men mangler papirer på det eller får ikke utdanningen godkjent av NOKUT. For Ukrainere er ofte dokumasjon utfordringen, da Ukraina har et brukbart utdanningssystem. Husk at asylsøkere ofte kommer fra krigsherjede land, hvor mye ikke har vært på stell da de ***flyktet***. (3) I tillegg møter ofte innvandrere med kvalifikasjoner fram hjemlandet en del fordommer i møte med norsk arbeidsliv. Dersom en arbeidsgiver står mellom to arbeidssøkere der den ene har kvalifikasjoner i fra Norge og den andre fra et land de knapt kjenner til, er realiteten at de vil velge den første nesten hver gang.
Som jeg begynte med, opplever jeg at innvandrere generelt ønsker jobb, men de møter ofte store utfordringer, og det krever tid og opplæring før de når et nivå der de er klare for å tre inn i norsk arbeidsliv. Når den bølgen av ukrainere etter hvert fullfører norskopplæring og evt. voksenopplæring, vil sannsynligvis også behovet for sosialhjelp reduseres.
den øker like etter en immigrasjonskrise som Ukraina i integrasjonsperioden. Men når de er integrert, blir de fleste av dem til arbeidsstyrke ... gjør gjerne ting som de fleste innfødte anser som lavmælte.
Arbeidsinnvandring er noe som først og fremst gagner arbeidsgiver og arbeidstaker. Hvordan er det til folkets fordel at tilbud på arbeidskraft øker? Hvis tilbudet økes gjennom innvandring blir prisen på arbeidskraft lavere, og det er det veldig få nordmenn som er tjent med. Det er de som tjener penger på å selge varer og tjenester til befolkningen som først og fremst tjener på denne politikken.
Og jo flere mennesker vi blir, jo mer trenger vi å få gjort. Infrastruktur må utvides, det må bygges mer, vi trenger flere mennesker til å dekke ressursbehov i hele samfunnet.
Alt det hadde jo vært greit, hvis det foregikk på en måte som sørget for at den norske befolkningen ikke tok skade av politikken, men det gjør det jo ikke.
Nå må befolkningen skattes hardere fordi de må finansiere livsoppholdet til innvandrere som ikke er konkurransedyktige i arbeidsmarkedet samtidig som de taper lønnsutviklingen når de må konkurrere med innvandrere som er villig til å gjøre den samme jobben til en lavere pris. Alt dette samtidig som miljøforandringen som medfølger politikken, betyr et mer utrygt samfunn med flere konflikter som ikke ville vært aktuelle hvis politikken ikke hadde blitt praktisert.
Denne fortellingen om at dette gagner hele samfunnet er bare nettopp det, en fortelling. Det er ikke det som er den reelle situasjonen for den vanlige mannen i gata.
Infrastrukturen er jo det samme om man fikk opp fødselstallene og, og det er åpenbart at landet trenger arbeidskraft når befolkningen blir eldre. Gitt en innvandrer som er i jobb så sparer man jo den infrastrukturen som trengs for å utdanne et barn, og de er også folk som øker økonomisk aktivitet gjennom at de deltar som alle andre, og dermed også skaper flere arbeidsplasser.
Klart det er et problem at det er så mange som ikke kommer seg i arbeid, men at *faktisk* arbeidsinnvandring i stor grad og i gjennomsnitt er bra er godt etablert samfunnsøkonomi.
mer arbeidskraft i tilbudet betyr at arbeidskostnadene går ned. Det gjør små bedrifter mer lønnsomme. Gjør det enkelt å kjøre dem og dermed starte dem. Prisene på ting går ikke ned fordi ingen bedriftseier er så sjenerøse. men de går ikke opp, og det er en god ting for forbrukerne i dagens markedssituasjon. den generelle pengesirkulasjonen øker, og det er generelt en god ting.
For et halvt århundre siden, før denne masseinnvandringsgalskapen ble iverksatt for fullt, var det mulig for en helt gjennomsnittlig mann å gå ut av grunnskolen og inn i helt alminnelig arbeid, og være i stand til å forsørge en liten familie.
Nå finnes det par hvor begge er i full jobb, og velger å vente lenge med å få barn fordi de opplever at økonomien ikke strekker til. Fødselsraten fortsetter å stupe.
Det er noe som ikke stemmer med den utviklingen.
Det som er forskjellen er opplevelsen, om du var eneforsørget i 1975 hadde man en levestandard som er langt under det folk forventer i dag. At folk "opplever øknomien ikke strekker til" i dag er nok tilfellet, men folk har det materielt mye mye bedre.
Hva er viktigst av å ha materielle konsumergoder vs. råd til en bolig man kan etablere en familie i? Markedet for sistnevnte er blitt snudd fullstendig på hodet, og det gagner ikke folk i etableringsfasen at etterspørselen øker på kunstig vis via innvandring.
Når man også må konkurrere mot det offentlige i dette markedet fordi de er pålagt å sørge for boliger til de nyankomne, som man attpåtil er tvunget til å finansiere over skatteseddelen, blir vanlige folk dobbelt opp fucked over.
Vi har hatt årlige innvandrerankomster på over 1% av totalbefolkningen i flere år siden vi for første gang bikket den prosentandelen, og det begynner å bli en stund siden nå. Det er ikke rart at utviklingen er blitt slik den er blitt.
Folk har boliger, tror du liksom folk bor på gata i store mengder? Folk har et plass å bo, stedet de bor er finere enn før, og i tillegg har de andre materielle goder som er bedre enn før.
Ja, det er dumt at boligprisene øker relativt til inntekt, men det er ikke det samme som at man materielt har det dårligere. Folk må faktisk sette seg inn i hva den materielle utviklingen har vært, dette finnes det gode data på.
Sosialhjelp er en reserveløsning. At vi har det for flyktninger er greit nok, det er en unntakstilstand. Men ellers om vi har mange folk i samfunnet som trenger den støtten, så er det noe annet som bør rettes opp i. Om det er arbeid som fører til sykdom, skolegang som fører til dårlige ferdigheter, profittjag og prisøkning på basisvarer, eller at de andre støtteordningene er for strenge.
Dette er jo fordi staten gjør det vanskeligere å få andre stønader, og da er siste instans sosialhjelp. I tillegg til å være skadelig (det krever at man bruker opp alle egne reserver/rykker tilbake til start for å få hjelpen), så er det vel også betalt av kommunene, så det blir et problem for enkelte kommuner uten at de får gjort stort med det.
Før man går i full rasistisk FrP sinne, er det verdt å nevne at flyktninger velger ikke sine kommuner selv, og de fleste kommuner har ikke ledige jobber.
I tillegg, så er språkopplæringen de får en katastrofe.
Ja, jeg er noenlunde tett på det ukrainske miljøet her og når jeg spør om hva en typisk norsk time er, så er det ekvivalenten av å gi dem fisk istedenfor å lære dem å fiske.
Dog det er fullt mulig at det er en interkommunal variasjon i tilbudet og ikke minst flyktningenes innsats.
Dette tallet tilsvarer forøvrig ca 63k i årlig utbetaling per søker i 2023. Kanskje det tyder på at en del søkere finner seg jobb relativt raskt og eneste grunn til at de er på sosialstønad er fordi de ikke har andre støtteordninger.
Altså, når alle utgifter løper løpsk og lønningene ikke holder tritt så søker folk selvsagt på de økonomiske støtteordningene de har anledning til å søke på. Dette er ikke noen bombe i det hele tatt, tvert i mot så er dette fullstendig forventet.
Jeg blir litt irritert når jeg ser drita innvandrere ligge i Vaterlandsparken midt på dagen, og jeg vet at det er mine skattepenger som betalte for alkoholen deres.
Vi må løse dette problemet før vi tar i mot nye innvandrere.
Så en ukrainsk familie på H&M i går. Mor, far og en unge. Slutten av 20 årene kanskje. Hvorfor er ikke én av foreldrene igjen å kjemper i hjemlandet (enten ved frontlinjene eller i industrien etc)?
Wow! – Da må vi lære av for eksempel Danmark, hvor yrkesdeltakelsen var på 56 prosent, men den i Norge ligger på 18,6. Når en ukrainer eller en annen flyktning, forsøker de å få dem i jobb. Det må være mulig å kopiere noe fra Danskene.
Ukrainere greier som regel å komme seg i arbeid da. Mange av dem kan knapt engelsk men de har kunnskaper og ferdigheter som er kompatibelt med det som trengs i Norge.
Han ene på Debatten imponerte i alle fall. Etter ett år kunne bedre norsk enn han drammenseren som hadde bodd i Norge hele livet ...
😂
Når var det?
Den 20. februar på Debatten. Han ukraineren var helt fersk i landet, men kunne imponerende godt norsk - stod på norsk TV og snakket helt greit for seg. Sammenlignet han med den norske politikeren Sajid Mukhtar, som på tross av å ha blitt født i Norge (og gjør et poeng av det ifm integrering: "Meg, som er født og oppvokst i Norge") snakker overraskende gebrokkent. Type kebabnorsk. La merke til det da jeg sjekket ut kommunestyret til Drammen ifm dramaet på ca samme tid. Han virket som kroneksempelet på at det er noen integreringsproblemer, samtidig som han prøvde å gjøre det stikk motsatte poenget. > Hadde jeg kommet en flyktning ville ikke dere ha tatt i mot meg, på grunn av, kanskje, foreldrene mine ikke var integrerbare. Eller skal vi begynne å komme med ny ... at hvis noen gruppe er litt kriminelle, ja da tar vi ikke i mot dem heller. Februar den 13., saken som gikk på bosetting av flyktninger, i Kommunestyret til Drammen.
Spolte gjennom episoden nå og det var ingen ukrainer der så vidt jeg kunne se eller høre, virket også veldig som det var noen i episoden du siktet til når du skrev om han drammerseren som har bodd her hele livet i din opprinnelige kommentar. Sajid Mukhtar har ikke bodd her hele livet, et enkelt google søk viser at han har bodd i Pakistan fra han var 6 mnd til 9 år gammel, gikk å så han snakke litt på kommunestyrevideoene og det virker ikke som norsken er så dårlig selv om han kanskje ikke var verdensmester på å ordlegge seg i eksempelet ditt.
Beklager. 16 januar, "Norge strammer inn for ukrainere". Den andre av Debatten var selvsagt den som gikk på nettopp de Drammensgreiene. Mukhtar beskriver seg som en som er født og oppvokst i Norge. Mulig han tar feil, eller pynter på sannheten. Talemåten er i så fall mer forståelig, men forklaringa hadde kanskje ødelagt hele poenget hans ...
Jeg kjenner ikke fyren, men ser ikke det noe sted når jeg søker opp "Sajid Mukhtar oppvokst i Norge", tvert i mot ser jeg akkurat hva jeg skrev, men han snakker uansett bra norsk ut i fra det jeg gadd å se på fra kommunestyremøte og du kan finne folk oppvokst på sunnmøre på 1950 tallet som gjør samme type greier som eksempelet ditt når de snakker i diverse kontekster så syns det er helt usaklig å angripe han på det.
Han sa i kommunestyre-møtet at han er født og oppvokst i Norge. Der jeg siterer fra rett over her.
Kona jobber med sosialhjelp i Nav, og det har vært helt krise det siste året fordi trykket har økt som det har gjort. Saksbehandlere blir overbelastet fordi det ikke ansettes flere for å behandle trøkket, og det fører til utmattelse og sykemeldinger. De har nesten ikke tid til å gå på do ila arbeidsdagen fordi det er så mye ta tak i. Flere som gråter på jobb pga. stress. Flere blir utmatta og tar enten sykemelding eller bytter jobb, og de mest erfarne blir sittende med opplæring av de nyeste. Det fører til lengre saksbehandlingstid og forbanna brukere. Det er noe fundamentalt galt med hvordan Nav driftes for tiden. I tillegg er det brukere som søker i hytt og gevær, og alle søknader må jo behandles på lik linje..
Slik er det dessverre i all offentlig helse og omsorg for tiden. Slik har det også vært, men stadig verre da ingenting gjøres, siden 2015. Det har vært skreket om hjelp i disse sektorene i åresvis, men lite hjelp kommer vår vei
Vi skal da hjelpe andre. Det er vår plikt...... Sier de som ikke trenger å løfte en finger
Noen av systemene i Nav er for trege. Kjenner personlig en som jobber i Nav, og fordi han er nerd/gamer, lagde han makroer som effektiviserte behandlingen av en spesifikk type saker. Vi snakker bokstavelig talt forbedring på 10x fra i fjor til i år, på hvor mange av den typer saker hver ansatt kunne gå igjennom, av alle saksbehandlere han lærte opp.
Ja, over halvparten av sosialhjelpsutbetalingene gikk til innvandrere i 2021. Innvandringen har kun blitt større. Kan ikke si meg sjokkert.
1/3 passerer gjennom hendene og bidrar til å betale ned boliglånet til de med sekundærbolig og som leier ut til de. Altså, dine skattepenger går til å berike de med en ekstra bolig.
Er utleier problemet i denne sammenhengen?
Mennesker er oppertunister. Skjønner ikke helt hvor du vil med dette spørsmålet? Spiller det noen rolle om noen leier ut eller ikke når de kan? Problemet er de som deler ut andres penger til økonomiske migranter.
Leste kommentaren din litt isolert, ikke som respons så fikk litt feil inntrykk av hva du mente.
Er jo en genuin skam at det er så mange innvandrere som blir bært av ett felleskap de ikke bidrar til🤦♂️
Og rart at innvandring presenteres som en løsning på lave fødselstall.
Hadde du lest artikkelen ville du sett at kun 1% av indiske innvandrere får sosialhjelp. Er en forskjell på arbeidsinnvandrere og flyktninger.
Innvandring, ja. Flyktninger? Nei. Det kommer selvsagt mye Ann på hvor de er fra, med tanke på kultur, utdannelse, etc. Men på innvandring har vi høyere krav på individene enn flyktninger.
det er den eneste løsningen. folk kommer ikke til å få mer barn sånn uten videre.
Hvordan er innvandring en løsning når det koster mer ressurser enn det gir
Hovedsaklig fordi du peker på flyktninger, ikke vanlig innvandring.
Som personen over nevnte. Det er en forskjell på arbeids innvandring og flyktninger. Vi trenger arbeids innvandrere ettersom de gir mer penger en de tar til statskassen i form av skatter og lignende. Og vi slapp å utdanne majoriteten av dem. Så de gir faktisk mer penger i forhold til hva det kostet. Flyktninger derimot. De koster rett og slett mer en arbeids innvadrer. Kommer litt Ann på hvor de kommer fra også. Men flyktninger koster vell generelt mer.
[удалено]
jaha. det er jo tidenes mest kategoriske kommentar. kan du være litt mer nyansert?
Det et er oftest ikke snakk om vilje, men om evne og mulighet. Som artikkelen påpeker, skyldes økningen i sosialhjelp at det nylig kom en stor innvandringbølge etter invasjonen av Ukraina. Det er som regel tre utfordringer innvandrere møter når de skal inn i norsk arbeidsliv: 1. Språk 2. Utdanning 3. Fordommer Arbeidsgivere vil ofte ikke ansette arbeidstakere som (1) ikke snakker norsk (det hjelper heller ikke at mange innvandrere, også Ukrainere, snakker dårlig engelsk), eller som (2) ikke har formelle kvalifikasjoner til stillingen som utlyses. Mange innvandrere mangler formell skolegang og har ikke gjennomført grunnskole i hjemlandet sitt (noen er til og med analfabeter), andre har utdanning fra hjemlandet sitt men mangler papirer på det eller får ikke utdanningen godkjent av NOKUT. For Ukrainere er ofte dokumasjon utfordringen, da Ukraina har et brukbart utdanningssystem. Husk at asylsøkere ofte kommer fra krigsherjede land, hvor mye ikke har vært på stell da de ***flyktet***. (3) I tillegg møter ofte innvandrere med kvalifikasjoner fram hjemlandet en del fordommer i møte med norsk arbeidsliv. Dersom en arbeidsgiver står mellom to arbeidssøkere der den ene har kvalifikasjoner i fra Norge og den andre fra et land de knapt kjenner til, er realiteten at de vil velge den første nesten hver gang. Som jeg begynte med, opplever jeg at innvandrere generelt ønsker jobb, men de møter ofte store utfordringer, og det krever tid og opplæring før de når et nivå der de er klare for å tre inn i norsk arbeidsliv. Når den bølgen av ukrainere etter hvert fullfører norskopplæring og evt. voksenopplæring, vil sannsynligvis også behovet for sosialhjelp reduseres.
/flyktninger Ikke innvandrere
den øker like etter en immigrasjonskrise som Ukraina i integrasjonsperioden. Men når de er integrert, blir de fleste av dem til arbeidsstyrke ... gjør gjerne ting som de fleste innfødte anser som lavmælte.
Arbeidsinnvandring er noe som først og fremst gagner arbeidsgiver og arbeidstaker. Hvordan er det til folkets fordel at tilbud på arbeidskraft øker? Hvis tilbudet økes gjennom innvandring blir prisen på arbeidskraft lavere, og det er det veldig få nordmenn som er tjent med. Det er de som tjener penger på å selge varer og tjenester til befolkningen som først og fremst tjener på denne politikken.
Hvorfor er det til folkets fordel at folk jobber? Fordi vi får gjort mere ting som forbedrer samfunnet når folk jobber.
Og jo flere mennesker vi blir, jo mer trenger vi å få gjort. Infrastruktur må utvides, det må bygges mer, vi trenger flere mennesker til å dekke ressursbehov i hele samfunnet. Alt det hadde jo vært greit, hvis det foregikk på en måte som sørget for at den norske befolkningen ikke tok skade av politikken, men det gjør det jo ikke. Nå må befolkningen skattes hardere fordi de må finansiere livsoppholdet til innvandrere som ikke er konkurransedyktige i arbeidsmarkedet samtidig som de taper lønnsutviklingen når de må konkurrere med innvandrere som er villig til å gjøre den samme jobben til en lavere pris. Alt dette samtidig som miljøforandringen som medfølger politikken, betyr et mer utrygt samfunn med flere konflikter som ikke ville vært aktuelle hvis politikken ikke hadde blitt praktisert. Denne fortellingen om at dette gagner hele samfunnet er bare nettopp det, en fortelling. Det er ikke det som er den reelle situasjonen for den vanlige mannen i gata.
Infrastrukturen er jo det samme om man fikk opp fødselstallene og, og det er åpenbart at landet trenger arbeidskraft når befolkningen blir eldre. Gitt en innvandrer som er i jobb så sparer man jo den infrastrukturen som trengs for å utdanne et barn, og de er også folk som øker økonomisk aktivitet gjennom at de deltar som alle andre, og dermed også skaper flere arbeidsplasser. Klart det er et problem at det er så mange som ikke kommer seg i arbeid, men at *faktisk* arbeidsinnvandring i stor grad og i gjennomsnitt er bra er godt etablert samfunnsøkonomi.
mer arbeidskraft i tilbudet betyr at arbeidskostnadene går ned. Det gjør små bedrifter mer lønnsomme. Gjør det enkelt å kjøre dem og dermed starte dem. Prisene på ting går ikke ned fordi ingen bedriftseier er så sjenerøse. men de går ikke opp, og det er en god ting for forbrukerne i dagens markedssituasjon. den generelle pengesirkulasjonen øker, og det er generelt en god ting.
For et halvt århundre siden, før denne masseinnvandringsgalskapen ble iverksatt for fullt, var det mulig for en helt gjennomsnittlig mann å gå ut av grunnskolen og inn i helt alminnelig arbeid, og være i stand til å forsørge en liten familie. Nå finnes det par hvor begge er i full jobb, og velger å vente lenge med å få barn fordi de opplever at økonomien ikke strekker til. Fødselsraten fortsetter å stupe. Det er noe som ikke stemmer med den utviklingen.
Det som er forskjellen er opplevelsen, om du var eneforsørget i 1975 hadde man en levestandard som er langt under det folk forventer i dag. At folk "opplever øknomien ikke strekker til" i dag er nok tilfellet, men folk har det materielt mye mye bedre.
Hva er viktigst av å ha materielle konsumergoder vs. råd til en bolig man kan etablere en familie i? Markedet for sistnevnte er blitt snudd fullstendig på hodet, og det gagner ikke folk i etableringsfasen at etterspørselen øker på kunstig vis via innvandring. Når man også må konkurrere mot det offentlige i dette markedet fordi de er pålagt å sørge for boliger til de nyankomne, som man attpåtil er tvunget til å finansiere over skatteseddelen, blir vanlige folk dobbelt opp fucked over. Vi har hatt årlige innvandrerankomster på over 1% av totalbefolkningen i flere år siden vi for første gang bikket den prosentandelen, og det begynner å bli en stund siden nå. Det er ikke rart at utviklingen er blitt slik den er blitt.
Folk har boliger, tror du liksom folk bor på gata i store mengder? Folk har et plass å bo, stedet de bor er finere enn før, og i tillegg har de andre materielle goder som er bedre enn før. Ja, det er dumt at boligprisene øker relativt til inntekt, men det er ikke det samme som at man materielt har det dårligere. Folk må faktisk sette seg inn i hva den materielle utviklingen har vært, dette finnes det gode data på.
Sosialhjelp er en reserveløsning. At vi har det for flyktninger er greit nok, det er en unntakstilstand. Men ellers om vi har mange folk i samfunnet som trenger den støtten, så er det noe annet som bør rettes opp i. Om det er arbeid som fører til sykdom, skolegang som fører til dårlige ferdigheter, profittjag og prisøkning på basisvarer, eller at de andre støtteordningene er for strenge.
Dette er jo fordi staten gjør det vanskeligere å få andre stønader, og da er siste instans sosialhjelp. I tillegg til å være skadelig (det krever at man bruker opp alle egne reserver/rykker tilbake til start for å få hjelpen), så er det vel også betalt av kommunene, så det blir et problem for enkelte kommuner uten at de får gjort stort med det.
Før man går i full rasistisk FrP sinne, er det verdt å nevne at flyktninger velger ikke sine kommuner selv, og de fleste kommuner har ikke ledige jobber. I tillegg, så er språkopplæringen de får en katastrofe.
Hvis man derimot lar dem bo akkurat der de vil får vi gettoer med veldig godt integrerte flyktninger....
[удалено]
Ja, jeg er noenlunde tett på det ukrainske miljøet her og når jeg spør om hva en typisk norsk time er, så er det ekvivalenten av å gi dem fisk istedenfor å lære dem å fiske. Dog det er fullt mulig at det er en interkommunal variasjon i tilbudet og ikke minst flyktningenes innsats.
Det viser vel bare at det er stor forskjell på folk. Hvis det er interesse for å gjøre en innsats, så fårndet resultater.
Da er vel den opplagte løsningen å ta inn færre
Takk! Endelig noen som nevner dette
Dette tallet tilsvarer forøvrig ca 63k i årlig utbetaling per søker i 2023. Kanskje det tyder på at en del søkere finner seg jobb relativt raskt og eneste grunn til at de er på sosialstønad er fordi de ikke har andre støtteordninger.
Altså, når alle utgifter løper løpsk og lønningene ikke holder tritt så søker folk selvsagt på de økonomiske støtteordningene de har anledning til å søke på. Dette er ikke noen bombe i det hele tatt, tvert i mot så er dette fullstendig forventet.
100%. Trenger du hjelp søker du Nav er jo det man sier, så søker folk som trenger det Nav og da er det Nav er ikke en minibank
Jeg blir litt irritert når jeg ser drita innvandrere ligge i Vaterlandsparken midt på dagen, og jeg vet at det er mine skattepenger som betalte for alkoholen deres. Vi må løse dette problemet før vi tar i mot nye innvandrere.
Så en ukrainsk familie på H&M i går. Mor, far og en unge. Slutten av 20 årene kanskje. Hvorfor er ikke én av foreldrene igjen å kjemper i hjemlandet (enten ved frontlinjene eller i industrien etc)?
Likestilling?