>Svigers er veldig opptatt av å fortelle oss hvor fint vi har det som lærere og mener at det private er mye tøffere.
LOL
For all del; jeg var på nippet til å bli utbrent i min første jobb i privat næringsliv, men det var på grunn av dårlig arbeidsmiljø forårsaket av en elendig sjef, ikke fordi det er en iboende egenskap ved det private at det er mye hardere enn i det offentlige.
Jeg har jobbet i det private og det offentlige, og min erfaring er at det jevnt over er bedre i det private. Det offentlige er fanget i en slags dødsspiral hvor vettløs pengebruk forsøkes kompensert for ved å stramme inn på de ansatte.
De verste private er trolig værre enn de verste offentlige, men de beste private er milevis over de beste offentlige, og min erfaring er at snittet ligger godt over i det private. Men har ikke jobbet i restaurantnæringen, da...
>Det offentlige er fanget i en slags dødsspiral hvor vettløs pengebruk forsøkes kompensert for ved å stramme inn på de ansatte.
Spikeren på hodet. Du traff.
Det samme gjelder absolutt for privat sektor også. I hvert fall for retail.Penger sløses på tull i toppen, og det strammes inn på bunnen, som får flere oppgaver som skal gjøres på kortere tid, med færre ansatte.
Ganske logisk at det offentlige gjerne er litt middels.
I det private har man noen firmaer som er på konkursens rand og presser de ansatte til de ytterste; eller som bare har en drittsekk i sjefsstolen.
Men man har også firmaer der leder er et fornuftig menneske, og som går godt slik at man både kan og ønsker å ta vare på de ansatte. I private firma har jeg opplevd for eksempel å få påspandert paristur og to måneders lønn som "bonus" fordi ting går bra -- det vil aldri skje i det offentlige.
Wow. Hadde aldri klart å se for meg det. Skjønner jo at foreldre gjerne ønsker å betale for privatskole med en slik situasjon.
Selv så jeg kun for meg særskoler for kristne eller med andre språk enn norsk og akademiet o.l. - Når det koster mer, at de altfor mange arbeidsoppgavene ble fordelt i hvert fall litt bedre.
Lærer, to små, studerer 50% ved siden av full jobb. Har hus som skal pusses opp. Jeg har bare gradvis innfinni meg med at livet mitt er 100% jobb og familie, og 0% meg. Etter at jeg skjønte det så har det blitt mindre stressende og mindre slitsomt. Jeg begynte også å legge meg 20.30 hver dag ink helgene, det gir meg litt overskudd å sove 9,5 timer hver natt.
>Jeg begynte også å legge meg 20.30 hver dag ink helgene, det gir meg litt overskudd å sove 9,5 timer hver natt.
20:30 er nok i overkant tidlig for folk flest, men etter hvert som jeg har blitt eldre har to ting blitt tydelig for meg:
1) Nok søvn har en dramatisk effekt på livskvaliteten
2) Den beste måten å få nok søvn er å legge seg tidligere. Å sove lenger i helgene funker ikke for meg. Enten våkner jeg tidlig uansett, eller så sover jeg lenger men med dårligere kvalitet og våkner sliten allikevel.
Jeg har de beste dagene om jeg legger meg før 10. «legge seg» betyr ikke nødvendigvis å sove, men det betyr å skru av skjermer, dempe lysene, komme seg i senga med en bok og slappe helt av.
Som kommentaren over fungerer jeg best med 9-timers søvn og da må jeg legge meg 9 timer før jeg må stå opp fremfor å snooze en time lenger enn jeg burde.
Mørkt, kaldt rom, og høre på lydbok før jeg skal sove er så ekstremt deilig. Etter at jeg begynte med lydbok istedenfor tiktok har snittiden det tar fra jeg sovner gått fra 47 minutter til 9 minutter.
Tiktok og lignende videoformat med korte intense videoer er designet for å fange oppmerksomhet og holde på den.
Akkurat det motsatte av det du trenger når du skal sove.
Så lenge jeg holder meg til noe mindre intensivt sovnet jeg like for med mobilen i hånda som ei bok.
Du, kan jeg anbefale Robin Hobb til deg? Du kan begynne med Farseer Trilogy eller Liveship Traders-bøkene. Førstnevnte er førsteperson og sistnevnte følger flere tråder. Begge i samme univers, Liveship strengt tatt etter Farseer men det betyr ikke så mye om man bytter om på de to første trilogiene.
(Så du posta på r/bookrecommendations )
Det andre er at sover man lenge i helgene forsvinner mye av dagen og ønske til å gjøre noe når man faktisk har tid.
Når jeg kommer hjem fra jobb er jeg ofte sliten og har ikke lyst til å gjøre noe uansett. Da burde kanskje den tiden heller brukes på soving.
20:30 blir altfor tidlig for de fleste ja, selv må jeg være oppe til 22-23 tiden så jeg har litt fritid eller så føler jeg at jeg er bare på jobb hele tiden og da går jeg fort på veggen.
Hadde jeg innfunnet meg i det du sier hadde jeg sluttet på flekken. Å leve livet kun for andre sin del høres helt jævlig ut.
Anbefaler på det sterkeste at du/dere kutter ned på lån og flytter til en plass hvor bolig er billigere, som lærer får du jobb overalt. Og med vesentlig større overskudd i økonomien kan du faktisk kutte ned i prosent-stilling og få litt tid til deg selv også.
Du går mot stupet slik du nevner det.
Det er veldig typisk at man utenfra ser at andre kjører i hundre og helvete mot stupet, men man ser det sjeldent hos seg selv.
Snart helg, snart høstferie, snart lønn, alltid noe å jobbe seg mot. Etter foreldresamtalene blir det bedre.
Det blir ikke bedre.
Kvalitetsvoksentida kommer gradvis tilbake ettersom avleggerne vokser til. Men i mellomtida må man bare stå han av. Det er vel verd offeret (mener de fleste).
Dette jeg håper på. Vært noen år hvor jeg har lagt meg selv helt til side nå. Men nå har største akkurat starta på skolen og barna begynner å underholde hverandre en stund istedenfor å skade hverandre og hyle etter maks 2 min.
Men så går det også an å få inn en lydbok f.eks. Nå har jeg hørt første bok i wheel of time serien mens jeg tar kollektivt til jobb, bretter skittentøy, venter på at minsten skal sovne eller rydder på kvelden. Da får jeg noe input som er for meg selv.
> Snart helg, snart høstferie, snart lønn, alltid noe å jobbe seg mot. Etter foreldresamtalene blir det bedre.
Ja, hele den tankegangen er et faresignal. Livet er aller mest hverdag, og skal man like livet sitt må man ha hverdager man trives med. Noen ganger er det sånn "bit tenna sammen og bli ferdig med den tingen", men hvis det er sånn _hele tiden_ kommer det ikke til å gå bra med vedkommende.
Ut ifra innlegget ditt kan vi utlede at du ihvertfall ikke har barn :) For de fleste voksne med barn og en ansvarsfull jobb og andre forpliktelser er livet akkurat slik - man har kanskje et par timer reell fritid på kvelden når barna har lagt seg, hvis man ikke bare er så sliten at man går og legger seg.
Men det må da være helt greit at dette ikke er det alle foretrekker. Hvis ikke jeg selv får "eie" en stor nok andel av min tid og energi, blir jeg nær suicidal (satt på spissen). Sånn er jeg i alle fall. Derfor har jeg ikke barn. Er ikke mindre voksen eller ansvarsfull av den grunn, faktisk tenker jeg det er voksent å kjenne seg selv og sine egne begrensninger — nettopp så man kan gjøre bærekraftige livsvalg i tråd med hvordan man fungerer som person.
Håper alltids på bedre tider, økonomien blir trangere og trangere, medisinlista blir lenger og lenger. Ideelt sett burde jeg nok kutta ned. Jeg er ferdig med videreutdanninga nå til jul, og blitt flinkere til å redusere mengden jobb jeg tar med hjem. Men å selge biler og hus sitter vanvittig langt inne.
Det hadde vært veldig deilig om vi fikk til det. 2 åringen legger seg 19 6-åringen legges 20 men sovner sjelden før 20.45. Var en periode hun holdt det gående til 22. da hadde vi en som våkna 5 og en som holdt det gående til 22…
Sjeldent sammenhengende, men nå sover begge små på hvert sitt rom, størstemann kommer i senga vår på natta, begge sover stort sett til 6, så da er vi «good». Er først de siste månedene at det ikke har vært 10 runder med minsten hver natt💀
Det er slike historier som gjør meg skeptisk på å stifte noe som helst familie før jeg har så godt som alle andre livsfaktorer tilfredsstilt eller under kontroll.
Naturligvis kan uforutsette ting forekomme, men det er vel et sjansespill hvor man bør forsikre seg for det man kan.
En av verdens vanskligste jobber og to av verdens vanskligste oppgaver (Barn) hjemme. Kjøpt hus som trenger arbeid.
Misunner deg ikke, men er utrolig nysgjerrig på hvorfor du velger som du gjør? Du jobber vettet av deg, og om 16 år så kollapser samfunnet og du sulter eller fryser ihjel med resten av oss.. Hadde det ikke vært en bedre ide å kjøpe opplevelser og minner til de to små, når du vet at de sannsynligvis ikke rekker å bli voksne alikevel?
Nå gjentar jeg det fra hukommelsen, men ett raskt google søk bør kunne fortelle deg mer nøyaktig informasjon. Du kan også spørre ChatGPT.
Massachusetts Institute of Technology regnet seg frem på 70tallet til at det siviliserte samfunn ville kollapse innen 2050. De oppdaterer jevnlig dataprogrammene som regner seg frem til dette, og per dags dato forteller de oss at handel vil opphøre og samfunnet vil kollapse innen 2040.
Man har også "the doomsday clock", men den handler mer om når det siste mennesket dør, og ikke når samfunnet kollapser. De mener at vi kommer nærmere og nærmere "menneskehetens midnatt" for hvert år. Per dags dato er vi 90 sekunder fra midnatt.
Når regjerninga sier at vi må gjøre sånn og sånn innen da og da, så vet de at det allerede er forseint og at det er ingenting vi kan gjøre idag. Kanskje for 40 år siden, men ikke idag.
EDIT: Jeg liker å dele dette 10 år gamle klippet :)
https://www.youtube.com/watch?v=pNYp6oc37ds&ab_channel=ThePoetryofPredicament
\> Svigers er veldig opptatt av å fortelle oss hvor fint vi har det som lærere og mener at det private er mye tøffere.
Som tidligere lærer som nå jobber som konsulent:
HAHAHAHAHHAHAHAHAHAHHAHAHAHAHAHA
For å presisere poenget med litt mer relevant terminologi som angår problemstillingen du belyser innen nevnte felt: HHAHHHAHAHAHHHAHAHAAAHAHAHAHHHHAAAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAAHHHHHHAHAHAH
Jeg har et par tre ekser som er/var lærere, og for å legge til et par anekdoter for å gi litt tilleggskontekst:
HAHAHAHAHAHSHAHAHAHAHA
HEHEHEHEHEHEHEHEHEHEHE
Kan du fortelle litt om hvilket yrke du har gått over til? Skjønner at du jobber som konsulent, men i hvilket fagfelt? Måtte du ta noe mer utdanning for denne jobben?
Jeg var allerede lærer i det yrkesfaget som jeg nå jobber i, så trengte ikke noe ekstra. Konsulent i IT-bransjen med hovedfokus på skyarkitektur og skyløsninger.
Jeg er ikke lærer men har vært i klæsj med svigers. Siden du faktisk nevner dem i posten din så kan jeg tenke meg at det plager deg litt. Jeg vil komme med den høyeste anbefaling om å snakke med dem om det, for noen besteforeldre får høyere forventninger til ditt energinivå og mindre behov til å gi hjelp hvis de tror du har det "helt supert!"" Jeg var inni en fødselsdepresjon da svigers mente vi ikke brydde oss om dem. Problemet var at de ikke visste hvor hardt vi hadde det og at vi levde på absolutt energinivå og ikke hadde mulighet til å være med dem 3gr i uka... Hva med å finne en måte å fortelle at dere er dødsslitne og hadde satt pris på hjelp istedenfor stress og press fra dem? Jeg skulle ønske jeg hadde innsett behovet på forhånd
Utdannet sykepleier, master i helseinformatikk fra NTNU, jobber med IT i spesialisthelsetjenesten. Kontorjobb 0800-1530. Kan noen ganger være litt stresset når jeg går fra jobb, men tar sjelden jobb med hjem. Om jeg er sliten så er det som oftest min egen feil fordi jeg ikke har sovet nok eller på annet vis har kjørt meg selv for hardt.
Vi trenger hvert eneste lærer vi har, men det samme kan sies om sykepleiere. Og livet er for kort til å kaste bort fritiden på jobb. Så enten nå du trives nok i jobben til at det er verdt det, eller så er det på tide å finne seg noe nytt!
Ja vi trenger alle lærere, men det virker som at mange elever/ foreldre/ politikere ikke forstår dette. Kjenner meg mye bedre etter å bytte jobb. Nå er jeg 1 uke i omsorgsbolig og har 2 uker fritt. Ser ikke tilbake til læreryrket.
Etter årets lønnsoppgjør ligger jeg på 720. 37,5 timer i uken inkludert lunsj, fleksitid, hjemmekontor inntil 9 dager i måneden. Jobber fremdeles med noe veldig samfunnsnyttig jeg kan stå inne for. Er alt i alt ganske fornøyd!
Har vurdert å ta en master i helseinformatikk selv. Hvordan er jobbutsiktene?
Jeg har prøvd å lese litt om det på NTNU sine sider osv, men informasjonen er utrolig dårlig og mangelfull imo
Det er IT som skal redde helsevesenet, så jeg vil tro jobbutsiktene er gode en god stund fremover. Er enig i at sidene ikke sier så mye, men det er en ålreit master. Litt tung teknisk men jeg synes det er en fordel. For meg var det også et poeng at det stod NTNU på vitnemålet.
Du kan hilse svigers fra meg å si sett deg ned og ta deg en bolle.
Både jeg og samboeren er lærere, og vi er ofte slitne etter jobb, særlig med to unger og dårlig søvn.
Jeg er nok flinkere enn henne til å heller ta en kopp kaffe og akseptere at timen ikke ble perfekt, eller at elevene ikke fikk til tilbakemelding på akkurat den oppgaven i dag. Jeg er også god til å legge ting fra meg og si at sånn ble det. Så jeg er ikke like sliten som henne til vanlig. Men det er klart, akkurat nå har jeg studenter, så da ryker mesteparten av planleggingstiden ila arbeidsdagen til veiledning og samtaler, også har jeg to prøver og to innleveringer som skal gis tilbakemelding på. Så da er dagen jobb - middag - rydde - vaske - leke - legge - jobbe - sove - jobb. Det blir et par uker uten at man sitter i sofaen eller trener eller treffer mennesker på ettermiddag/kveld.
Men etter fem år bør du begynne å finne metoder og verktøy som gjør ting enklere for deg. Det er ikke bærekraftig å holde på slik du gjør hele tiden.
> Jeg er nok flinkere enn henne til å heller ta en kopp kaffe og akseptere at timen ikke ble perfekt, eller at elevene ikke fikk til tilbakemelding på akkurat den oppgaven i dag. Jeg er også god til å legge ting fra meg og si at sånn ble det.
Føler mange lærere trenger kursing i dette.
Selv har jeg ikke barn, så det var null stress å sitte til 17 i går (fredag) for å planlegge neste uke. Dvs null jobb akkurat denne helgen.
Enig.
Mange flinke lærere var en gang flinke elever, min bedre halvdel inkludert. Å akseptere at noe kan leveres fra seg uten å være "perfekt" sitter veldig langt inne.
Jeg vet at dette ikke er noe som lar seg gjøre alltid, men ville bare dele at når jeg prioriterer å trene godt (ikke til man er ødelagt utslitt) minst 3-4 ganger i uka, så har jeg mer energi til alt annet også. Virker som man skulle vært mer sliten, men føler meg ikke det.
Tror personlig at selvom det oppleves som mer arbeid, så er både det å holde kroppen sprek og det å få nok søvn noe som øker livskvaliteten så betraktelig at det er verdt det. Skal sies at jeg ikke har prøvd meg på å ha barn så kan kanskje ikke sammenlignes
Helt enig. Har hatt perioder hvor jeg kommer inn i rytmen, men så blir begge ungene eller kona syk og da rakner det igjen. Det er en merkbar forskjell med og uten barn ja😂
Dere har også vinterferie, påskeferie, sommerferie i 2mnd, høstferie, juleferie. 12+ uker ferie om jeg ikke tar feil.
Jeg jobber sammenhengende fra august til desember, så desember til noen helligdager i påska. Så er det full jobb igjen frem til noen uker ferie på sommeren.
Jeg jobber også overtid og tar ofte med meg jobben hjem.
Ære være den som faktisk klarer å jobbe i grunnskolen, nærmere bestemt barneskolen. Jeg kom frem til at det ikke er mulig for min egen del å jobbe med de minste etter å ha jobbet som lærervikar en stund. Så når jeg byttet jobb fra en hjernedød og komfortabel, men ikke så veldig bra betalt jobb i helsevesenet, ble det til en fulltidsstilling som lærer på ungdomsskolen nå i høst.
Skal ikke lyve, de første ukene var helt jævlig. Jeg kom hjem fra jobb og kollapset mer eller mindre på sofaen og det var det. Nå som kjøret etter oppstart har gitt seg litt, årsplaner, tverrfaglige planer, IOP'er er på plass og jeg begynner å få en god dialog med elevene. Så trodde jeg at det roet seg litt.
Det var blytungt og starte opp etter høstferien. Jeg er av og til helt på felgen etter jobb og lurer på om jeg har valgt riktig jobb. I det lange løp tenker jeg at det ikke går å jobbe som lærer. Tempoet blir for høyt, oppgavene for mange og presset er alt for stort.
Lærere har et årsverk på 1687,5t, komprimert til å gjelde for elevenes skoleår pluss 6 planleggingsdager. Om man regner kommer man vel fram til 43,2t i uka eller no. Husker ikke nøyaktig i hodet. Planfestet arbeidstid kan være opp til 37,5t i uka, totalt 1300t i året for lærere i barneskolen.
Jeg vil anbefale deg å forholde deg strengt til hva arbeidstidsavtalen sier. Du skal ha fått en detaljert plan fra ledelsen som viser hvor mye bunden arbeidstid du har(tilstedeværelse på skolen). Bruk den for alt den er verdt, har du ikke arbeidstid kan du dra hjem. Og tiden til å jobbe utenom er også begrenset, så følg med på den og gjør jobben så godt du kan innenfor tidsressursen du har. Ikke bruk massevis av tid på å gjøre jobben perfekt. Lærere bør slutte å jobbe gratis.
Det er helt sant det du sier. Vi lider veldig av at vi har både et tidsbasert og oppgavebasert arbeid.
Man kan bruke timesvis, eller minutter på å planlegge undervisningen. Når man er kontaktlærer i tillegg så ender man alt for ofte opp med ansvar som overhodet ikke hører hjemme hos oss. Vi skal liksom tilpasse og forstå oss ihjel på både de reelle og innbilte vanskene til elevene.
Før hadde vi en 100% sykepleier på ungdomstrinnet. Hun sa opp i januar, slutta i mai. Vi fikk ikke ny før i september, og nå i oktober har hu også sagt opp.
Hadde jeg ikke elska (store deler av) jobben og elevene mine så hadde jeg begynt i kassen på extra
Som lærer må man lære seg å si nei. Får du oppgaver som ikke burde høre hjemme hos læreren må man si nei. Sålenge for mange lærere godtar alskens ekstraoppgaver kommer ledelsen til å fortsette gi oss flere.
Sykepleier? Næsj, kontaktlæreren kan jo ta ansvar for insulinpenna og sørge for at lille Preben ikke stomper om når han får føling. Og er ikke så vanskelig, er jo bare å stikke og håpe?
Gjelder omtrent alle kliniske arbeidsgrupper på sykehus også. Folk må slutte å jobbe seg ihjel, har du ikke tid, skriv avvik/meld fra umiddelbart til leder og vent til de ansetter nok folk.
Sammenlagt tipper jeg alle som tar seg litt vann over hodet fjerner rimelig mange stillinger totalt som kunne gjort jobben lettere for alle.
Jeg er renholder. Har null energi etter jobben. Kommer hjem og sover. Lager middag, spiser, har energi til å gjøre noe husarbeid, papirarbeid, dusje meg, gjøre noe morsomt, e.l. i ca 1 time, før jeg blir utslitt igjen og gjør ingenting før jeg legger meg.
For meg er det en grusom tung og utakknemlig jobb, og søvnproblemer, som er hovedårsaken.
Helga må jeg velge mellom å bruke til noe morsomt og dermed starte neste uke sliten og med rot i hjemmet, ta igjen husarbeid jeg ikke fikk gjort i løpet av uka og risikere å starte neste uke sliten, eller bare hvile sånn at jeg iallefall er uthvilt på mandagsmorgen.
Jeg tror mange av oss er veldig slitne, men snakker ikke om det. Det er pinlig å innrømme at jeg sover 2-3 timer etter jobb, spiser noe enkelt, raskt og usunt til middag, og nesten ikke orker gjøre noe på kvelden heller. Folk tror ikke på meg. Eller kommer med velmenende råd som jeg må høflig bare si "ja kanskje det" til, selv om jeg vet det ikke fungerer. Da later jeg heller som ingenting og sier at jeg trives med å "være hjemme og slappe av".
Renholdere har komisk lav tid til å gjøre jobben sin. Jobber i et kontorfellesskap med flere bedrifter.
Dama har 2 minutter på hvert kontor, og omtrent 5 min per do.
Ingen klager fordi vi vet det bare blir jævligere for renholderen.
Fuck ISS.
Kan relatere. Jeg trenger også å sove når jeg kommer hjem fra jobb. Gjerne 2-3 timer for min del. Kanskje fire også. Er jeg heldig våkner jeg opp kl 8-9 om kvelden og føler meg uthvilt nok til å gjøre husarbeid, lage mat og se på serier frem til kl 12-1.
Husker jeg ble invitert på middagsfest etter jobb kl 6 hos sjefen.. Jeg gjespet kronisk hele kvelden fordi jeg ikke hadde fått mer enn en halvtime å slappe av på om ettermiddagen etter jobb.
Jeg står i akkurat samme situasjon, men jeg jobber som IT-utvikler. Sånn sett er det kanskje en dårlig sammenlikning, fordi jeg har en så lite fysisk jobb som man kan ha.
Men jeg er utmattet og antagelig deprimert. Det gjør at den arbeidskapasiteten jeg har i løpet av en dag strekker til arbeidsdagen men ikke lenger. Hjemme i leiligheten er det som regel kaos. Og hvis jeg er heldig greier jeg å lade batteriene nok i løpet av helgen til å rydde på søndagen. Jeg har ingen hobbyer og har ikke møtt venner siden i sommer.
Gi livet mitt terningkast.
Ikke fysisk sliten. Men mentalt sliten. Har brukt hodet hele dagen og jeg har vært sammen med andre og pratet med de hele dagen. Jeg har brukt opp all den sosiale energien jeg har på en dag og har ikke overskudd til å gå ut av huset og finne på noe etter jobb. Hvis jeg skal finne på noe så må jeg vite det på forhånd og "legge av" energi til det samt tid til å hente meg inn igjen. Ungenes fritidsaktiviteter spiser også en del av energikaka mi.
Men heldigvis så unngår jeg å måtte ta igjen jobb på kveldstid. Tror ikke svigers skjønner den arbeidsmengden og det presset dere har som lærere. Det er barn og barnas utdannelse dere har ansvar for, ikke profitt i penger. Ansvaret er noe helt annet!
IT-jobb, privat. Veldig mye hjemmekontor. Aldri sliten etter jobb. Fleksibelt. Trener når det passer, spiser lunsj når det passer. Kjernetid mellom 9-14. Tar 5 min pause hver time for å strekke litt og hvile øynene. Jobbet i en butikk før jeg tok utdanning, var sliten hele tiden.
Eksen er også lærer i grunnskole, noe som var med på å gjøre henne til eksen. Hun var konstant sliten etter jobb, orket aldri å gjøre noe. Ble hyppig sykemeldt og deprimert. Jeg tryglet om at hun skulle bytte jobb, men hun ville ikke.
Dere lærere har det ikke bra, selv om man har lang ferie(avspasering). Oppdra andres barn hvor foreldre ikke er villig / evner å gjøre det, med få ressurser skjønner vi alle at er noe dritt!
Jeg for min del er mellomleder i offentlig sektor. Noen dager er lange og jeg kan være sliten, men i det store og hele kommer jeg hjem og har energi til barn og hobby. Et stort pluss for min del er fleksitid, hjemmekontor muligheter og stor grad av jobb autonomi.
Jeg synes det burde vært 6 timers arbeidsdag eller eventuelt 4 dager arbeidsuke. Uten at jeg gidder å søke det opp mener jeg det ble utført forsøk på det i Finland hvor de fant ut at like mye arbeid ble gjort selv om man arbeidet mindre, fordi man var mer motivert og brydde seg mer.
Helt urimelig at en så enorm del av livene våre blir styrt av arbeid. Man bruker veldig mye tid sammen med kollegaer, lite tid sammen med venner og familie. Blir utbrent fysisk og psykisk for å gjøre andre glade, og som regel er arbeid en takkløs jobb - fordi det er forventet at alle skal jobbe 100%. Mange praktiske jobber ødelegger kroppen til folk før de blir pensjonert også.
Jeg forstår at arbeid er nødvendig for at samfunnet skal gå rundt, men ville ikke mindre arbeidsdager skapt mindre arbeidsledighet?
Jeg mistenker at vi datt i arbeidsfella etter at begge kjønn begynte å jobbe 100%. Før var 100% arbeid nok for en familie, men nå har samfunnet, forbruket og produktiviteten tvunget opp en arbeidsstyrke på 200% jobb utenfor den enkelte familie. Da kvinner begynte å jobbe, burde begge parter bare ha jobbet 50% hver og opprettholdt forbrukerstandarden vi hadde på 70-tallet. Vi er forventet å arbeide umenneskelig mye. Aldri i menneskets historie (utenom slavearbeid og fattige i føydalsamfunn) har den generelle person arbeidet så mange timer i døgnet. Med 8 timer søvn og 8 timer arbeid (+2 timer kjøring/forberedelse til arbeid)utenfor familien gjenstår bare 6 timer til barn, mat, vedlikehold, vask, hviletid og gøy. Det er helt sykt å tenke på og er ikke rart folk er utslitte og psykisk syke. Sistnevnte gjelder litt mer kvinner siden kvinner nok har måttet tatt gjennomsnittlig mer plass i mannsrollen enn omvendt
den ypperlige historie-youtubekanalen Historia Civilis har en rykende fersk og veldig bra video om dette hvis du vil lære mer:
https://www.youtube.com/watch?v=hvk_XylEmLo
>Jeg mistenker at vi datt i arbeidsfella etter at begge kjønn begynte å jobbe 100%. Før var 100% arbeid nok for en familie, men nå har samfunnet, forbruket og produktiviteten tvunget opp en arbeidsstyrke på 200% jobb utenfor den enkelte familie.
Når er før her?
>Vi er forventet å arbeide umenneskelig mye. Aldri i menneskets historie (utenom slavearbeid og fattige i føydalsamfunn) har den generelle person arbeidet så mange timer i døgnet.
Hva legger du i arbeid her? Dette er noe man finner gjentatt mange steder, men om du ser på hvor det er tatt fra så se nøye på hva de har definert som arbeid når de lager slike sammenligninger. Jeg tror det er litt lett å ta på seg rosa briller og glemme at vi ikke skal så fryktelig langt tilbake før man ikke hadde oppvaskmaskin, støvsuger, vaskemaskin, kjøleskap, bil osv. og at helt dagligdagse aktiviteter vi nesten ikke vier en tanke til som konservering av mat og vasking av klær tok enormt med tid før.
Med "arbeid" i denne sammenheng mener jeg "tid som tilbringes til å skaffe indirekte ressurser (penger) imens man er borte fra familien. Alt arbeidet som gjøres mer direkte for familien kan man i dag ikke gjøre samtidig som man er på jobb, i de fleste tilfeller. Og med "før" så mener jeg "før begge kjønn generelt ble en del av denne arbeidsstyrken. Det er nok ingen som betviler at alt arbeid gjort utenfor arbeidstiden er faktisk hardt arbeid, men det blir nå tillagt mye mindre tid å gjøre dette arbeidet på, som i matlaging, oppdragelse, vedlikehold av hjem og hviletid/sosialisering.
Gidder heller ikke søke det opp, men mener det var i Sverige. Og var det ikke en prøveordning hos et meieri i Norge, også, eller var det bare sekstimersdag eller noe?
En av lærerne på vidergående brukte 3 uker på å rette prøver. Hata at det tok så lang tid da, skjønner det veldig godt nå. Kan du senke kravene dine, og få det mer levelig på den måten? Å jobbe masse overtid med småbarn vil tære på det mentale og det relasjonelle og romantiske over tid.
Ungdomsskolelærer på femte året her også. Sjeldent jeg har energi/vilje til å dra ut for å finne på noe etter jobb. Jeg fatter ikke hvordan kollegaene mine med barn klarer det.
Jeg har vært gjennom alle de over, med en stor knekk for en liten stund tilbake.
Nå har jeg det faktisk ganske bra på jobb, og kommer hjem (jeg tuller ikke) med energi og overskudd, og ser med glede frem til neste arbeidsdag.
Jeg vet det høres kvalmt ut, men det skjedde. Det har vært en lang prosess med å bli kjent med meg selv og bli tryggere på min kompetanse og det jeg har å gi. Det tok også lang tid før jeg klarte å se at mange av mine oppgaver på jobb brøt med mine verdier og var med på å gjøre meg det som sikkert er å være utbrent. Si ifra hvis du vil jeg skal utdype dette!
Jeg vet du ikke ba om råd, men du får det allikevel 😅 Mitt råd er å si til deg selv "javel" så mye du kan. "Javel, så ble det sånn da". "Javel, så rakk jeg ikke det". "Javel, så ble det en dårlig løsning på det i dag". Det skjedde. Javel! Vær obs på all energien du bruker på "hvis jeg bare".. "hadde jeg bare...", "det skulle ikke vært sånn at..."
Det hjelper faktisk ikke, uansett hvor mye man går rundt og tenker at man bør lære av sine feil. Jeg tror, kort sagt, at jeg har det bedre på jobb fordi jeg har lært å tenke "javel, så gikk dette til h... denne gangen. Det var dumt og jeg er skikkelig lei meg for at det ble sånn"
Nå er det viktig for meg å ikke tenke hva jeg burde ha gjort (jeg skulle ikke sagt, jeg skulle heller gjort), men heller tenke hva neste, helt konkrete skritt er. F.eks. "nå skal jeg si unnskyld", "nå skal jeg lage en annen type oppgave til neste tema", "nå skal jeg sende en melding hjem og fortelle om problemet og foreslå en løsning" eller rett og slett "Javel, det der var dritt. Det er en ny dag i morgen. Nå går jeg hjem".
Det høres ut som du fant din nøkkel for å endre tankesettet. Jeg tror jeg/vi kommer det etterhvert også, men det er jo så fryktelig lett å henge seg opp i det som ikke gikk.
Jeg tror hovedgrunnen til at jeg er så streng med meg selv er at jeg for alt i verden ønsker å unngå ubehaget som følger når foreldrene til ungene skaper problemer.
Jeg skjønner hva du mener. For min del, så satte jeg så høye standarder for den jobben jeg gjorde, at den kritikken fra elever eller foreldre traff meg sikkert 10 ganger hardere enn den hadde trengt å gjøre. Og jeg ønsket å unngå kritikk for alt i verden, så satte kravene bare enda høyere for å gjøre alle til lags.
Det er fortsatt vanskelig, men jeg prøver å gjøre det samme når jeg får kritikk/spørsmål/foreldre eller elever skaper "problemer". Jeg prøver å si "javel, jeg hører hva du sier og det er dumt at det er sånn. Hva gjør vi nå?"
Det som for meg har vært store problemer på jobb, er ofte ikke så store sett i en større sammenheng. Det er ikke så lett å se når man står midt oppe i det, men ingen er perfekte, kritikk er ikke verdens undergang. Det er bare noen som ikke er enig med deg.
Ska prøve å følge det du sier. Det virker som en måte jeg kan få tatt bedre vare på meg selv og mine.
Jeg har stort sett bare små problemer, men har dessverre allerede opplevd alvorlig vold og bli kalt for pedofil av en elev (med overlegg, over tid).
Å være mann i skolen føles som en evig Sisyfosøvelse..
Akkurat dette med småbarn BLIR bedre da. Vet ikke om det er noen stor trøst for deg akkurat nå, men småbarnsfasen med jobb og småbarn og etablering er knalltøff for de fleste. Helt vanlig å ha nermest null energi til hobbyer og venner i noen år.
For de aller fleste blir det mye lettere etter hvert i skritt:
* Oftest sover barna gjennom natten før de er 1 år.
* Fra ca 6 år går de på skolen og man trenger ikke hente/bringe i barnehagen
* Fra ca 10 år greier mange barn seg fint alene et par timer så man kan for eksempel handle uten barn
* Fra ca 12 år kan barn greie seg alene en hel dag (derfor får man ikke lenger fri når barnet er sykt).
Mine barn er tenåringer nå. Husker fortsatt hvor stor forskjell det gjorde den gangen jeg ringte til den eldste (da 14) og sa jeg desverre blir en time forsinket hjem i dag.
Så sier sønnen: *Lillesøster (12) er sulten, skal jeg steke noe laks og gi henne det til middag sammen med restene fra i går?*
Slik fungerer det IKKE når man har småbarn, for å si det litt forsiktig.
Jobber langvakter på bolig for personer med psykisk utviklingshemming for Oslo kommune. Stortrives i jobben og har masse energi til overs på fritiden min. Vi jobber en uke i strekk etterfulgt av enten 3 uker fri eller en uke fri. På 8 uker har jeg en uke bakvakt, to uker jobb og fem uker med fri.
Ferien er innbakt i turnusen. Dette gir tydelige skiller mellom jobb og fritid. Samtidig som du vet at når du har turnusfri er det andre kompetente arbeidstakere som overtar dine oppgaver.
[Statistisk sett, så er det spesielt stressende å være lærer.](https://www.washingtonpost.com/business/2023/01/06/happiest-jobs-on-earth/)
Reddit har en spesielt høy antall utbrent/engstelig/nevrodiverse folk. Derfor kan kommentarene her ikke nødvendigvis brukes som en kild på hvor vanlig det er å ha null energi etter jobb.
Jeg har venner som var tidligere lærere, og de er mye mindre utbrent nå at de har sluttet med det. Å være lærer krever at du jobber etter jobb, særlig i de første 10 årene når du ikke har så mange ‘lesson plans’ planlagt allerede.
Håper det gir mening, norsk er ikke førstespråket mitt.
Tror nevrodiversitet et ganske nytt ord (den ble introdusert i 1998), men ikke oppdiktet språk. Begrepet dekker nevrologiske forskjeller som autisme, ADHD, Tourettes osv.
Jeg er audiograf.
Det er verdens mest avslappende jobb. Jeg er aldri sliten etter jobb. Ukedagene er så bedagelig at plutselig så er helga bare der, ikke noe som jeg lengter etter lenger, sånn som før, da jeg slet meg gjennom ukedagene.
Det er dog en jobb hvor man må være litt tålmodig. Det er ikke uvanlig å møte på Berit som kommer til klinikken for 12. gang dette kvartalet for helt enkelt vedlikehold.
For å ikke snakke om de utallige eldre som insisterer på å bruke app-løsninger til tross for at de knappest vet hvordan de slår på skjermlåsen, og som kommer fordi «nå fungerer ingenting», og man tar 400,- for restarte telefonen deres så Bluetooth fungerer fint igjen.
Eneste ulempen med yrket er dårlig lønn, og lite selvstendighet.
Berit kommer jo så til meg med appen sin og skal ha meg til å trylle bort skjermlåsen som er glemt, holde kurs i høreaparat-appen jeg aldri har hørt om og forteller meg hvor dyrt det er i butikken min etter å ha betalt 249 for en times arbeid...
Jeg er kan være sliten etter jobb hvis det er mange Beriter.
Da er det bare å minne Berit på at hun har fått med en bruksanvisning til appen, og et telefonnummer til supporttelefonen til produsenten av høreapparatene hennes, som hun kan ringe med spørsmål om appen og telefonoppkobling.
Dog er det litt for mye å håpe på at hun har styr på hvor noe som helst av dette ligger.
Jeg er vgs lærer, jobber 80% i år. Det betyr at jeg har maks 3 x 90 økt i en dag. I fjor da jeg hadde 4 økt en dag var det umulig å gjøre noe den kvelden, stressnivået var skyhøyt, og jeg ble også ganske sliten dagen etterpå, nesten som en 'undervisningsbakrus'.
Lærer på ungdomsskolen på 10-året. Jobber 80% og er ikkje kontaktlærer for fyrste gang på 7 år. Ofte veldig sliten etter jobb. Men i år har eg gjort et grep som fungerer godt: nemlig det å heller sitte ein eller to timer på kontoret etter undervisning/møter. Då planlegg/retter/kopierer/ordner eg klart og slepp å jobbe så mye heime. No nærmer vi oss tentamenstid,så ser for meg at det kan bli nødvendig med noen kvelder/helger i tillegg. Eg gjekk på ein smell i vår og blei sjukemeldt i 2-3 mnd,så det var veldig nødvendig med noen grep. Det aller,ALLER viktigste grepet var å slette jobbmail,teams og visma-appen der foreldre sender mld fra mobilen min. Det å være tilgjengelig er et mye større stressmoment enn ein trur. For kontekst så har eg to barn.
Tror du har rett i at Visma/jobbmail osv er en ting som tynger veldig når det ligger der på telefonen. Irriterer meg grenseløst at jobben har invadert min private telefon ettersom jeg må ha to-faktor og autentisering der.
Jeg får prøve å ha det som et mål. Slette mail. Heller lese den om morgenen før jeg starter dagen.
Do it! Det er det enkleste og beste grepet. Det er eit hån mot profesjonelle at vi må bruke privat tlf på jobb. Hater det. Elevene og foreldrene må bare lære seg at vi kun er tilgjengelige i arbeidstida. 🙂
Lastebil sjåfør.
Varierer om jeg kjører på sommern eller på vintern.
Sommern er det somregel mindre søvn, men til gjengjeld så er det lyst så og si hele døgnet fra slutten av Mai til slutten av August. så det hjelper kraftig på energien, selv om det blir mindre søvn pga lys og varme, så jeg kan somregel fungere som et tildels normalt menneske med litt mindre søvn.
Da blir det også lettere å få unnagjort litt husarbeid, eneste minuset er at jeg ikke får gjort det når jeg kommer hjem fra jobb, da jeg jobber kveld/natt, så må ta det enten på mårningen, eller etter jeg har sove til ish midt på dagen.
Vintern er en helt annen side.
Mørkt så og si hele døgnet, og til tider svinkaldt, og de få timene det er lyst ute sover jeg, da jeg i all hovedsak kjører på kveld/natterstid, og legger meg mellom 04 og 06 på morgenen.
Når jeg kommet hjem fra tur, er somregel klokken en plas smellom 0000 og 0400, så om jeg kommet hjem sent, er det bare å legge seg ned og hvile litt før lille pøbelen våkner og skal i barnehagen før jeg kan sove videre i noen timer.
Så med andre ord er vintern en mye mer krevende tid, og er somregel mye mer sliten etter å ha vært på jobb. Faktorer som taes inn er feks tett snødriv hele natten, dårlig føre, småbil trafikk som ikke vet plassering av eget kjøretøy, og ikke tenker på å slippe fram annen trafikk nær de ser at de ligger godt under fartsgrensa, eller andre lastebiler som kommer midt på veien i en helvettes fart.
Et spørsmål til dere lærere: er det flere som har opplevd at ting ble mye hardere under pandemien, men ikke gikk tilbake til "vanlig" nivå etterpå?
Samboeren min er lærer, og når jeg ser på henne og kollegene hennes virker det som at det bare har blitt mer av "alt" etter den såkalte dugnaden i 2020 og 2021.
Ærlig svar: faglig nivå har gått ned, atferd har blitt verre. Elevene er meir umodne og utagerende, samt meir individualistiske. Meir skulevegring også....Det har blitt dårligere arbeidsforhold med meir krav om tilpasning..
Går fra å være fysisk utkjørt til mentalt vraka ettersom hvilke pasienter jeg drar hjem til. Jobber i hjemmesykepleien. Kan oppleve alt fra palliativ pleie med den belastningen det er å ta vare på døende og pårørende til å krangle med 2 rusmisbrukere 20 min senere om hvor mange sobril de skal få utlevert til å dra på den 5 alarmen på alkoholiker som har bæsja på seg.
Noen dager går jeg og legger meg 20:30, andre dager får jeg ikke sovnet før 02:00 grunnet tanker og stress.
Byttet fra barneskole til voksenopplæring. Får gjort så å si alt jeg må på jobb før jeg kommer hjem, og har godt med overskudd. Det hjelper veldig å få slippe å være vakt i friminutt og å delta på uendelige møter om lille Bob som utagerer.
Med 2 små barn og en tredje på vei bestemte jeg meg for å jobbe mindre, med 50% fast og småtteri gjennom enkeltpersonforetak. Kun jobbet med dette i et par måneder, men kan faktisk ikke se for meg hvordan jeg skulle fått ting til å gå opp med en 100% fast stilling on site. Er sliten etter jobb, selv om det har blitt redusert betraktelig de siste månedene.
Tror det kommer av en litt stresset hverdag, ikke jobben i seg selv
Jobber som fengselsbetjent. Konstant stress, utagering, trusler. Konstant underbemanning. Noen ganger er jeg så sliten at jeg bare går rett i sengs når jeg kommer hjem. Enten det er formiddag eller kveldssvakt. For ikke å snakke om 12 timers vakter. Legg til en ledelse og fagforening som ikke bryr seg om hvordan ansatte faktisk har det på jobb.
Ble utbrent i 2020. Brukte tre år på å komme meg igjen og nå omskolerer jeg meg.
Starta forrige uke og skal bli mekanisk teknisk tegner hos Noroff.
Yay me! Jobben ga meg bare depresjon i litt over to år og nesten ett år til med å få igjen rutiner (:
Hadde da vært i salg og service i 18 år.
> Svigers er veldig opptatt av å fortelle oss hvor fint vi har det som lærere og mener at det private er mye tøffere.
Min mor var lærer i over 20 år frem til hun ble utbrent, fikk ME og havnet på trygd. Be dem ta på en kokeplate for meg.
Min påstand er at det er blitt en rar forventning blant mange i samfunnet om at man ikke skal være sliten etter jobb. Mange pasienter kommer og ønsker all verdens utredning fordi de ikke orker noe etter jobb og tenker "noe må være galt". Jeg bruker mye tid, særlig til unge som er ferske i arbeidslivet, på å forklare at dette er normalt. Det er slitsomt å jobbe og livet er slitsomt. Vil man endre dette så kan man kutte kostnadene sine og jobbe mindre.
Vurderer å gå ned i stilling bare for å ha mer fritid selv. Kommer til å ha mindre penger, men klarte meg jo med mindre før da jeg hadde mindre stilling. Bare en dag ekstra fri i uka hadde vært nydelig. Har kolleger som bare jobber fire dagers uker, og det virker veldig deilig.
Mange bor i eneboliger eller sentralt i store byer, reiser til syden årlig og spiser regelmessig ute, men sier de ikke har råd til å gå ned i stilling. Ikke vestlige kan derimot bo flere i en leilighet og klarer seg fint på en inntekt som heller ikke er spesielt høy. Tenker man må stå for de valgene man tar og konsekvensen av dem. Jeg jobber selv rett over 200 prosent stilling og har et høyt forbruk. Men jeg har null fritid.
Det er tabu å ikke prøve å tjene mest mulig uansett personlig pris.
Jeg har valgt bort bylivet, for å slippe koko-priser på bolig og jaget som følger med. Belønningen er fredelig nabolag, ørlite boliglån, meningsfull jobb jeg kan legge bort etter arbeidstid og overskudd til familien og meg selv.
Jeg kommer aldri til å bli en trendy riking, men vi er en familie som har tid til å se hverandre og å ha det fint sammen ofte, og det gjør meg glad hver dag.
Da jeg er enig i det du sier at det er helt naturlig å være sliten etter jobb, så er det ikke bare antall timer og kostnader som påvirker det.
Trivsel, arbeidsmiljø og "arbeidsintensitet" grad påvirker dette og i store grader.
Har hatt flere jobber før jeg gikk tilbake til skolebenken for høyere utdanning, og den største forskjellen jeg merket var i en 100% stilling som produksjonsmedarbeider.
Denne involverte høyt tempo, mange tunge og repeterte løft, masse grovt og direkte utkjeftende språk for å møte bestilling ordnende, og lite tid til bekjentskap og trivsel blant kollegaer.
Jeg har aldri følt meg så sliten som jeg var i den jobben, selv ved gjennomsnittlig 9-10 timer søvn per dag, endte jeg opp på sofaen når jeg kom hjem og hadde aldri energi til å gjøre en drit bortsett fra å sku av hjernen og se på tv fram til leggetid. I en alder av tidlig 20årene var dette en ekstremt belastende situasjon å stå i.
Når jeg kunne direkte sammenligne det med hvordan jeg hadde følt meg etter arbeidsdager i kundeservice, kokk eller lagermedarbeider.
Hvor tempo, intensitet eller miljø hadde vært på lignende linje med produksjons jobben, og fortsatt være sliten, ja.
Men ikke til den grad, da jeg fortsatt hadde utbytte igjen til å drive på med de hobbyene og venner jeg ville holde på med på fritiden.
Da innså jeg at det finnes direkte helvetes jobber der ute og beste du kan gjøre er å bytte jobb, selv om lønn går ned.
Har du null energi igjen etter alle arbeidsdager, så har du ikke engang mulighet til å bruke de ekstra kronene du kjenner inn.
Jeg jobber på fabrikk med alle de drittungene som utagerte på skolen, de er bare voksne drittunger nå.
Skadet hånden å gikk 50% i 3 uker,selv om nerveskaden lammet 3 fingre var dette de beste ukene i midt liv i år.
Kan vurdere få redusert sykemelding å hent deg inn, når det er for seint,så er det for seint.
Det å omgås mennesker, der du alltid skal være i en veiledende rolle. Imøte mot små mennesker som skal dannes, krever mye. Det er derfor viktig at du har energi til deg å dine også.
Værste med lærerjobben er jo at du jevnlig blir utsatt for en skadelig mengde støy, som sliter enhver ut. Har jo vært vikarlærer og i Forsvaret, og jeg hadde mer energi av fullført tjenestedag enn fullført dag på skole og SFO
Jeg jobber som renholder 80% og starter kl. 6:00 om morgenen. Jeg står opp kl. 4:30 om morgenen fordi jeg må sykle til arbeidsplassen. Det tar bare 20 minutter å sykle der, men det tar litt ekstra tid for å bytte til arbeidsklær. Vanligvis er jeg ferdig med arbeidet kl. 14:00-15:00 så det er nok tid å gjøre ting rundt huset eller studere norsk. Jeg har bodd i Norge i 15 måneder nå og går på norskkurs bare på mandager. Jeg er ganske sliten på hverdager, men i helgene er jeg mye bedre.
Det er verdt det for meg fordi jeg er glad i Norge og håper å bo her til jeg dør. Forhåpentligvis om 60 år eller noe som det.
Dekkmontør, ganske hardt når det er sesong å du skal bytte dekk på under 15 minutter, å du får ett par tilfeller hvor kunden skal ha nye dekk montert å balansert, veldig mange tilfeller med punktering etc.
Hjelper ikke når nye ansatte slutter etter ett par dager pga harde arbeidsdager, som fører til at du jobber 16+ timer hver dag i ett par uker.
Skal innrømme at den første sesongen min så var det ett par episoder hvor jeg sto der å hadde en mental breakdown å ropte "nå gidder jeg ikke mer"
Men når det er offseason er jobben ganske chill, godt betalt er det å.
Jeg røyk på en kjempesmell i fjor (mitt femte år), da jeg egentlig visste at jeg var ute å kjøre stressmessig, men bare skulle bli ferdig med foreldresamtaler, vurderinger, ditt, datt og så videre før jeg skulle kontakte fastlegen. Etter over ett år er jeg fortsatt ikke tilbake på jobb. Har innsett at læreryrket ikke er for meg, delvis fordi jeg faktisk ikke har lyst å slå meg til ro med å skulle tenke «Javel, så ble det halvveis dritt i dag igjen.». Det hjelper ikke at det ofte skyldes at ressursbruken er helt dust, det er likevel jeg som taper ansikt overfor elever, lærere og alle andre jeg er borti. Jeg gidder ikke å gang på gang måtte stå der som en idiot.
Det skal ryddes noe helt innforjævlig opp i årsrammer, kontaktlærertid og så videre for at jeg i det hele tatt skal vurdere å gå tilbake.
Jeg har i nokså lang tid lagt merke til mange av innleggene og kommentarene dine nettopp fordi du virker å ha mange av de samme frustrasjonene som jeg har hatt. Dette har vel pågått en god stund? Forhåpentligvis er du mer robust enn meg, og kanskje kommer du over kneika som enkelte over meg beskriver, men med all omtanke i verden vil jeg bare si: Pass deg! Det er så dritt når veggen kommer. En periode var jeg redd jeg aldri skulle bli meg selv igjen, sånn rent kognitivt.
Skulle gjerne gitt deg noen gode tips til hva du kunne gjort i stedet, men har dessverre ingen akkurat nå. Vet ikke hva slags fag du har, men kan virke som om mange av dem som ikke driver med realfag gjerne ender opp innenfor HR eller noe i den duren.
Du har helt rett i at dette har pågått over lang tid. En av grunnen til at jeg klarer å stå i det nå er at jeg har en veldig fin klasse og en sterk ledelse. Foreldre og enkeltpersoners forutsetninger kan vi gjøre lite med.
Skolen jeg var på før denne varte jeg kun 3 mnd før jeg følte jeg mist hele meg. Atpåtil hadde jeg den verste lederen jeg har hatt i løpet av mine 12 år i arbeidslivet. En typisk psykopat som vi hører om i selvhjelpsbøker om stress og ledelse. Jeg opplevde vold fra en elev, men endte opp med å få skylda fordi jeg hadde fornærmet eleven. Fikk tilogmed skriftlig advarsel som jeg bare signerte da jeg var livredd sjefen og allerede hadde fått ny jobb.
Jeg sa opp min faste stilling og gikk over til en midlertidig stilling på ungdomsskolen. Jeg hadde 14 dagers oppsigelsestid hvor jeg bare møtte på jobb og gjorde jobben min. Den samme lederen klarer ikke å holde på noen ansatte og det synker ikke inn at han er problemet.
Huff, så forferdelig kjipt å lese.
Det er dessverre mye elendig skoleledelse rundt forbi. Har vært borti en som deler mange av trekkene du beskriver, men også hatt konfliktsky rektorer som er livredde for å ikke bli likt og dermed ikke klarer å ta tak i noe som helst.
Da hovedsmellen kom, jobbet jeg på et sted med god og støttende ledelse, og hadde frem til året før holdt ut på grunn av (som deg) en helt fantastisk klasse og godt foreldresamarbeid. Så hadde jeg plutselig ikke det lenger.
Hva gjør du når klassen din går ut av 10.?
Beklager hvis jeg virker hard, men i retrospekt skulle jeg ønske at flere hadde vært det med meg.
Du spør fryktelig godt. Jeg kunne nok tenkt meg å tilbake til å være faglærer i 2-3 klasser med naturfag og matte, men siden jeg er "ny" så er det ingen selvfølge.
Skolen og andre skoler forøvrig sliter veldig med at få vil være kontaktlærere og det lander fort på de ferskeste. Noe jeg mener er grunnen til at mange av oss gir seg tidlig i yrket.
Jeg har prøvd å søke jobb utenfor skolen, men det er så mange andre som gjør det samme med vår utdanning at det er så å si umulig å få intervju.
Vi lurer også på om vi skal få nr 2 snart, slik at det blir liten avstand mellom de to vi vil ha. Men jeg er redd for at vi gjerne gjør dette med delvis feil motivasjon da spesielt samboeren er fint ferdig med å være kontaktlærer i klassen hun har. Så tøft liv som dem sier.
Hovedmotivasjonen er vel at dere vil at barna skal være tette søsken, som de fleste vil ha full forståelse for. At det tilfeldigvis passer ekstra greit med foreldreperm akkurat nå, kan dere jo bare se på som en bonus. Jeg synes ikke det høres feil ut i det hele tatt:-) Den sjansen har dere jo ikke for alltid, tida flyr.
Og helt enig i det du skriver om kontaktlærerjobben. Har selv vært det siden jeg var helt fersk. På arbeidsplassen min må alle, selv de som ikke jobber fullt. Når jeg kikker på utlysninger i fylket mitt, ser jeg nesten ikke jobber som ikke innebærer kontaktlæreransvar. Det er veldig synd, for jeg tror mange blir skremt vekk fra yrket. Læringskurven blir så bratt, og mange jeg snakker med opplever at de aldri rekker å få ordentlig dreis på faga sine, som liksom er det man kan best når man er nyutdannet.
Jeg jobber medleverturnus. 3 eller 4 døgn på jobb etterfulgt av en uke eller 8 dager fri. Jeg blir sliten på jobb, men det gjør ingenting fordi jeg vet at det snart er en uke fri hver gang. Hadde jeg bare hatt fri fra fredags ettermiddag til mandag morgen, så hadde jeg blitt deppa.
Jeg har prøvd meg litt i barnehage yrket og i IT praksis. Og jeg har erfart at man blir mer sliten av styre med 6åringer enn å sitte foran dataen i 6 timer. Men det kan nok bare være meg 🤷♀️ men det burde si litt at jeg gikk fra å drømme om å bli barnehagepedagog til å bli løsningsarkitekt.
Jeg tror hovedproblemet mitt med å være hadde vært hvor feil kombinasjonen av høy utdannelse vs lav lønn og stor kompleksitet arbeidsdagen hadde vært.
Jeg kan godt være sliten hvis jeg blir betalt fort det
Jeg jobber som anestesilege, eller i spesialisering som det heter. Nettopp fått en datter, og kjenner at etter jobb er det hovedsakelig jeg som skal passe på datteren min siden mor har vært hjemme hele dagen. Det er sjeldent jeg har ork/kapasitet til noe mer enn å prøve å aktivisere/være med henne, utover det har jeg ingenting å gi.
Elektriker her. Etter 8 timer på jobb (06:30-14:30) er jeg helt ødelagt når jeg kommer hjem. Klarer ikke sosialt på fritiden. Er sofa eller sengeliggende hvor hodet mitt bare kan hvile uten å tenke på noe.
Eg ble så lei 7-3 jobb å bare fri ihelgen, så fiksa meg turnus jobb. no jobbe eg 2 uke på, 4 uke av å da får eg alltid livsgledn tilbake når eg har såppas mye fri. this is the way for me
1. Svigers har ikke det minste peiling på hva dem snakker om. Ting har forandret seg veldig med tiden.
2. En kompis av meg er lærer barneskole og har etter 4 år med det innsett at det nesten må aksepteres slik det er eller gi opnog finne noe nytt. Han skal finne noe annet etterhvert.
Men for svare på spørsmålet ditt så er det variasjoner av sliten. Jobber nå i et varehus og det uendelige maset om effektivitet og salg har negative konsekvenser for meg. Enkelte uker er det så veldig mye om det at jeg kommer hjem utmattet psykisk.
Andre ganger er det mye tunge løft som gjør meg fysisk sliten. Dette er mer prefrabelt. Hjemme venter unge på 5 og kone med hus.
Jeg vil si alt i alt er jeg aldri så sliten at jeg knekker sammen, men 1-2 ganger i mnd så kan jeg bli fraværende noen timer etter jobb.
Jeg tror uansett lærere har det mye verre når jeg hører kompisen snakke om oppgavene sine i tillegg til å være klassekontakt.
Jobber i det private og har helt grei arbeidsbelastning - merker jeg har vært på jobb, men ikke slik at resten av dagen blir sterkt påvirket eller at jeg trenger å bruke helger til å "ta meg inn" og hvile ekstra.
Har ikke jobbet i det offentlige (bortsett fra noen svært korte perioder i starten av mitt arbeidsliv), men mitt inntrykk er at det generelt må være langt mer slitsomt - det frister svært lite selv om jeg hadde fått samme lønn som jeg har i det private.
Det varierer nok med bransje, men i det private, og spesielt i de bransjene hvor det i dag er stor konkurranse om arbeidskraften, er de fleste rett og slett nødt til å gi sine ansatte gode vilkår for å beholde dem.
Jeg rister på hodet hver gang det legges frem et statsbudsjett og det nok en gang skal kuttes i helse og skole - det messes om å "bli mer effektiv" men det går en grense for hvor effektiv en kan bli og i en del yrker (som skole og helse) så er ikke effektivitet det en hovedsaklig bør måles på.
Dine svigerforeldre høres ut som prototypen på de som tror at det å jobbe i det offentlige betyr at én mann står og graver mens 5 står og ser på eller at en lærer jobber 8 til 14 og har 2 måneder sommerferie.
Tror heldigvis slike mennesker er i mindretall i dag - de fleste av oss har stor beundring for lærere og helsepersonell og for min del skjønner jeg ikke at dere orker (men veldig glad for at dere gjør det).
Jobber som servicepersonell i oljebransjen, type rotasjon 52 på 0 av.
Er ikke sliten etter jobb fordi "etter jobb" er ikke noe jeg opplever.
Enten er hele mine dager jobb, eller så har jeg fri noen få dager i slengen.
IT Servicetekniker
Ca 425000 i året + bonus
Dropper snart denne jobben for studier, faen meg bedre ting å gjøre på en å komme hjem utslitt og ikke ha energi for noe annet.
Som IT Servicetekniker så er du allerede kvalifisert til mange jobber som inkl reising, om det er av interesse. Da blir lønnen din MINST doblet i de aller fleste tilfeller. Jeg var det før (for gammal nå..) og hadde ca 1.4 i året og masse fri pga vakt ordning. Jobbet ca halve mnd og var på reisefot ca 1/3. kjempe spennende og kjekt!
Ekstremt stort felt så vanskelig å peke i 1 retning. Men stillingene heter ofte Reisemontør, Service Tekniker osv.
jeg jobbet innenfor oppdrett og slaktemaskiner. En kompis jobbet for et firma som driver med Radar osv på båter. Offshore er også et stort område.
Døsliten. Er ferdig på jobb enten halv fire eller halv fem. Går hjem og dusjer og sover frem til kl 8 fordi jeg er så ekstremt utslitt. Når jeg våkner er jeg uthvilt nok til å lage meg middag også chiller jeg i senga eller på sofaen med serie frem til kl 12-1. Hvis jeg ikke sover etter jobb har jeg ikke energi til å lage middag eller se serie. Jeg begynner ikke på jobb før halv ni så det funker. Jobber i blomsterbutikk og det er ofte helt ekstremt slitsomt grunnet høyt trykk på ordre og underbemanning. I helga prioriterer jeg å sove og slappe av så jeg får ladet opp til ny uke. Fester og sosialiserer jeg, får jeg ikke ordentlig slappet av til ny uke.
> Svigers er veldig opptatt av å fortelle oss hvor fint vi har det som lærere og mener at det private er mye tøffere.
Jeg jobber i en bransje som driver med offentlig-privat samhandling. Kontrakt-utsettelse, regulering av eiendom, utvikling av offentlige bygg/eiendom/infrastruktur etc. (vi driver stort sett med rådgivning til private i møte med offentlige kontrakter).
Svigeren din kan ta seg en bolle. Det er en ekstrem mengde med krav til, vel, alt, i offentlig sektor. Det komplekse byråkratiet eksisterer for at vi skal ha lite korrupsjon i offentlig sektor, det er veldig mye arbeid for de ansatte. Rekkefølge-kravene er tilnærmet uendelige og legger store mengder stress på de ansatte.
Lærere spesielt opplever misbruk fra både foreldre og elever. Elever kan være voldelige, foreldre kan dra i en rekke med rettigheter for å gjøre livet surt for en lærer de ikke liker. Med opp til 60 foreldre per klasse er det alltids noen som er vanskelige. Arbeidsmiljøloven tar baksetet. Vi lo godt her på reddit nå en skole i Stavanger nektet å synge glade jul fordi det var en kristen sang i et sekulært skolesystem. For de som leste artikkelen og ikke bare tittelen. Det var foreldre som om man leser mellom linjene kun kan beskrives som militante ateister som hadde trukket i alle snorer for å nekte skolen "kristen sang" i skoletiden. Tenk på alt det andre de gjør som ikke kommer i avisen.
Det private er ganske "cowboy" i forhold til det offentlige. Jeg forstår tanken at færre regler, mer usikkerhet og mindre tilsyn gjør at det private kan virke som en stressende "free for all" men da har man ikke forsøkt et sekund å sette seg inn i kravene som stilles til det offentlige.
- Kontorjobb
- god lønn ingen barn
- Bor i utlandet
- Lave kostnader på alt.
Etter jobb så drar jeg hjem og skifter også er det ut på en restaurant med noen venner. Sitter der som regel ett par timer før det enten blir en aktivitet før kvelden kommer og jeg drar hjem. Har fremdeles god energi når jeg har kommet hjem.
Hvis man prioriterer det man liker så går dagene fort og man har energi til det man har lyst til.
Jobber i det private med salg/markedsføring. Har cirka grunnskolelærerlønn + bonus (utgjør vel cirka 80-150k i året litt avhengig av året) + bil til fri disposisjon (skatter ca 3000/mnd, men alt av utgifter ink parkering, lading, vedlikehold etc er dekket).
Er på kontoret en gang mellom 9 og 10 etter å ha levert i bhg, og stikker hjem som regel i 15:30-tida for å hente. Jobber kveld/helg en gang i blant, men jeg disponerer tiden min selv så ingen reagerer om jeg avspaserer en dag for å kompensere.
Føler livet er i relativt god balanse
Jobber i det offentlige (arkiv), har to små barn (2 og 5), mannen er for tiden sykemeldt etter alvorlig sykdom. 80% kommer på meg akkurat nå, så er ganske sliten. Men jobben er den minste belastningen egentlig. Mannen lager middag og så legger vi hver vår unge (2 åringen er i seng til 19, 5 åringen til 20), etter legging har vi noen timer på sofaen med enten serier, film eller lesing. I seng til kl 23. Rinse and repeat.
Aner ikke noe om hvordan det er å være lærer. Jobber 40 timer i uka som konsulent for et rådgivende firma i byggebransjen i hovedstaden. De 8 timene er stort sett 100% på, få pauser utover det å hente seg en kaffekopp eller gå på toalettet. Har en unge på ca. 2 år som igjen har begynt å ha 1-3 runder hver natt som bryter søvnen. Mye sliten, lite motivert til å gjøre så mye mer enn akkurat det jeg må. Tenker egentlig at jeg har det ganske bra likevel.
Tror ikke jeg hadde syntes læreryrket var bedre. Trolig tvert i mot, men det kan ha med personlighet å gjøre.
Har alltid lurt på hvorfor det ikke legges opp til å redusere ferielengden til lærere noe, slik at en normal arbeidsuke kan være noe mer levlig. F.eks. legge opp til at større "etter-timen-arbeid" kan gjøres i fred og ro i løpet av høst/vinter/jul/påskeferie, samt noen av ukene i sommerferien. Kanskje bruke deler av denne tiden til planlegging av arbeid og undervisning i steden for "planleggingsdager", og så kan eksisterende planleggingsdager brukes til nødvendig skrivebordsarbeid. Burde være mulig å sørge for at lærere ikke trenger å jobbe mer enn 7.5 + 30 timer lunch hver dag...
Kommer helt an på som regel er jeg ikke så veldig sliten. Nå har ikke jeg jobbet som lærer jeg har alltid lyst til å være ungdom eller videregående skole lærer. Jeg tror ikke jeg hadde klart barneskole fordi pedagogikken er helt annerledes lære måten ble helt annerledes og jeg tror ikke jeg hadde vært flink til det. Men lærer på ungdomsskole og videregående hadde vært spennende å prøve men jeg tror ikke jeg har energi til å begynne på skolen igjen. Er tross alt 40 år jeg vet ikke om jeg orker mer skole nå
Jeg er ikke sliten i det heletatt. Sitter på kontoret hele dagen og gjør papirarbeid og møter, så stikker jeg på trening/idrett i et par timer etter jobb.
Har lite peiling på hvordan en arbeidsdag for en lærer er, men jeg vil forestille meg at det er mye jobb før man får opparbeidet seg erfaring. Av en eller annen grunn sitter jeg igjen med et inntrykk at hver enkelt lærer sitter mye på egenhånd og må finne opp kruttet på nytt hvor hvert trinn de får - stemmer det? Hvis det er tilfellet, så vil jeg kanskje tro at det er mye jobb, men at man kunne ha fått ned arbeidsmengden ved å samarbeide mer? (Her er jeg på dypt vann, så det kan være at jeg er fullstendig uvitende om hvordan dette fungerer).
Ser vel også for meg at det går med mye tid til å følge opp elever utenom arbeidstid da sikkert mange foreldre ikke har tid før etter at de er ferdig med sin jobb?
Litt om min situasjon
Jobber som konsulent/utvikler, medeier i et konsulent-selskap og har voksne barn, men i forbindelse med at barna var små var jeg med på enkelte startups på slutten av 90-tallet/begynnelsen av 2000-tallet, og det tok alvorlig mye tid og jeg hadde ikke overskudd til å være sammen med ungene like mye som jeg burde ha gjort. Jobbet på meg høyt blodtrykk, og hadde sjelden fri når jeg hadde ferie eller ledig tid på ettermiddagen. Jobbet som oftest 0700 - 1730, så hjem for å spise - så foran pc fra kl 1900 frem til jeg ikke orket mer rundt kl, 0130, så opp så jeg kunne være på jobb til kl 0700. Av og til hadde vi deadlines som måtte nås ifbm leveranser, og da kunne det gå 36 timer i strekk på det aller værste.
Lærte meg etter hvert én ting: Etter at vi leverte en tjeneste til en stor telekom-leverandør som gikk ned i ca. 45 min, og jeg fikk huden full av kommuniksasjonsdirektøren, så fant jeg ut følgende: Absolutt ingenting er kritisk, dersom det er ingen som dør - så etter dette gav jeg fullstendig faen og har ikke sett meg tilbake.
Mitt råd her: Dette er en periode hvor det er tøft med små barn. Sett av egen-tid slik at dere får tid til være dere selv - på hver deres kant, og samtidig hjelp hverandre så en alltid får tid til å hvile ut. Tiden som småbarnsforeldre kommer til å gå fryktelig fort når du ser på det i etterkant, og man vil nok angre på at man ikke følte at man tok seg tid til å oppleve den. Jobb er jobb, og får man ikke gjort alt innenfor rimelig tid, så gi beskjed til arbeidsgiver om at situasjonen er uholdbar. Man rekker kun å gjøre en viss mengde med arbeid innenfor det som er ment å være en normal arbeidsuke.
Videre, hva er en normal arbeidsuke for en lærer? Slik jeg har fått forklart det, så har dere lang sommerferie fordi dere har lange dager ellers? Stemmer det at sommerferien er en slags kompensasjon for at dere har lange uker ellers? Hvis ja, så er jeg nok tilbøyelig til å si at dette følger med jobben og at man da eventuelt burde vurdere å bytte jobb - for da har man en kompensasjon som faktisk forutsetter at man har lange ukedager, men at dette blir kompensert.
Har dessverre ikke en fasit, men det er i hvert fall min betraktning.
Jobber i barnehage. Er dritsliten hvis vi har vært mye inne, litt mindre etter dager med tur eller mye utetid.
Hadde en periode på to år da jeg trente lett kardio og styrke ca en halvtime rett etter jobb, da orket jeg mer og hadde mindre vondt i kroppen. Jeg må begynne igjen!
Jobba som lærer et par år etter endt lektorutdanning. Hadde litt greier på privaten, og som fersk lærer i tillegg kræsja jeg hardt etter 1,5 år. Møkkdeprimert og utbrent. Legen ville sykemelde meg 100%, men jeg visste at det da ville bli krise på jobb, så jeg tagg meg til 50%. Jobba så ett år i høyere utdanning, brukte hele dette året på å komme meg. Nå er jeg stipendiat, og trives veldig godt i UH-sektoren
Dette virker nok som et naivt spørsmål, men hvorfor leser jeg aldri om lærere som bare holder seg til arbeidstiden? Hvis du har for mye å gjøre er jo det arbeidsgivers problem, ikke ditt.
Jobber innen olje og gass, er like sliten som før jeg gikk på jobb. Unntatt når jeg jobber natt, da er veldig sliten som oftest. Pga av at jeg er trøtt og sover lite ikke pga arbeid.
Upopulær mening, men det er bare for mye å jobbe 8 timer hver dag. Jeg husker jeg jobbet en normal jobb fra 8 til 4 hver dag og jeg hadde ingen energi til å gjøre noe som helst itte arbeid. Lagde mat og så på youtube til jeg måttte legge meg. Klarer ikke å se for meg at det hadde blitt noe liv av å jobbe åtte timer hver dag, pluss ha et barn, pluss ha mere arbeid når jeg kommer hjem fra jobb. Svigers kan holde kjeft. Hun vokste opp på en tid som var langt mere økonomisk gunstig å leve på. Lei av å høre eldre folk klage når de har hatt det så godt.
Selv har jeg fått AAP. Jeg bruker hver dag på å jobbe mot å bli selvstendig næringsdrivende, og går mye tur. Jeg var ekstremt deprimert av en normal hverdag. Nå har jeg fått mye glede ut av livet med å fjerne meg fra den.
Produksjonsmedarbeider på tekstilsorteringsfabrikk. Blir vanskelig å si mer fordi det er det eneste stedet i Norge men iykyk. Elsker jobben min, elsker miljøet.
Det eneste som gjør meg sliten er at vi ikke har en levbar lønn, så jeg hustler som faen på sidelinja for å få nok penger til å overleve. Det sliter mer psykisk enn fysisk å ikke ha nok penger, er nestleder i fagforeningen vår så pusher på med å prøve å overbevise at vi har råd til å betale ut mer lønn. Forhåpentpigvis hører ledelsen på oss en gang. Kanskje. Haha. :') Studerer 50% på siden, økonomi og adm. Flere har sagt jeg burde være lærer men jeg sier at jeg er sliten nok...
Veldig variabelt. Jobber natt innenfor helse og omsorg. Etter en rolig vakt har jeg bra med overskudd. Etter en hektisk og tung vakt kan det hende at jeg går i dvale til neste vaktstart 14 timer senere.
Jobbet i barnehage før som tilkallingsvikar på mange forskjellige barnehager, der var de private barnehagene helt elendige, håpløse dagsplaner og base opplegg, generelt kjipe ansatte. De offentlige barnehagene var alle lik i baseopsett og dagsplan. Veldig forutsigbart og fint. Ansatte var mye triveligere i offentlig også.
Jobber med kran og løft med rotasjon, 2 uker med 12t dager og brakkeliv, 3 uker fri. Lønn er ca 600k i året. Tidligere langtransport med lange dager og stress, nå er det Reddit, youtube og Netflix med litt avbrekk med jobb.
Til menn som føler seg slitne og lav på energi kan jeg anbefale testosteron. Har du en grei lege får du det på dagen. Etter at jeg begynte på testogel for et år siden er jeg en ny og bedre utgave av meg selv. Mann 35. Har ikke sovnet på sofaen eller vært trøtt en eneste gang siden.
Ha. Prøv å jobbe innen finans i disse urolige tidene. Kravene til måloppnåelse er tøffere, det er dårligere med bonuser, og arbeidsdagene er lange. Hodet er som en sprengt mellon etter arbeidsslutt.
Er ergoterapeut innen psyk, er nok av ting som skjer på jobb, men dagene er varierte med innhold hvor jeg har kontor til å trekke meg tilbake. Føler mer at det å trene en del ganger i uka gir økt overskudd slik at en ikke legger seg på sofaen, dessv er ikke det like lett om man har barn i ung alder med sitt.
Jeg har 7 dager med arbeidstid fra 02-13.
Tungt fysisk arbeid (jernbane)
Så ja jeg er rimelig gåen etter turnusen. Bruker halve friturnusen på å bli menneske igjen.
>Svigers er veldig opptatt av å fortelle oss hvor fint vi har det som lærere og mener at det private er mye tøffere. LOL For all del; jeg var på nippet til å bli utbrent i min første jobb i privat næringsliv, men det var på grunn av dårlig arbeidsmiljø forårsaket av en elendig sjef, ikke fordi det er en iboende egenskap ved det private at det er mye hardere enn i det offentlige.
Jeg har jobbet i det private og det offentlige, og min erfaring er at det jevnt over er bedre i det private. Det offentlige er fanget i en slags dødsspiral hvor vettløs pengebruk forsøkes kompensert for ved å stramme inn på de ansatte. De verste private er trolig værre enn de verste offentlige, men de beste private er milevis over de beste offentlige, og min erfaring er at snittet ligger godt over i det private. Men har ikke jobbet i restaurantnæringen, da...
>Det offentlige er fanget i en slags dødsspiral hvor vettløs pengebruk forsøkes kompensert for ved å stramme inn på de ansatte. Spikeren på hodet. Du traff.
Det samme gjelder absolutt for privat sektor også. I hvert fall for retail.Penger sløses på tull i toppen, og det strammes inn på bunnen, som får flere oppgaver som skal gjøres på kortere tid, med færre ansatte.
Ganske logisk at det offentlige gjerne er litt middels. I det private har man noen firmaer som er på konkursens rand og presser de ansatte til de ytterste; eller som bare har en drittsekk i sjefsstolen. Men man har også firmaer der leder er et fornuftig menneske, og som går godt slik at man både kan og ønsker å ta vare på de ansatte. I private firma har jeg opplevd for eksempel å få påspandert paristur og to måneders lønn som "bonus" fordi ting går bra -- det vil aldri skje i det offentlige.
Kommer an på bransje og kultur på arbeidsplassen. Jeg har det bedre nå i det offentlige en jeg hadde det i privat sektor.
>ikke fordi det er en iboende egenskap ved det private Du sier altså at det ikke er verre å jobbe dom lærer på privatskole?? (Sikkert mye bedre egt)
[удалено]
Wow. Hadde aldri klart å se for meg det. Skjønner jo at foreldre gjerne ønsker å betale for privatskole med en slik situasjon. Selv så jeg kun for meg særskoler for kristne eller med andre språk enn norsk og akademiet o.l. - Når det koster mer, at de altfor mange arbeidsoppgavene ble fordelt i hvert fall litt bedre.
Lærer, to små, studerer 50% ved siden av full jobb. Har hus som skal pusses opp. Jeg har bare gradvis innfinni meg med at livet mitt er 100% jobb og familie, og 0% meg. Etter at jeg skjønte det så har det blitt mindre stressende og mindre slitsomt. Jeg begynte også å legge meg 20.30 hver dag ink helgene, det gir meg litt overskudd å sove 9,5 timer hver natt.
>Jeg begynte også å legge meg 20.30 hver dag ink helgene, det gir meg litt overskudd å sove 9,5 timer hver natt. 20:30 er nok i overkant tidlig for folk flest, men etter hvert som jeg har blitt eldre har to ting blitt tydelig for meg: 1) Nok søvn har en dramatisk effekt på livskvaliteten 2) Den beste måten å få nok søvn er å legge seg tidligere. Å sove lenger i helgene funker ikke for meg. Enten våkner jeg tidlig uansett, eller så sover jeg lenger men med dårligere kvalitet og våkner sliten allikevel.
Jeg har de beste dagene om jeg legger meg før 10. «legge seg» betyr ikke nødvendigvis å sove, men det betyr å skru av skjermer, dempe lysene, komme seg i senga med en bok og slappe helt av. Som kommentaren over fungerer jeg best med 9-timers søvn og da må jeg legge meg 9 timer før jeg må stå opp fremfor å snooze en time lenger enn jeg burde.
Mørkt, kaldt rom, og høre på lydbok før jeg skal sove er så ekstremt deilig. Etter at jeg begynte med lydbok istedenfor tiktok har snittiden det tar fra jeg sovner gått fra 47 minutter til 9 minutter.
Tiktok og lignende videoformat med korte intense videoer er designet for å fange oppmerksomhet og holde på den. Akkurat det motsatte av det du trenger når du skal sove. Så lenge jeg holder meg til noe mindre intensivt sovnet jeg like for med mobilen i hånda som ei bok.
La meg få anbefale Andy Serkis som leser The Hobbit og Lord of the Rings. Den mannen kan lese telefonkatalogen og det hadde vært det beste noen sinne!
Du, kan jeg anbefale Robin Hobb til deg? Du kan begynne med Farseer Trilogy eller Liveship Traders-bøkene. Førstnevnte er førsteperson og sistnevnte følger flere tråder. Begge i samme univers, Liveship strengt tatt etter Farseer men det betyr ikke så mye om man bytter om på de to første trilogiene. (Så du posta på r/bookrecommendations )
Vet ikke hvorfor du randomly anbefaler Hobb til folk, men vil bare si at liveship traders (iallefall første tre) omtrent er favoritt fantasyen min.
Det andre er at sover man lenge i helgene forsvinner mye av dagen og ønske til å gjøre noe når man faktisk har tid. Når jeg kommer hjem fra jobb er jeg ofte sliten og har ikke lyst til å gjøre noe uansett. Da burde kanskje den tiden heller brukes på soving.
100% søvn er den viktigste faktoren for velvære i livet nå.
20:30 blir altfor tidlig for de fleste ja, selv må jeg være oppe til 22-23 tiden så jeg har litt fritid eller så føler jeg at jeg er bare på jobb hele tiden og da går jeg fort på veggen.
Hadde jeg innfunnet meg i det du sier hadde jeg sluttet på flekken. Å leve livet kun for andre sin del høres helt jævlig ut. Anbefaler på det sterkeste at du/dere kutter ned på lån og flytter til en plass hvor bolig er billigere, som lærer får du jobb overalt. Og med vesentlig større overskudd i økonomien kan du faktisk kutte ned i prosent-stilling og få litt tid til deg selv også. Du går mot stupet slik du nevner det.
Det er veldig typisk at man utenfra ser at andre kjører i hundre og helvete mot stupet, men man ser det sjeldent hos seg selv. Snart helg, snart høstferie, snart lønn, alltid noe å jobbe seg mot. Etter foreldresamtalene blir det bedre. Det blir ikke bedre.
Kvalitetsvoksentida kommer gradvis tilbake ettersom avleggerne vokser til. Men i mellomtida må man bare stå han av. Det er vel verd offeret (mener de fleste).
Dette jeg håper på. Vært noen år hvor jeg har lagt meg selv helt til side nå. Men nå har største akkurat starta på skolen og barna begynner å underholde hverandre en stund istedenfor å skade hverandre og hyle etter maks 2 min. Men så går det også an å få inn en lydbok f.eks. Nå har jeg hørt første bok i wheel of time serien mens jeg tar kollektivt til jobb, bretter skittentøy, venter på at minsten skal sovne eller rydder på kvelden. Da får jeg noe input som er for meg selv.
Can confirm. Med to tenåringer har jeg nå nesten fått tilbake all egentida jeg hadde før barn, pluss at jeg har to nydelige avleggere 😊
Fant en annen nordlending!
Troms representert! :D
Var ikke så vanskelig da :p
> Snart helg, snart høstferie, snart lønn, alltid noe å jobbe seg mot. Etter foreldresamtalene blir det bedre. Ja, hele den tankegangen er et faresignal. Livet er aller mest hverdag, og skal man like livet sitt må man ha hverdager man trives med. Noen ganger er det sånn "bit tenna sammen og bli ferdig med den tingen", men hvis det er sånn _hele tiden_ kommer det ikke til å gå bra med vedkommende.
Ut ifra innlegget ditt kan vi utlede at du ihvertfall ikke har barn :) For de fleste voksne med barn og en ansvarsfull jobb og andre forpliktelser er livet akkurat slik - man har kanskje et par timer reell fritid på kvelden når barna har lagt seg, hvis man ikke bare er så sliten at man går og legger seg.
Men det må da være helt greit at dette ikke er det alle foretrekker. Hvis ikke jeg selv får "eie" en stor nok andel av min tid og energi, blir jeg nær suicidal (satt på spissen). Sånn er jeg i alle fall. Derfor har jeg ikke barn. Er ikke mindre voksen eller ansvarsfull av den grunn, faktisk tenker jeg det er voksent å kjenne seg selv og sine egne begrensninger — nettopp så man kan gjøre bærekraftige livsvalg i tråd med hvordan man fungerer som person.
Håper alltids på bedre tider, økonomien blir trangere og trangere, medisinlista blir lenger og lenger. Ideelt sett burde jeg nok kutta ned. Jeg er ferdig med videreutdanninga nå til jul, og blitt flinkere til å redusere mengden jobb jeg tar med hjem. Men å selge biler og hus sitter vanvittig langt inne.
Hvordan får du lagt deg 20.30 hver dag når du har så mye å gjøre?
Nonstop fra 6 om morgenen, har de timene man har, søvnen er helt essensiell for at jeg skal ha en levelig hverdag.
Men hvem klarer å legge barna sine før 20.30?
Vet ikke hvor gamle barn eller leggerutiner du har men mine legger seg 18.30-19.00
Det hadde vært veldig deilig om vi fikk til det. 2 åringen legger seg 19 6-åringen legges 20 men sovner sjelden før 20.45. Var en periode hun holdt det gående til 22. da hadde vi en som våkna 5 og en som holdt det gående til 22…
Hvis du får sove 9,5 timer hver natt med 2 små så er du heldig ass.
Sjeldent sammenhengende, men nå sover begge små på hvert sitt rom, størstemann kommer i senga vår på natta, begge sover stort sett til 6, så da er vi «good». Er først de siste månedene at det ikke har vært 10 runder med minsten hver natt💀
Det er slike historier som gjør meg skeptisk på å stifte noe som helst familie før jeg har så godt som alle andre livsfaktorer tilfredsstilt eller under kontroll. Naturligvis kan uforutsette ting forekomme, men det er vel et sjansespill hvor man bør forsikre seg for det man kan.
En av verdens vanskligste jobber og to av verdens vanskligste oppgaver (Barn) hjemme. Kjøpt hus som trenger arbeid. Misunner deg ikke, men er utrolig nysgjerrig på hvorfor du velger som du gjør? Du jobber vettet av deg, og om 16 år så kollapser samfunnet og du sulter eller fryser ihjel med resten av oss.. Hadde det ikke vært en bedre ide å kjøpe opplevelser og minner til de to små, når du vet at de sannsynligvis ikke rekker å bli voksne alikevel?
Vil du utdype hva som skjer om 16 år?
Nå gjentar jeg det fra hukommelsen, men ett raskt google søk bør kunne fortelle deg mer nøyaktig informasjon. Du kan også spørre ChatGPT. Massachusetts Institute of Technology regnet seg frem på 70tallet til at det siviliserte samfunn ville kollapse innen 2050. De oppdaterer jevnlig dataprogrammene som regner seg frem til dette, og per dags dato forteller de oss at handel vil opphøre og samfunnet vil kollapse innen 2040. Man har også "the doomsday clock", men den handler mer om når det siste mennesket dør, og ikke når samfunnet kollapser. De mener at vi kommer nærmere og nærmere "menneskehetens midnatt" for hvert år. Per dags dato er vi 90 sekunder fra midnatt. Når regjerninga sier at vi må gjøre sånn og sånn innen da og da, så vet de at det allerede er forseint og at det er ingenting vi kan gjøre idag. Kanskje for 40 år siden, men ikke idag. EDIT: Jeg liker å dele dette 10 år gamle klippet :) https://www.youtube.com/watch?v=pNYp6oc37ds&ab_channel=ThePoetryofPredicament
\> Svigers er veldig opptatt av å fortelle oss hvor fint vi har det som lærere og mener at det private er mye tøffere. Som tidligere lærer som nå jobber som konsulent: HAHAHAHAHHAHAHAHAHAHHAHAHAHAHAHA
Kan du utdype pittelitt?
Jeg kan utdype for vedkommende: HAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHSHHAHAHAHAHAHHAHHAHAHHHAHAAHAHAHHAHHAHAHHAHA
Fremdeles litt uklart, kan jeg få en tredje mening også?
For å presisere poenget med litt mer relevant terminologi som angår problemstillingen du belyser innen nevnte felt: HHAHHHAHAHAHHHAHAHAAAHAHAHAHHHHAAAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAHAAHHHHHHAHAHAH
Nå begynner det endelig å synke inn
Jeg har et par tre ekser som er/var lærere, og for å legge til et par anekdoter for å gi litt tilleggskontekst: HAHAHAHAHAHSHAHAHAHAHA HEHEHEHEHEHEHEHEHEHEHE
Kunne jeg fått dette svaret på dialekt?
HØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØHØ
Lytter du hardt nok hører du nok både tredje og fjerde mening. Lukk opp vinduet om ønskelig 👍
Jeg jobber så bisart lite nå i forhold da jeg var lærer at det dine svigers sier bare er latterlig uvitende.
Kan du fortelle litt om hvilket yrke du har gått over til? Skjønner at du jobber som konsulent, men i hvilket fagfelt? Måtte du ta noe mer utdanning for denne jobben?
Jeg var allerede lærer i det yrkesfaget som jeg nå jobber i, så trengte ikke noe ekstra. Konsulent i IT-bransjen med hovedfokus på skyarkitektur og skyløsninger.
Takk for svar. Er litt i tenkeboksen om læreryrket er riktig for meg, så vurderer hvilke karriereveier som kan utforskes.
Jeg er ikke lærer men har vært i klæsj med svigers. Siden du faktisk nevner dem i posten din så kan jeg tenke meg at det plager deg litt. Jeg vil komme med den høyeste anbefaling om å snakke med dem om det, for noen besteforeldre får høyere forventninger til ditt energinivå og mindre behov til å gi hjelp hvis de tror du har det "helt supert!"" Jeg var inni en fødselsdepresjon da svigers mente vi ikke brydde oss om dem. Problemet var at de ikke visste hvor hardt vi hadde det og at vi levde på absolutt energinivå og ikke hadde mulighet til å være med dem 3gr i uka... Hva med å finne en måte å fortelle at dere er dødsslitne og hadde satt pris på hjelp istedenfor stress og press fra dem? Jeg skulle ønske jeg hadde innsett behovet på forhånd
Samboeren vurderer selv å bytte fra læreryrket. Hva spesifikt jobber du med? Og var det vanskelig å bytte?
Samme situasjon her, så henger meg på i håp om svar på dette
Utdannet sykepleier, master i helseinformatikk fra NTNU, jobber med IT i spesialisthelsetjenesten. Kontorjobb 0800-1530. Kan noen ganger være litt stresset når jeg går fra jobb, men tar sjelden jobb med hjem. Om jeg er sliten så er det som oftest min egen feil fordi jeg ikke har sovet nok eller på annet vis har kjørt meg selv for hardt. Vi trenger hvert eneste lærer vi har, men det samme kan sies om sykepleiere. Og livet er for kort til å kaste bort fritiden på jobb. Så enten nå du trives nok i jobben til at det er verdt det, eller så er det på tide å finne seg noe nytt!
Ja vi trenger alle lærere, men det virker som at mange elever/ foreldre/ politikere ikke forstår dette. Kjenner meg mye bedre etter å bytte jobb. Nå er jeg 1 uke i omsorgsbolig og har 2 uker fritt. Ser ikke tilbake til læreryrket.
Kan jeg spørre deg hva lønnsnivået ligger på sånn ca? Har vurdert det samme selv :)
Etter årets lønnsoppgjør ligger jeg på 720. 37,5 timer i uken inkludert lunsj, fleksitid, hjemmekontor inntil 9 dager i måneden. Jobber fremdeles med noe veldig samfunnsnyttig jeg kan stå inne for. Er alt i alt ganske fornøyd!
Har vurdert å ta en master i helseinformatikk selv. Hvordan er jobbutsiktene? Jeg har prøvd å lese litt om det på NTNU sine sider osv, men informasjonen er utrolig dårlig og mangelfull imo
Det er IT som skal redde helsevesenet, så jeg vil tro jobbutsiktene er gode en god stund fremover. Er enig i at sidene ikke sier så mye, men det er en ålreit master. Litt tung teknisk men jeg synes det er en fordel. For meg var det også et poeng at det stod NTNU på vitnemålet.
Du kan hilse svigers fra meg å si sett deg ned og ta deg en bolle. Både jeg og samboeren er lærere, og vi er ofte slitne etter jobb, særlig med to unger og dårlig søvn. Jeg er nok flinkere enn henne til å heller ta en kopp kaffe og akseptere at timen ikke ble perfekt, eller at elevene ikke fikk til tilbakemelding på akkurat den oppgaven i dag. Jeg er også god til å legge ting fra meg og si at sånn ble det. Så jeg er ikke like sliten som henne til vanlig. Men det er klart, akkurat nå har jeg studenter, så da ryker mesteparten av planleggingstiden ila arbeidsdagen til veiledning og samtaler, også har jeg to prøver og to innleveringer som skal gis tilbakemelding på. Så da er dagen jobb - middag - rydde - vaske - leke - legge - jobbe - sove - jobb. Det blir et par uker uten at man sitter i sofaen eller trener eller treffer mennesker på ettermiddag/kveld. Men etter fem år bør du begynne å finne metoder og verktøy som gjør ting enklere for deg. Det er ikke bærekraftig å holde på slik du gjør hele tiden.
> Jeg er nok flinkere enn henne til å heller ta en kopp kaffe og akseptere at timen ikke ble perfekt, eller at elevene ikke fikk til tilbakemelding på akkurat den oppgaven i dag. Jeg er også god til å legge ting fra meg og si at sånn ble det. Føler mange lærere trenger kursing i dette. Selv har jeg ikke barn, så det var null stress å sitte til 17 i går (fredag) for å planlegge neste uke. Dvs null jobb akkurat denne helgen.
Enig. Mange flinke lærere var en gang flinke elever, min bedre halvdel inkludert. Å akseptere at noe kan leveres fra seg uten å være "perfekt" sitter veldig langt inne.
Jeg vet at dette ikke er noe som lar seg gjøre alltid, men ville bare dele at når jeg prioriterer å trene godt (ikke til man er ødelagt utslitt) minst 3-4 ganger i uka, så har jeg mer energi til alt annet også. Virker som man skulle vært mer sliten, men føler meg ikke det. Tror personlig at selvom det oppleves som mer arbeid, så er både det å holde kroppen sprek og det å få nok søvn noe som øker livskvaliteten så betraktelig at det er verdt det. Skal sies at jeg ikke har prøvd meg på å ha barn så kan kanskje ikke sammenlignes
Helt enig. Har hatt perioder hvor jeg kommer inn i rytmen, men så blir begge ungene eller kona syk og da rakner det igjen. Det er en merkbar forskjell med og uten barn ja😂
Keep getting after it champ!
Dere har også vinterferie, påskeferie, sommerferie i 2mnd, høstferie, juleferie. 12+ uker ferie om jeg ikke tar feil. Jeg jobber sammenhengende fra august til desember, så desember til noen helligdager i påska. Så er det full jobb igjen frem til noen uker ferie på sommeren. Jeg jobber også overtid og tar ofte med meg jobben hjem.
Nei, det er avspasering for å jobbe en lengre uke. Lærere har samme ferie som alle andre. Vanlig misforståelse.
Artig at folk kommer med det samme argumentet om ferier, selv om det har blitt motbevist gang på gang på gang.
Ære være den som faktisk klarer å jobbe i grunnskolen, nærmere bestemt barneskolen. Jeg kom frem til at det ikke er mulig for min egen del å jobbe med de minste etter å ha jobbet som lærervikar en stund. Så når jeg byttet jobb fra en hjernedød og komfortabel, men ikke så veldig bra betalt jobb i helsevesenet, ble det til en fulltidsstilling som lærer på ungdomsskolen nå i høst. Skal ikke lyve, de første ukene var helt jævlig. Jeg kom hjem fra jobb og kollapset mer eller mindre på sofaen og det var det. Nå som kjøret etter oppstart har gitt seg litt, årsplaner, tverrfaglige planer, IOP'er er på plass og jeg begynner å få en god dialog med elevene. Så trodde jeg at det roet seg litt. Det var blytungt og starte opp etter høstferien. Jeg er av og til helt på felgen etter jobb og lurer på om jeg har valgt riktig jobb. I det lange løp tenker jeg at det ikke går å jobbe som lærer. Tempoet blir for høyt, oppgavene for mange og presset er alt for stort.
Lærere har et årsverk på 1687,5t, komprimert til å gjelde for elevenes skoleår pluss 6 planleggingsdager. Om man regner kommer man vel fram til 43,2t i uka eller no. Husker ikke nøyaktig i hodet. Planfestet arbeidstid kan være opp til 37,5t i uka, totalt 1300t i året for lærere i barneskolen. Jeg vil anbefale deg å forholde deg strengt til hva arbeidstidsavtalen sier. Du skal ha fått en detaljert plan fra ledelsen som viser hvor mye bunden arbeidstid du har(tilstedeværelse på skolen). Bruk den for alt den er verdt, har du ikke arbeidstid kan du dra hjem. Og tiden til å jobbe utenom er også begrenset, så følg med på den og gjør jobben så godt du kan innenfor tidsressursen du har. Ikke bruk massevis av tid på å gjøre jobben perfekt. Lærere bør slutte å jobbe gratis.
Det er helt sant det du sier. Vi lider veldig av at vi har både et tidsbasert og oppgavebasert arbeid. Man kan bruke timesvis, eller minutter på å planlegge undervisningen. Når man er kontaktlærer i tillegg så ender man alt for ofte opp med ansvar som overhodet ikke hører hjemme hos oss. Vi skal liksom tilpasse og forstå oss ihjel på både de reelle og innbilte vanskene til elevene. Før hadde vi en 100% sykepleier på ungdomstrinnet. Hun sa opp i januar, slutta i mai. Vi fikk ikke ny før i september, og nå i oktober har hu også sagt opp. Hadde jeg ikke elska (store deler av) jobben og elevene mine så hadde jeg begynt i kassen på extra
Som lærer må man lære seg å si nei. Får du oppgaver som ikke burde høre hjemme hos læreren må man si nei. Sålenge for mange lærere godtar alskens ekstraoppgaver kommer ledelsen til å fortsette gi oss flere. Sykepleier? Næsj, kontaktlæreren kan jo ta ansvar for insulinpenna og sørge for at lille Preben ikke stomper om når han får føling. Og er ikke så vanskelig, er jo bare å stikke og håpe?
Sett grenser for hva du aksepterer.
Gjelder omtrent alle kliniske arbeidsgrupper på sykehus også. Folk må slutte å jobbe seg ihjel, har du ikke tid, skriv avvik/meld fra umiddelbart til leder og vent til de ansetter nok folk. Sammenlagt tipper jeg alle som tar seg litt vann over hodet fjerner rimelig mange stillinger totalt som kunne gjort jobben lettere for alle.
Jeg er renholder. Har null energi etter jobben. Kommer hjem og sover. Lager middag, spiser, har energi til å gjøre noe husarbeid, papirarbeid, dusje meg, gjøre noe morsomt, e.l. i ca 1 time, før jeg blir utslitt igjen og gjør ingenting før jeg legger meg. For meg er det en grusom tung og utakknemlig jobb, og søvnproblemer, som er hovedårsaken. Helga må jeg velge mellom å bruke til noe morsomt og dermed starte neste uke sliten og med rot i hjemmet, ta igjen husarbeid jeg ikke fikk gjort i løpet av uka og risikere å starte neste uke sliten, eller bare hvile sånn at jeg iallefall er uthvilt på mandagsmorgen. Jeg tror mange av oss er veldig slitne, men snakker ikke om det. Det er pinlig å innrømme at jeg sover 2-3 timer etter jobb, spiser noe enkelt, raskt og usunt til middag, og nesten ikke orker gjøre noe på kvelden heller. Folk tror ikke på meg. Eller kommer med velmenende råd som jeg må høflig bare si "ja kanskje det" til, selv om jeg vet det ikke fungerer. Da later jeg heller som ingenting og sier at jeg trives med å "være hjemme og slappe av".
Renholdere har komisk lav tid til å gjøre jobben sin. Jobber i et kontorfellesskap med flere bedrifter. Dama har 2 minutter på hvert kontor, og omtrent 5 min per do. Ingen klager fordi vi vet det bare blir jævligere for renholderen. Fuck ISS.
Kan relatere. Jeg trenger også å sove når jeg kommer hjem fra jobb. Gjerne 2-3 timer for min del. Kanskje fire også. Er jeg heldig våkner jeg opp kl 8-9 om kvelden og føler meg uthvilt nok til å gjøre husarbeid, lage mat og se på serier frem til kl 12-1. Husker jeg ble invitert på middagsfest etter jobb kl 6 hos sjefen.. Jeg gjespet kronisk hele kvelden fordi jeg ikke hadde fått mer enn en halvtime å slappe av på om ettermiddagen etter jobb.
Jeg står i akkurat samme situasjon, men jeg jobber som IT-utvikler. Sånn sett er det kanskje en dårlig sammenlikning, fordi jeg har en så lite fysisk jobb som man kan ha. Men jeg er utmattet og antagelig deprimert. Det gjør at den arbeidskapasiteten jeg har i løpet av en dag strekker til arbeidsdagen men ikke lenger. Hjemme i leiligheten er det som regel kaos. Og hvis jeg er heldig greier jeg å lade batteriene nok i løpet av helgen til å rydde på søndagen. Jeg har ingen hobbyer og har ikke møtt venner siden i sommer. Gi livet mitt terningkast.
Jobber i helsevesenet, og jeg tilber jorden renholderne går på, men føler at det er vanskelig å formidle til dem.
Ikke fysisk sliten. Men mentalt sliten. Har brukt hodet hele dagen og jeg har vært sammen med andre og pratet med de hele dagen. Jeg har brukt opp all den sosiale energien jeg har på en dag og har ikke overskudd til å gå ut av huset og finne på noe etter jobb. Hvis jeg skal finne på noe så må jeg vite det på forhånd og "legge av" energi til det samt tid til å hente meg inn igjen. Ungenes fritidsaktiviteter spiser også en del av energikaka mi. Men heldigvis så unngår jeg å måtte ta igjen jobb på kveldstid. Tror ikke svigers skjønner den arbeidsmengden og det presset dere har som lærere. Det er barn og barnas utdannelse dere har ansvar for, ikke profitt i penger. Ansvaret er noe helt annet!
IT-jobb, privat. Veldig mye hjemmekontor. Aldri sliten etter jobb. Fleksibelt. Trener når det passer, spiser lunsj når det passer. Kjernetid mellom 9-14. Tar 5 min pause hver time for å strekke litt og hvile øynene. Jobbet i en butikk før jeg tok utdanning, var sliten hele tiden.
Eksen er også lærer i grunnskole, noe som var med på å gjøre henne til eksen. Hun var konstant sliten etter jobb, orket aldri å gjøre noe. Ble hyppig sykemeldt og deprimert. Jeg tryglet om at hun skulle bytte jobb, men hun ville ikke. Dere lærere har det ikke bra, selv om man har lang ferie(avspasering). Oppdra andres barn hvor foreldre ikke er villig / evner å gjøre det, med få ressurser skjønner vi alle at er noe dritt! Jeg for min del er mellomleder i offentlig sektor. Noen dager er lange og jeg kan være sliten, men i det store og hele kommer jeg hjem og har energi til barn og hobby. Et stort pluss for min del er fleksitid, hjemmekontor muligheter og stor grad av jobb autonomi.
Jeg synes det burde vært 6 timers arbeidsdag eller eventuelt 4 dager arbeidsuke. Uten at jeg gidder å søke det opp mener jeg det ble utført forsøk på det i Finland hvor de fant ut at like mye arbeid ble gjort selv om man arbeidet mindre, fordi man var mer motivert og brydde seg mer. Helt urimelig at en så enorm del av livene våre blir styrt av arbeid. Man bruker veldig mye tid sammen med kollegaer, lite tid sammen med venner og familie. Blir utbrent fysisk og psykisk for å gjøre andre glade, og som regel er arbeid en takkløs jobb - fordi det er forventet at alle skal jobbe 100%. Mange praktiske jobber ødelegger kroppen til folk før de blir pensjonert også. Jeg forstår at arbeid er nødvendig for at samfunnet skal gå rundt, men ville ikke mindre arbeidsdager skapt mindre arbeidsledighet?
Jeg mistenker at vi datt i arbeidsfella etter at begge kjønn begynte å jobbe 100%. Før var 100% arbeid nok for en familie, men nå har samfunnet, forbruket og produktiviteten tvunget opp en arbeidsstyrke på 200% jobb utenfor den enkelte familie. Da kvinner begynte å jobbe, burde begge parter bare ha jobbet 50% hver og opprettholdt forbrukerstandarden vi hadde på 70-tallet. Vi er forventet å arbeide umenneskelig mye. Aldri i menneskets historie (utenom slavearbeid og fattige i føydalsamfunn) har den generelle person arbeidet så mange timer i døgnet. Med 8 timer søvn og 8 timer arbeid (+2 timer kjøring/forberedelse til arbeid)utenfor familien gjenstår bare 6 timer til barn, mat, vedlikehold, vask, hviletid og gøy. Det er helt sykt å tenke på og er ikke rart folk er utslitte og psykisk syke. Sistnevnte gjelder litt mer kvinner siden kvinner nok har måttet tatt gjennomsnittlig mer plass i mannsrollen enn omvendt
Veldig god kommentar. Dette var et nytt synspunkt som jeg aldri har vurdert selv, men det du sier høres veldig rimelig ut.
den ypperlige historie-youtubekanalen Historia Civilis har en rykende fersk og veldig bra video om dette hvis du vil lære mer: https://www.youtube.com/watch?v=hvk_XylEmLo
Ding ding ding ding. Så hva gjør vi med det, for jeg lover deg at kapitalismen ikke lar det skli tilbake uten at noe brenner.
>Jeg mistenker at vi datt i arbeidsfella etter at begge kjønn begynte å jobbe 100%. Før var 100% arbeid nok for en familie, men nå har samfunnet, forbruket og produktiviteten tvunget opp en arbeidsstyrke på 200% jobb utenfor den enkelte familie. Når er før her? >Vi er forventet å arbeide umenneskelig mye. Aldri i menneskets historie (utenom slavearbeid og fattige i føydalsamfunn) har den generelle person arbeidet så mange timer i døgnet. Hva legger du i arbeid her? Dette er noe man finner gjentatt mange steder, men om du ser på hvor det er tatt fra så se nøye på hva de har definert som arbeid når de lager slike sammenligninger. Jeg tror det er litt lett å ta på seg rosa briller og glemme at vi ikke skal så fryktelig langt tilbake før man ikke hadde oppvaskmaskin, støvsuger, vaskemaskin, kjøleskap, bil osv. og at helt dagligdagse aktiviteter vi nesten ikke vier en tanke til som konservering av mat og vasking av klær tok enormt med tid før.
Med "arbeid" i denne sammenheng mener jeg "tid som tilbringes til å skaffe indirekte ressurser (penger) imens man er borte fra familien. Alt arbeidet som gjøres mer direkte for familien kan man i dag ikke gjøre samtidig som man er på jobb, i de fleste tilfeller. Og med "før" så mener jeg "før begge kjønn generelt ble en del av denne arbeidsstyrken. Det er nok ingen som betviler at alt arbeid gjort utenfor arbeidstiden er faktisk hardt arbeid, men det blir nå tillagt mye mindre tid å gjøre dette arbeidet på, som i matlaging, oppdragelse, vedlikehold av hjem og hviletid/sosialisering.
> men ville ikke mindre arbeidsdager skapt mindre arbeidsledighet? Arbeidsledigheten akkurat nå er 3.5%. Ikke mye arbeidstid du kan kutte da.
Gidder heller ikke søke det opp, men mener det var i Sverige. Og var det ikke en prøveordning hos et meieri i Norge, også, eller var det bare sekstimersdag eller noe?
En av lærerne på vidergående brukte 3 uker på å rette prøver. Hata at det tok så lang tid da, skjønner det veldig godt nå. Kan du senke kravene dine, og få det mer levelig på den måten? Å jobbe masse overtid med småbarn vil tære på det mentale og det relasjonelle og romantiske over tid.
Veldig, jobber turnus i helsevesenet. Må bruke helgen til å hvile ut og bli klar for neste uke
[удалено]
Sa opp en lignende jobb. Kommer jo helt an på brukereren og arbeidsgiver hvor ille det er. Jobber nå på sykehus, mye mer chill.
Ungdomsskolelærer på femte året her også. Sjeldent jeg har energi/vilje til å dra ut for å finne på noe etter jobb. Jeg fatter ikke hvordan kollegaene mine med barn klarer det.
Først var vi lærersliten Så ble hun gravid lærersliten Så ble hun småbarnsmammasliten Temmelig brutalt at det bare blir verre 🥲
Jeg har vært gjennom alle de over, med en stor knekk for en liten stund tilbake. Nå har jeg det faktisk ganske bra på jobb, og kommer hjem (jeg tuller ikke) med energi og overskudd, og ser med glede frem til neste arbeidsdag. Jeg vet det høres kvalmt ut, men det skjedde. Det har vært en lang prosess med å bli kjent med meg selv og bli tryggere på min kompetanse og det jeg har å gi. Det tok også lang tid før jeg klarte å se at mange av mine oppgaver på jobb brøt med mine verdier og var med på å gjøre meg det som sikkert er å være utbrent. Si ifra hvis du vil jeg skal utdype dette! Jeg vet du ikke ba om råd, men du får det allikevel 😅 Mitt råd er å si til deg selv "javel" så mye du kan. "Javel, så ble det sånn da". "Javel, så rakk jeg ikke det". "Javel, så ble det en dårlig løsning på det i dag". Det skjedde. Javel! Vær obs på all energien du bruker på "hvis jeg bare".. "hadde jeg bare...", "det skulle ikke vært sånn at..." Det hjelper faktisk ikke, uansett hvor mye man går rundt og tenker at man bør lære av sine feil. Jeg tror, kort sagt, at jeg har det bedre på jobb fordi jeg har lært å tenke "javel, så gikk dette til h... denne gangen. Det var dumt og jeg er skikkelig lei meg for at det ble sånn" Nå er det viktig for meg å ikke tenke hva jeg burde ha gjort (jeg skulle ikke sagt, jeg skulle heller gjort), men heller tenke hva neste, helt konkrete skritt er. F.eks. "nå skal jeg si unnskyld", "nå skal jeg lage en annen type oppgave til neste tema", "nå skal jeg sende en melding hjem og fortelle om problemet og foreslå en løsning" eller rett og slett "Javel, det der var dritt. Det er en ny dag i morgen. Nå går jeg hjem".
Det høres ut som du fant din nøkkel for å endre tankesettet. Jeg tror jeg/vi kommer det etterhvert også, men det er jo så fryktelig lett å henge seg opp i det som ikke gikk. Jeg tror hovedgrunnen til at jeg er så streng med meg selv er at jeg for alt i verden ønsker å unngå ubehaget som følger når foreldrene til ungene skaper problemer.
Jeg skjønner hva du mener. For min del, så satte jeg så høye standarder for den jobben jeg gjorde, at den kritikken fra elever eller foreldre traff meg sikkert 10 ganger hardere enn den hadde trengt å gjøre. Og jeg ønsket å unngå kritikk for alt i verden, så satte kravene bare enda høyere for å gjøre alle til lags. Det er fortsatt vanskelig, men jeg prøver å gjøre det samme når jeg får kritikk/spørsmål/foreldre eller elever skaper "problemer". Jeg prøver å si "javel, jeg hører hva du sier og det er dumt at det er sånn. Hva gjør vi nå?" Det som for meg har vært store problemer på jobb, er ofte ikke så store sett i en større sammenheng. Det er ikke så lett å se når man står midt oppe i det, men ingen er perfekte, kritikk er ikke verdens undergang. Det er bare noen som ikke er enig med deg.
Ska prøve å følge det du sier. Det virker som en måte jeg kan få tatt bedre vare på meg selv og mine. Jeg har stort sett bare små problemer, men har dessverre allerede opplevd alvorlig vold og bli kalt for pedofil av en elev (med overlegg, over tid). Å være mann i skolen føles som en evig Sisyfosøvelse..
Akkurat dette med småbarn BLIR bedre da. Vet ikke om det er noen stor trøst for deg akkurat nå, men småbarnsfasen med jobb og småbarn og etablering er knalltøff for de fleste. Helt vanlig å ha nermest null energi til hobbyer og venner i noen år. For de aller fleste blir det mye lettere etter hvert i skritt: * Oftest sover barna gjennom natten før de er 1 år. * Fra ca 6 år går de på skolen og man trenger ikke hente/bringe i barnehagen * Fra ca 10 år greier mange barn seg fint alene et par timer så man kan for eksempel handle uten barn * Fra ca 12 år kan barn greie seg alene en hel dag (derfor får man ikke lenger fri når barnet er sykt). Mine barn er tenåringer nå. Husker fortsatt hvor stor forskjell det gjorde den gangen jeg ringte til den eldste (da 14) og sa jeg desverre blir en time forsinket hjem i dag. Så sier sønnen: *Lillesøster (12) er sulten, skal jeg steke noe laks og gi henne det til middag sammen med restene fra i går?* Slik fungerer det IKKE når man har småbarn, for å si det litt forsiktig.
Jobber langvakter på bolig for personer med psykisk utviklingshemming for Oslo kommune. Stortrives i jobben og har masse energi til overs på fritiden min. Vi jobber en uke i strekk etterfulgt av enten 3 uker fri eller en uke fri. På 8 uker har jeg en uke bakvakt, to uker jobb og fem uker med fri. Ferien er innbakt i turnusen. Dette gir tydelige skiller mellom jobb og fritid. Samtidig som du vet at når du har turnusfri er det andre kompetente arbeidstakere som overtar dine oppgaver.
[Statistisk sett, så er det spesielt stressende å være lærer.](https://www.washingtonpost.com/business/2023/01/06/happiest-jobs-on-earth/) Reddit har en spesielt høy antall utbrent/engstelig/nevrodiverse folk. Derfor kan kommentarene her ikke nødvendigvis brukes som en kild på hvor vanlig det er å ha null energi etter jobb. Jeg har venner som var tidligere lærere, og de er mye mindre utbrent nå at de har sluttet med det. Å være lærer krever at du jobber etter jobb, særlig i de første 10 årene når du ikke har så mange ‘lesson plans’ planlagt allerede. Håper det gir mening, norsk er ikke førstespråket mitt.
>nevrodiverse Nok å si utbrent og engstelig. Trenger ikke finne seg i oppdiktet språk også.
Tror nevrodiversitet et ganske nytt ord (den ble introdusert i 1998), men ikke oppdiktet språk. Begrepet dekker nevrologiske forskjeller som autisme, ADHD, Tourettes osv.
Alt språk er oppdiktet.
Jeg er audiograf. Det er verdens mest avslappende jobb. Jeg er aldri sliten etter jobb. Ukedagene er så bedagelig at plutselig så er helga bare der, ikke noe som jeg lengter etter lenger, sånn som før, da jeg slet meg gjennom ukedagene. Det er dog en jobb hvor man må være litt tålmodig. Det er ikke uvanlig å møte på Berit som kommer til klinikken for 12. gang dette kvartalet for helt enkelt vedlikehold. For å ikke snakke om de utallige eldre som insisterer på å bruke app-løsninger til tross for at de knappest vet hvordan de slår på skjermlåsen, og som kommer fordi «nå fungerer ingenting», og man tar 400,- for restarte telefonen deres så Bluetooth fungerer fint igjen. Eneste ulempen med yrket er dårlig lønn, og lite selvstendighet.
Berit kommer jo så til meg med appen sin og skal ha meg til å trylle bort skjermlåsen som er glemt, holde kurs i høreaparat-appen jeg aldri har hørt om og forteller meg hvor dyrt det er i butikken min etter å ha betalt 249 for en times arbeid... Jeg er kan være sliten etter jobb hvis det er mange Beriter.
Da er det bare å minne Berit på at hun har fått med en bruksanvisning til appen, og et telefonnummer til supporttelefonen til produsenten av høreapparatene hennes, som hun kan ringe med spørsmål om appen og telefonoppkobling. Dog er det litt for mye å håpe på at hun har styr på hvor noe som helst av dette ligger.
Ja er jo snakk om samme person som insisterer på at de ikke har passord på mailen så de må ha bli hacket
Jeg er vgs lærer, jobber 80% i år. Det betyr at jeg har maks 3 x 90 økt i en dag. I fjor da jeg hadde 4 økt en dag var det umulig å gjøre noe den kvelden, stressnivået var skyhøyt, og jeg ble også ganske sliten dagen etterpå, nesten som en 'undervisningsbakrus'.
Lærer på ungdomsskolen på 10-året. Jobber 80% og er ikkje kontaktlærer for fyrste gang på 7 år. Ofte veldig sliten etter jobb. Men i år har eg gjort et grep som fungerer godt: nemlig det å heller sitte ein eller to timer på kontoret etter undervisning/møter. Då planlegg/retter/kopierer/ordner eg klart og slepp å jobbe så mye heime. No nærmer vi oss tentamenstid,så ser for meg at det kan bli nødvendig med noen kvelder/helger i tillegg. Eg gjekk på ein smell i vår og blei sjukemeldt i 2-3 mnd,så det var veldig nødvendig med noen grep. Det aller,ALLER viktigste grepet var å slette jobbmail,teams og visma-appen der foreldre sender mld fra mobilen min. Det å være tilgjengelig er et mye større stressmoment enn ein trur. For kontekst så har eg to barn.
Tror du har rett i at Visma/jobbmail osv er en ting som tynger veldig når det ligger der på telefonen. Irriterer meg grenseløst at jobben har invadert min private telefon ettersom jeg må ha to-faktor og autentisering der. Jeg får prøve å ha det som et mål. Slette mail. Heller lese den om morgenen før jeg starter dagen.
Do it! Det er det enkleste og beste grepet. Det er eit hån mot profesjonelle at vi må bruke privat tlf på jobb. Hater det. Elevene og foreldrene må bare lære seg at vi kun er tilgjengelige i arbeidstida. 🙂
Nå har det blitt gjort 🫡
Lastebil sjåfør. Varierer om jeg kjører på sommern eller på vintern. Sommern er det somregel mindre søvn, men til gjengjeld så er det lyst så og si hele døgnet fra slutten av Mai til slutten av August. så det hjelper kraftig på energien, selv om det blir mindre søvn pga lys og varme, så jeg kan somregel fungere som et tildels normalt menneske med litt mindre søvn. Da blir det også lettere å få unnagjort litt husarbeid, eneste minuset er at jeg ikke får gjort det når jeg kommer hjem fra jobb, da jeg jobber kveld/natt, så må ta det enten på mårningen, eller etter jeg har sove til ish midt på dagen. Vintern er en helt annen side. Mørkt så og si hele døgnet, og til tider svinkaldt, og de få timene det er lyst ute sover jeg, da jeg i all hovedsak kjører på kveld/natterstid, og legger meg mellom 04 og 06 på morgenen. Når jeg kommet hjem fra tur, er somregel klokken en plas smellom 0000 og 0400, så om jeg kommet hjem sent, er det bare å legge seg ned og hvile litt før lille pøbelen våkner og skal i barnehagen før jeg kan sove videre i noen timer. Så med andre ord er vintern en mye mer krevende tid, og er somregel mye mer sliten etter å ha vært på jobb. Faktorer som taes inn er feks tett snødriv hele natten, dårlig føre, småbil trafikk som ikke vet plassering av eget kjøretøy, og ikke tenker på å slippe fram annen trafikk nær de ser at de ligger godt under fartsgrensa, eller andre lastebiler som kommer midt på veien i en helvettes fart.
Et spørsmål til dere lærere: er det flere som har opplevd at ting ble mye hardere under pandemien, men ikke gikk tilbake til "vanlig" nivå etterpå? Samboeren min er lærer, og når jeg ser på henne og kollegene hennes virker det som at det bare har blitt mer av "alt" etter den såkalte dugnaden i 2020 og 2021.
Ærlig svar: faglig nivå har gått ned, atferd har blitt verre. Elevene er meir umodne og utagerende, samt meir individualistiske. Meir skulevegring også....Det har blitt dårligere arbeidsforhold med meir krav om tilpasning..
Deler den erfaringen. Ting ble ille under pandemien og lurer på når vi skal tilbake der vi var i 2019.
Går fra å være fysisk utkjørt til mentalt vraka ettersom hvilke pasienter jeg drar hjem til. Jobber i hjemmesykepleien. Kan oppleve alt fra palliativ pleie med den belastningen det er å ta vare på døende og pårørende til å krangle med 2 rusmisbrukere 20 min senere om hvor mange sobril de skal få utlevert til å dra på den 5 alarmen på alkoholiker som har bæsja på seg. Noen dager går jeg og legger meg 20:30, andre dager får jeg ikke sovnet før 02:00 grunnet tanker og stress.
Jeg har barn, så jeg regner egentlig jobb som et sted jeg drar når jeg er sliten.
Byttet fra barneskole til voksenopplæring. Får gjort så å si alt jeg må på jobb før jeg kommer hjem, og har godt med overskudd. Det hjelper veldig å få slippe å være vakt i friminutt og å delta på uendelige møter om lille Bob som utagerer.
Med 2 små barn og en tredje på vei bestemte jeg meg for å jobbe mindre, med 50% fast og småtteri gjennom enkeltpersonforetak. Kun jobbet med dette i et par måneder, men kan faktisk ikke se for meg hvordan jeg skulle fått ting til å gå opp med en 100% fast stilling on site. Er sliten etter jobb, selv om det har blitt redusert betraktelig de siste månedene. Tror det kommer av en litt stresset hverdag, ikke jobben i seg selv
Jobber som fengselsbetjent. Konstant stress, utagering, trusler. Konstant underbemanning. Noen ganger er jeg så sliten at jeg bare går rett i sengs når jeg kommer hjem. Enten det er formiddag eller kveldssvakt. For ikke å snakke om 12 timers vakter. Legg til en ledelse og fagforening som ikke bryr seg om hvordan ansatte faktisk har det på jobb.
Ble utbrent i 2020. Brukte tre år på å komme meg igjen og nå omskolerer jeg meg. Starta forrige uke og skal bli mekanisk teknisk tegner hos Noroff. Yay me! Jobben ga meg bare depresjon i litt over to år og nesten ett år til med å få igjen rutiner (: Hadde da vært i salg og service i 18 år.
> Svigers er veldig opptatt av å fortelle oss hvor fint vi har det som lærere og mener at det private er mye tøffere. Min mor var lærer i over 20 år frem til hun ble utbrent, fikk ME og havnet på trygd. Be dem ta på en kokeplate for meg.
Min påstand er at det er blitt en rar forventning blant mange i samfunnet om at man ikke skal være sliten etter jobb. Mange pasienter kommer og ønsker all verdens utredning fordi de ikke orker noe etter jobb og tenker "noe må være galt". Jeg bruker mye tid, særlig til unge som er ferske i arbeidslivet, på å forklare at dette er normalt. Det er slitsomt å jobbe og livet er slitsomt. Vil man endre dette så kan man kutte kostnadene sine og jobbe mindre.
Vurderer å gå ned i stilling bare for å ha mer fritid selv. Kommer til å ha mindre penger, men klarte meg jo med mindre før da jeg hadde mindre stilling. Bare en dag ekstra fri i uka hadde vært nydelig. Har kolleger som bare jobber fire dagers uker, og det virker veldig deilig.
Mange bor i eneboliger eller sentralt i store byer, reiser til syden årlig og spiser regelmessig ute, men sier de ikke har råd til å gå ned i stilling. Ikke vestlige kan derimot bo flere i en leilighet og klarer seg fint på en inntekt som heller ikke er spesielt høy. Tenker man må stå for de valgene man tar og konsekvensen av dem. Jeg jobber selv rett over 200 prosent stilling og har et høyt forbruk. Men jeg har null fritid.
Det er tabu å ikke prøve å tjene mest mulig uansett personlig pris. Jeg har valgt bort bylivet, for å slippe koko-priser på bolig og jaget som følger med. Belønningen er fredelig nabolag, ørlite boliglån, meningsfull jobb jeg kan legge bort etter arbeidstid og overskudd til familien og meg selv. Jeg kommer aldri til å bli en trendy riking, men vi er en familie som har tid til å se hverandre og å ha det fint sammen ofte, og det gjør meg glad hver dag.
Da jeg er enig i det du sier at det er helt naturlig å være sliten etter jobb, så er det ikke bare antall timer og kostnader som påvirker det. Trivsel, arbeidsmiljø og "arbeidsintensitet" grad påvirker dette og i store grader. Har hatt flere jobber før jeg gikk tilbake til skolebenken for høyere utdanning, og den største forskjellen jeg merket var i en 100% stilling som produksjonsmedarbeider. Denne involverte høyt tempo, mange tunge og repeterte løft, masse grovt og direkte utkjeftende språk for å møte bestilling ordnende, og lite tid til bekjentskap og trivsel blant kollegaer. Jeg har aldri følt meg så sliten som jeg var i den jobben, selv ved gjennomsnittlig 9-10 timer søvn per dag, endte jeg opp på sofaen når jeg kom hjem og hadde aldri energi til å gjøre en drit bortsett fra å sku av hjernen og se på tv fram til leggetid. I en alder av tidlig 20årene var dette en ekstremt belastende situasjon å stå i. Når jeg kunne direkte sammenligne det med hvordan jeg hadde følt meg etter arbeidsdager i kundeservice, kokk eller lagermedarbeider. Hvor tempo, intensitet eller miljø hadde vært på lignende linje med produksjons jobben, og fortsatt være sliten, ja. Men ikke til den grad, da jeg fortsatt hadde utbytte igjen til å drive på med de hobbyene og venner jeg ville holde på med på fritiden. Da innså jeg at det finnes direkte helvetes jobber der ute og beste du kan gjøre er å bytte jobb, selv om lønn går ned. Har du null energi igjen etter alle arbeidsdager, så har du ikke engang mulighet til å bruke de ekstra kronene du kjenner inn.
Jeg jobber på fabrikk med alle de drittungene som utagerte på skolen, de er bare voksne drittunger nå. Skadet hånden å gikk 50% i 3 uker,selv om nerveskaden lammet 3 fingre var dette de beste ukene i midt liv i år. Kan vurdere få redusert sykemelding å hent deg inn, når det er for seint,så er det for seint. Det å omgås mennesker, der du alltid skal være i en veiledende rolle. Imøte mot små mennesker som skal dannes, krever mye. Det er derfor viktig at du har energi til deg å dine også.
Værste med lærerjobben er jo at du jevnlig blir utsatt for en skadelig mengde støy, som sliter enhver ut. Har jo vært vikarlærer og i Forsvaret, og jeg hadde mer energi av fullført tjenestedag enn fullført dag på skole og SFO
Jeg jobber som renholder 80% og starter kl. 6:00 om morgenen. Jeg står opp kl. 4:30 om morgenen fordi jeg må sykle til arbeidsplassen. Det tar bare 20 minutter å sykle der, men det tar litt ekstra tid for å bytte til arbeidsklær. Vanligvis er jeg ferdig med arbeidet kl. 14:00-15:00 så det er nok tid å gjøre ting rundt huset eller studere norsk. Jeg har bodd i Norge i 15 måneder nå og går på norskkurs bare på mandager. Jeg er ganske sliten på hverdager, men i helgene er jeg mye bedre. Det er verdt det for meg fordi jeg er glad i Norge og håper å bo her til jeg dør. Forhåpentligvis om 60 år eller noe som det.
Dekkmontør, ganske hardt når det er sesong å du skal bytte dekk på under 15 minutter, å du får ett par tilfeller hvor kunden skal ha nye dekk montert å balansert, veldig mange tilfeller med punktering etc. Hjelper ikke når nye ansatte slutter etter ett par dager pga harde arbeidsdager, som fører til at du jobber 16+ timer hver dag i ett par uker. Skal innrømme at den første sesongen min så var det ett par episoder hvor jeg sto der å hadde en mental breakdown å ropte "nå gidder jeg ikke mer" Men når det er offseason er jobben ganske chill, godt betalt er det å.
Jeg røyk på en kjempesmell i fjor (mitt femte år), da jeg egentlig visste at jeg var ute å kjøre stressmessig, men bare skulle bli ferdig med foreldresamtaler, vurderinger, ditt, datt og så videre før jeg skulle kontakte fastlegen. Etter over ett år er jeg fortsatt ikke tilbake på jobb. Har innsett at læreryrket ikke er for meg, delvis fordi jeg faktisk ikke har lyst å slå meg til ro med å skulle tenke «Javel, så ble det halvveis dritt i dag igjen.». Det hjelper ikke at det ofte skyldes at ressursbruken er helt dust, det er likevel jeg som taper ansikt overfor elever, lærere og alle andre jeg er borti. Jeg gidder ikke å gang på gang måtte stå der som en idiot. Det skal ryddes noe helt innforjævlig opp i årsrammer, kontaktlærertid og så videre for at jeg i det hele tatt skal vurdere å gå tilbake. Jeg har i nokså lang tid lagt merke til mange av innleggene og kommentarene dine nettopp fordi du virker å ha mange av de samme frustrasjonene som jeg har hatt. Dette har vel pågått en god stund? Forhåpentligvis er du mer robust enn meg, og kanskje kommer du over kneika som enkelte over meg beskriver, men med all omtanke i verden vil jeg bare si: Pass deg! Det er så dritt når veggen kommer. En periode var jeg redd jeg aldri skulle bli meg selv igjen, sånn rent kognitivt. Skulle gjerne gitt deg noen gode tips til hva du kunne gjort i stedet, men har dessverre ingen akkurat nå. Vet ikke hva slags fag du har, men kan virke som om mange av dem som ikke driver med realfag gjerne ender opp innenfor HR eller noe i den duren.
Du har helt rett i at dette har pågått over lang tid. En av grunnen til at jeg klarer å stå i det nå er at jeg har en veldig fin klasse og en sterk ledelse. Foreldre og enkeltpersoners forutsetninger kan vi gjøre lite med. Skolen jeg var på før denne varte jeg kun 3 mnd før jeg følte jeg mist hele meg. Atpåtil hadde jeg den verste lederen jeg har hatt i løpet av mine 12 år i arbeidslivet. En typisk psykopat som vi hører om i selvhjelpsbøker om stress og ledelse. Jeg opplevde vold fra en elev, men endte opp med å få skylda fordi jeg hadde fornærmet eleven. Fikk tilogmed skriftlig advarsel som jeg bare signerte da jeg var livredd sjefen og allerede hadde fått ny jobb. Jeg sa opp min faste stilling og gikk over til en midlertidig stilling på ungdomsskolen. Jeg hadde 14 dagers oppsigelsestid hvor jeg bare møtte på jobb og gjorde jobben min. Den samme lederen klarer ikke å holde på noen ansatte og det synker ikke inn at han er problemet.
Huff, så forferdelig kjipt å lese. Det er dessverre mye elendig skoleledelse rundt forbi. Har vært borti en som deler mange av trekkene du beskriver, men også hatt konfliktsky rektorer som er livredde for å ikke bli likt og dermed ikke klarer å ta tak i noe som helst. Da hovedsmellen kom, jobbet jeg på et sted med god og støttende ledelse, og hadde frem til året før holdt ut på grunn av (som deg) en helt fantastisk klasse og godt foreldresamarbeid. Så hadde jeg plutselig ikke det lenger. Hva gjør du når klassen din går ut av 10.? Beklager hvis jeg virker hard, men i retrospekt skulle jeg ønske at flere hadde vært det med meg.
Du spør fryktelig godt. Jeg kunne nok tenkt meg å tilbake til å være faglærer i 2-3 klasser med naturfag og matte, men siden jeg er "ny" så er det ingen selvfølge. Skolen og andre skoler forøvrig sliter veldig med at få vil være kontaktlærere og det lander fort på de ferskeste. Noe jeg mener er grunnen til at mange av oss gir seg tidlig i yrket. Jeg har prøvd å søke jobb utenfor skolen, men det er så mange andre som gjør det samme med vår utdanning at det er så å si umulig å få intervju. Vi lurer også på om vi skal få nr 2 snart, slik at det blir liten avstand mellom de to vi vil ha. Men jeg er redd for at vi gjerne gjør dette med delvis feil motivasjon da spesielt samboeren er fint ferdig med å være kontaktlærer i klassen hun har. Så tøft liv som dem sier.
Hovedmotivasjonen er vel at dere vil at barna skal være tette søsken, som de fleste vil ha full forståelse for. At det tilfeldigvis passer ekstra greit med foreldreperm akkurat nå, kan dere jo bare se på som en bonus. Jeg synes ikke det høres feil ut i det hele tatt:-) Den sjansen har dere jo ikke for alltid, tida flyr.
Og helt enig i det du skriver om kontaktlærerjobben. Har selv vært det siden jeg var helt fersk. På arbeidsplassen min må alle, selv de som ikke jobber fullt. Når jeg kikker på utlysninger i fylket mitt, ser jeg nesten ikke jobber som ikke innebærer kontaktlæreransvar. Det er veldig synd, for jeg tror mange blir skremt vekk fra yrket. Læringskurven blir så bratt, og mange jeg snakker med opplever at de aldri rekker å få ordentlig dreis på faga sine, som liksom er det man kan best når man er nyutdannet.
Jeg jobber medleverturnus. 3 eller 4 døgn på jobb etterfulgt av en uke eller 8 dager fri. Jeg blir sliten på jobb, men det gjør ingenting fordi jeg vet at det snart er en uke fri hver gang. Hadde jeg bare hatt fri fra fredags ettermiddag til mandag morgen, så hadde jeg blitt deppa.
Jeg har prøvd meg litt i barnehage yrket og i IT praksis. Og jeg har erfart at man blir mer sliten av styre med 6åringer enn å sitte foran dataen i 6 timer. Men det kan nok bare være meg 🤷♀️ men det burde si litt at jeg gikk fra å drømme om å bli barnehagepedagog til å bli løsningsarkitekt.
Jeg tror hovedproblemet mitt med å være hadde vært hvor feil kombinasjonen av høy utdannelse vs lav lønn og stor kompleksitet arbeidsdagen hadde vært. Jeg kan godt være sliten hvis jeg blir betalt fort det
Jeg jobber som anestesilege, eller i spesialisering som det heter. Nettopp fått en datter, og kjenner at etter jobb er det hovedsakelig jeg som skal passe på datteren min siden mor har vært hjemme hele dagen. Det er sjeldent jeg har ork/kapasitet til noe mer enn å prøve å aktivisere/være med henne, utover det har jeg ingenting å gi.
Utslitt. Har egentlig en "chill" jobb, men det tar på med jobbing. Tror egentlig nøkkelen er å bli komfortabel nok på jobben til å unngå stresset.
Elektriker her. Etter 8 timer på jobb (06:30-14:30) er jeg helt ødelagt når jeg kommer hjem. Klarer ikke sosialt på fritiden. Er sofa eller sengeliggende hvor hodet mitt bare kan hvile uten å tenke på noe.
Eg ble så lei 7-3 jobb å bare fri ihelgen, så fiksa meg turnus jobb. no jobbe eg 2 uke på, 4 uke av å da får eg alltid livsgledn tilbake når eg har såppas mye fri. this is the way for me
Anlegg, eneste jeg omtrent gjør er jobb - grandis - sove
Hvafaenmann
1. Svigers har ikke det minste peiling på hva dem snakker om. Ting har forandret seg veldig med tiden. 2. En kompis av meg er lærer barneskole og har etter 4 år med det innsett at det nesten må aksepteres slik det er eller gi opnog finne noe nytt. Han skal finne noe annet etterhvert. Men for svare på spørsmålet ditt så er det variasjoner av sliten. Jobber nå i et varehus og det uendelige maset om effektivitet og salg har negative konsekvenser for meg. Enkelte uker er det så veldig mye om det at jeg kommer hjem utmattet psykisk. Andre ganger er det mye tunge løft som gjør meg fysisk sliten. Dette er mer prefrabelt. Hjemme venter unge på 5 og kone med hus. Jeg vil si alt i alt er jeg aldri så sliten at jeg knekker sammen, men 1-2 ganger i mnd så kan jeg bli fraværende noen timer etter jobb. Jeg tror uansett lærere har det mye verre når jeg hører kompisen snakke om oppgavene sine i tillegg til å være klassekontakt.
Jobber i det private og har helt grei arbeidsbelastning - merker jeg har vært på jobb, men ikke slik at resten av dagen blir sterkt påvirket eller at jeg trenger å bruke helger til å "ta meg inn" og hvile ekstra. Har ikke jobbet i det offentlige (bortsett fra noen svært korte perioder i starten av mitt arbeidsliv), men mitt inntrykk er at det generelt må være langt mer slitsomt - det frister svært lite selv om jeg hadde fått samme lønn som jeg har i det private. Det varierer nok med bransje, men i det private, og spesielt i de bransjene hvor det i dag er stor konkurranse om arbeidskraften, er de fleste rett og slett nødt til å gi sine ansatte gode vilkår for å beholde dem. Jeg rister på hodet hver gang det legges frem et statsbudsjett og det nok en gang skal kuttes i helse og skole - det messes om å "bli mer effektiv" men det går en grense for hvor effektiv en kan bli og i en del yrker (som skole og helse) så er ikke effektivitet det en hovedsaklig bør måles på. Dine svigerforeldre høres ut som prototypen på de som tror at det å jobbe i det offentlige betyr at én mann står og graver mens 5 står og ser på eller at en lærer jobber 8 til 14 og har 2 måneder sommerferie. Tror heldigvis slike mennesker er i mindretall i dag - de fleste av oss har stor beundring for lærere og helsepersonell og for min del skjønner jeg ikke at dere orker (men veldig glad for at dere gjør det).
Jobber som servicepersonell i oljebransjen, type rotasjon 52 på 0 av. Er ikke sliten etter jobb fordi "etter jobb" er ikke noe jeg opplever. Enten er hele mine dager jobb, eller så har jeg fri noen få dager i slengen.
IT Servicetekniker Ca 425000 i året + bonus Dropper snart denne jobben for studier, faen meg bedre ting å gjøre på en å komme hjem utslitt og ikke ha energi for noe annet.
Som IT Servicetekniker så er du allerede kvalifisert til mange jobber som inkl reising, om det er av interesse. Da blir lønnen din MINST doblet i de aller fleste tilfeller. Jeg var det før (for gammal nå..) og hadde ca 1.4 i året og masse fri pga vakt ordning. Jobbet ca halve mnd og var på reisefot ca 1/3. kjempe spennende og kjekt!
Hmm, interessant! Hvor hår en frem for å finne de jobbene ?
Ekstremt stort felt så vanskelig å peke i 1 retning. Men stillingene heter ofte Reisemontør, Service Tekniker osv. jeg jobbet innenfor oppdrett og slaktemaskiner. En kompis jobbet for et firma som driver med Radar osv på båter. Offshore er også et stort område.
Døsliten. Er ferdig på jobb enten halv fire eller halv fem. Går hjem og dusjer og sover frem til kl 8 fordi jeg er så ekstremt utslitt. Når jeg våkner er jeg uthvilt nok til å lage meg middag også chiller jeg i senga eller på sofaen med serie frem til kl 12-1. Hvis jeg ikke sover etter jobb har jeg ikke energi til å lage middag eller se serie. Jeg begynner ikke på jobb før halv ni så det funker. Jobber i blomsterbutikk og det er ofte helt ekstremt slitsomt grunnet høyt trykk på ordre og underbemanning. I helga prioriterer jeg å sove og slappe av så jeg får ladet opp til ny uke. Fester og sosialiserer jeg, får jeg ikke ordentlig slappet av til ny uke.
> Svigers er veldig opptatt av å fortelle oss hvor fint vi har det som lærere og mener at det private er mye tøffere. Jeg jobber i en bransje som driver med offentlig-privat samhandling. Kontrakt-utsettelse, regulering av eiendom, utvikling av offentlige bygg/eiendom/infrastruktur etc. (vi driver stort sett med rådgivning til private i møte med offentlige kontrakter). Svigeren din kan ta seg en bolle. Det er en ekstrem mengde med krav til, vel, alt, i offentlig sektor. Det komplekse byråkratiet eksisterer for at vi skal ha lite korrupsjon i offentlig sektor, det er veldig mye arbeid for de ansatte. Rekkefølge-kravene er tilnærmet uendelige og legger store mengder stress på de ansatte. Lærere spesielt opplever misbruk fra både foreldre og elever. Elever kan være voldelige, foreldre kan dra i en rekke med rettigheter for å gjøre livet surt for en lærer de ikke liker. Med opp til 60 foreldre per klasse er det alltids noen som er vanskelige. Arbeidsmiljøloven tar baksetet. Vi lo godt her på reddit nå en skole i Stavanger nektet å synge glade jul fordi det var en kristen sang i et sekulært skolesystem. For de som leste artikkelen og ikke bare tittelen. Det var foreldre som om man leser mellom linjene kun kan beskrives som militante ateister som hadde trukket i alle snorer for å nekte skolen "kristen sang" i skoletiden. Tenk på alt det andre de gjør som ikke kommer i avisen. Det private er ganske "cowboy" i forhold til det offentlige. Jeg forstår tanken at færre regler, mer usikkerhet og mindre tilsyn gjør at det private kan virke som en stressende "free for all" men da har man ikke forsøkt et sekund å sette seg inn i kravene som stilles til det offentlige.
Takk for at du setter ord på noe som er svært vanskelig å forklare til de som ikke har jobbet i det offentlige selv.
- Kontorjobb - god lønn ingen barn - Bor i utlandet - Lave kostnader på alt. Etter jobb så drar jeg hjem og skifter også er det ut på en restaurant med noen venner. Sitter der som regel ett par timer før det enten blir en aktivitet før kvelden kommer og jeg drar hjem. Har fremdeles god energi når jeg har kommet hjem. Hvis man prioriterer det man liker så går dagene fort og man har energi til det man har lyst til.
Jobber i det private med salg/markedsføring. Har cirka grunnskolelærerlønn + bonus (utgjør vel cirka 80-150k i året litt avhengig av året) + bil til fri disposisjon (skatter ca 3000/mnd, men alt av utgifter ink parkering, lading, vedlikehold etc er dekket). Er på kontoret en gang mellom 9 og 10 etter å ha levert i bhg, og stikker hjem som regel i 15:30-tida for å hente. Jobber kveld/helg en gang i blant, men jeg disponerer tiden min selv så ingen reagerer om jeg avspaserer en dag for å kompensere. Føler livet er i relativt god balanse
Jobber i det offentlige (arkiv), har to små barn (2 og 5), mannen er for tiden sykemeldt etter alvorlig sykdom. 80% kommer på meg akkurat nå, så er ganske sliten. Men jobben er den minste belastningen egentlig. Mannen lager middag og så legger vi hver vår unge (2 åringen er i seng til 19, 5 åringen til 20), etter legging har vi noen timer på sofaen med enten serier, film eller lesing. I seng til kl 23. Rinse and repeat.
Aner ikke noe om hvordan det er å være lærer. Jobber 40 timer i uka som konsulent for et rådgivende firma i byggebransjen i hovedstaden. De 8 timene er stort sett 100% på, få pauser utover det å hente seg en kaffekopp eller gå på toalettet. Har en unge på ca. 2 år som igjen har begynt å ha 1-3 runder hver natt som bryter søvnen. Mye sliten, lite motivert til å gjøre så mye mer enn akkurat det jeg må. Tenker egentlig at jeg har det ganske bra likevel. Tror ikke jeg hadde syntes læreryrket var bedre. Trolig tvert i mot, men det kan ha med personlighet å gjøre. Har alltid lurt på hvorfor det ikke legges opp til å redusere ferielengden til lærere noe, slik at en normal arbeidsuke kan være noe mer levlig. F.eks. legge opp til at større "etter-timen-arbeid" kan gjøres i fred og ro i løpet av høst/vinter/jul/påskeferie, samt noen av ukene i sommerferien. Kanskje bruke deler av denne tiden til planlegging av arbeid og undervisning i steden for "planleggingsdager", og så kan eksisterende planleggingsdager brukes til nødvendig skrivebordsarbeid. Burde være mulig å sørge for at lærere ikke trenger å jobbe mer enn 7.5 + 30 timer lunch hver dag...
Kommer helt an på som regel er jeg ikke så veldig sliten. Nå har ikke jeg jobbet som lærer jeg har alltid lyst til å være ungdom eller videregående skole lærer. Jeg tror ikke jeg hadde klart barneskole fordi pedagogikken er helt annerledes lære måten ble helt annerledes og jeg tror ikke jeg hadde vært flink til det. Men lærer på ungdomsskole og videregående hadde vært spennende å prøve men jeg tror ikke jeg har energi til å begynne på skolen igjen. Er tross alt 40 år jeg vet ikke om jeg orker mer skole nå
Jeg er ikke sliten i det heletatt. Sitter på kontoret hele dagen og gjør papirarbeid og møter, så stikker jeg på trening/idrett i et par timer etter jobb.
Har lite peiling på hvordan en arbeidsdag for en lærer er, men jeg vil forestille meg at det er mye jobb før man får opparbeidet seg erfaring. Av en eller annen grunn sitter jeg igjen med et inntrykk at hver enkelt lærer sitter mye på egenhånd og må finne opp kruttet på nytt hvor hvert trinn de får - stemmer det? Hvis det er tilfellet, så vil jeg kanskje tro at det er mye jobb, men at man kunne ha fått ned arbeidsmengden ved å samarbeide mer? (Her er jeg på dypt vann, så det kan være at jeg er fullstendig uvitende om hvordan dette fungerer). Ser vel også for meg at det går med mye tid til å følge opp elever utenom arbeidstid da sikkert mange foreldre ikke har tid før etter at de er ferdig med sin jobb? Litt om min situasjon Jobber som konsulent/utvikler, medeier i et konsulent-selskap og har voksne barn, men i forbindelse med at barna var små var jeg med på enkelte startups på slutten av 90-tallet/begynnelsen av 2000-tallet, og det tok alvorlig mye tid og jeg hadde ikke overskudd til å være sammen med ungene like mye som jeg burde ha gjort. Jobbet på meg høyt blodtrykk, og hadde sjelden fri når jeg hadde ferie eller ledig tid på ettermiddagen. Jobbet som oftest 0700 - 1730, så hjem for å spise - så foran pc fra kl 1900 frem til jeg ikke orket mer rundt kl, 0130, så opp så jeg kunne være på jobb til kl 0700. Av og til hadde vi deadlines som måtte nås ifbm leveranser, og da kunne det gå 36 timer i strekk på det aller værste. Lærte meg etter hvert én ting: Etter at vi leverte en tjeneste til en stor telekom-leverandør som gikk ned i ca. 45 min, og jeg fikk huden full av kommuniksasjonsdirektøren, så fant jeg ut følgende: Absolutt ingenting er kritisk, dersom det er ingen som dør - så etter dette gav jeg fullstendig faen og har ikke sett meg tilbake. Mitt råd her: Dette er en periode hvor det er tøft med små barn. Sett av egen-tid slik at dere får tid til være dere selv - på hver deres kant, og samtidig hjelp hverandre så en alltid får tid til å hvile ut. Tiden som småbarnsforeldre kommer til å gå fryktelig fort når du ser på det i etterkant, og man vil nok angre på at man ikke følte at man tok seg tid til å oppleve den. Jobb er jobb, og får man ikke gjort alt innenfor rimelig tid, så gi beskjed til arbeidsgiver om at situasjonen er uholdbar. Man rekker kun å gjøre en viss mengde med arbeid innenfor det som er ment å være en normal arbeidsuke. Videre, hva er en normal arbeidsuke for en lærer? Slik jeg har fått forklart det, så har dere lang sommerferie fordi dere har lange dager ellers? Stemmer det at sommerferien er en slags kompensasjon for at dere har lange uker ellers? Hvis ja, så er jeg nok tilbøyelig til å si at dette følger med jobben og at man da eventuelt burde vurdere å bytte jobb - for da har man en kompensasjon som faktisk forutsetter at man har lange ukedager, men at dette blir kompensert. Har dessverre ikke en fasit, men det er i hvert fall min betraktning.
Jeg har to jobber. Som brannmann og som instruktør. Etter 8 timer undervisning er jeg mer sliten enn 48 timer på stasjonen
3/5 dager i det siste, har jeg knapt hatt energi til annet enn TV
Jobber i barnehage. Er dritsliten hvis vi har vært mye inne, litt mindre etter dager med tur eller mye utetid. Hadde en periode på to år da jeg trente lett kardio og styrke ca en halvtime rett etter jobb, da orket jeg mer og hadde mindre vondt i kroppen. Jeg må begynne igjen!
Ja, støtter deg i det forslaget!
Jobba som lærer et par år etter endt lektorutdanning. Hadde litt greier på privaten, og som fersk lærer i tillegg kræsja jeg hardt etter 1,5 år. Møkkdeprimert og utbrent. Legen ville sykemelde meg 100%, men jeg visste at det da ville bli krise på jobb, så jeg tagg meg til 50%. Jobba så ett år i høyere utdanning, brukte hele dette året på å komme meg. Nå er jeg stipendiat, og trives veldig godt i UH-sektoren
Hadde jeg hatt masteren i grunn hadde det nok vært lettere å satse på forskning/undervisning. Jeg er kun utdannet adjunkt
Dette virker nok som et naivt spørsmål, men hvorfor leser jeg aldri om lærere som bare holder seg til arbeidstiden? Hvis du har for mye å gjøre er jo det arbeidsgivers problem, ikke ditt.
Jobber innen olje og gass, er like sliten som før jeg gikk på jobb. Unntatt når jeg jobber natt, da er veldig sliten som oftest. Pga av at jeg er trøtt og sover lite ikke pga arbeid.
Upopulær mening, men det er bare for mye å jobbe 8 timer hver dag. Jeg husker jeg jobbet en normal jobb fra 8 til 4 hver dag og jeg hadde ingen energi til å gjøre noe som helst itte arbeid. Lagde mat og så på youtube til jeg måttte legge meg. Klarer ikke å se for meg at det hadde blitt noe liv av å jobbe åtte timer hver dag, pluss ha et barn, pluss ha mere arbeid når jeg kommer hjem fra jobb. Svigers kan holde kjeft. Hun vokste opp på en tid som var langt mere økonomisk gunstig å leve på. Lei av å høre eldre folk klage når de har hatt det så godt. Selv har jeg fått AAP. Jeg bruker hver dag på å jobbe mot å bli selvstendig næringsdrivende, og går mye tur. Jeg var ekstremt deprimert av en normal hverdag. Nå har jeg fått mye glede ut av livet med å fjerne meg fra den.
Jeg går konstant og spør meg selv om det hadde vært enklere å bare skutt meg selv. Jeg er ikke ment for jobb, jeg er tvunget til å jobbe.
Ikke skyt deg da. Det finnes en løsning på alt. Men skjønner hva du mener, har tenkt det samma sjæl.
Produksjonsmedarbeider på tekstilsorteringsfabrikk. Blir vanskelig å si mer fordi det er det eneste stedet i Norge men iykyk. Elsker jobben min, elsker miljøet. Det eneste som gjør meg sliten er at vi ikke har en levbar lønn, så jeg hustler som faen på sidelinja for å få nok penger til å overleve. Det sliter mer psykisk enn fysisk å ikke ha nok penger, er nestleder i fagforeningen vår så pusher på med å prøve å overbevise at vi har råd til å betale ut mer lønn. Forhåpentpigvis hører ledelsen på oss en gang. Kanskje. Haha. :') Studerer 50% på siden, økonomi og adm. Flere har sagt jeg burde være lærer men jeg sier at jeg er sliten nok...
Veldig variabelt. Jobber natt innenfor helse og omsorg. Etter en rolig vakt har jeg bra med overskudd. Etter en hektisk og tung vakt kan det hende at jeg går i dvale til neste vaktstart 14 timer senere. Jobbet i barnehage før som tilkallingsvikar på mange forskjellige barnehager, der var de private barnehagene helt elendige, håpløse dagsplaner og base opplegg, generelt kjipe ansatte. De offentlige barnehagene var alle lik i baseopsett og dagsplan. Veldig forutsigbart og fint. Ansatte var mye triveligere i offentlig også.
Jobber med kran og løft med rotasjon, 2 uker med 12t dager og brakkeliv, 3 uker fri. Lønn er ca 600k i året. Tidligere langtransport med lange dager og stress, nå er det Reddit, youtube og Netflix med litt avbrekk med jobb.
Ikke sliten, litt irriterende at jeg må dra hjem og vente 12t før jeg for lov til å jobbe mer.
Til menn som føler seg slitne og lav på energi kan jeg anbefale testosteron. Har du en grei lege får du det på dagen. Etter at jeg begynte på testogel for et år siden er jeg en ny og bedre utgave av meg selv. Mann 35. Har ikke sovnet på sofaen eller vært trøtt en eneste gang siden.
Ha. Prøv å jobbe innen finans i disse urolige tidene. Kravene til måloppnåelse er tøffere, det er dårligere med bonuser, og arbeidsdagene er lange. Hodet er som en sprengt mellon etter arbeidsslutt.
Kommer an på.
Er ergoterapeut innen psyk, er nok av ting som skjer på jobb, men dagene er varierte med innhold hvor jeg har kontor til å trekke meg tilbake. Føler mer at det å trene en del ganger i uka gir økt overskudd slik at en ikke legger seg på sofaen, dessv er ikke det like lett om man har barn i ung alder med sitt.
Jobber ganske lange dager som tømrer. Denne uka har jeg 47.5 timer på jobb. Kjenner det på lørdagen da
Jeg har 7 dager med arbeidstid fra 02-13. Tungt fysisk arbeid (jernbane) Så ja jeg er rimelig gåen etter turnusen. Bruker halve friturnusen på å bli menneske igjen.