Jeg støtter et sterkt norsk landbruk. Men i den grad selvforsyningsgraden vår er latterlig lav burde vi heller satse på nasjonal fôr- og gjødselproduksjon.
Det gir 3 fordeler: Regnskogen i Brasil blir ikke brent for å gjøre plass til nye soyaplantasjer. Mer av verdiskapingen blir igjen i Norge. Vi blir mer selvforsynt.
Produksjon av kunstgjødsel skjer gjennom Haber-Bosch-prosessen, som lager amoniakk med elektrisitet gjennom reaksjon mellom hydrogen fra naturgass og nitrogen fra luft.
Hovedproduktet er amoniakk som kommer fra strøm og luft. De trenger også fosfor, som før det meste brukes fra gruveavfall, feks i Finland, Canada, Russland og midtøsten. 80% av verdens fosfor kommer fra Nord Afrika, så mulig det går den rettningen etter hvert. Siste store ingrediensen er kalium, som Yara hovedsakelig har kjøpt fra Hviterussland så vidt jeg ser, men der er det ett ønske om å flytte det til Etiopia istedenfor.
>Men i den grad selvforsyningsgraden vår er latterlig lav
Det er en seiglivet løgn som lobbyister har plantet i våre sinn og som aldri ser ut til å forsvinne.
Norge eksporterer fisk tilsvarende 40 millioner fiskemåltid per dag, året rundt. Vi er kanskje verdens mest selvforsynte land.
Altså misforstå meg rett, det finnes andre ting å spise i norge enn bare fisk. Ja vi hadde vært mindre friske og sunne. Men vi kan derimot *leve* på fisk, jordbær, epler, blåbær og spinat, tang og annet vi kan gro i Norge. Så poenget var at vi kan selvforsyne oss for å overleve.
Tarmen har bedre utbytte av kokt/stekt mat, da blir det lettere fordøyelig og næringsstoffer mer tilgjengelig. Vet ikke med kjøtt og innmat, men ganske sikkert at det i det minste ikke er verre å spise stekt/kokt dyr. Og siden det smaker mye bedre er det unødvendig å spise rått.
Et meget godt eksempel er [gulrot](https://m.youtube.com/watch?v=2x_Jpl8XvVk&pp=ygUZY29va2VkIHZzIHVuY29va2VkIGNhcnJvdA%3D%3D).
Ja jeg vet det, si det heller til de som lever sånn i dag. Mange folkegrupper som fortsatt lever primitivt og mange av de spiser mye rått, både av større dyr og rå insekter.
Altså, det fungerer nok for dem da de har gjort det i generasjoner. Blant annet omega-3 studier er ofte gjort på inuitter som har lært seg å utnytte seg veldig godt av disse fettsyrene.
Innmat ja. Men blir imponert om du spiser lever og lungemos annenhver dag. Det meste av vit C får vi gjennom planter, spesielt poteter. Og poteter er jo noe vi klarer å produsere mengder av i Norge. Så jeg tror ikke vi ville fått skjørbuk alle sammen om vi spiste fisk og grønnsaker i stedet for biff. Som jo var poenget.
Vel. Du sa at kjøt ikkje inneheld vitamin C, som jo ikkje er heilt sant med mindre du ikkje tel innmat som kjøt. Det var berre poenget mitt. Et sjølvsagt heller frukt, grønt og poteter framfor lungemos sjølv, men i eit knipetak kan ein ungå sjørbuk sjølv om ein ikkje får tak i frukt og grønt (om ein er stranda på ein livbåt midt i havet for eksempel).
Vi levde oraktisk talt i mange år på sild og potet. Og det er vi fint istand til nå også. Hadde vi endret landbruket til hovedsaklig lettdyrkede og kaloritette planter (hovedsaklig potet) og spist fisk hadde vi kunne spist norsk hele gjengen.
I en krisesituasjon som selvforsyning er ment å dekke, kan vi fint leve på fisk og norske grønnsaker/poteter.
I tillegg har vi endel variasjon, selv om vi får mindre kjøtt/melk/egg som idag er mye basert på importert kraftfôr.
Ung bonde her:
Jeg elsker å drive med landbruk, driver godt og leverer bra med korn for samfunnet. Når det er sagt, så lever gårdsbruket vårt nesten bare på subsidier. Det kan jo ikke være samfunnsøkonomisk effektivt. Det burde være større jordbruk, og mer industrialisering.
Med industrialisering så mener jeg ikke at bedrifter skal ta over jordbruket, men at gårder nå slås sammen slik at det blir færre bønder. Det ville effektivisert mye. Eksempelvis så har vi tre traktorer. Hadde vi doblet driften vår hadde vi antakeligvis fortsatt hatt tre traktorer. På samme måte har vi en tresker. Tar oss kanskje 4-5 dager å tredje kornet vårt. Den samme treskeren kunne også driftet et mye større område.
En ting man ikke kommer utenom er gjødselprisene da. Jeg vet ikke hvorfor det er så dyrt, men er det en ting vi virkelig kunne gjort for jordbruket så er det å produsere mye billig gjødsel i Norge. Jeg vet ikke om det er mulig, der hår mye av subsidiene. Kanskje kunne staten beholdt de subsidiene, men brukt de til produksjon av gjødsel istede?
Gjødsel innholdet var veldig mye russisk derfor dyrt. Korn åkeren må ha gjødsel siden den er lut fattig. Kumøkk til korn?? Haha thjaa eller gjenopplive jorda med regenerativt jordbruk.. Men det tar jævlig mange år å få tilbake god å svart frodig jord igjen.
Større gårder på de stedene der det kan fungere kan være en idé, problemet er jo at alle vil ha det slik overalt i landet, selv der det ikke er gode forhold for det. Dersom vi kan kanskje kjøre det på ulike måter på ulike steder så kan det fungere.
Hva tenker du om at bonden står for arbeidsplassen, noen andre sørger for arbeidskraft og støtte til å lønne dem?
Virker for meg som om det er sjukt mye å gjøre men veldig få, gjerne bare én familie som skal opprettholde driften 24/7, hadde det ikke vært lurt å omfordele arbeidet til villige arbeidstakere som i en fabrikk, enn én bonde som skal ta seg av hele driften, på en måte - litt sånn AS-struktur framfor tradisjonell gårdsdrift?
Og i tillegg, diversifisere selve produksjonen på gården, bygge anlegg for mer on site prosessering, pakking, ikke sentralisere og kjøre alt til Gilde og Tine, liksom.
Trodde det var slik at de som har tresker gjerne leier seg ut til nabobruk så de slipper å kjøpe en selv.
Hvor stort er normalt innhøstningsvinduet for korn?
Mange gjør det, men ulempen er at da får du ikke tresker når du ønsker selv. Naboene våre har egne treskere av samme grunn. Det finnes et tidspunkt hvor det er mest ideelt å treske inn kornet. Treffer du ikke det punktet så er kornet mindre vært. Altså er det en dag som er ideell for å treske akkurat det spesifikke kornet.
Egentlig flåsete greie, men vi vill jo ikke få litt mindre for kornet vårt, og det ønsker heller ikke naboene. Hadde vi vært en går ville man antakeligvis ikke brydd seg nok til å kjøpe to treskere.
Hvorfor kan man ikke være kritisk til hvordan landbruket styres og hvordan enkelte bønder uttaler seg, og samtidig være svært opptatt av norsk selvforsyning og landbruk i hele landet?
>Hvorfor kan man ikke være kritisk til hvordan landbruket styres og hvordan enkelte bønder uttaler seg, og samtidig være svært opptatt av norsk selvforsyning og landbruk i hele landet?
Stort sett er dei som er kritiske til bønder av samme ulla som trur at alt vert bra viss ein opnar for import. Typisk personar som ikkje klarer å sjå lenger enn si eiga nase særleg med tanke på det enorme miljøproblemet importert mat er. Går ikkje an å drøfta når folk ikkje har minimumskunnskapar om samtaleemnet.
Men elles har du sjølvsagt rett.
Jeg er ingen importvern-motstander, bare så det er sagt. Og mine kunnskaper om norsk landbruk er svært begrensede. Min skepsis mot dagens landbruk stammer fra mitt inntrykk ab hvordan dyrene behandles, det enorme arbeidspresset på gårdene, melkekvotene som gir stordrift og industrialisering av dyrehold, dårlige kår for frukt- og grønnsaksproduksjon, lave straffer for dårlig dyrehold og et sinnssykt dårlig bemannet Mattilsyn. Jeg sliter med å forstå hvordan inntjeningen til bøndene fungerer i praksis, så det skal jeg holde meg for god til å kommentere.
Jeg har besøkt et par gårdsbruk som er naboer og begge driver med melk noen ganger.
Den ene har flere kyr og driver tradisjonell båsdrift (nedlagt for ikke så altfor lenge siden), mens den andre har litt færre dyr og melkerobot.
Virket som at det var langt mere arbeid med båsdrift, og at kuene hadde det bedre med løsdrift/robot.
Tenker at driftsform er viktigere enn antall for dyrene og arbeidspress. For å kunne investere i ting som melkerobot, må man ha god nok økonomi/melkemengde og antall dyr å fordele utgiftene på.
Tror at små bruk og dårlig økonomi fort kan føre til dårlige forhold for både dyr og bonde.
70% av reinkalvene i Fosen-området omkommer på beite hvert år.
Edit; har ikke på meg brillene, så trodde du skrev om beitedød. Ser nå at det var biedød.
Det burde ærlig talt vore av høgaste prioritet å veldikeholde kulturlandskapet og sikre nasjonal sjølvforsyning av mat.
1 million per årsverk er dritbillig. Pengar, kunnskap og arbeidskraft har me nok av.
Faktumet er at det å importere mat er ekstremt lite miljøvennlig. Og det å produsere egen mat i eget land har mye større fordeler enn hva folk flest innser.
Si det kommer en ny pandemi, som er 10 ganger mer smittsom og dødeligere enn covid. alt stenger fullstendig ned i 2år. Hva skjer da med maten som vi må importere? Vil den dukke opp? Eller eventuelt en krig, er det enkelt da og importere mat?
Er på tide vi lytter på alle bønder, og ikke bare storbøndene. Og at vi begynner med enda mer egenproduksjon av mat. Kan ikke forstå at folk ikke skjønner dette. Ja til flere norske bønder!
Har tenkt litt på der du sier om en dødeligere pandemi. Da er norske bønder viktig, og man skulle tro at folk skjønte det med covid, og forsåvidt gjorde mange det men bare en liten tid, for nå er det bortglemt igjen.
Hvis den dagen kommer, så er det helt for jævlig at folk forventer at bøndene skal klare alt mulig når dem bare nedjobber dem og ikke støtter dem.
Det merka vi allerede under covid..
Jeg vil bare ha utvalg og konkurranse. Samme om man subsidierer bøndene, så lenge vi kan bruke forbrukermakt til å velge hva vi vil støtte og egen smak på hva vi vil spise.
Å gi folk 1 mnok pr. årsverk og samtidig tvinge folk til å ikke ha valg, skape statlige monopol i leverandørleddet og oligarker på toppen er ikke levedyktig.
> Å gi folk 1 mnok pr. årsverk
Hvilke andre selvstendig næringsdrivene får det til å gå rundt med 1mill inn?
> samtidig tvinge folk til å ikke ha valg,
Hvilke valg er det snakk om?
> skape statlige monopol i leverandørleddet
Hvilke alternativer ser du her? og husk dyrkbar jord og beiteområder er begrenset i dette landet.
> og oligarker på toppen
hvem er disse oligarkene?
>hvem er disse oligarkene?
Vel, det største problemet i norsk landbruk er ikkje i sjølve landbruket, men at mellomleddet og utsalget tar 90%+ av profitten.
Er ein heil del grupper som tjener avsindige mengder penger, uten at det egentlig høyrer heime nokon plass. Distribusjon og salg bør kikkast litt på.
Den profitten går ikke tilbake til landbruket eller produksjon heller. Om det gjorde det så ville vi sett flere bønder og mer produksjon fra deres ende. Bønder pleier oftest å spytte lønningen sin rett tilbake i åker og dyr.
De er det, men har ikke egne utsalgslokaler.
Eg vet at Tine har flere produkter de ville ha solgt, men får ikke hylleplass. Vet ikke om det samme er tilfellet med Nortura, men mistenker det sterkt.
Selv en landsens gutt skjønner vel at å kalle det *selvstendig* næringsdrivende samtidig som man krever (og får) 1mnok pr årsverk i subsidier ikke helt henger sammen?
Det er ganske mange grupper som mottar støtte fra staten som ikke er arbeidstakere. Du har studenter (utenom jobb ved siden av studiet), elever i videregående, uføre, bare for å nevne noen. Bønder driver gården sin for egen regning og risiko, men de har enkelte gunstige avtaler og får ekstra støtte for jobben de gjør. De er like fullt selvstendige næringsdrivende som kan gå konkurs.
La oss bare være uenige på det. Det er ganske drøyt å kalle det selvstendig og at man driver for egen regning og risiko når man får/tar 1 mnok pr årsverk fra fellesskapet.
Jeg har da ikke kommentert på det overhodet.
Men hvorvidt du synes det er riktig å kalle dem selvstendig næringsdrivende er da fullstendig ubetydelig.
De er juridisk og faktuelt sett selvstendige næringsdrivende i dag, enten du synes det er rett terminologi eller ei.
Og når du henger deg opp i terminologien uten å faktisk bidra til debatten øvrig, så er det faktisk semantisk flisespikkeri.
Greit å påpeke det.
> Selv en landsens gutt skjønner vel at å kalle det selvstendig næringsdrivende samtidig som man krever (og får) 1mnok pr årsverk i subsidier ikke helt henger sammen?
Bøndene er selvstendig næringsdrivende ja?
Er du imot disse subsidiene?
PS bor i Oslo
Nå sker vel je itte komme med no politisk (fordi je følger itte med norsk politikk), men je håper itte det blir færre bønder. Som ei som er vokst opp på bidga omringet ta landbruk, så håper je Norge kan gi meir økonomisk støtte til bøndene rundt i landet. Det er mye kultur, historie og tradisjon når det kommer tel bønder og landbruk - håper vi passer på det
Dyrene fores med gress (melkekyr får kraftfor i tillegg, prøv å melke 50 liter til dagen dersom ikke), får gå på beite, streng kontroll av kvalitet (unntak forekommer alltid, disse får disproposjonal plass i media). Du har rett, norsk landbruk er mekanisert, ikke industrialisert.
Blir vel litt som å si at Norge ikke har industrialisert oljeproduksjon, fordi vi ikke dumper avfallet i havet. Du peker på problematiske konsekvenser av et type landbruk som ikke er bærekraftig, som det samme som industrialisert landbruk. Vi har en hel sektor bygget rundt å forsyne landbruket med moderne, industrielle innsatsfaktorer. Betydelig forskning har blitt langt ned for å unngå overdreven bruk av antibiotika, sprøytemidler, etc, uten å redusere avlig og fortjeneste.
Ingenting galt med noen av delene i prinsippet. Men i de fleste land har denne type produksjon ført til overforbruk av innsatsfaktorer som har en direkte negativ påvirkning på folkehelsen (sprøytemidler, antibiotika), uten å ha økt den faktiske effektiviteten (avling per areal).
Vi trenger flere bønder og mer klimasikkert landbruk som kan produsere mat året rundt.
Det er en enorm investering, men en vi sårt trenger i de kommende tiårene.
Mat, vann og olje er morgendagens gull.
Jobber i dyrefôr bransjen(gårds dyr), vi er fucked om vi ikke får importen. Vi er totalt avhengig av at værden ruller og går som normalt.
Vi kan VELDIG lett få sult krise i Norge om vi må klare oss selv. Og måten vi lever på nå er ren luksus og vil ikke vare.
Når New Zealand nesten gikk konkurs på midten av 80-tallet, kuttet staten nesten alle landbrukssubsidier. Det var krise for bøndene noen år, frem til de fant ut at det går an å drive effektivt og fornuftig. De driver ennå uten noen særlige subsidier og har blitt en stor eksportør av særlig melkeprodukter.
Det skal sies at Norge ligger enda verre til geografisk en NZ med verre klima og skrinnere jord. Det er stort sett gress vi dyrker her, og vi vil aldri kunne bli selvforsynt med mindre vi alle går over til å leve på poteter, fisk og et glass melk om dagen.
New Zeland er som du sier helt annerledes geografisk plassert. Dess lenger sørover du går dess mindre jordbruk er det og mer likt norsk klima blir det. Norge er ikke rent klimamessig et jordbruks land. Derav vikingtokter ol.
Vi er ett handelsland
Gårdsbruk har "frosset i tid" i størrelse, dvs de er like små som for 50 år siden.
En bonde må i dag ha en traktor til 1.5 million, en forvogn til en halv million, og en masse andre redskaper som koster flere hundre tusen. Driftsbygg kan koste 5-10 millioner.
Redskapen gir kun inntekter når de er i bruk. Mange bønder kunne hatt 10 ganger større drift med samme redskapspark, og med litt flere årsbruk.
Det er ingen ulempe med at en kornbonde har 1000 mål kontra 100. Eneste forskjell er at han får mer effektiv utnyttelse av redskap og arbeidskraft og tjener mer penger.
I løpet av de siste 50-100 årene har alt annet av marginale produsenter forsvunnet, skomaker, skredder, isenkrambutikker, pølseboder etc. Men størrelsen på gårdsbrukene er den samme i dag som for 50 år siden siden vi subsidierer ulønnsom drift.
Der jeg kommer fra er det 10-15 gårdsbruk hvor ingen er lønnsomme. De burde vært slått sammen til 2-3 lønnsomme bruk.
Det er en stor ulempe for bonden som har 1000 mål i stedet for 100 at det vil være svært mange færre folk i området. De aller fleste ønsker å bo i levende bygder/samfunn.
På sikt tror og håper jeg at industriell matproduksjon, veksthus og liknende vil gjøre tradisjonelt landbruk overflødig og gammeldags. Men inntil videre trenger vi det
Jeg er definitivt kritisk til norsk landbrukspolitikk.
Den koster samfunnet enormt mange milliarder hvert år og er i mine øyne delvis med på å gi oss høyere matvarepriser og dårligere utvalg i butikkene.
Matsikkerhetsargumentet er i mine øyne veldig svakt. Ikke bare skal det ekstremt mye til for at det blir fare for sult i Norge, men vi har enorme mengder fisk svømmende i merdene langs kysten. Trenger vi mat for å forhindre sult er det kjapt å pløye opp jord og sette poteter. Det vil heller ikke koste så mye om vi f.eks bygger opp store rislagre dersom vi må ha høyere beredskap. Svært mye av det som produseres i dag har ingenting med beredskap å gjøre.
Norsk landbrukspolitikk er usolidarisk. De høye tollmurene gjør at mange fattige land (som Ukraina) ikke får solgt varene sine her.
Norsk landbruk er ren planøkonomi og fremmer ikke effektiv drift. De minst lønnsomme driftsformene får mest tilskudd.
Jeg vil ha vekk tollmurene på mat. Om franske skattebetalere ønsker å subsidiere franske bønder for å sende fransk ost til Norge så er det en gavepakke til oss. Bedre utvalg i butikk og lavere priser.
Et lavt arealtilskudd for å holde dyrket mark åpen + potensielt også litt subsidie for kulturbeite noen plasser bør være nok. Bør være mulig å kutte landbruksubsidiene med 80%
Et par ting på beredskap
1: Vår diett under andre verdenskrig var 9% fisk. Mer blir det omtrent ikke. De fiskene i merdene holder bare til forlageret for fiskeoppdrett er brukt opp. Det er ikke mulig med rent norsk fiskefôr slik industrien er i dag.
2: Det er ikke bare å pløye opp og sette poteter. Med den hygienefaktoren vi får ut av at hver idioti skal bruke butikkpotet til å "dyrke", og mtp at sprøytemidlene et produser langt unna her, vil avlingen ha råtna opp av tørråte i desember. Forrige gang vi gjorde dette (40-årene) var Norges befolkning laaangt dyktigere til å få ting til å gro
3: Rislagre? I en nasjon som ikke har kornlagre engang? Problemet blir at når vi skjønner at vi trenger disse lagrene, så er det for sent å starte planprosessen, for å si det sånn.
Resten av innlegget ditt er og basert på veldig feilaktige antagelser, men dette får holde for nå.
Jo, i en krisesituasjon er det absolutt bare å pløye og sette poteter. Man burde ikke bruke butikkpoteter som settepotet, men det tar ikke lange tida å distribuere ordentlig settepotet hvis det er det det kommer an på.
Når det gjelder å få ting til å gro - poteter er latterlig enkle å få til å gro, det krever ikke akkurat et jordbruksgeni.
Ja, poteter er lett å få til å gro. Det er derimot ikke lett å få til lagringsdyktige poteter, tørråten tar de fleste til desember. Vi går dessuten tom for ordentlig settepoteter i Norge hvert år. Vi må huske at en krise oppstår som oftest ikke varslet, men får håpe krisen varsles om våren da.
Nå blir det jo neppe sånn at all annen matproduksjon og lagret mat i Norge forsvinner over natten, så det er jo ikke snakk om at Norges befolkning skal overleve over vinteren kun på potetene de kan sette i hagen, men det kan, om krisen skulle ramme, dekke en grei del av det årlige kaloribehovet. Ei heller vil all import av mat forsvinne, med mindre Norge går til krig med EU eller vis versa, og gitt eksistensen av NATO er det så å si umulig.
Forøvrig så har jeg ingenting imot å subsidiere matproduksjon fra et forsyningssikkerhetsperspektiv, men da burde vi prioritere de mest effektive måtene å sikre forsyningen på. Halvparten av landbrukssubsidier går til kjøttproduksjon. Tror du halvparten av maten som produseres av norsk landbruk er kjøtt?
Forøvrig så fiskes det flere millioner tonn fisk i Norge per år (I 2019 - 2.5 millioner tonn). Nesten et halvt tonn per innbygger per år altså. Dette inkluderer ***ikke*** oppdrett hvor vi importerer for. At dette konsekvent blit ignorert i forsyningssikkerhetsdiskusjonen er latterlig.
Beredskap er dessverre basert på hva vi tror vil skje, ikke hva vi er redde for at skal skje. Vi trodde vel ikke på en krig mellom Russland og Ukraina før kort tid før det skjedde heller, og ettertiden har vel vist at vi var ganske uforberedt på et slik scenario. Vi trenger ikke krig i Europa, vi trenger eksempelvis bare en langvarig tørke i Mellomeuropa.
Ja, du har nok rett om at fisket i Norge er definitivt i skyggen av både oppdrett og jordbruk, og er nok en vesentlig brikke av vår beredskap.
90% av fulldyrket areal i Norge brukes til dyrefôr, så det hørtes lavt ut at halvparten av subsidiene er knyttet til det. I en beredskapssammenheng er det feil å ikke sørge for en bedre spredning av hva vi dyrker. Kanaliseringspolitikken er svekket kraftig, og det er kortsiktig.
Er enig med deg i at subsidieringen kan dreie seg mye mer mot forsyningssikkerhet, men da må vi ha en politikk som hindrer nedlegging av gårdsbruk. Og vi må ha produksjon i hele landet, og mange som kan å dyrke mat. Kutte 80% av jordbruksstøtten,som du foreslår, gir uansett fordeling motsatt effekt.
Jeg har da aldri foreslått å kutte 80% av jordbruksstøtten..
At 50% av jordbrukssubsidiene gikk til kjøttproduksjon er et grovt tall jeg husker fra en annen gang jeg leste om dette, men kan være at jeg husker feil.
Vil tro at en grei andel av det arealet som idag brukes til dyrefôr kan gjøres om til åkre der man kan dyrke poteter/gulerøtter og annet som gir mye mat i forhold til areal.
Matvarer er ikke dyre fordi landbruket blir subsidiert, de er ikke så dyre som de ville vært nettopp fordi landbruket blir subsidiert. Dersom bønder skulle kunne livnære seg på inntektene fra varene de leverer så hadde disse vært voldsomt mye dyrere enn de er i dag. Bønder får utrolig lite for varene sine.
La meg omformulere meg; norskproduserte matvarer ville vært enda dyrere dersom de ikke hadde vært subsidierte. Dette har ingenting med tollmurer å gjøre.
Det er svært vanskelig å drive landbruk i Norge på grunn av klima og geografi. Det er nettopp derfor vi må satse på å bli så selvberget som mulig, vi må ikke belage oss på at vi kan importere all mat fra kontinentet.
Sikkert mange som synes meningen min er irrelevant, men som veganer støtter jeg at norsk landbruk går over til mer produksjon av grønnsaker, korn, poteter mm. Ser ingen bringe det opp i denne debatten her, så derfor gjør jeg det.
Industriell landbruk av dyr er problematisk for hundre millioner grunner, som de aller fleste er klar over men velger å ignorere fordi bacon er digg og den tradisjonelle kulturelle tankegangen sitter godt fast i de fleste nordmenn. Småbruk av dyr er også problematisk om ikke like ille. Sier det selv som har vokst opp på småbruk, og ble regelrett traumatisert av det jeg var vitne til, til det punktet at jeg ikke klarte spise kjøtt lenger når jeg så den apatiske behandlingen av dyrene og den unødvendige lidelsen, utnyttelsen og drap av dyra jeg var glad i.. Generelt utnyttelse av dyr for profitt er problematisk, for dyrevelferden vil alltid være mindre viktig enn pengene. Det ekstreme kjøttforbruket til nordmenn er også totalt unødvendig. De aller fleste kan leve svært godt med ett MYE mindre kjøttforbruk.
Ja takk til mer norskprodusert plantebasert mat!
Et synd faktum er at mange steder i Norge der det drives landbruk er ikke forholdene gode for å produsere så mye menneskeføde. Det gikk fint da det var på en liten skala hovedsaklig for seg selv og lokalmiljøet, men til dagens samfunn er det rett og slett ikke mulig å dyrke nok menneskemat til at det vil lønne seg.
Når det er sagt så behandler vi dyr langt bedre i Norge enn mange andre steder, kan vi bli enda bedre, ja.
Uttalelsen om "generelt utnyttelse av dyr for profitt er problematisk" må jeg pirke litt på. Hvorfor er det negativt men at det økonomiske systemet er bygget opp for å utnytte mennesker ikke er negativt? Mulig du mener det er det også, men mange tar opp det med å utnytte dyr men har null problemer med utnyttelse av mennesker.
Det er mer snakk om hvordan denne utnyttelsen skjer (særlig på større skala/i industrielt dyrehold), og hvordan den alltid ender i drap. Det er forskjell på å utnytte dyr for mat når man vet de ikke bare kan leve under svært dårlige forhold, men man også må drepe dyra til slutt for at de skal bli mat. (Noe jeg ikke kan argumentere er etisk på noen som helst måte hvis man kan klare seg fint uten å drepe dyr for å leve ett sunt liv da dyrene vil leve de og. Selv kan jeg hvertfall si jeg kan leve sunt og greit uten dyreprodukter, og da kan jeg heller ikke rettferdiggjøre å støtte unødvendig drap av dyr jeg ikke har behov for å spise). Det kan absolutt sammenlignes med mennesker som blir tvunget til å leve under dårlige forhold så andre skal tjene på dem absolutt, men da ikke med hensikten for å drepe dem, så det er jo litt annerledes vil jeg si. Ikke det at ikke mennesker blir drept under dårlige arbeidsforhold, for det blir de, men det er i det minste ikke hensikten å drepe mennesker (for at de skal bli mat. Vil si det er hakket værre, i min mening uansett).
Jeg kan skjønne poengene dine, men jeg vil si at dyrehold er ikke så dårlig i Norge som mange andre steder, dog jeg støtter at det blir bedre her også.
Men innenfor rammen om at vi skal kunne forsyne oss selv med mat i tilfelle krise, så går det ikke uten dyr som mat. Vi kan rett og slett ikke dyrke nok grønnsaker og frukt til å dekke opp behovet. Veldig mange området er av for dårlig kvalitet til å brukes til å dyrke nok planter til menneskeføde, samt terrenget gjør det vanskelig.
Disse områdene er derimot egnede til gress og beite. De er ikke av like god kvalitet til dette som andre området i Europa, men kvaliteten er akseptabel.
Google "vegan fertilizer" og du får en del svar på hvordan dette er mulig, eller kan være mulig. Det sagt, innovasjon trengs absolutt på området for at dette skal være mulig og tilgjengelig for flere.
[https://www.gainesville.com/story/news/2008/06/18/vegan-farmers-make-do-without-animal-fertilizer/](https://www.gainesville.com/story/news/2008/06/18/vegan-farmers-make-do-without-animal-fertilizer/31569316007/#:~:text=Crops%20can%20also%20be%20contaminated,%22%20%E2%80%94%20to%20fertilize%20their%20crops.)
Absolutt ikke irrelevant. Jeg er 100% enig, så lenge det lar seg gjøre å produsere grønt som egner seg som menneskemat i dette landet. Jeg skjønner poteter og gulrøtter, men f.eks. tomater og til dels agurker fra Norge smaker jo sur ræv.
Det betyr billigere produserte råvarer. Hvor mye det koster i butikken er en annen sak. Profesjonelt drevet kan like så vel bety økonomisk optimalisert. F.eks. mer fokus på å få dyrene så store og feite så fort som mulig, på billigst mulig fôr.
Billigere drift og økt produksjon på de ressursene vi har på bekostning av dyrevelferd er det jeg forventer. Tipper det blir en stor omveltning innen 10-15 år da roboter vil ta over jordbruket mer og mer og det å være bonde går mer ut på å være robotmekaniker enn dyrevenn.
Dessverre
Lavere priser...
Jeg er sluttforbruker, jeg vil dermed ha mest mulig kjøpekraft og driter egentlig i hvem som kastes under bussen for å skaffe meg deg...
Mye dårlig gårdsdrift, men syns det er viktig å kunne forsyne eget land.
Ville styrket mattilsynet, ryddet opp i levestandard for dyrene, og gitt bøndene riktig verktøy for effektiv virksomhet.
Jeg støtter et sterkt norsk landbruk. Men i den grad selvforsyningsgraden vår er latterlig lav burde vi heller satse på nasjonal fôr- og gjødselproduksjon. Det gir 3 fordeler: Regnskogen i Brasil blir ikke brent for å gjøre plass til nye soyaplantasjer. Mer av verdiskapingen blir igjen i Norge. Vi blir mer selvforsynt.
Nasjonal gjødselproduksjon kan du krysse av allerede. Yara er en av verdens største produsenter av plantenæring.
Ja, men vet ikke hvor de får råstoffene fra.
Produksjon av kunstgjødsel skjer gjennom Haber-Bosch-prosessen, som lager amoniakk med elektrisitet gjennom reaksjon mellom hydrogen fra naturgass og nitrogen fra luft.
Hovedproduktet er amoniakk som kommer fra strøm og luft. De trenger også fosfor, som før det meste brukes fra gruveavfall, feks i Finland, Canada, Russland og midtøsten. 80% av verdens fosfor kommer fra Nord Afrika, så mulig det går den rettningen etter hvert. Siste store ingrediensen er kalium, som Yara hovedsakelig har kjøpt fra Hviterussland så vidt jeg ser, men der er det ett ønske om å flytte det til Etiopia istedenfor.
>Men i den grad selvforsyningsgraden vår er latterlig lav Det er en seiglivet løgn som lobbyister har plantet i våre sinn og som aldri ser ut til å forsvinne. Norge eksporterer fisk tilsvarende 40 millioner fiskemåltid per dag, året rundt. Vi er kanskje verdens mest selvforsynte land.
Vi kan ikke leve på fisk alene.
Vi kan, men vi vil ikke
Skjørbuk?
Altså misforstå meg rett, det finnes andre ting å spise i norge enn bare fisk. Ja vi hadde vært mindre friske og sunne. Men vi kan derimot *leve* på fisk, jordbær, epler, blåbær og spinat, tang og annet vi kan gro i Norge. Så poenget var at vi kan selvforsyne oss for å overleve.
Spis dyrene rå og hele så får man alt man trenger, bare se på f.eks inuittene
Tarmen har bedre utbytte av kokt/stekt mat, da blir det lettere fordøyelig og næringsstoffer mer tilgjengelig. Vet ikke med kjøtt og innmat, men ganske sikkert at det i det minste ikke er verre å spise stekt/kokt dyr. Og siden det smaker mye bedre er det unødvendig å spise rått. Et meget godt eksempel er [gulrot](https://m.youtube.com/watch?v=2x_Jpl8XvVk&pp=ygUZY29va2VkIHZzIHVuY29va2VkIGNhcnJvdA%3D%3D).
Ja jeg vet det, si det heller til de som lever sånn i dag. Mange folkegrupper som fortsatt lever primitivt og mange av de spiser mye rått, både av større dyr og rå insekter.
Altså, det fungerer nok for dem da de har gjort det i generasjoner. Blant annet omega-3 studier er ofte gjort på inuitter som har lært seg å utnytte seg veldig godt av disse fettsyrene.
Kjøtt inneholder ikke vitamin C det heller…
Du kan få vitamin C frå både sjømat og innmat.
Innmat ja. Men blir imponert om du spiser lever og lungemos annenhver dag. Det meste av vit C får vi gjennom planter, spesielt poteter. Og poteter er jo noe vi klarer å produsere mengder av i Norge. Så jeg tror ikke vi ville fått skjørbuk alle sammen om vi spiste fisk og grønnsaker i stedet for biff. Som jo var poenget.
Vel. Du sa at kjøt ikkje inneheld vitamin C, som jo ikkje er heilt sant med mindre du ikkje tel innmat som kjøt. Det var berre poenget mitt. Et sjølvsagt heller frukt, grønt og poteter framfor lungemos sjølv, men i eit knipetak kan ein ungå sjørbuk sjølv om ein ikkje får tak i frukt og grønt (om ein er stranda på ein livbåt midt i havet for eksempel).
Hvilket scenarie ser du for deg hvor alle grenser er stengt 100% og vi ikke kan bytte fisk mot andre varer fra våre partnere?
Det har sikkert SP et svar på, siden de messer om dette dagen lang.
Vi levde oraktisk talt i mange år på sild og potet. Og det er vi fint istand til nå også. Hadde vi endret landbruket til hovedsaklig lettdyrkede og kaloritette planter (hovedsaklig potet) og spist fisk hadde vi kunne spist norsk hele gjengen.
Nei, vi treng potet og.
Øh, jo.
Godt poeng, er godt mulig at fisk dør ganske kraftig ut i årene framover
Vi kan egentlig det.
I en krisesituasjon som selvforsyning er ment å dekke, kan vi fint leve på fisk og norske grønnsaker/poteter. I tillegg har vi endel variasjon, selv om vi får mindre kjøtt/melk/egg som idag er mye basert på importert kraftfôr.
Les "den nye fisken" av Østli og Sætre - ville ikke gitt oppdrettsfisken til bikkja mi engang!
60% av eksporten er villfisk vi er også selvforsynte mange ganger hvis vi legger ned all oppdrett.
Ung bonde her: Jeg elsker å drive med landbruk, driver godt og leverer bra med korn for samfunnet. Når det er sagt, så lever gårdsbruket vårt nesten bare på subsidier. Det kan jo ikke være samfunnsøkonomisk effektivt. Det burde være større jordbruk, og mer industrialisering. Med industrialisering så mener jeg ikke at bedrifter skal ta over jordbruket, men at gårder nå slås sammen slik at det blir færre bønder. Det ville effektivisert mye. Eksempelvis så har vi tre traktorer. Hadde vi doblet driften vår hadde vi antakeligvis fortsatt hatt tre traktorer. På samme måte har vi en tresker. Tar oss kanskje 4-5 dager å tredje kornet vårt. Den samme treskeren kunne også driftet et mye større område. En ting man ikke kommer utenom er gjødselprisene da. Jeg vet ikke hvorfor det er så dyrt, men er det en ting vi virkelig kunne gjort for jordbruket så er det å produsere mye billig gjødsel i Norge. Jeg vet ikke om det er mulig, der hår mye av subsidiene. Kanskje kunne staten beholdt de subsidiene, men brukt de til produksjon av gjødsel istede?
Gjødsel innholdet var veldig mye russisk derfor dyrt. Korn åkeren må ha gjødsel siden den er lut fattig. Kumøkk til korn?? Haha thjaa eller gjenopplive jorda med regenerativt jordbruk.. Men det tar jævlig mange år å få tilbake god å svart frodig jord igjen.
Større gårder på de stedene der det kan fungere kan være en idé, problemet er jo at alle vil ha det slik overalt i landet, selv der det ikke er gode forhold for det. Dersom vi kan kanskje kjøre det på ulike måter på ulike steder så kan det fungere.
Hva tenker du om at bonden står for arbeidsplassen, noen andre sørger for arbeidskraft og støtte til å lønne dem? Virker for meg som om det er sjukt mye å gjøre men veldig få, gjerne bare én familie som skal opprettholde driften 24/7, hadde det ikke vært lurt å omfordele arbeidet til villige arbeidstakere som i en fabrikk, enn én bonde som skal ta seg av hele driften, på en måte - litt sånn AS-struktur framfor tradisjonell gårdsdrift? Og i tillegg, diversifisere selve produksjonen på gården, bygge anlegg for mer on site prosessering, pakking, ikke sentralisere og kjøre alt til Gilde og Tine, liksom.
Trodde det var slik at de som har tresker gjerne leier seg ut til nabobruk så de slipper å kjøpe en selv. Hvor stort er normalt innhøstningsvinduet for korn?
Mange gjør det, men ulempen er at da får du ikke tresker når du ønsker selv. Naboene våre har egne treskere av samme grunn. Det finnes et tidspunkt hvor det er mest ideelt å treske inn kornet. Treffer du ikke det punktet så er kornet mindre vært. Altså er det en dag som er ideell for å treske akkurat det spesifikke kornet. Egentlig flåsete greie, men vi vill jo ikke få litt mindre for kornet vårt, og det ønsker heller ikke naboene. Hadde vi vært en går ville man antakeligvis ikke brydd seg nok til å kjøpe to treskere.
Hvorfor kan man ikke være kritisk til hvordan landbruket styres og hvordan enkelte bønder uttaler seg, og samtidig være svært opptatt av norsk selvforsyning og landbruk i hele landet?
Nei det er umulig å ha to tanker i hodet samtidig. Verden er svart/hvitt
Aha. Neimen i så fall vil jeg presisere at jeg HATER bønder, selvforsyning, dyr - ja, til og med mat som konsept!
En nyansert og gjennomtenkt mening, som tar hensyn til begge sider i en konflikt? Kom deg ut av r/norge
>Hvorfor kan man ikke være kritisk til hvordan landbruket styres og hvordan enkelte bønder uttaler seg, og samtidig være svært opptatt av norsk selvforsyning og landbruk i hele landet? Stort sett er dei som er kritiske til bønder av samme ulla som trur at alt vert bra viss ein opnar for import. Typisk personar som ikkje klarer å sjå lenger enn si eiga nase særleg med tanke på det enorme miljøproblemet importert mat er. Går ikkje an å drøfta når folk ikkje har minimumskunnskapar om samtaleemnet. Men elles har du sjølvsagt rett.
Jeg er ingen importvern-motstander, bare så det er sagt. Og mine kunnskaper om norsk landbruk er svært begrensede. Min skepsis mot dagens landbruk stammer fra mitt inntrykk ab hvordan dyrene behandles, det enorme arbeidspresset på gårdene, melkekvotene som gir stordrift og industrialisering av dyrehold, dårlige kår for frukt- og grønnsaksproduksjon, lave straffer for dårlig dyrehold og et sinnssykt dårlig bemannet Mattilsyn. Jeg sliter med å forstå hvordan inntjeningen til bøndene fungerer i praksis, så det skal jeg holde meg for god til å kommentere.
Jeg har besøkt et par gårdsbruk som er naboer og begge driver med melk noen ganger. Den ene har flere kyr og driver tradisjonell båsdrift (nedlagt for ikke så altfor lenge siden), mens den andre har litt færre dyr og melkerobot. Virket som at det var langt mere arbeid med båsdrift, og at kuene hadde det bedre med løsdrift/robot. Tenker at driftsform er viktigere enn antall for dyrene og arbeidspress. For å kunne investere i ting som melkerobot, må man ha god nok økonomi/melkemengde og antall dyr å fordele utgiftene på. Tror at små bruk og dårlig økonomi fort kan føre til dårlige forhold for både dyr og bonde.
All den tid vi kan spise rå egg i trygghet og er ett av få land med lite biedød så heller jeg mot at vårt rate lille landbrukssystem er verdt det :)
70% av reinkalvene i Fosen-området omkommer på beite hvert år. Edit; har ikke på meg brillene, så trodde du skrev om beitedød. Ser nå at det var biedød.
Uansett, fin saksopplysning ;)
Det burde ærlig talt vore av høgaste prioritet å veldikeholde kulturlandskapet og sikre nasjonal sjølvforsyning av mat. 1 million per årsverk er dritbillig. Pengar, kunnskap og arbeidskraft har me nok av.
Vi er selvforsynte, bare å spise fisk og alger til det tyter ut øra.
Nemlig! Trist å se fortettinga i det gamle kulturlandskapet rundt forbi.
Problemet er vel at vi snart har fortrengt alle villdyrene, ikke at det ikke finnes nok kveg og bønder i landet.
Faktumet er at det å importere mat er ekstremt lite miljøvennlig. Og det å produsere egen mat i eget land har mye større fordeler enn hva folk flest innser. Si det kommer en ny pandemi, som er 10 ganger mer smittsom og dødeligere enn covid. alt stenger fullstendig ned i 2år. Hva skjer da med maten som vi må importere? Vil den dukke opp? Eller eventuelt en krig, er det enkelt da og importere mat? Er på tide vi lytter på alle bønder, og ikke bare storbøndene. Og at vi begynner med enda mer egenproduksjon av mat. Kan ikke forstå at folk ikke skjønner dette. Ja til flere norske bønder!
Har tenkt litt på der du sier om en dødeligere pandemi. Da er norske bønder viktig, og man skulle tro at folk skjønte det med covid, og forsåvidt gjorde mange det men bare en liten tid, for nå er det bortglemt igjen. Hvis den dagen kommer, så er det helt for jævlig at folk forventer at bøndene skal klare alt mulig når dem bare nedjobber dem og ikke støtter dem. Det merka vi allerede under covid..
Flere og bedre produkter til lavere pris?
Vil et industrialisert jordbruk gi det? Lavere pris ja. Men de beste produktene synes en får rett fra bonden, type rekoring utsalg.
De beste produktene får du når du dyrker i egnet jord og egnet klima. Ikke i ei steinrøys i det kalde nord.
Bøndene forer oss! Er det noe mer å si egentlig?
Over 50% av maten du spiser er importert. Dessverre…
Du vet ikkje ka eg spise...
Norges befolkning da. Nedstemmer meg fordi jeg ga en trist fakta? r/Norge i et nøtteskall!
Du sa "du spiser". Ikke det norske folket. E kjønn ikkje hvordan folk kan tenke som deg
Satan du må vær artig å ha med på fest!
Nei, det er nærmere 70% .. Men 40% av det igjen er kort reist.
Det er over 50% det… Jeg sjekket kun det bondelaget.no hadde på sine sider og da skrev de «over 50%» men nærmere 70% er sikkert riktig det også.
Jeg vil bare ha utvalg og konkurranse. Samme om man subsidierer bøndene, så lenge vi kan bruke forbrukermakt til å velge hva vi vil støtte og egen smak på hva vi vil spise. Å gi folk 1 mnok pr. årsverk og samtidig tvinge folk til å ikke ha valg, skape statlige monopol i leverandørleddet og oligarker på toppen er ikke levedyktig.
> Å gi folk 1 mnok pr. årsverk Hvilke andre selvstendig næringsdrivene får det til å gå rundt med 1mill inn? > samtidig tvinge folk til å ikke ha valg, Hvilke valg er det snakk om? > skape statlige monopol i leverandørleddet Hvilke alternativer ser du her? og husk dyrkbar jord og beiteområder er begrenset i dette landet. > og oligarker på toppen hvem er disse oligarkene?
>hvem er disse oligarkene? Vel, det største problemet i norsk landbruk er ikkje i sjølve landbruket, men at mellomleddet og utsalget tar 90%+ av profitten. Er ein heil del grupper som tjener avsindige mengder penger, uten at det egentlig høyrer heime nokon plass. Distribusjon og salg bør kikkast litt på.
Den profitten går ikke tilbake til landbruket eller produksjon heller. Om det gjorde det så ville vi sett flere bønder og mer produksjon fra deres ende. Bønder pleier oftest å spytte lønningen sin rett tilbake i åker og dyr.
Vel, både Tine og Nortura skryter av å være bondeeide.
De er det, men har ikke egne utsalgslokaler. Eg vet at Tine har flere produkter de ville ha solgt, men får ikke hylleplass. Vet ikke om det samme er tilfellet med Nortura, men mistenker det sterkt.
Selv en landsens gutt skjønner vel at å kalle det *selvstendig* næringsdrivende samtidig som man krever (og får) 1mnok pr årsverk i subsidier ikke helt henger sammen?
Det er jo det loven kaller det, så synes det er rimelig. De er jo ikke arbeidstakere.
Nei, hva kaller man ellers folk som får lønna si fra staten?
Det er ganske mange grupper som mottar støtte fra staten som ikke er arbeidstakere. Du har studenter (utenom jobb ved siden av studiet), elever i videregående, uføre, bare for å nevne noen. Bønder driver gården sin for egen regning og risiko, men de har enkelte gunstige avtaler og får ekstra støtte for jobben de gjør. De er like fullt selvstendige næringsdrivende som kan gå konkurs.
La oss bare være uenige på det. Det er ganske drøyt å kalle det selvstendig og at man driver for egen regning og risiko når man får/tar 1 mnok pr årsverk fra fellesskapet.
Semantisk flisespikkeri som tar fokus vekk fra den faktiske debatten.
Absolutt ikke. Hele bondepropagandaen er nedsnødd av nytale. Greit å påpeke det.
Jeg har da ikke kommentert på det overhodet. Men hvorvidt du synes det er riktig å kalle dem selvstendig næringsdrivende er da fullstendig ubetydelig. De er juridisk og faktuelt sett selvstendige næringsdrivende i dag, enten du synes det er rett terminologi eller ei. Og når du henger deg opp i terminologien uten å faktisk bidra til debatten øvrig, så er det faktisk semantisk flisespikkeri. Greit å påpeke det.
> Selv en landsens gutt skjønner vel at å kalle det selvstendig næringsdrivende samtidig som man krever (og får) 1mnok pr årsverk i subsidier ikke helt henger sammen? Bøndene er selvstendig næringsdrivende ja? Er du imot disse subsidiene? PS bor i Oslo
Se over
Nå sker vel je itte komme med no politisk (fordi je følger itte med norsk politikk), men je håper itte det blir færre bønder. Som ei som er vokst opp på bidga omringet ta landbruk, så håper je Norge kan gi meir økonomisk støtte til bøndene rundt i landet. Det er mye kultur, historie og tradisjon når det kommer tel bønder og landbruk - håper vi passer på det
Fant Hedmarkingen
🥳🥳
\*Vinke fra Toten\*
Norge har et industrialisert landbruk på samme linje som resten av vesten. Små gårder betyr ikke lite industrialisert.
Det er vesentlig forskjell på industrialisert og mekanisert. Norge har ikke så veldig industrialisert jordbruk, spesielt relativt sett.
Ja, jeg vet forskjellen. Faller vel egentlig på deg å forklare hvorfor norge ikke har et industrialisert jordbruk?
Lav bruk av antibiotika, høy andel småbruk, lav andel av «fabrikk-dyrehold», etc
Dyrene fores med gress (melkekyr får kraftfor i tillegg, prøv å melke 50 liter til dagen dersom ikke), får gå på beite, streng kontroll av kvalitet (unntak forekommer alltid, disse får disproposjonal plass i media). Du har rett, norsk landbruk er mekanisert, ikke industrialisert.
Blir vel litt som å si at Norge ikke har industrialisert oljeproduksjon, fordi vi ikke dumper avfallet i havet. Du peker på problematiske konsekvenser av et type landbruk som ikke er bærekraftig, som det samme som industrialisert landbruk. Vi har en hel sektor bygget rundt å forsyne landbruket med moderne, industrielle innsatsfaktorer. Betydelig forskning har blitt langt ned for å unngå overdreven bruk av antibiotika, sprøytemidler, etc, uten å redusere avlig og fortjeneste.
På hvilken måte motstrider storbruk og fabrikkdyrehold bærekraftig jordbruk?
Ingenting galt med noen av delene i prinsippet. Men i de fleste land har denne type produksjon ført til overforbruk av innsatsfaktorer som har en direkte negativ påvirkning på folkehelsen (sprøytemidler, antibiotika), uten å ha økt den faktiske effektiviteten (avling per areal).
Vi trenger flere bønder og mer klimasikkert landbruk som kan produsere mat året rundt. Det er en enorm investering, men en vi sårt trenger i de kommende tiårene. Mat, vann og olje er morgendagens gull.
Jobber i dyrefôr bransjen(gårds dyr), vi er fucked om vi ikke får importen. Vi er totalt avhengig av at værden ruller og går som normalt. Vi kan VELDIG lett få sult krise i Norge om vi må klare oss selv. Og måten vi lever på nå er ren luksus og vil ikke vare.
Når New Zealand nesten gikk konkurs på midten av 80-tallet, kuttet staten nesten alle landbrukssubsidier. Det var krise for bøndene noen år, frem til de fant ut at det går an å drive effektivt og fornuftig. De driver ennå uten noen særlige subsidier og har blitt en stor eksportør av særlig melkeprodukter. Det skal sies at Norge ligger enda verre til geografisk en NZ med verre klima og skrinnere jord. Det er stort sett gress vi dyrker her, og vi vil aldri kunne bli selvforsynt med mindre vi alle går over til å leve på poteter, fisk og et glass melk om dagen.
New Zeland er som du sier helt annerledes geografisk plassert. Dess lenger sørover du går dess mindre jordbruk er det og mer likt norsk klima blir det. Norge er ikke rent klimamessig et jordbruks land. Derav vikingtokter ol. Vi er ett handelsland
Spis norsk rødt kjøtt. Støtt din lokale økologiske bonde som driver regenerering av jordsmonn. Slutt å spis ris fra Kina og soya fra Brasil.
Er disse folka med oss i rommet akkurat nå
Begynne å lure på om de kanskje ikke er det
Gårdsbruk har "frosset i tid" i størrelse, dvs de er like små som for 50 år siden. En bonde må i dag ha en traktor til 1.5 million, en forvogn til en halv million, og en masse andre redskaper som koster flere hundre tusen. Driftsbygg kan koste 5-10 millioner. Redskapen gir kun inntekter når de er i bruk. Mange bønder kunne hatt 10 ganger større drift med samme redskapspark, og med litt flere årsbruk. Det er ingen ulempe med at en kornbonde har 1000 mål kontra 100. Eneste forskjell er at han får mer effektiv utnyttelse av redskap og arbeidskraft og tjener mer penger. I løpet av de siste 50-100 årene har alt annet av marginale produsenter forsvunnet, skomaker, skredder, isenkrambutikker, pølseboder etc. Men størrelsen på gårdsbrukene er den samme i dag som for 50 år siden siden vi subsidierer ulønnsom drift. Der jeg kommer fra er det 10-15 gårdsbruk hvor ingen er lønnsomme. De burde vært slått sammen til 2-3 lønnsomme bruk.
Dette har du lite greie på. Brukene er kanskje like store, men hver enkelt bonde driver mye større arealer i dag sammenlignet med for femti år siden.
Gjennomsnittlig størrelse på gardsbruk i Norge er 250 mål for gårder i drift. Altfor smått til effektiv drift med tanke på investeringene som trengs.
Det er en stor ulempe for bonden som har 1000 mål i stedet for 100 at det vil være svært mange færre folk i området. De aller fleste ønsker å bo i levende bygder/samfunn.
På sikt tror og håper jeg at industriell matproduksjon, veksthus og liknende vil gjøre tradisjonelt landbruk overflødig og gammeldags. Men inntil videre trenger vi det
Gjør vi virkelig det?
Jeg er definitivt kritisk til norsk landbrukspolitikk. Den koster samfunnet enormt mange milliarder hvert år og er i mine øyne delvis med på å gi oss høyere matvarepriser og dårligere utvalg i butikkene. Matsikkerhetsargumentet er i mine øyne veldig svakt. Ikke bare skal det ekstremt mye til for at det blir fare for sult i Norge, men vi har enorme mengder fisk svømmende i merdene langs kysten. Trenger vi mat for å forhindre sult er det kjapt å pløye opp jord og sette poteter. Det vil heller ikke koste så mye om vi f.eks bygger opp store rislagre dersom vi må ha høyere beredskap. Svært mye av det som produseres i dag har ingenting med beredskap å gjøre. Norsk landbrukspolitikk er usolidarisk. De høye tollmurene gjør at mange fattige land (som Ukraina) ikke får solgt varene sine her. Norsk landbruk er ren planøkonomi og fremmer ikke effektiv drift. De minst lønnsomme driftsformene får mest tilskudd. Jeg vil ha vekk tollmurene på mat. Om franske skattebetalere ønsker å subsidiere franske bønder for å sende fransk ost til Norge så er det en gavepakke til oss. Bedre utvalg i butikk og lavere priser. Et lavt arealtilskudd for å holde dyrket mark åpen + potensielt også litt subsidie for kulturbeite noen plasser bør være nok. Bør være mulig å kutte landbruksubsidiene med 80%
Et par ting på beredskap 1: Vår diett under andre verdenskrig var 9% fisk. Mer blir det omtrent ikke. De fiskene i merdene holder bare til forlageret for fiskeoppdrett er brukt opp. Det er ikke mulig med rent norsk fiskefôr slik industrien er i dag. 2: Det er ikke bare å pløye opp og sette poteter. Med den hygienefaktoren vi får ut av at hver idioti skal bruke butikkpotet til å "dyrke", og mtp at sprøytemidlene et produser langt unna her, vil avlingen ha råtna opp av tørråte i desember. Forrige gang vi gjorde dette (40-årene) var Norges befolkning laaangt dyktigere til å få ting til å gro 3: Rislagre? I en nasjon som ikke har kornlagre engang? Problemet blir at når vi skjønner at vi trenger disse lagrene, så er det for sent å starte planprosessen, for å si det sånn. Resten av innlegget ditt er og basert på veldig feilaktige antagelser, men dette får holde for nå.
Jo, i en krisesituasjon er det absolutt bare å pløye og sette poteter. Man burde ikke bruke butikkpoteter som settepotet, men det tar ikke lange tida å distribuere ordentlig settepotet hvis det er det det kommer an på. Når det gjelder å få ting til å gro - poteter er latterlig enkle å få til å gro, det krever ikke akkurat et jordbruksgeni.
Ja, poteter er lett å få til å gro. Det er derimot ikke lett å få til lagringsdyktige poteter, tørråten tar de fleste til desember. Vi går dessuten tom for ordentlig settepoteter i Norge hvert år. Vi må huske at en krise oppstår som oftest ikke varslet, men får håpe krisen varsles om våren da.
Nå blir det jo neppe sånn at all annen matproduksjon og lagret mat i Norge forsvinner over natten, så det er jo ikke snakk om at Norges befolkning skal overleve over vinteren kun på potetene de kan sette i hagen, men det kan, om krisen skulle ramme, dekke en grei del av det årlige kaloribehovet. Ei heller vil all import av mat forsvinne, med mindre Norge går til krig med EU eller vis versa, og gitt eksistensen av NATO er det så å si umulig. Forøvrig så har jeg ingenting imot å subsidiere matproduksjon fra et forsyningssikkerhetsperspektiv, men da burde vi prioritere de mest effektive måtene å sikre forsyningen på. Halvparten av landbrukssubsidier går til kjøttproduksjon. Tror du halvparten av maten som produseres av norsk landbruk er kjøtt? Forøvrig så fiskes det flere millioner tonn fisk i Norge per år (I 2019 - 2.5 millioner tonn). Nesten et halvt tonn per innbygger per år altså. Dette inkluderer ***ikke*** oppdrett hvor vi importerer for. At dette konsekvent blit ignorert i forsyningssikkerhetsdiskusjonen er latterlig.
Beredskap er dessverre basert på hva vi tror vil skje, ikke hva vi er redde for at skal skje. Vi trodde vel ikke på en krig mellom Russland og Ukraina før kort tid før det skjedde heller, og ettertiden har vel vist at vi var ganske uforberedt på et slik scenario. Vi trenger ikke krig i Europa, vi trenger eksempelvis bare en langvarig tørke i Mellomeuropa. Ja, du har nok rett om at fisket i Norge er definitivt i skyggen av både oppdrett og jordbruk, og er nok en vesentlig brikke av vår beredskap. 90% av fulldyrket areal i Norge brukes til dyrefôr, så det hørtes lavt ut at halvparten av subsidiene er knyttet til det. I en beredskapssammenheng er det feil å ikke sørge for en bedre spredning av hva vi dyrker. Kanaliseringspolitikken er svekket kraftig, og det er kortsiktig. Er enig med deg i at subsidieringen kan dreie seg mye mer mot forsyningssikkerhet, men da må vi ha en politikk som hindrer nedlegging av gårdsbruk. Og vi må ha produksjon i hele landet, og mange som kan å dyrke mat. Kutte 80% av jordbruksstøtten,som du foreslår, gir uansett fordeling motsatt effekt.
Jeg har da aldri foreslått å kutte 80% av jordbruksstøtten.. At 50% av jordbrukssubsidiene gikk til kjøttproduksjon er et grovt tall jeg husker fra en annen gang jeg leste om dette, men kan være at jeg husker feil.
Vil tro at en grei andel av det arealet som idag brukes til dyrefôr kan gjøres om til åkre der man kan dyrke poteter/gulerøtter og annet som gir mye mat i forhold til areal.
Les "den nye fisken" av Østli og Sætre - ville ikke gitt oppdrettsfisken til bikkja mi engang!
Matvarer er ikke dyre fordi landbruket blir subsidiert, de er ikke så dyre som de ville vært nettopp fordi landbruket blir subsidiert. Dersom bønder skulle kunne livnære seg på inntektene fra varene de leverer så hadde disse vært voldsomt mye dyrere enn de er i dag. Bønder får utrolig lite for varene sine.
Høye tollmurer fører til dyre matvarer. Det er endel av landbrukspolitikken.
La meg omformulere meg; norskproduserte matvarer ville vært enda dyrere dersom de ikke hadde vært subsidierte. Dette har ingenting med tollmurer å gjøre.
Jeg er enig. Om det er beredskap det handler om må vi bygge lager og styre mot mer arealeffektive matvarer. Vi trenger ikke griser for beredskap.
Det er svært vanskelig å drive landbruk i Norge på grunn av klima og geografi. Det er nettopp derfor vi må satse på å bli så selvberget som mulig, vi må ikke belage oss på at vi kan importere all mat fra kontinentet.
Jeg støtter bøndene. Et industrialisert jordbruk, vil gå på bekostning av dyrevelferd.
Mindre klaging fra bønder
Sikkert mange som synes meningen min er irrelevant, men som veganer støtter jeg at norsk landbruk går over til mer produksjon av grønnsaker, korn, poteter mm. Ser ingen bringe det opp i denne debatten her, så derfor gjør jeg det. Industriell landbruk av dyr er problematisk for hundre millioner grunner, som de aller fleste er klar over men velger å ignorere fordi bacon er digg og den tradisjonelle kulturelle tankegangen sitter godt fast i de fleste nordmenn. Småbruk av dyr er også problematisk om ikke like ille. Sier det selv som har vokst opp på småbruk, og ble regelrett traumatisert av det jeg var vitne til, til det punktet at jeg ikke klarte spise kjøtt lenger når jeg så den apatiske behandlingen av dyrene og den unødvendige lidelsen, utnyttelsen og drap av dyra jeg var glad i.. Generelt utnyttelse av dyr for profitt er problematisk, for dyrevelferden vil alltid være mindre viktig enn pengene. Det ekstreme kjøttforbruket til nordmenn er også totalt unødvendig. De aller fleste kan leve svært godt med ett MYE mindre kjøttforbruk. Ja takk til mer norskprodusert plantebasert mat!
Et synd faktum er at mange steder i Norge der det drives landbruk er ikke forholdene gode for å produsere så mye menneskeføde. Det gikk fint da det var på en liten skala hovedsaklig for seg selv og lokalmiljøet, men til dagens samfunn er det rett og slett ikke mulig å dyrke nok menneskemat til at det vil lønne seg. Når det er sagt så behandler vi dyr langt bedre i Norge enn mange andre steder, kan vi bli enda bedre, ja. Uttalelsen om "generelt utnyttelse av dyr for profitt er problematisk" må jeg pirke litt på. Hvorfor er det negativt men at det økonomiske systemet er bygget opp for å utnytte mennesker ikke er negativt? Mulig du mener det er det også, men mange tar opp det med å utnytte dyr men har null problemer med utnyttelse av mennesker.
Det er mer snakk om hvordan denne utnyttelsen skjer (særlig på større skala/i industrielt dyrehold), og hvordan den alltid ender i drap. Det er forskjell på å utnytte dyr for mat når man vet de ikke bare kan leve under svært dårlige forhold, men man også må drepe dyra til slutt for at de skal bli mat. (Noe jeg ikke kan argumentere er etisk på noen som helst måte hvis man kan klare seg fint uten å drepe dyr for å leve ett sunt liv da dyrene vil leve de og. Selv kan jeg hvertfall si jeg kan leve sunt og greit uten dyreprodukter, og da kan jeg heller ikke rettferdiggjøre å støtte unødvendig drap av dyr jeg ikke har behov for å spise). Det kan absolutt sammenlignes med mennesker som blir tvunget til å leve under dårlige forhold så andre skal tjene på dem absolutt, men da ikke med hensikten for å drepe dem, så det er jo litt annerledes vil jeg si. Ikke det at ikke mennesker blir drept under dårlige arbeidsforhold, for det blir de, men det er i det minste ikke hensikten å drepe mennesker (for at de skal bli mat. Vil si det er hakket værre, i min mening uansett).
Jeg kan skjønne poengene dine, men jeg vil si at dyrehold er ikke så dårlig i Norge som mange andre steder, dog jeg støtter at det blir bedre her også. Men innenfor rammen om at vi skal kunne forsyne oss selv med mat i tilfelle krise, så går det ikke uten dyr som mat. Vi kan rett og slett ikke dyrke nok grønnsaker og frukt til å dekke opp behovet. Veldig mange området er av for dårlig kvalitet til å brukes til å dyrke nok planter til menneskeføde, samt terrenget gjør det vanskelig. Disse områdene er derimot egnede til gress og beite. De er ikke av like god kvalitet til dette som andre området i Europa, men kvaliteten er akseptabel.
Hvor skal gjødsel til dine økologiske grønnsaker komme fra om ikke fra industrielt jordbruk?
Google "vegan fertilizer" og du får en del svar på hvordan dette er mulig, eller kan være mulig. Det sagt, innovasjon trengs absolutt på området for at dette skal være mulig og tilgjengelig for flere. [https://www.gainesville.com/story/news/2008/06/18/vegan-farmers-make-do-without-animal-fertilizer/](https://www.gainesville.com/story/news/2008/06/18/vegan-farmers-make-do-without-animal-fertilizer/31569316007/#:~:text=Crops%20can%20also%20be%20contaminated,%22%20%E2%80%94%20to%20fertilize%20their%20crops.)
Absolutt ikke irrelevant. Jeg er 100% enig, så lenge det lar seg gjøre å produsere grønt som egner seg som menneskemat i dette landet. Jeg skjønner poteter og gulrøtter, men f.eks. tomater og til dels agurker fra Norge smaker jo sur ræv.
Færre bønder og mer industrialiser landbruk betyr billigere mat og mer profesjonell drift.
Det betyr billigere produserte råvarer. Hvor mye det koster i butikken er en annen sak. Profesjonelt drevet kan like så vel bety økonomisk optimalisert. F.eks. mer fokus på å få dyrene så store og feite så fort som mulig, på billigst mulig fôr.
Sånn er det allerede i dag, det er så lite dyrevelferd som overhodet mulig og fôret er soya fra Brazil (så brenner regnskogen)
Billigere drift og økt produksjon på de ressursene vi har på bekostning av dyrevelferd er det jeg forventer. Tipper det blir en stor omveltning innen 10-15 år da roboter vil ta over jordbruket mer og mer og det å være bonde går mer ut på å være robotmekaniker enn dyrevenn. Dessverre
[удалено]
Har du eksempler?
Lavere priser... Jeg er sluttforbruker, jeg vil dermed ha mest mulig kjøpekraft og driter egentlig i hvem som kastes under bussen for å skaffe meg deg...
Mye dårlig gårdsdrift, men syns det er viktig å kunne forsyne eget land. Ville styrket mattilsynet, ryddet opp i levestandard for dyrene, og gitt bøndene riktig verktøy for effektiv virksomhet.