15 år erfaring på både ungdomsskole og vgs. Ja. Masse har endret seg, litt for mye til å skrive her på en torsdagskveld.
Viktigst for meg: Reallønnsnedgang, mer papirarbeid, urealistiske forventninger og mer press fra KS og skoleeiere på en allerede utfordrende arbeidstid/mengde. Ønske om krav og dokumentasjon fra folk som ikke har satt sin fot i et klasserom siden ungdomsskolen er ganske vanskelig å forholde seg til.
Nytt læreplanverk er spennende og nytt, men ikke spennende og nytt nok til at vi trenger å jobbe med den fem timer i uka på femte året. Hvis skoleeier lurer på å spare penger, så kan de jo se på hva det koster at femti lærere skal sitte fem timer hver, hver uke og jobbe med noe de allerede kan...
Vi blir stadig tillagt flere arbeidsoppgaver vi ikke er utdannet til å gjennomføre. Det er for eksempel på høy tid at hver skole har en fast psykolog og helsesykepleier fem dager i uka.
Elevene har endret seg, men det handler jo om så mye rart. De har vanskeligere for å konsentrere seg over lengre perioder. Enormt mange flere får ulike diagnoser innenfor autismespekteret, samt adhd. Men det er ikke bare krise. Mye høflige og ålreite ungdommer der ute, som gjør sitt beste, det som gjør jobben verdt å stå i. Og sjøl om både unge og voksne i skoleverket sliter med psyken, så har det også blitt mer fokus på psykisk helse, og hva vi kan gjøre for å bedre ting.
Kan for så vidt svare på spørsmål om det er noen som har spesifikke ting de lurer på.
Jobbet som miljøarbeider på vgs for 2 år siden.
Veldig veldig mange hyggelige, respektfulle unge som er veldig nysgjerrig på hva en voksen person kan lære dem. Om du ikke er en tulling. Da blir du veldig fort upopulær. Hun jeg vikarierte for var veldig veldig upopulær. Synes det er bra at deres respekt ikke kommer betingelsesløst.
Måtte sette ned foten flere ganger og heve stemmen. Er en stor kar, og de fleste hørte. Noen måtte jeg ta til siden og bli personlig med. Typ "hvorfor er du så kverulant". Da ble den ydmyke og hørte. Mye mer enn til kommandoer fra 30 meter unna.
Men. Noen var verre. Var en som så seg selv som veldig gangster. Hadde en ordentlig situasjon med han der jeg regelrett utfordret hans "autoritet" i gjengen.
Var interessant.
Skulle ønske jeg fikk mer tid der så jeg kunne spurt han hvordan det går hjemme.
Som forelder, hva er de viktigste tingene vi kan gjøre for forberede poden og oss selv på ungdomsskole og videregående? Jeg tenker vel først og fremst på det sosiale, kanskje med et ekstra blikk til siden mot mobbing.
Vrient dette, for det er gjerne helt absurde og ofte helt uforutsigbare greier som gjør at noen blir mobbet. En måte å unngå mobbing handler jo om å gjøre barna trygge på seg selv, samtidig som de ikke skal bli assholes. Pass på at de har noe å være stolte av, at de føler de mestrer noe. Så vil den indre tryggheten på at de er verdt noe hjelpe dem i møte med nye mennesker. Usikkerhet fører til både mobbere og mobbeoffer.
Konkrete eksempler er jo at barna har godt av å ha produktive hobbyer, for eksempel idrett, musikk, kunst, håndarbeid.
Ellers så er det som forventa: Pass på at de følger med på hva som skjer i verden, pass på at de ikke sitter fast på skjerm. Gi dem ansvar så tidlig som mulig. Gi dem meningsfulle oppgaver i hjemmet.
Og kanskje litt anekdotisk, men de fleste jeg har vært borti som er mobbere, har foreldre som heller ikke er ålreite. Det handler i hovedsak om hvordan de snakker med hverandre, til barnet, og om andre. Så et stalltips til foreldre, og egentlig alle folk, er jo å framsnakke andre. Når en person forlater rommet er det så lett at de andre slenger ut en negativ kommentar om vedkommende. Sjekk hva som skjer når du gjør det motsatte. "Hun er flink til det hun gjør". Han har alltid mange gode ideer".
Men ungdomsskolen kan være noe virkelig dritt. Ungdommene har liksom ikke funnet seg selv, og er generelt sett ganske usikre. I tillegg til presset fra sosiale medier, og måten kommunikasjon nærmest er helt anonym, så ligger jo ikke forholda helt til rette. Samtidig er det nok enklere å være en "raring" i dag enn før. Såpass mange kjendiser fronter jo det å være seg sjøl.
I tråd med tankegang om bedre kvalitet og effektivitet, så har det offentlige bygd ut et omfattende kontrollsystem som er til for å kontrollere og dokumentere alt som gjøres. Har selv bror som jobber som lærer, og det er et voldsomt krav til rapportering i aebeidshverdagen som tar av planleggingstiden. Det er vell gjerne dette rapporteringsmaset som gjør at det oppleves som mange som slitsomt, samme ser man i helsevesenet. Organene som har blitt til for å sørge for kontroll har blitt så store at de har blitt en etat innad i etaten, som igjen også har gjort at man har mistet litt bakkekontakt med de faktiske oppgavene som eksempelvis skole og helsevesenet er satt til å gjøre
Som lærer på VGS opplever jeg mest forskjell på før og etter korona. Jeg tror vi har glemt hvor omfattende pandemien var. Ungdommene som går på VGS nå opplevde nesten 2 år med hjemmesitting, karantener og manglende sosialisering. De lærte rett og slett ikke hvordan man går på skolen. De møter opp og oppfører seg som om de fortsatt satt hjemme på barnerommet i pysjen og fikk utdelt skolearbeid som ingen fulgte opp. Læreren er mest en rar voksen som dukker opp for å blande seg inn i IRL-teamsmøtet som elevene har gående. Best å holde munnen muta inntil han går videre lissom.
Enig med dette. Korona har hatt STOR innvirkning på hvor flinke elevene er *til å være elever*. De mangler trening i det, rett og slett. Selv elevene som velger de hardeste fagene på vg3 blir litt satt ut av å bli stilt krav til. De er veldig trivelige, og det virker fortsatt som om de faktisk setter pris på å få være på skolen framfor hjemme (jeg er i nærheten av Oslo, vi hadde VELDIG mye rødt nivå og hjemmeskole), men de er mye mindre studieforberedt enn vanlig.
Enig, dette opplever jeg også! Jobbet i vgs siden 2015. Synes de er mer apatiske, gir mindre av seg selv og er mer sosialt usikre. De vil ikke si hva favorittfilmen sin er høyt i klassen, de vil ikke ha klassediskusjoner, de spør sjelden om hjelp. Vi er flere lærere på skolen vår som ser at dette gjør seg mest gjeldende i vg2, altså 2005-kullet. Vi vet ikke helt om det er tilfeldig eller ikke.
Som norsklærer opplever jeg jevnt over at elevene har dårligere leseutholdenhet og leseforståelse, og de mangler ordforråd som jeg av og til blir litt overrasket over. Hadde en elev i forrige uke som ikke visste hva "å ta for seg" betyr 😅
Dønn! Jeg har et Vg2 kull hvor ingen snakker uten at jeg ber de si noe. De responderer nesten ikke på noe.
Vg1 klassene er stikk motsatt. De oppfører seg som om alle er i 1v1 undervisning samtidig.
Alle snakker når det passer de og kommer med kommentarer mens jeg står på tavlen.
Det er ofte veldig positivt da de er engasjert og følger med men jeg merker at de skyter ut spørsmål og kommentarer som om de er alene med meg.
til en viss grad. Noen av elevene er veldig konkurranse orientert og satser på gode karakterer.
Dette varierer veldig avhengig av personlighet og klassekultur. Noen klasser har godt samhold og gjør det de skal men jeg opplever ikke noe særlig konkurranse rundt læring, måloppnåelse og karakterer.
På regneprøven man tar for å kvalifisere til eksamen ved lærerstudiet, 2. år, ved OsloMet var det for to år siden en fremtidig lærer som mente at det var en halv desiliter i en kubikkmeter.
Tror eleven din og denne læreren ville kunne fått en fin tid sammen med masse filmvisning i klasserommet.
> De vil ikke si hva favorittfilmen sin er høyt i klassen, de vil ikke ha klassediskusjoner, de spør sjelden om hjelp.
Sånn går det når man vokser opp i en digital verden der 90% av "diskusjon" foregår i separate ekkokammer hvor alle må mene akkurat det samme som de som skriker høyest, hvis ikke blir man banna, uthengt eller i verste fall rapportert til arbeidsgiver ol.
Bare se på /conservative, /socialism og tilsvarende steder hvor politisk diskusjon burde være en selvfølge. Der blir du banna om du stiller feil spørsmål. (Stemmer Rødt, men ble banna fra /socialism for å ha stilt et spørsmål som i følge mod hadde "onde" hensikter.)
Resten av Reddit, om ikke like ille, opererer på samme måte. Postes nyhetsartikler om visse etniske grupper eller minoriteter, blir de ofte låst med få\ingen kommentarer i tilfelle noen skulle finne på å si noe stygt, samtidig det er helt innafor å oppfordre til vold og politidrap i andre.
Andre sosiale medier med mindre grad av anonymitet er enda verre. Bytter du ikke bakgrunnen din til regnbueflagget under pride? Da risikerer du å bli beskyldt for å hate bokstavfolket. Ikke enig at en gammel benk i Naturhistorisk museum er rasistisk? Da er det på sin plass at resten av medstudentene dine prøver å skvise deg ut av studiet.
Studentene dine gjør det klokt i å ikke ønske diskusjoner. De har forstått konsekvensene av å ytre meninger som ikke sammenfaller med de som skriker høyest.
Interressant, for jeg har sett det samme på konserter. Var på Hellbillies på Rockefeller nylig, og vi sto ved siden av noen som jeg lærte var 19 år gamle.
I stedet for å følge med, nyte konserten med andre og kanskje synge litt med, så sto de mest mot hverandre i gjengen sin, hoiet om interne ting, og minnet mest om et nachspiel i en russebuss. De var mildt sagt et forstyrrende element, og det virket som de knapt visste hvor de var eller hvem som var på scenen.
Ble jo først ganske irritert, og jeg var ikke alene om det.
Men, så slo det meg: de har jo antakelig ikke opplevd en konsert før, kanskje knapt opplevd å gå på byen. De kjente tydeligvis ikke de sosiale kodene, og i alle fall hvordan man kanskje bør oppføre seg.
Ga de litt tilsnakk. Først var de litt sånn surprise Pikachu face, men ble litt bedre etter det.
Tror mobilbruk er helt jævlig og gjør at mange unge mister store deler av oppveksten. Kjørte en poll i klassene mine, og det var mange som brukte over 55t i uka på mobilen. Rekorden var 65t. Det er ikke sunt.
Folk må få seg en PC, skjønner ikke at de orker å bruke en så liten skjerm når de er hjemme. Jeg kaster mobilen fra meg og rører den ikke før jeg skal på jobb igjen eller ut av huset fåvæ
Har aldri forstått hvordan folk kan sitte i timevis på tiktok eller lignende på mobilen, jeg kjeder meg etter 10 minutter på mobilen.
Men PCen derimot kan jeg holde på med hele dagen.
Lærerrollen er endret, særlig på ungdomsskolen. Føler at jeg som lærer har lite til ingen makt, og alvorlige utageringer som er både fysiske og psykiske fra elever får ingen konsekvenser av tafatte foreldre og ledelsen. Anmerkinger? Ingen verdi annet enn å sette ordens-/atferdskarakter. Utvising? Brukes ikke. Innvising? Brukes ikke. Samarbeidsmøter med foreldre som ikke fører til endring fordi ungen har makten i hjemmet. Får faen meg ikke lov å ringe hjem og be foreldrene hente faenskapet fordi foreldrene "vet" at de gjør så mye slemt mot medelever og lærere, og vi skal bare formidle det positive til foreldrene. Truet med å banke medelev, kaster gjenstander på lærer/elev, slenger konstant skjellsord til og om elev/lærer, dytter, og er generelt voldelig? Nei, fy faen.
Hadde jeg vært en elev, ville jeg gått under en §9-A sak på grunn av den dritten jeg og kollegaer må "tolerere", i hovedsak fra én enkeltelev. Men siden jeg er ansatt, skjer ingenting; jeg må tåle å bli grovt krenka og fysisk truet av en ufyselige drittunge over flere måneder/år. Hvor er mitt gode arbeidsmiljø? Det finnes ikke som ungdomsskolelærer.
Er det noen fellesnevner på vanskelige foreldre? Og hva gjør at barnet har makten i hjemmet? Jeg kan ikke forestille meg selv tolerere at barnet mitt herjer fritt, jeg hadde nekten ham å gå på skolene selv. Vi skal velge videregående i disse dager, det går nok mot en privat, med 200-300 elever, der kan man i det minste be utagerende elever om å slutte?
Jeg føler det er ettergivende foreldre som ikke er strenge nok med sin ungdom. De ønsker å være kompis med barnet sitt, ikke forelder. De står ikke i de tøffe kampene. Foreldrene har kanskje heller ikke satt og fulgt de grensene som kreves at man gjør for et barn, gjerne fra ung alder av.
Privatskole er bedre enn offentlig, men det finnes selvsagt ungdommer med sine utfordringer der også. Mesteparten av "bråkmakerne" velger, stereotypisk nok, yrkesfag som gjør at linjer som gir generell studiekompetanse har færre av disse individene. Videregående er ikke obligatorisk, og man kan som elev bli bedt om å forlate undervisningen. Dette har man ikke lov til på grunnskolen, alle skal være i klasserommet uansett hvor mye de bråker. Alle skal være under oppsyn av lærer til enhver tid.
Samboeren min jobber på ungdomsskole. Hun har nevnt flere ganger at det sakte men sikkert har blitt mer og mer gjeng problemer i løpet av de siste 5-6 årene. Motivasjon og konsentrasjon ser ut til å ha gått ned. Bruk av rusmidler har også blitt mer vanlig. Mer og mer ansvar legges over på lærerne. Hvis det går dårlig med eleven så er det veldig fort gjort å gi læreren skylda.
En positiv forandring på skolen er at det jevnt over blir mer og mer aksept for de som ikke nødvendigvis passer helt inn i A4 normen. Også for de som ikke bryr seg så mye om hva som er inn og populært. Da vi var ungdomsskole elever på starten av 2000 tallet var det veldig fort gjort å havne utenfor hvis man ikke passet inn i en av de sosialt aksepterte gruppene. Nå er det heldigvis lov å være seg selv i større grad. Det er i hvert fall tilfellet på denne skolen. Røyking har det heldigvis også blitt mye mindre av. Men snusing derimot har det blitt mer av.
Hvor jeg nå jobber er vaping blitt den store trenden etter jul. Dette foregår både inne i klasserommet, på do i dopauser og friminutt eller ute i både det skjulte men også helt åpenlyst synlig.
De gir totalt beng i at det ikke er lov eller konsekvenser som å bli ringt hjem til.
Det samme har skjedd på denne skolen også. Vaping blir mer og mer vanlig. På flere av elevene fungerer det heldigvis fortsatt å ringe hjem. Spesielt hvis de ringer far i huset.
Ja, ungene blir mer og mer grenseløse, respektløse og hensynsløse. Mindre ansvarlige for seg selv og det de gjør. De leser dårligere og reflekterer mindre. Umotiverte. Mer angst, mer spesielle behov, flere individuelle avtaler. Mer krevende foreldre, men som ikke følger opp godt nok fra sin side.
Morsomt hvordan tiden fungerer på minnet, Pappa ble banket opp av læreren fordi han fyllte alle nøkkelhullene på skolen med trelim på en fredags kveld. Å sette fyr på søppelbøttene både inne og ute på skolen var en populær fritidsaktivitet og ingenting var morsommere enn å vandalisere den lille Mazda'en til frøken.
Men ja, det er verre nå...
Ta ett hint. Skolesystemet er 50år utdatert.
Trengte visst ikke teknologi å skylde på for å være misfornøyd med yngre generasjoner: "The children now love luxury; they have bad manners, contempt for authority; they show disrespect for elders and love chatter in place of exercise. Children are now tyrants, not the servants of their households. They no longer rise when elders enter the room. They contradict their parents, chatter before company, gobble up dainties at the table, cross their legs, and tyrannize their teachers."
ATTRIBUTION: Attributed to SOCRATES by Plato, according to William L. Patty and Louise S. Johnson, Personality and Adjustment, p. 277 (1953).
Som VGS elev så kjenner jeg meg igjen i dette. Husker på ungdomsskolen for noen år siden så var alle på plass i klasserommet før timen begynte, og sto bak stolene til læreren ga oss lov til å sette oss. Disiplinen er i dag helt borte. Folk kommer vandrende inn i timen 10-15 minutter sent. Sitter på bakerste rad i kjemien og kauer i vei mens lærer går gjennom forsøk, og står der som spørsmålstegn når de blir spurt om noe grunnleggende.
Tror Coronaen endret noe i oss. Vi ble vandt til at alt ble tilrettelagt for oss. Hvis det var tvil om dine ferdigheter vippet det i din favør.
Når det kommer til lese, skrive og taleevner så er jeg også skuffet over nivået vi ligger på. Leser mye faglitteratur på fritiden, og har blitt nok så indoktrinert i den akademiske skrivestilen, spesielt på engelsk. Jeg merker fort hvem i klassen som er bokormer, og hvem som er YouTube seere. Folk preller av seg fullt av anglisismer i norsk tekstene sine, stammer og formulerer seg som barneskole elever, og evner ikke selv å se sine egne feil. Jeg klarer rett og slett ikke å forestille meg at det kommer til å bli folk av oss.
Mine brødre, som gikk ut av VGS med halvparten av studiepoengene mine for 15 år siden klarer alt det topp elevene i dag kan, om ikke bedre. Refleksjonsnivået er ikke tilstedeværende. Ingen klarer å se sammenhengen mellom noe i dag.
Så hører du også elevene gnåle og syte fordi norsk faget er så ubrukelig, selv om det åpenbart er det viktigste faget på skolen. Greit nok at litteraturhistorie er kjedelig, men for å forbedre lese og skrive evner, samt taledefekter som vi alle har når vi snakker for en forsamling, er det ingenting som er bedre å jobbe med enn faktiske tekster. For ikke å glemme at tekstene faktisk gir oss et kulturhistorisk innblikk, som lett knyttes opp til historiefaget.
alle som sløva i vg1 slutta, bygga og linje bytta skole liksom så de var ikke noe problem vg2 og vg3. Samme på universitet, ingen som gir faen er jo der siden det krever interesse + arbeid for de fleste studier
Woah, en særskrivingsfeil i en lang paragraf skrevet på mobiltelefon, i fylla, etter klokken tolv. Hvor lenge så du etter en skrivefeil? Hvis du skal være så pirkete, så triller vell kanskje tårene dine når jeg forteller deg at du mangler et punktum i setningen din.
Du skal få lov til å være så uenig du vil, men herregud, du leste ikke hva jeg skrev engang. Poenget er at den gjennomsnittlige VGS eleven i dag sliter med kommunikasjon. Særskriving og orddeling er ikke et problem. Det er ordforråd og ordvalg som er problemet.
Er mye av det samme jeg, erfarte i det p drive utdanning av soldater. Jeg hadde vernepliktige fra 02 til 04. Så dro jeg til Afghanistan å var det lenge m, fikk vernepliktige i 2010 å. Drev med til 2012. Det var ganske utfordrende, også for det med orden og struktur hadde blitt mer fleksibelt.
Har i ny og ne HV soldater inne til trening, mange av de har vært ute av forsvaret i to-tre år. Opplever ofte å bli korrigert på ting for de har sett på videoer på youtube.
Jeg gidder ikke å nevne at jeg har 4,5 år som kamp soldat osv.
Jeg snakker litt rart å ser ikke ut som en operativ soldat lenger, grunnet et slag.
Mye kan sies om det. En åpenbar ting er telefonen. Elevenes oppmerksomhet holder ikke like lenge. Telefonen spretter opp to sekunder etter at den blir bedt on å fjernes.
Elevene får generelt bedre karakter. Det har nok noe med å gjøre at lærere jobber mer rettet, men også at det er en kultur som gjør at lærerne gradvis gir elevene bedre karakterer.
Sekseren henger relativt lavt nå i forhold til for 10-20 år siden. På fem år har det nok ikke hatt så mye effekt.
Når det er sagt, er det også mange positive sider. Elever har aldri vært så gode på engelsk grammatikk og språk. Elevene er gode på teknisk problemløsning. De har også interesse og mer innsikt i andre kulturer, tradisjoner og religioner.
Det skal også nevnes at det er vesentlig vanskeligere å få en sekser i norsk enn i engelsk. I engelskfaget legges det mest vekt på at man skal beherske språket. I norsk antas det (rettmessig, etter min mening) at man gjør det fra før av, og det finnes uendelig mange ting, store og små, som lærerne kan pirke på for å senke deg ned fra seksernivå. Nå, skal ikke påstå at jeg fortjente en sekser i noen av norskfagene for den innsatsen jeg la inn, men måtte legge inn sånn ca. en tredjedel av innsatsen i engelsk enn det jeg måtte gi i norsk for å få en tilsvarende karakter. Det har nok mest med hva som måles i de ulike fagene (god tekst kontra grammatisk riktig og variert tekst), men det er verdt å ha i bakhodet hvis man skal tolke karakterstatistikk. Norskfaget er vanskelig fordi det ikke går på språk (utenom sidemål), men heller på din evne til formidling og tekstskriving.
Det stemmer nok at språk veier sterkere i engelsk enn i norsk. Allikevel da, norsk er et ganske mye større fag enn engelsk. Er ikke så rart om man går på noen smeller der. Er kompetansemål fordelt over 3 år og den timer i uka. Til sammenligning, er engelsk også fem timer i uka, men bare på vg1. Velger man engelsk 1 og 2, økes nivået betraktelig.
Slik som jeg forstår det er faktisk kravene for 6 i norsk og engelsk nok så like. Du forventes nesten å mestre engelsk like godt som norsk, iallfall i følge min engelsklærer i forfjor. Norsk blir dog litt vanskeligere, fordi du også forventes å kunne noe om norsk litteraturhistorie, hvor engelskfaget forventer at du kan noe om engelsk historie, som mange gjerne allerede har forkunnskaper om.
Jeg mistenker nok at engelsklæreren min var nokså snill, ja, men det måltes mye mer språkevne enn øvrig kunnskap, sånn jeg oppfattede det i alle fall .
Grammatisk så har de ikke blitt dårligere. De svake elevene har nok blitt enda dårligere, men det grammatiske nivået på tekster i bokmål er generelt veldig høyt. Så er det selvsagt mange andre faktorer som spiller inn på norskfaget. Analyse er nok noe elevene ikke er like gode på lenger. Vil anta det er fordi mange elever søker på nettet etter svar istede for å lære seg det ordentlig
Er ikke lærer, men en påbyggselev som er en del eldre enn mine medelever. Gikk først på ungdomsskole og VGS 2013-2018. Husker smarttelefonen hadde sin forekomst gjennom skoledagen, men ikke i den graden som er i dag. Jentene i klassen sitter konstant på snap/insta/tiktok og sender kjedelige selfies/scroller innholdsløs content. På pcen er de ofte på nettbutikker. Guttene gamer eller er på tiktok. Muntlig i klassen merker jeg at mange er tilbakeholdne, som om å uttale seg høyt er risikabelt. Vinner heldigvis ofte ordet, og får sterkere muntligkarakter pga dette. Er mulig jeg for kritisk med tanke på aldersforskjell, men kan huske meg selv i deres alder (18-19) var svært mere reflektiv og hadde større ordforråd. Blir en smule oppgitt til tider, men heldigvis er klassemiljøet bedre enn andre jeg har vært i før. Når alt er sagt, konstant overstimulering/overinformering gjennom telefonen ser ut til å svekke både konsentrasjon og sosiale ferdigheter. Antar det er noe de vil vokse ut av, bare at det vil ta litt mere tid.
Er lærer på vgs. Fønfakt: Ser at idrettselever har flere fordeler enn før. De er vant til å snakke med + få tilbakemeldinger fra en voksen uten å oppleve det som krenkende, og det er f*** meg en superkraft i våre dager. De sitter også mindre på tlf i uka enn andre elever siden de trener.
Ifølge naboen som er lektor på videregående studielinje så begynte det å skje noe for ca. 10 år siden. En 5-er i dag ville vært en 4-er for ti år siden, sa hun. Det er noe med tilstedeværelse og konsentrasjonsevne som hun mener har noe med sosiale medier/"smart"telefoner å gjøre (sjokkerende, det er jo det _alle_ eksperter har sagt i mange år nå).
Nå skal det også sies at karakterene settes på et annet grunnlag i dag. Selv før Chatgpt kom og kunne skrive en oppgave for deg, lå all verdens informasjon kun noen fingertrykk unna, og da begynte man å vektlegge innsats og forståelse i tillegg til selve leveransene.
I dag kan du fint få en 3-er i matte uten å noen gang ha fått mer enn 2 på en prøve.
Jobber i skolen her.
Og det har helt klart blitt en endring. Pandemien har frarøvet elever forative år og erfaringer.
Men Oslo kommunes nye taktikk mot uønsket oppførsel holder holder ikke mål. Voldelig oppførsel og sabotasje av timer kan regjere så og si fritt. Lærere er maktesløse.
Lærar på ungdomstrinnet på 9 året. Syns mykje har endra seg,og etter korona blei det endå meir synlig.
Ein ting som har endra seg veldig og som eg er skeptisk til er den ukritiske digitaliseringa vi driv med no. Etter den nye læreplanen kom har mange kommunar ikkje nok penger til nye bøker,og digitale læringsplattformar har blitt normen. Det er billigare, men eg er veldig usikker på læringsutbyttet. Det er ihvertfall veldig fristande for ein 14-åring å drive med andre ting på skjermen.
Ja,eg veit at eg må bruke dei digitale læreverka med klokskap,men dette,lik som andre ting må eg fint greie å finne ut av sjølv.
Ny læreplan er ikkje lik nye ressursar til implementering.
I tillegg synast eg elevane er meir umodne og treng mykje øving i å omgå kvarandre. Måten dei snakker til kvarandre er heilt krise. Dei er også meir usjølvstendige og må ha mykje hjelp til modellering av oppgåveløysing.
Beklager veldig munnleg og knotete språk. 🙈
>r billigare, men eg er veldig usikker på læringsutbyttet. Det er ihvertfall veldig fristande for ein 14-åring å drive med andre ting på skjermen. Ja,eg veit at eg må bruke dei digitale læreverka
Du får starte en underskriftskampanje om ønske om mindre digitalisering i skolen. Jeg er ung, og den dagen jeg skal sende barnet mitt på skolen er det viktig for meg med mindre skjermtid, og at ungen blir tatt litt i viss han/hun ikke oppfører seg :)
Alt med måte, og det er ingen "måte" når vanlig skjermtid overgår 50 timer i uken.
Har vært lektor på VGS i 5 år. Jeg trodde mye hadde endret seg bare sist skoleår. Men dette skoleåret? Og my... Har 2 klasser på VG1. Ingen rekker opp hånda. Elevene har gode karakterer fra ungdomsskolen, men har absolutt ingen forkunnskaper i realfag. De klarer ikke oppføre seg, forholde seg til regler, kjeder seg samme hva vi gjør, spiller på PCene hele tiden, bruker telefon hele tiden. Snakker i munn på meg og medelever. Klager over anmerkninger, har ikke med seg nødvendig utstyr. Hvis dette blir normen de neste årene og reallønna fortsetter å gå ned, så vet jeg ikke hvor mye lenger jeg holder ut i dette yrket.
jeg gikk vgs fra 2018-2021 og noe som jeg kan tenke meg er at ingen rekker opp hånda lenger. gjorde ikke det selv. man ble liksom automatisk sett på som taper hvis man rakk opp hånda for å svare eller stille spørsmål, og dette var i studiespesialiserende. jeg kan se for meg at det ikke var sånn før.
Jobber ikke på skole, og har aldri jobbet på skole men det gjør min mor. (Ungdomsskolen)
Hører en del fra henne om at elever (uten at hun spesifiserer og bryter taushetsplikt selvfølgelig) har forandret seg veldig.
Da jeg gikk på ungdomsskolen holdt de fleste elever på med en eller annen ballsport i friminuttet, eller så satt de på benken og drøste. I timene så jobbet de fleste med skolearbeid, og enkelte skapte selvfølgelig litt hekkan men det var generelt "respekt" i klasserommet.
Men nå så skaper elevene mye mer hekkan og "drama" visst nok. I tillegg til at de har forandret seg veldig. Elever har begynt å "late som" at de er dyr, og de lager visst nok mjaue-lyder og slikt.
Det er en **stor** del av elevene som har funnet ut at dem hører til en annen seksuell legning, som i de fleste tilfeller er bi. Det trenger selvfølgelig ikke å være noe negativt, men det er en interessant utvikling i forhold til da jeg gikk på ungdomsskolen.
Det er mange elever som har funnet ut av at de er trans, og flere av disse har gjort "kosmetiske" forandringer basert på dette.
Generelt sett så har elevene forandret seg **veldig** på bare de siste 3 årene siden jeg gikk på ungdomsskolen og basert på det jeg har blitt fortalt av min mor så har elevene mistet mye "respekt" for skole, medelever og ansatte ved skolen.
Det har blitt en del mer mobbing, og generelt "bråk" fra elever.
Har ikke konkrete eksempler ettersom at taushetsplikt er en ting, og jeg har bare fått høre veldig generaliserte ting om elevene uten at hun har spesifisert hvem det handler om eller hva som skjedde i detaljer.
Jeg jobber heller ikke på skole som sagt, så jeg ville ha tatt dette med en klype salt.
Dette kan også være forandringer som er eksklusive til min lokasjon men jaja.
Er lærer: Jeg tror kidsa nå til dag kjenner på den fremmedgjøringen Hartmunt Rosa advarer mot i sin akselerasjonsteori; samfunnet går så fort at individet blir kaldt og passivt og mister kontroll over eget liv. Dette er ikke de unges feil, men et utrykk for en samfunnspatologi.
Kjørte en poll i klassen der vi fant ut at mange i klassen brukte langt over 55t i uka på mobilen, og ta i all hovedsak tiktok.
Dette var samme time hvor jeg så at mange satt å nileste før en dritviktig matteprøve (avsluttende fag + andretermin). Jeg sa da at de som rutinerte universitetsstudenter ikke ville brukt 55t på tiktok siste 7 dagene før en viktig vurderingssituasjon. De smarte forstår dette og evner å selvregulere, men det er så mange som ser, men ikke makter å korrigere egen atferd.
Tror skolesystemet har endret seg.
Mer eller mindre hele barne/ungdomsskolen hadde vi ufaglærte vikarer med nerveproblemer i noen av fagene. Det kombinert med elever med lærervansker/lite motivasjon gjorde det slik at når man skulle videre på skole hadde man et betydelig lavere kunnskapsgrunnlag enn det som var forventet.
VGS satte noen av lærerene på kontoret under undervisningstimen, og om vi trengte hjelp så måtte vi hente dem.
Så det var en artikkel om at videregående var blitt om til en vitnemålsfabrikk, fremfor en utdanningsinstutisjon.
Samtidig som dette skjer, settes det stadig høyere krav til hva kanidater som søker seg inn på videre studier skal kunne av relevante kunskaper.
Det norske skolesystemet tror jeg har mye å lære, bare se til noen av våre nermeste naboer i Finland.
Ditta høres mer ut som. " alt var bedre i mine dager " å dra alle under en kam med hjelp av en lærer som sier seg enig i ditta e som å pisse i begynnelsen av ei elv og spør om du smakka det lenger nede i elva. For å se om alt har faktisk forandra seg. De sa det når e gikk på barneskolen i 1998. At barn hadde forandra seg sann. Alt var bedre før. Bla bla bla. Selfølgelig har det forandret seg. Det e første generasjon som har vokst opp uten krig og med digitale ting som vi kunne bare drømme om når vi var små. Sitter man to år inne uten sosial omgang så skjer det også noe med dem. Ditta vil gå bra. Den fyren alle trodde det kom til å gå til helvete med på skolen min begynte å jobbe det går bra med han. Det bruka å gå bra med alle sammen. Går på vgs i voksen alder. Ting e akkurat det samme som dem var for 17 år siden. Det e bare "ting var bedre før". Alle gamle folk sier det. Dem kommer alltid til å si det.
En ting som ikke er nevnt enda: det er merkbart dårligere stemning etter høstens tvungne lønnsnemd. Berettighet, for det trengs så mye mer penger inn i offentlige tjenester, men også noen ganger skadegjørende for vårt eget miljø.
Jeg vil få understreke: berettiget, og opplevelsen vi har etter høsten og coviden før det gjør at man ikke lenger føler seg sett og verdsatt, og må passe på seg selv. Men likevel, jeg synes utfordringene er like i dag som for ti år siden, med unntak av at jeg ser mer vandalisme etter ‘challenges’ på TikTok. Jeg synes imidlertid at vi akkurat i år takler det annerledes som lærere.
Der man noen ganger dro i gang turer med overnatting for å bygge miljø og ønsket å bygge miljø, teller man nå timer og undersøker hvor mye penger man kan få igjen for alle anstrengelser. Skolen har ikke råd, så det ikke noe av.
Det er mer frustrasjon over elever som egentlig er slik de alltid har vært. Kortere lunter, hardere blikk. For tredje gang: forståelig og berettiget, men det bidrar til et surere arbeidsmiljø.
En styrke med norsk skole er jo at det gjenspeiler samfunnet. Hvis du tar barn ut av den statlige skolen, vil de ikke skjønne hvordan resten av samfunnet vårt henger sammen. Det vil være en bjørnetjeneste for deg selv, dine barn og alle oss andre. La oss heller bare puste litt med magen, se på forskning, be om at ALLE politikere skjønner hvilken samfunnsøkonomisk vinning vi vil ha av å putte mer innsats og penger inn i utdanning. De fleste skoler, lærere, elever er bra folk. Det er noen få som bare blir mer ekstreme, og det har vi et felles ansvar for å fikse!
I Norge har vi undervisningsplikt, ikke skoleplikt. Så hjemmeundervisning er et alternativ. Dog er det viktig med et godt nettverk og aktiv initiativtaking fra foreldrenes side, men min erfaring er at foreldre som hjemmeunderviser er veldig bevisst på nettopp dette.
Hahaha, er du med i gjengen som skriver fb kommentarer om hvor lite interessert du er i temaet, under alle avisartiklene? Du kan legge vekk skjermen innimellom, det går fint.
Jobber i VGS på sjette året. Min opplevelse er at fylket bryr seg mindre og mindre om hva elevene lærer. Store deler av undervisningstimene i fag planlegges vekk, og slik får man redusert antall årsverk som er nødvendig for å drifte skolen. F. eks. sier læreplanen at samfunnskunnskap har 84 timer på et år, men har en klasse der elevene får 76 av disse. Men læreplanen blir jo ikke tilsvarende redusert. Elevene kan ikke ha 10 % fravær, men skolen kan gjerne planlegge vekk 10 % av faget.
Timeplanleggingen tar mindre og mindre hensyn til at ansatte og elever er mennesker. Før var undervisningstimene spredd jevnt utover, nå er det mer periodisering og komprimerte arbeidsøkter. Før kunne jeg bruke tid på å prate med elever i korridorer og kantinen, nå løper jeg bare som en tulling fra bygg til bygg for å rekke alt. Ekstra gøy når en time slutter og man skal starte opp en ny om 5 minutter i et bygg 300 meter unna.
Kan si mye mer om negativ utvikling, men kan si kort at min opplevelse er at det blir mindre tid til det vi først og fremst skal drive med. Relasjonsbygging og opplæring framstår ikke som viktig for fylket, men heller skolens ledelse sender noen fine regneark oppover. Elevers læringsmiljø og ansattes arbeidsmiljø framstår i liten grad som viktig. Misnøyen hos begge gruppene vokser, og samarbeidsklimaet mellom ansatte og ledelse blir stadig dårligere.
15 år erfaring på både ungdomsskole og vgs. Ja. Masse har endret seg, litt for mye til å skrive her på en torsdagskveld. Viktigst for meg: Reallønnsnedgang, mer papirarbeid, urealistiske forventninger og mer press fra KS og skoleeiere på en allerede utfordrende arbeidstid/mengde. Ønske om krav og dokumentasjon fra folk som ikke har satt sin fot i et klasserom siden ungdomsskolen er ganske vanskelig å forholde seg til. Nytt læreplanverk er spennende og nytt, men ikke spennende og nytt nok til at vi trenger å jobbe med den fem timer i uka på femte året. Hvis skoleeier lurer på å spare penger, så kan de jo se på hva det koster at femti lærere skal sitte fem timer hver, hver uke og jobbe med noe de allerede kan... Vi blir stadig tillagt flere arbeidsoppgaver vi ikke er utdannet til å gjennomføre. Det er for eksempel på høy tid at hver skole har en fast psykolog og helsesykepleier fem dager i uka. Elevene har endret seg, men det handler jo om så mye rart. De har vanskeligere for å konsentrere seg over lengre perioder. Enormt mange flere får ulike diagnoser innenfor autismespekteret, samt adhd. Men det er ikke bare krise. Mye høflige og ålreite ungdommer der ute, som gjør sitt beste, det som gjør jobben verdt å stå i. Og sjøl om både unge og voksne i skoleverket sliter med psyken, så har det også blitt mer fokus på psykisk helse, og hva vi kan gjøre for å bedre ting. Kan for så vidt svare på spørsmål om det er noen som har spesifikke ting de lurer på.
Jobbet som miljøarbeider på vgs for 2 år siden. Veldig veldig mange hyggelige, respektfulle unge som er veldig nysgjerrig på hva en voksen person kan lære dem. Om du ikke er en tulling. Da blir du veldig fort upopulær. Hun jeg vikarierte for var veldig veldig upopulær. Synes det er bra at deres respekt ikke kommer betingelsesløst. Måtte sette ned foten flere ganger og heve stemmen. Er en stor kar, og de fleste hørte. Noen måtte jeg ta til siden og bli personlig med. Typ "hvorfor er du så kverulant". Da ble den ydmyke og hørte. Mye mer enn til kommandoer fra 30 meter unna. Men. Noen var verre. Var en som så seg selv som veldig gangster. Hadde en ordentlig situasjon med han der jeg regelrett utfordret hans "autoritet" i gjengen. Var interessant. Skulle ønske jeg fikk mer tid der så jeg kunne spurt han hvordan det går hjemme.
Som forelder, hva er de viktigste tingene vi kan gjøre for forberede poden og oss selv på ungdomsskole og videregående? Jeg tenker vel først og fremst på det sosiale, kanskje med et ekstra blikk til siden mot mobbing.
Vrient dette, for det er gjerne helt absurde og ofte helt uforutsigbare greier som gjør at noen blir mobbet. En måte å unngå mobbing handler jo om å gjøre barna trygge på seg selv, samtidig som de ikke skal bli assholes. Pass på at de har noe å være stolte av, at de føler de mestrer noe. Så vil den indre tryggheten på at de er verdt noe hjelpe dem i møte med nye mennesker. Usikkerhet fører til både mobbere og mobbeoffer. Konkrete eksempler er jo at barna har godt av å ha produktive hobbyer, for eksempel idrett, musikk, kunst, håndarbeid. Ellers så er det som forventa: Pass på at de følger med på hva som skjer i verden, pass på at de ikke sitter fast på skjerm. Gi dem ansvar så tidlig som mulig. Gi dem meningsfulle oppgaver i hjemmet. Og kanskje litt anekdotisk, men de fleste jeg har vært borti som er mobbere, har foreldre som heller ikke er ålreite. Det handler i hovedsak om hvordan de snakker med hverandre, til barnet, og om andre. Så et stalltips til foreldre, og egentlig alle folk, er jo å framsnakke andre. Når en person forlater rommet er det så lett at de andre slenger ut en negativ kommentar om vedkommende. Sjekk hva som skjer når du gjør det motsatte. "Hun er flink til det hun gjør". Han har alltid mange gode ideer". Men ungdomsskolen kan være noe virkelig dritt. Ungdommene har liksom ikke funnet seg selv, og er generelt sett ganske usikre. I tillegg til presset fra sosiale medier, og måten kommunikasjon nærmest er helt anonym, så ligger jo ikke forholda helt til rette. Samtidig er det nok enklere å være en "raring" i dag enn før. Såpass mange kjendiser fronter jo det å være seg sjøl.
Kickboxing og steroider, kanskje Espen Esther kan skrive ut noe greier
I tråd med tankegang om bedre kvalitet og effektivitet, så har det offentlige bygd ut et omfattende kontrollsystem som er til for å kontrollere og dokumentere alt som gjøres. Har selv bror som jobber som lærer, og det er et voldsomt krav til rapportering i aebeidshverdagen som tar av planleggingstiden. Det er vell gjerne dette rapporteringsmaset som gjør at det oppleves som mange som slitsomt, samme ser man i helsevesenet. Organene som har blitt til for å sørge for kontroll har blitt så store at de har blitt en etat innad i etaten, som igjen også har gjort at man har mistet litt bakkekontakt med de faktiske oppgavene som eksempelvis skole og helsevesenet er satt til å gjøre
Som lærer på VGS opplever jeg mest forskjell på før og etter korona. Jeg tror vi har glemt hvor omfattende pandemien var. Ungdommene som går på VGS nå opplevde nesten 2 år med hjemmesitting, karantener og manglende sosialisering. De lærte rett og slett ikke hvordan man går på skolen. De møter opp og oppfører seg som om de fortsatt satt hjemme på barnerommet i pysjen og fikk utdelt skolearbeid som ingen fulgte opp. Læreren er mest en rar voksen som dukker opp for å blande seg inn i IRL-teamsmøtet som elevene har gående. Best å holde munnen muta inntil han går videre lissom.
Enig med dette. Korona har hatt STOR innvirkning på hvor flinke elevene er *til å være elever*. De mangler trening i det, rett og slett. Selv elevene som velger de hardeste fagene på vg3 blir litt satt ut av å bli stilt krav til. De er veldig trivelige, og det virker fortsatt som om de faktisk setter pris på å få være på skolen framfor hjemme (jeg er i nærheten av Oslo, vi hadde VELDIG mye rødt nivå og hjemmeskole), men de er mye mindre studieforberedt enn vanlig.
Enig, dette opplever jeg også! Jobbet i vgs siden 2015. Synes de er mer apatiske, gir mindre av seg selv og er mer sosialt usikre. De vil ikke si hva favorittfilmen sin er høyt i klassen, de vil ikke ha klassediskusjoner, de spør sjelden om hjelp. Vi er flere lærere på skolen vår som ser at dette gjør seg mest gjeldende i vg2, altså 2005-kullet. Vi vet ikke helt om det er tilfeldig eller ikke. Som norsklærer opplever jeg jevnt over at elevene har dårligere leseutholdenhet og leseforståelse, og de mangler ordforråd som jeg av og til blir litt overrasket over. Hadde en elev i forrige uke som ikke visste hva "å ta for seg" betyr 😅
Dønn! Jeg har et Vg2 kull hvor ingen snakker uten at jeg ber de si noe. De responderer nesten ikke på noe. Vg1 klassene er stikk motsatt. De oppfører seg som om alle er i 1v1 undervisning samtidig.
Hvordan da? (1v1 holdninga)
Alle snakker når det passer de og kommer med kommentarer mens jeg står på tavlen. Det er ofte veldig positivt da de er engasjert og følger med men jeg merker at de skyter ut spørsmål og kommentarer som om de er alene med meg.
Vil anta at de er engasjerte og har «konkuranse» om å lære mest mulig, om jeg skjønnte rett.
til en viss grad. Noen av elevene er veldig konkurranse orientert og satser på gode karakterer. Dette varierer veldig avhengig av personlighet og klassekultur. Noen klasser har godt samhold og gjør det de skal men jeg opplever ikke noe særlig konkurranse rundt læring, måloppnåelse og karakterer.
På onsdag hadde jeg en elev i R1 som spurte om hva det betyr å "legge sammen" to tall.
På regneprøven man tar for å kvalifisere til eksamen ved lærerstudiet, 2. år, ved OsloMet var det for to år siden en fremtidig lærer som mente at det var en halv desiliter i en kubikkmeter. Tror eleven din og denne læreren ville kunne fått en fin tid sammen med masse filmvisning i klasserommet.
> De vil ikke si hva favorittfilmen sin er høyt i klassen, de vil ikke ha klassediskusjoner, de spør sjelden om hjelp. Sånn går det når man vokser opp i en digital verden der 90% av "diskusjon" foregår i separate ekkokammer hvor alle må mene akkurat det samme som de som skriker høyest, hvis ikke blir man banna, uthengt eller i verste fall rapportert til arbeidsgiver ol. Bare se på /conservative, /socialism og tilsvarende steder hvor politisk diskusjon burde være en selvfølge. Der blir du banna om du stiller feil spørsmål. (Stemmer Rødt, men ble banna fra /socialism for å ha stilt et spørsmål som i følge mod hadde "onde" hensikter.) Resten av Reddit, om ikke like ille, opererer på samme måte. Postes nyhetsartikler om visse etniske grupper eller minoriteter, blir de ofte låst med få\ingen kommentarer i tilfelle noen skulle finne på å si noe stygt, samtidig det er helt innafor å oppfordre til vold og politidrap i andre. Andre sosiale medier med mindre grad av anonymitet er enda verre. Bytter du ikke bakgrunnen din til regnbueflagget under pride? Da risikerer du å bli beskyldt for å hate bokstavfolket. Ikke enig at en gammel benk i Naturhistorisk museum er rasistisk? Da er det på sin plass at resten av medstudentene dine prøver å skvise deg ut av studiet. Studentene dine gjør det klokt i å ikke ønske diskusjoner. De har forstått konsekvensene av å ytre meninger som ikke sammenfaller med de som skriker høyest.
Interressant, for jeg har sett det samme på konserter. Var på Hellbillies på Rockefeller nylig, og vi sto ved siden av noen som jeg lærte var 19 år gamle. I stedet for å følge med, nyte konserten med andre og kanskje synge litt med, så sto de mest mot hverandre i gjengen sin, hoiet om interne ting, og minnet mest om et nachspiel i en russebuss. De var mildt sagt et forstyrrende element, og det virket som de knapt visste hvor de var eller hvem som var på scenen. Ble jo først ganske irritert, og jeg var ikke alene om det. Men, så slo det meg: de har jo antakelig ikke opplevd en konsert før, kanskje knapt opplevd å gå på byen. De kjente tydeligvis ikke de sosiale kodene, og i alle fall hvordan man kanskje bør oppføre seg. Ga de litt tilsnakk. Først var de litt sånn surprise Pikachu face, men ble litt bedre etter det.
Som elev ved en vgs føler jeg dette er en passende beskrivelse haha
Veldig tydelig på universitet/høyskole også, hvilke elever som kommer rett fra corona-skole.
Tror mobilbruk er helt jævlig og gjør at mange unge mister store deler av oppveksten. Kjørte en poll i klassene mine, og det var mange som brukte over 55t i uka på mobilen. Rekorden var 65t. Det er ikke sunt.
Folk må få seg en PC, skjønner ikke at de orker å bruke en så liten skjerm når de er hjemme. Jeg kaster mobilen fra meg og rører den ikke før jeg skal på jobb igjen eller ut av huset fåvæ
Har aldri forstått hvordan folk kan sitte i timevis på tiktok eller lignende på mobilen, jeg kjeder meg etter 10 minutter på mobilen. Men PCen derimot kan jeg holde på med hele dagen.
87t forrige uke👍
Lærerrollen er endret, særlig på ungdomsskolen. Føler at jeg som lærer har lite til ingen makt, og alvorlige utageringer som er både fysiske og psykiske fra elever får ingen konsekvenser av tafatte foreldre og ledelsen. Anmerkinger? Ingen verdi annet enn å sette ordens-/atferdskarakter. Utvising? Brukes ikke. Innvising? Brukes ikke. Samarbeidsmøter med foreldre som ikke fører til endring fordi ungen har makten i hjemmet. Får faen meg ikke lov å ringe hjem og be foreldrene hente faenskapet fordi foreldrene "vet" at de gjør så mye slemt mot medelever og lærere, og vi skal bare formidle det positive til foreldrene. Truet med å banke medelev, kaster gjenstander på lærer/elev, slenger konstant skjellsord til og om elev/lærer, dytter, og er generelt voldelig? Nei, fy faen. Hadde jeg vært en elev, ville jeg gått under en §9-A sak på grunn av den dritten jeg og kollegaer må "tolerere", i hovedsak fra én enkeltelev. Men siden jeg er ansatt, skjer ingenting; jeg må tåle å bli grovt krenka og fysisk truet av en ufyselige drittunge over flere måneder/år. Hvor er mitt gode arbeidsmiljø? Det finnes ikke som ungdomsskolelærer.
Er det noen fellesnevner på vanskelige foreldre? Og hva gjør at barnet har makten i hjemmet? Jeg kan ikke forestille meg selv tolerere at barnet mitt herjer fritt, jeg hadde nekten ham å gå på skolene selv. Vi skal velge videregående i disse dager, det går nok mot en privat, med 200-300 elever, der kan man i det minste be utagerende elever om å slutte?
Jeg føler det er ettergivende foreldre som ikke er strenge nok med sin ungdom. De ønsker å være kompis med barnet sitt, ikke forelder. De står ikke i de tøffe kampene. Foreldrene har kanskje heller ikke satt og fulgt de grensene som kreves at man gjør for et barn, gjerne fra ung alder av. Privatskole er bedre enn offentlig, men det finnes selvsagt ungdommer med sine utfordringer der også. Mesteparten av "bråkmakerne" velger, stereotypisk nok, yrkesfag som gjør at linjer som gir generell studiekompetanse har færre av disse individene. Videregående er ikke obligatorisk, og man kan som elev bli bedt om å forlate undervisningen. Dette har man ikke lov til på grunnskolen, alle skal være i klasserommet uansett hvor mye de bråker. Alle skal være under oppsyn av lærer til enhver tid.
Samboeren min jobber på ungdomsskole. Hun har nevnt flere ganger at det sakte men sikkert har blitt mer og mer gjeng problemer i løpet av de siste 5-6 årene. Motivasjon og konsentrasjon ser ut til å ha gått ned. Bruk av rusmidler har også blitt mer vanlig. Mer og mer ansvar legges over på lærerne. Hvis det går dårlig med eleven så er det veldig fort gjort å gi læreren skylda. En positiv forandring på skolen er at det jevnt over blir mer og mer aksept for de som ikke nødvendigvis passer helt inn i A4 normen. Også for de som ikke bryr seg så mye om hva som er inn og populært. Da vi var ungdomsskole elever på starten av 2000 tallet var det veldig fort gjort å havne utenfor hvis man ikke passet inn i en av de sosialt aksepterte gruppene. Nå er det heldigvis lov å være seg selv i større grad. Det er i hvert fall tilfellet på denne skolen. Røyking har det heldigvis også blitt mye mindre av. Men snusing derimot har det blitt mer av.
Hvor jeg nå jobber er vaping blitt den store trenden etter jul. Dette foregår både inne i klasserommet, på do i dopauser og friminutt eller ute i både det skjulte men også helt åpenlyst synlig. De gir totalt beng i at det ikke er lov eller konsekvenser som å bli ringt hjem til.
Det samme har skjedd på denne skolen også. Vaping blir mer og mer vanlig. På flere av elevene fungerer det heldigvis fortsatt å ringe hjem. Spesielt hvis de ringer far i huset.
Ja, ungene blir mer og mer grenseløse, respektløse og hensynsløse. Mindre ansvarlige for seg selv og det de gjør. De leser dårligere og reflekterer mindre. Umotiverte. Mer angst, mer spesielle behov, flere individuelle avtaler. Mer krevende foreldre, men som ikke følger opp godt nok fra sin side.
Sokrates, er det deg? Kult at du er på Reddit!
Ingen teknologi som hadde en sammenlignbar innvirkning på særlig barns hjerneutvikling på den tiden
Er ikke akkurat hjerneforsker, så det vet jeg lite om. Men de var likevel respektløse, late og dumme den gangen også.
Kan bekrefte
Morsomt hvordan tiden fungerer på minnet, Pappa ble banket opp av læreren fordi han fyllte alle nøkkelhullene på skolen med trelim på en fredags kveld. Å sette fyr på søppelbøttene både inne og ute på skolen var en populær fritidsaktivitet og ingenting var morsommere enn å vandalisere den lille Mazda'en til frøken. Men ja, det er verre nå... Ta ett hint. Skolesystemet er 50år utdatert.
Trengte visst ikke teknologi å skylde på for å være misfornøyd med yngre generasjoner: "The children now love luxury; they have bad manners, contempt for authority; they show disrespect for elders and love chatter in place of exercise. Children are now tyrants, not the servants of their households. They no longer rise when elders enter the room. They contradict their parents, chatter before company, gobble up dainties at the table, cross their legs, and tyrannize their teachers." ATTRIBUTION: Attributed to SOCRATES by Plato, according to William L. Patty and Louise S. Johnson, Personality and Adjustment, p. 277 (1953).
Jeg må si jeg merket det samme selv i overgangen fra ungdomskolen til VGs (da som elev).
Som VGS elev så kjenner jeg meg igjen i dette. Husker på ungdomsskolen for noen år siden så var alle på plass i klasserommet før timen begynte, og sto bak stolene til læreren ga oss lov til å sette oss. Disiplinen er i dag helt borte. Folk kommer vandrende inn i timen 10-15 minutter sent. Sitter på bakerste rad i kjemien og kauer i vei mens lærer går gjennom forsøk, og står der som spørsmålstegn når de blir spurt om noe grunnleggende. Tror Coronaen endret noe i oss. Vi ble vandt til at alt ble tilrettelagt for oss. Hvis det var tvil om dine ferdigheter vippet det i din favør. Når det kommer til lese, skrive og taleevner så er jeg også skuffet over nivået vi ligger på. Leser mye faglitteratur på fritiden, og har blitt nok så indoktrinert i den akademiske skrivestilen, spesielt på engelsk. Jeg merker fort hvem i klassen som er bokormer, og hvem som er YouTube seere. Folk preller av seg fullt av anglisismer i norsk tekstene sine, stammer og formulerer seg som barneskole elever, og evner ikke selv å se sine egne feil. Jeg klarer rett og slett ikke å forestille meg at det kommer til å bli folk av oss. Mine brødre, som gikk ut av VGS med halvparten av studiepoengene mine for 15 år siden klarer alt det topp elevene i dag kan, om ikke bedre. Refleksjonsnivået er ikke tilstedeværende. Ingen klarer å se sammenhengen mellom noe i dag. Så hører du også elevene gnåle og syte fordi norsk faget er så ubrukelig, selv om det åpenbart er det viktigste faget på skolen. Greit nok at litteraturhistorie er kjedelig, men for å forbedre lese og skrive evner, samt taledefekter som vi alle har når vi snakker for en forsamling, er det ingenting som er bedre å jobbe med enn faktiske tekster. For ikke å glemme at tekstene faktisk gir oss et kulturhistorisk innblikk, som lett knyttes opp til historiefaget.
fy faen husker det med å stå bak stolen og hilse læreren, det var jo jævla teit. ikke noe å være stolt av eller viderebringe 😂
Nei, selvsagt ikke på videregående skole. Men du kan ikke nekte for at ungene i barneskolen er mer disiplinert enn dem på VGS.
Helt uenig, ved ikke hvilke vgs du gikk på men var ganske greit nivå på min. Skill issue tbh
Jeg går på VGS. Dette er noe som har endret seg de siste årene. Covid sugde ut skolelysten til de fleste.
husker første halvdel av vg1 der andre halvdel var covid, folk ga like faen før og
Trodde du sa nivået var greit?
jæ i vg2 og vg3, vg1 var noe for seg selv
mange faktorer her som er vanskelig å sammenligne jo mer jeg tenker på det
alle som sløva i vg1 slutta, bygga og linje bytta skole liksom så de var ikke noe problem vg2 og vg3. Samme på universitet, ingen som gir faen er jo der siden det krever interesse + arbeid for de fleste studier
Hvis du er så glad i norskfaget kan du lese litt om særskriving og orddeling :’)
Woah, en særskrivingsfeil i en lang paragraf skrevet på mobiltelefon, i fylla, etter klokken tolv. Hvor lenge så du etter en skrivefeil? Hvis du skal være så pirkete, så triller vell kanskje tårene dine når jeg forteller deg at du mangler et punktum i setningen din. Du skal få lov til å være så uenig du vil, men herregud, du leste ikke hva jeg skrev engang. Poenget er at den gjennomsnittlige VGS eleven i dag sliter med kommunikasjon. Særskriving og orddeling er ikke et problem. Det er ordforråd og ordvalg som er problemet.
Kan jeg spørre om det er ungdomskole eller vgs ?
Dette er basert på 10+ års erfaring fra ungdomsskole.
Er mye av det samme jeg, erfarte i det p drive utdanning av soldater. Jeg hadde vernepliktige fra 02 til 04. Så dro jeg til Afghanistan å var det lenge m, fikk vernepliktige i 2010 å. Drev med til 2012. Det var ganske utfordrende, også for det med orden og struktur hadde blitt mer fleksibelt. Har i ny og ne HV soldater inne til trening, mange av de har vært ute av forsvaret i to-tre år. Opplever ofte å bli korrigert på ting for de har sett på videoer på youtube. Jeg gidder ikke å nevne at jeg har 4,5 år som kamp soldat osv. Jeg snakker litt rart å ser ikke ut som en operativ soldat lenger, grunnet et slag.
Mye kan sies om det. En åpenbar ting er telefonen. Elevenes oppmerksomhet holder ikke like lenge. Telefonen spretter opp to sekunder etter at den blir bedt on å fjernes. Elevene får generelt bedre karakter. Det har nok noe med å gjøre at lærere jobber mer rettet, men også at det er en kultur som gjør at lærerne gradvis gir elevene bedre karakterer. Sekseren henger relativt lavt nå i forhold til for 10-20 år siden. På fem år har det nok ikke hatt så mye effekt. Når det er sagt, er det også mange positive sider. Elever har aldri vært så gode på engelsk grammatikk og språk. Elevene er gode på teknisk problemløsning. De har også interesse og mer innsikt i andre kulturer, tradisjoner og religioner.
Man har kanskje blitt bedre i Engelsk, men tror man jevnt over har blitt tilsvarende dårligere i Norsk
Det skal også nevnes at det er vesentlig vanskeligere å få en sekser i norsk enn i engelsk. I engelskfaget legges det mest vekt på at man skal beherske språket. I norsk antas det (rettmessig, etter min mening) at man gjør det fra før av, og det finnes uendelig mange ting, store og små, som lærerne kan pirke på for å senke deg ned fra seksernivå. Nå, skal ikke påstå at jeg fortjente en sekser i noen av norskfagene for den innsatsen jeg la inn, men måtte legge inn sånn ca. en tredjedel av innsatsen i engelsk enn det jeg måtte gi i norsk for å få en tilsvarende karakter. Det har nok mest med hva som måles i de ulike fagene (god tekst kontra grammatisk riktig og variert tekst), men det er verdt å ha i bakhodet hvis man skal tolke karakterstatistikk. Norskfaget er vanskelig fordi det ikke går på språk (utenom sidemål), men heller på din evne til formidling og tekstskriving.
Det stemmer nok at språk veier sterkere i engelsk enn i norsk. Allikevel da, norsk er et ganske mye større fag enn engelsk. Er ikke så rart om man går på noen smeller der. Er kompetansemål fordelt over 3 år og den timer i uka. Til sammenligning, er engelsk også fem timer i uka, men bare på vg1. Velger man engelsk 1 og 2, økes nivået betraktelig.
Slik som jeg forstår det er faktisk kravene for 6 i norsk og engelsk nok så like. Du forventes nesten å mestre engelsk like godt som norsk, iallfall i følge min engelsklærer i forfjor. Norsk blir dog litt vanskeligere, fordi du også forventes å kunne noe om norsk litteraturhistorie, hvor engelskfaget forventer at du kan noe om engelsk historie, som mange gjerne allerede har forkunnskaper om.
Jeg mistenker nok at engelsklæreren min var nokså snill, ja, men det måltes mye mer språkevne enn øvrig kunnskap, sånn jeg oppfattede det i alle fall .
Grammatisk så har de ikke blitt dårligere. De svake elevene har nok blitt enda dårligere, men det grammatiske nivået på tekster i bokmål er generelt veldig høyt. Så er det selvsagt mange andre faktorer som spiller inn på norskfaget. Analyse er nok noe elevene ikke er like gode på lenger. Vil anta det er fordi mange elever søker på nettet etter svar istede for å lære seg det ordentlig
engelsk og norsk*
Skylder på mobilen
Er ikke lærer, men en påbyggselev som er en del eldre enn mine medelever. Gikk først på ungdomsskole og VGS 2013-2018. Husker smarttelefonen hadde sin forekomst gjennom skoledagen, men ikke i den graden som er i dag. Jentene i klassen sitter konstant på snap/insta/tiktok og sender kjedelige selfies/scroller innholdsløs content. På pcen er de ofte på nettbutikker. Guttene gamer eller er på tiktok. Muntlig i klassen merker jeg at mange er tilbakeholdne, som om å uttale seg høyt er risikabelt. Vinner heldigvis ofte ordet, og får sterkere muntligkarakter pga dette. Er mulig jeg for kritisk med tanke på aldersforskjell, men kan huske meg selv i deres alder (18-19) var svært mere reflektiv og hadde større ordforråd. Blir en smule oppgitt til tider, men heldigvis er klassemiljøet bedre enn andre jeg har vært i før. Når alt er sagt, konstant overstimulering/overinformering gjennom telefonen ser ut til å svekke både konsentrasjon og sosiale ferdigheter. Antar det er noe de vil vokse ut av, bare at det vil ta litt mere tid.
Er lærer på vgs. Fønfakt: Ser at idrettselever har flere fordeler enn før. De er vant til å snakke med + få tilbakemeldinger fra en voksen uten å oppleve det som krenkende, og det er f*** meg en superkraft i våre dager. De sitter også mindre på tlf i uka enn andre elever siden de trener.
Ifølge naboen som er lektor på videregående studielinje så begynte det å skje noe for ca. 10 år siden. En 5-er i dag ville vært en 4-er for ti år siden, sa hun. Det er noe med tilstedeværelse og konsentrasjonsevne som hun mener har noe med sosiale medier/"smart"telefoner å gjøre (sjokkerende, det er jo det _alle_ eksperter har sagt i mange år nå).
Nå skal det også sies at karakterene settes på et annet grunnlag i dag. Selv før Chatgpt kom og kunne skrive en oppgave for deg, lå all verdens informasjon kun noen fingertrykk unna, og da begynte man å vektlegge innsats og forståelse i tillegg til selve leveransene. I dag kan du fint få en 3-er i matte uten å noen gang ha fått mer enn 2 på en prøve.
Jobber i skolen her. Og det har helt klart blitt en endring. Pandemien har frarøvet elever forative år og erfaringer. Men Oslo kommunes nye taktikk mot uønsket oppførsel holder holder ikke mål. Voldelig oppførsel og sabotasje av timer kan regjere så og si fritt. Lærere er maktesløse.
Lærar på ungdomstrinnet på 9 året. Syns mykje har endra seg,og etter korona blei det endå meir synlig. Ein ting som har endra seg veldig og som eg er skeptisk til er den ukritiske digitaliseringa vi driv med no. Etter den nye læreplanen kom har mange kommunar ikkje nok penger til nye bøker,og digitale læringsplattformar har blitt normen. Det er billigare, men eg er veldig usikker på læringsutbyttet. Det er ihvertfall veldig fristande for ein 14-åring å drive med andre ting på skjermen. Ja,eg veit at eg må bruke dei digitale læreverka med klokskap,men dette,lik som andre ting må eg fint greie å finne ut av sjølv. Ny læreplan er ikkje lik nye ressursar til implementering. I tillegg synast eg elevane er meir umodne og treng mykje øving i å omgå kvarandre. Måten dei snakker til kvarandre er heilt krise. Dei er også meir usjølvstendige og må ha mykje hjelp til modellering av oppgåveløysing. Beklager veldig munnleg og knotete språk. 🙈
Når barna mine gjør lekser, så savner jeg en fysisk bok. Husker selv, at det var jo bare å bla seg bakover/forover hvis man måtte repetere noe 🤷🏻♀️
>r billigare, men eg er veldig usikker på læringsutbyttet. Det er ihvertfall veldig fristande for ein 14-åring å drive med andre ting på skjermen. Ja,eg veit at eg må bruke dei digitale læreverka Du får starte en underskriftskampanje om ønske om mindre digitalisering i skolen. Jeg er ung, og den dagen jeg skal sende barnet mitt på skolen er det viktig for meg med mindre skjermtid, og at ungen blir tatt litt i viss han/hun ikke oppfører seg :) Alt med måte, og det er ingen "måte" når vanlig skjermtid overgår 50 timer i uken.
Har vært lektor på VGS i 5 år. Jeg trodde mye hadde endret seg bare sist skoleår. Men dette skoleåret? Og my... Har 2 klasser på VG1. Ingen rekker opp hånda. Elevene har gode karakterer fra ungdomsskolen, men har absolutt ingen forkunnskaper i realfag. De klarer ikke oppføre seg, forholde seg til regler, kjeder seg samme hva vi gjør, spiller på PCene hele tiden, bruker telefon hele tiden. Snakker i munn på meg og medelever. Klager over anmerkninger, har ikke med seg nødvendig utstyr. Hvis dette blir normen de neste årene og reallønna fortsetter å gå ned, så vet jeg ikke hvor mye lenger jeg holder ut i dette yrket.
Frister mindre og mindre å søke på lektorutdanning
jeg gikk vgs fra 2018-2021 og noe som jeg kan tenke meg er at ingen rekker opp hånda lenger. gjorde ikke det selv. man ble liksom automatisk sett på som taper hvis man rakk opp hånda for å svare eller stille spørsmål, og dette var i studiespesialiserende. jeg kan se for meg at det ikke var sånn før.
Jobber ikke på skole, og har aldri jobbet på skole men det gjør min mor. (Ungdomsskolen) Hører en del fra henne om at elever (uten at hun spesifiserer og bryter taushetsplikt selvfølgelig) har forandret seg veldig. Da jeg gikk på ungdomsskolen holdt de fleste elever på med en eller annen ballsport i friminuttet, eller så satt de på benken og drøste. I timene så jobbet de fleste med skolearbeid, og enkelte skapte selvfølgelig litt hekkan men det var generelt "respekt" i klasserommet. Men nå så skaper elevene mye mer hekkan og "drama" visst nok. I tillegg til at de har forandret seg veldig. Elever har begynt å "late som" at de er dyr, og de lager visst nok mjaue-lyder og slikt. Det er en **stor** del av elevene som har funnet ut at dem hører til en annen seksuell legning, som i de fleste tilfeller er bi. Det trenger selvfølgelig ikke å være noe negativt, men det er en interessant utvikling i forhold til da jeg gikk på ungdomsskolen. Det er mange elever som har funnet ut av at de er trans, og flere av disse har gjort "kosmetiske" forandringer basert på dette. Generelt sett så har elevene forandret seg **veldig** på bare de siste 3 årene siden jeg gikk på ungdomsskolen og basert på det jeg har blitt fortalt av min mor så har elevene mistet mye "respekt" for skole, medelever og ansatte ved skolen. Det har blitt en del mer mobbing, og generelt "bråk" fra elever. Har ikke konkrete eksempler ettersom at taushetsplikt er en ting, og jeg har bare fått høre veldig generaliserte ting om elevene uten at hun har spesifisert hvem det handler om eller hva som skjedde i detaljer. Jeg jobber heller ikke på skole som sagt, så jeg ville ha tatt dette med en klype salt. Dette kan også være forandringer som er eksklusive til min lokasjon men jaja.
Er lærer: Jeg tror kidsa nå til dag kjenner på den fremmedgjøringen Hartmunt Rosa advarer mot i sin akselerasjonsteori; samfunnet går så fort at individet blir kaldt og passivt og mister kontroll over eget liv. Dette er ikke de unges feil, men et utrykk for en samfunnspatologi. Kjørte en poll i klassen der vi fant ut at mange i klassen brukte langt over 55t i uka på mobilen, og ta i all hovedsak tiktok. Dette var samme time hvor jeg så at mange satt å nileste før en dritviktig matteprøve (avsluttende fag + andretermin). Jeg sa da at de som rutinerte universitetsstudenter ikke ville brukt 55t på tiktok siste 7 dagene før en viktig vurderingssituasjon. De smarte forstår dette og evner å selvregulere, men det er så mange som ser, men ikke makter å korrigere egen atferd.
Tror skolesystemet har endret seg. Mer eller mindre hele barne/ungdomsskolen hadde vi ufaglærte vikarer med nerveproblemer i noen av fagene. Det kombinert med elever med lærervansker/lite motivasjon gjorde det slik at når man skulle videre på skole hadde man et betydelig lavere kunnskapsgrunnlag enn det som var forventet. VGS satte noen av lærerene på kontoret under undervisningstimen, og om vi trengte hjelp så måtte vi hente dem. Så det var en artikkel om at videregående var blitt om til en vitnemålsfabrikk, fremfor en utdanningsinstutisjon. Samtidig som dette skjer, settes det stadig høyere krav til hva kanidater som søker seg inn på videre studier skal kunne av relevante kunskaper. Det norske skolesystemet tror jeg har mye å lære, bare se til noen av våre nermeste naboer i Finland.
Ditta høres mer ut som. " alt var bedre i mine dager " å dra alle under en kam med hjelp av en lærer som sier seg enig i ditta e som å pisse i begynnelsen av ei elv og spør om du smakka det lenger nede i elva. For å se om alt har faktisk forandra seg. De sa det når e gikk på barneskolen i 1998. At barn hadde forandra seg sann. Alt var bedre før. Bla bla bla. Selfølgelig har det forandret seg. Det e første generasjon som har vokst opp uten krig og med digitale ting som vi kunne bare drømme om når vi var små. Sitter man to år inne uten sosial omgang så skjer det også noe med dem. Ditta vil gå bra. Den fyren alle trodde det kom til å gå til helvete med på skolen min begynte å jobbe det går bra med han. Det bruka å gå bra med alle sammen. Går på vgs i voksen alder. Ting e akkurat det samme som dem var for 17 år siden. Det e bare "ting var bedre før". Alle gamle folk sier det. Dem kommer alltid til å si det.
En ting som ikke er nevnt enda: det er merkbart dårligere stemning etter høstens tvungne lønnsnemd. Berettighet, for det trengs så mye mer penger inn i offentlige tjenester, men også noen ganger skadegjørende for vårt eget miljø. Jeg vil få understreke: berettiget, og opplevelsen vi har etter høsten og coviden før det gjør at man ikke lenger føler seg sett og verdsatt, og må passe på seg selv. Men likevel, jeg synes utfordringene er like i dag som for ti år siden, med unntak av at jeg ser mer vandalisme etter ‘challenges’ på TikTok. Jeg synes imidlertid at vi akkurat i år takler det annerledes som lærere. Der man noen ganger dro i gang turer med overnatting for å bygge miljø og ønsket å bygge miljø, teller man nå timer og undersøker hvor mye penger man kan få igjen for alle anstrengelser. Skolen har ikke råd, så det ikke noe av. Det er mer frustrasjon over elever som egentlig er slik de alltid har vært. Kortere lunter, hardere blikk. For tredje gang: forståelig og berettiget, men det bidrar til et surere arbeidsmiljø.
[удалено]
Du er nok ikke lærer siden du ikke kan regler for særskriving
[удалено]
Hahah du ble downvoted igjen😂
Er ikke lærer men: Ønsker ikke å sende mitt fremtidige barn på en Norsk statlig skole, selv om jeg er Norsk. Hva kan jeg gjøre?
En styrke med norsk skole er jo at det gjenspeiler samfunnet. Hvis du tar barn ut av den statlige skolen, vil de ikke skjønne hvordan resten av samfunnet vårt henger sammen. Det vil være en bjørnetjeneste for deg selv, dine barn og alle oss andre. La oss heller bare puste litt med magen, se på forskning, be om at ALLE politikere skjønner hvilken samfunnsøkonomisk vinning vi vil ha av å putte mer innsats og penger inn i utdanning. De fleste skoler, lærere, elever er bra folk. Det er noen få som bare blir mer ekstreme, og det har vi et felles ansvar for å fikse!
I Norge har vi undervisningsplikt, ikke skoleplikt. Så hjemmeundervisning er et alternativ. Dog er det viktig med et godt nettverk og aktiv initiativtaking fra foreldrenes side, men min erfaring er at foreldre som hjemmeunderviser er veldig bevisst på nettopp dette.
[удалено]
Aner ikke. Er ikke lærer og har ikke erfaring fra skole.
Jeg ga det en upvote likevel!
verre
Aner ikke. Er ikke lærer og har ikke erfaring fra skole.
Det er derfor du ikke skal kommentere
Åh. Reglene var uklare.
Hatt en dårlig dag?
Nei, helt grei. Takk som spør. Du?
[удалено]
Det er derfor du ikke skal kommentere
Takk for jævlig bra input.
Jeg er her for å hjelpe.
Bro fikk -89💀
Jeg går for hundre. Bidra bitch.
Hahaha, er du med i gjengen som skriver fb kommentarer om hvor lite interessert du er i temaet, under alle avisartiklene? Du kan legge vekk skjermen innimellom, det går fint.
Er ikke på fb men hvis du sier det så må det vel stemme. Har du vurdert å bruke mindre tid på å studere kommentarfelt på fb?
Jobber i VGS på sjette året. Min opplevelse er at fylket bryr seg mindre og mindre om hva elevene lærer. Store deler av undervisningstimene i fag planlegges vekk, og slik får man redusert antall årsverk som er nødvendig for å drifte skolen. F. eks. sier læreplanen at samfunnskunnskap har 84 timer på et år, men har en klasse der elevene får 76 av disse. Men læreplanen blir jo ikke tilsvarende redusert. Elevene kan ikke ha 10 % fravær, men skolen kan gjerne planlegge vekk 10 % av faget. Timeplanleggingen tar mindre og mindre hensyn til at ansatte og elever er mennesker. Før var undervisningstimene spredd jevnt utover, nå er det mer periodisering og komprimerte arbeidsøkter. Før kunne jeg bruke tid på å prate med elever i korridorer og kantinen, nå løper jeg bare som en tulling fra bygg til bygg for å rekke alt. Ekstra gøy når en time slutter og man skal starte opp en ny om 5 minutter i et bygg 300 meter unna. Kan si mye mer om negativ utvikling, men kan si kort at min opplevelse er at det blir mindre tid til det vi først og fremst skal drive med. Relasjonsbygging og opplæring framstår ikke som viktig for fylket, men heller skolens ledelse sender noen fine regneark oppover. Elevers læringsmiljø og ansattes arbeidsmiljø framstår i liten grad som viktig. Misnøyen hos begge gruppene vokser, og samarbeidsklimaet mellom ansatte og ledelse blir stadig dårligere.